[#16955] Olav den Helliges etterkommere

[Gjest Knut Fjogstad]

Jeg vil anta at den oversikten som finnes her, er å foretrekke.http://historiska-personer.nu/min-s/default.htmlMvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Det var en stor forglemmelse at man ikke nevnte i forrige innlegg, at den henviste oversikt, ikke hadde med etterkommere etter Olav den Hellige...Mvh Knut

[Gjest alf christophersen]

Kort kommentar til innlegg 3:DIStreff krever at både årstall og stedsnavn som kan gjenkjennes som kommune eller sokn skal være registrert for hver hendelse i en persons liv, of for at en person skal komme med, så mådet være minst en hendelse som blir trukket ut.Etter hva jeg kunne se finnes det ingen dokumentasjon for noen av disse personers hendelser, så som når og hvor født, når og hvor gift, når og hvor død, eller hvor og når nevnt i kildene.Så jeg tror det blir et meget fragmentarisk materiale som blir tatt med i distreff i denne sammenheng.Først når skikkelig dokumentasjonsarbeide er blitt gjort og hver person i slektslinjene har blitt dokumentert skikkelig, så vil det kunne komme med i DIStreff. Men jeg tviler på at noen klarer det, med unntak av Olav den Hellige selv.Og for hans tyske etterslekt vil kun stedet Tyskland bli tatt med.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Alf Cristophersen:Dermed er det vel påvist at DIS-treff, slik det nå fungerer, bør befatte seg med data fra den periode hvor man har kirkebøker, dvs slutten av 1600-tallet til omkring 1900.Og det bør vel derfor være meget ufarlig å hevde at DIS-treff ikke bør være noen rettesnor for eventuelle data fra middelalder som har forvillet seg inn i denne sekundære database!?mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Alf skriver i innlegg 103: 'Først når skikkelig dokumentasjonsarbeide er blitt gjort og hver person i slektslinjene har blitt dokumentert skikkelig, så vil det kunne komme med i DIStreff.'Alf, du vet utmerket godt at det aldri har vært utført kontroll av dokumentasjonen i DIStreff, kontrollen som har vært utført, har vært av teknisk art (som f eks utfylling av rubrikker, stedsnavn etc).

[Gjest Knut Fjogstad]

Det var et avklarende innlegg i nr. 103 - som viser at anetavler av typen gitt i innlegg nr. 1 - ikke godtas i DIStreff.Mvh Knut

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut Fjogstad m.fl.:Det har vært mange avklaringer underveis i denne debatten. Den viktigste er den Tore H Vigerust har kommet med, nemlig den at man må støtte seg til faglitteratur, før man mater sin slektsdatabase med ymse rariteter fra europeisk middelalder. Om man ikke evner å gjøre dette selv, bør man skaffe seg profesjonell hjelp.Jeg har i mine innlegg (24) og (77) pukket på dette bevisbyrden. Dette har med fremgangsmåte å gjøre. Og hvilken fremgangsmåte bør vi benytte i dette detbattforumet? Jeg kan ikke se det annerledes enn at diskusjon av genealogi bør skje på samme måte uansett hvilket medium man benytter. Og for meg betyr dette at enhver som fremsetter en påstand om en forbindelse mellom to personer, må enten selv vise til kilder og argumentere for at dette skal være rett, eller vise til litteratur hvor dette arbeidet allerede er gjort.Det er samtidig utrolig at DIS-treff i det hele tatt er tatt med betraktningen når det gjelder de personer som er kastet inn her for å starte denne tråden. Dette da DIS-treff fremstår som et sekundært hjelpeapparat, hvor slekteforskere kan 'matche' sine mulig feilbefengte data med andres mulig feilbefengte data, for så å ta kontakt med hverandre.Det er da viktig å få med seg at minus og minus i genealogisk sammenheng ikke blir pluss. Feil i databaser ser tvert om ut til å ha lett for å akkumulere seg, i mot setning til hva enkelte synes å mene, nemlig at et genealogisk materiale samlet i en database automatisk vil få en bedre kvalitet etter hvert som flere bidrag kommer til.Det er på denne bakgrunnen at det blir feil å anta at DIS-treff skal komme til anvendelse på middelaldermateriale, som om DIS-treff skulle kunne borge for noen som helst kvalitet mht det eventuelt genealogiske arbeidet som skulle ligge bak der aktuelle materialet.Dernest blir det faktisk nesten litt absurd, i hvert fall svært underlig, å snakke om at de få dataene som ble presentert i innlegg (1) ikke kan komme med i DIS-treff da de ikke møter visse 'input'-krav (altså krav til innmating av data), krav beregnet på en helt annen periode, hvor man har faktiske muligheter til å bestemme sogn og finne fødselsopplysninger.Jeg tror at veien videre stakes best ut om man begrenser sine spørsmål til å gjelde enkeltsammenhenger i steden for å pøse på med uendelige rekker av personer. Da vil vi kunne gå fra gjettelek til faktisk utveksling av kunnskap.mvh Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Ingen kan vel være uenige i Are's siste innlegg, spesielt følgende 'Jeg tror at veien videre stakes best ut om man begrenser sine spørsmål til å gjelde enkeltsammenhenger i steden for å pøse på med uendelige rekker av personer. Da vil vi kunne gå fra gjettelek til faktisk utveksling av kunnskap'.Dette er da virkeligheten vi har å forholde oss til nå, inntil den sist i innlegg nr. 65 beskrevne 'slektsrotrenskeranordning' samt i et annet tema 'det 3- 4 dimensjonale slektsprogram' er oppegående. Først da har man faktisk ytterligere fått en skikkelig relevant og spennende virkelighet å forholde seg til.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra nettsiden til Valle kommune finnes det en beskrivelse av en bok hvorav noe tekst hentes, som følgende:'Heilag Olav var mange gonger i Setesdal, skal ein tru tradisjonen'.Er der noen som vet hvordan dette oppstod - kanskje det er noe i det?Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Det var da en formidabel kortslutning, Olav var da ikke videre 'hellig' i levende live og han ble da vel ikke dratt kysten rundt, mange gonger, til Setesdal, da han var blitt 'hellig'? I tilfellet var han vel bare skinndød, og kanskje også skinnhellig ?; o} Knut F

[Gjest Knut Fjogstad]

Kanskje finnes svaret i boken som finnes på vedlagte lenke:LenkeSelv får jeg dessverre ikke lest den på lang tid, grunnet prioriteringer av historisk materiale.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, svaret finnes i den trykte boka til professor em. Olav Bø om Olav den hellige i norsk folketradisjon (såvidt jeg vet hans opprinnelige doktorgradsavhandling). Jeg har ikke den presise tittelen, men har lest boka for 22 år siden og husker stoffet fra Setesdal.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det går raskt fremover med god hjelp og korreksjon, og kanskje man må foreta en omprioritering.Eksakte tittel er:Bø,Olav: Heilag-Olav i norsk folketradisjon. Oslo, 1955.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

For dem som arbeider med Barfot og/eller Danmark og Skåne og omkringliggende, finnes her mye å oppdatere seg på.[url="http://www.danskskaanskforening.dk/ramme.htm>http://www.danskskaanskforening.dk/ramme.htm

[Gjest Edle Nyborg-Christensen]

Dere tar pusten fra en stakkars nykomling. Jeg trodde det skulle være ett kortfattet innlegg, dajeg begynte å lese. Hadde ikke sett etter hvor mange innlegg det var. Imin tid på skolen hadde man noe så enkelt som en fasitt, kansje det hadde vært en ide Hvorfor gjøre det langt når en kan gjøre det kort. Men uansett gjør dere ett godt arbeid. Vennlig hilsen Edle

[Gjest Knut Fjogstad]

Knut Fasting:Har du noen videre fremgang å tildele temaet?Jeg spør da man ikke har noe særlig kildebelegg å kunne komme videre med.Mvh Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Skulle man kontrollere gyldigheten av denne eller lignende rekker, ville jeg ha begynt nederst, i dette tilfelle ved Hermann Nicolai Scharffenberg-[19866] (1738-1810). Det er godt mulig man ganske snart begynner å mangle kilder eller gode indisier på slektskap mellom to ledd, og da kan man begynne å kappe allerede der. - Med mindre det er Olav den helliges etterkommere som sådan man er spesielt interessert i, også de linjer som kanskje slutter tidlig.

[Gjest knut fasting]

Svein:Ved å starte med Herman Nicolai Scharffenberg kommer man ganske snart inn på den danske adels årbok og kontroll av korrektheten her er vel noe i overkant for en ren amatør i bygdenorge ?Det finnes kanskje andre muligheter til å finne linjer tilbake til Olav Haraldson.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Jeg tillater meg å kopiere et innlegg fra tema 35690 hit:Frank Johansen, Kongsvinger, nå Oslo, 1.2.2006 21:21 (19)I ES vil naturligvis ikke slektskap mellom Olav den Hellige og Frederik I vises med hjelp av kun Oldenburgernes stamtavle. Og Olavs avstamming fra Gorm den Gamle og Harald 'Schönhaar' er vel heller tvilsom. Men, Olav den Hellige hadde uten tvil datteren Ulvhild, som av sin bror - Magnus den Gode - i 1042 ble giftet bort til Hertug Ordulf av Sachsen som garanti for en vennskapspakt.Sønnen deres var Hertug Magnus av Sachsen (1043/47-1106), og han har horder av etterkommere blant kongelige og adelige slekter.Den korteste linjen fra Olav den Hellige til Frederik I går slik: Olav -- Ulvhild -- Hertug Magnus av Sachsen -- Grevinne Eilika av Ballenstedt -- Hertug Albrecht 'der Bär' av Sachsen -- Markgreve Otto I av Brandenburg -- Markgreve Albrecht II av Brandenbug -- Hertuginne Sofie av Braunschweig -- Hertug Magnus II av Braunschweig -- Grevinne Katharina av Holstein -- Grevinne Heilwig av Oldenburg -- Kong Christian I -- Kong Frederik I --------------------------------------------------------------------------------

[Gjest knut fasting]

Dokumentasjon er å finne bl.a. her: Lenke; o} knut f

[Gjest Per Nermo]

Jeg viser til innlegg 22 i deb. 35690 der jeg hevder at den linjen som er angitt i innlegg 119 (over) må mangle minst et par generasjoner !

[Gjest knut fasting]

Jeg gjentar: dette MÅ da være avklart tidligere og foreligge dokumentert ett eller annet sted, antakelig i Danmark. Jeg er derfor igang med å spørre i de danske bibliotekene om hva som finnes av offisielt godtatt historie.; o}

[Gjest Per Nermo]

Venter i spenningen på ev. korreksjon av denne linjen, spesielt de 5 (7?) leddene mellom Markgreve Albrecht II av Brandenbug og Kong Christian I.

[Gjest Frank Johansen]

Ja, det gikk visst litt fort i svingene i min oppramsing i, og et par-tre generasjoner forsvant ut i evig mørke. Jeg prøver igjen: Dette er altså visstnok den korteste linjen fra Olav til Frederik. Det finnes en god del flere, men da med en eller to generasjoner ekstra.1. Olav Haraldsson Digre den Hellige etc. (-1030)2. Ulvhild Olavdsdotter (-1070); g.m. Ordulf, Hertug av Sachsen (-1072)3. Magnus, Hertug av Sachsen (-1106)4. Eilika av Sachsen (ca 1080-1142); g.m. Otto, Greve av Ballenstedt (ca 1075-1123)5. Albrecht I 'der Bär', Hertug av Sachsen, Markgreve av Brandenburg (1100-1170)6. Otto I, Markgreve av Brandenburg (1126-1184)7. Albrecht II, Markgreve av Brandenburg (ca 1774-1220)8. Johann I, Markgreve av Brandenburg (1213-1266)9. Heinrich I, Markgreve av Brandenburg (-1318)10. Sofie av Brandenburg (-1356); g.m. Magnus I, Hertug av Braunschweig (ca 1304-1369)11. Magnus II, Hertug av Braunschweig (ca 1328-1373)12. Katharina av Braunschweig (-1417/1422); g.m. Gerhard VI, Greve av Holstein, Hertug av Sønderjylland (-1404)13. Heilwig av Holstein (ca 1400-ca 1436); g.m. Dietrich 'den Glücklige', Greve av Oldenburg (ca 1390-1440)14. Kong Christian I av Danmark, Norge og Sverige (1426-1481)15. Kong Frederik I av Danmark og Norge (1471-1533)Min kilde er http://www.genealogics.net (altså ingen primærkilde). Nå finnes det mange mer eller mindre seriøse databaser over slike slekter på nettet. Men akkurat denne har jeg god tiltro til, ettersom det (stort sett) er oppgitt kilder til hver person.

[Gjest knut fasting]

http://www.genealogics.org ?; o} knut