[#16986] Uradel i Sørlandsgenealogien?

[Gjest Knut Fjogstad]

De to Sigrid døtrene til Amund Simonsson blir således mer viktige. Vet noen om Amund i DN opptrer uten Simonsson, og/eller om han ble gift etter at de var født - slik at sønnene er kjent i skiftet?Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Birgitte Haanes hadde en stridighet, laksefiskerett i Topdal ved privilegiebrev fra kong Christian II til Finn Rempe, som da første gang dukker opp i norsk historie rundt 1524. Vites det noe mer om dette?Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

I tillegg til totalbildet er det under Haanes (Randesundboken) referert til et skifte mellom søskenene i 1546.Det var Ranni Jørgensdtr. og broren Anders Jørgensson Moi som fikk 2 huder i Øvre Timenes og 2 huder i Haanes.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Birgitte Haanes finnes i det siste bindet av DN som ikke er online: Hos Norsk Slektshistorisk foreningLenkeFolk på Agder 1500-1560Folk på Agder 1500-1560 © Per Reidar Christiansen, Oslo 1993-2001. Utgave 1, 26.09 2001 (rettet 01.11 2001).Alfabetisk ordnede biografier: BBirgitta på Hånes i Randesund. Birgitta Hanes sørget for at Jørgen Olafsson - etter hennes klage - pågrep Finn Rempe. I riksrådsdom av 22/3-1533 ble det stadfestet at Finn Rempes kausjonister hadde holdt seg til loven på alle måter (DN XXII nr. 236, Oslo).

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra det siste bindet som nevnes har man fått med bla. B.H. samt det øvrige som tangerer hva som er fokus for tiden. Men i noen tilfelle må der tenkes nytt - også ved å se hendelsene fra andre innfallsvinkler.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1 Jeg holder på med en gjennomgang av bygdebøkene for Randesund og Oddernes.Det er i begge bøker brukt plass på å vise hvorledes gamle matrikkelgårder er delt og hvorledes man gjennom sameier i skog og beiter kan finne opprinnelig felles eierskap, som vel må føres tilbake til tiden etter Svartedauen hvor mye gods ble samlet på få hender.2. Det andre forholdet gjelder to gårder som var kirkegods:Berhus i Randesund/Tveit som vi har vært inne på hvor Anders Jørgensen Mosby blir tilkjendt ham og hans slekt fordi de kunne føre odelen tilbake til Salve Salvesson Haanes som hade gitt engen til Tveit Kirke.Den andre tilsvarende saken gjelder Greppestøl i Oddernes, nabogård til Gjusnes, som på slutten av 1590-tallet ble leid av Jens Guttormsson Gjusnes på bakgrunn 3 bortkomne brev fra 1598-99 som viste at Jens Guttormsson hadde odel til gården som var eid av Domkapitlet i STavanger.3 Denne odelen kjennes fra to brev: DN IV, nr.837 og 838, 3 og 5 september 1429.I det første gir Aasulf Torleifsson Vatsuride 3 mmb i Greppestøl i sagefall til den Hellige kirke til Biskop AUdun av STavanger.I det andre avstår Aasulf Halkjellsson 5 mmb med samtykke av eigno kono sin, Torbjørg Ulfsdotter, til samme biskop og kirke.I begge breven opptrer sira Andor Hallsteinsson og , korsbror som representant for biskopen. SIra Andor er prest på Lista og optrer også der, bl.a. ved eiendomskjøp i Kylleberg.Nå finnes det et tredje brev hvor sira Andor opptrer, 15. september 1429 på Møll i Holum (DN IV, nr. 836). Tore Sveinsson gir i sitt testamente 8 mmb i Hjorteland til årtiendehold for seg, kona Gudrun Salvesdotter og faren sin Svein Toreson.Jeg har tidligere utfra vitnene antatt at Gudrun var fra Lyngdalskanten, men etter at jeg ble oppmerksom på tidsaspektet og de to første breven tyder det på at hun kommer fra Kristiansandskanten, og sansynligvis er datter til Salve Salvesson Haanes.27. februar 1427 finner vi dette folket på Møll: DN VI, nr. 427: Jöns Niklissön, Prest i Mandal, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Paal Sveinssön paa sine Forældres og sin Broders Vegne overdrog Gudrun Thorolfsdatter til Eiendom en Del af Gaarden Halleland i Holleims Sogn som Betaling for Indthjore i Landviks Sogn.Ut fra navnelikhet og andre opplysninger tror jeg vi her har en side av opprinnelsen til Tor(e), Huge og Hallkjellsfolket på Foss/Skofteland/Syrdal i Audnedalen.Foreløpig mangler jeg å få brikkene på plass. Så vi får se.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Generelt: Statsarkivet i Kr.sand har (hadde i alle fall) en innbundet bok der artikler fra Olav Kr. Strømme, 'presten med de røde annonsene', er samlet. Han berører en del av dettte. Men hans arbeid er vel sannsynligvis avsluttet en gang på 60/70-tallet og bør være fanget opp og etterprøvet av senere gransking? - Jarl -

[Gjest Torleif Odland]

Jeg er litt i tvil, jeg finner et notat fra SAK høsten 2003.Kan det ha vært en linje fra odel Vennesla ( Værås) med muligheter til jordegods i Mosby? Kan ikke huske hvorfor jeg har notert dette. Ragnhild Guttormsdatter arvet jo Værås, og hun var gift med Aslak Torkelsen Kvarstein. Jeg mener å huske(korriger meg gjerne) at Omund Ellesi( sønn til Jon Amundson)og Aslak Kvarstein fødde noen knekter. Jeg er noe opptatt av denne delen av etterelekten etter Amund sin tilkomst til Moi på den tiden. Omund nevnes flyttet fra Ellesi til Midtgarden omkring 1615. Hans sønn Jon Omundsen kom vell opp i ei sak med Gunnvor Jonsdatter Skjervedal, som du har nevnt Knut. Gunnhild Nilsdatter har vært gift med Jon Guttormsen Gjusnes.Deres datter Gunvor Jonsdatter Skjervedal kom å gjore krav på sin mors arv i Midgarden på Moi. Finnes det et svar på mitt spørsmål innledningsvis? Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

En kommentar til innlegg nr. 133 som følgende:Den henviste bok med artikler er for lenge siden av meg gjennomgransket - uten at jeg noterte noe av interesse. Men det har kanskje andre gjordt?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Gjennom 135 innlegg i denne debatten-finnes der flere gode antydninger om Amund sitt opphav.*Geruenn Halvorsdatter brev til Guttorm Amundson på 1/4 hud jordegods i Gjusvik, skrevet på Strømme er vell et gått spor.Hun er vell som Kristian antyder kansje Guttorm sin svigerinne. Men hvorfor er det skrevet på Strømme? Kristian har gjort noen vurderinger rundt dette.* Ødegården Verås i Vennesla et annet åpent spørsmål- hvilkenøkonomiske interesser kunne Amund ha hatt på den? Utelukkene må det jo ha vært skogen og tømmer. Et annet springene punkt, om jeg kan bruke dette uttrykket-hvordan kom han til dette jordegodset tro?- Arvegods fra sin kone? ja ikke utenkelig.*Frigstad er også et åpent spørsmål, på mange felt så er Frigstad Strømme og Haanes liksom innen familien på en eller annen måte- dette også Moi i Torridalen.* Hvorfor kom slekten etter Amund til Midtgarden på Moi? Omund Jonson har vært bosatt på Ellesi mellom 1591-1610, dette vitner skattene av jordegodset der på i denne perioden, foresten et pent jordegods på 5 1/2 hud. Jon er nok død før 1591, for det kan se ut til at hans kone Bergitte Torsteinsdatter dette året gifter seg oppatt og inni Stausland-slekten. Omund har flyttet til Moi trolig kring 1615-alså 20 år før Kong Christian IV ekspoprierte bl.a. Ellesigårdene. Men hvorfor flytter denne slekten akkurat til Moi i Torridalen? Det finnes jo så vidt jeg kjenner til intet kjent mellomstykke fra Midgarden på Moi til denne slekten- eller kan det gjøre det?* Botnesund og et halvt makrell-lag ble også arvet av Jon Amundson etter sin far, nå vet jeg ikke hvor dette stedet er, ei heller hvor stor verdi dette makrell-laget kunne være. Senere nevnes det ikke slik jeg kan se.* Noen navn på både herresiden og damesiden går igjen gjenom generasjoner. Omund og Jon og tildels Guttorm. Gro og Bodil nevnes tidlig i historien blandt kvinnenavnene.* Jon Amundson andre sønn Hein Jonson kom til Skråstad i Torridalen, jeg har enno ikke sjekket dette forholdet. mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Botnesundet var et eller annet geografisk sted øst for Topdal, og makrell-laget var et steng i Botnesundet - uten at tilgrensende gaard ble benevnt 'makrellgaard'.Mon tro om man ikke bør holde muligheten åpen for at Amund var en uekte sønn av en i egnens adelmenn.Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Takker Knut for din geografiske opplysning, konkret-vil de si i bånn av Topdalsfjorden. Tanken om Amund sin tilkomst til denne verden har nok streifet også innom dine vurderinger,men så er det jo alt dette jordegodset da Knut. En må vell anta at han har arvet noe av fedrene jord, kansje noe fra sin kone. Men bygger du din teori på noe spesiellt? Mvh.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det finnes en Amund med odel i Mebø på Flekkerøya nevnt i Akershusregisteret. Han kjøpte Mebø i 1415-16, videre 2 gavebrev på samme, 562,563 og 570.Vi har Amund Endridesson (Ertseid?) nevn på Foss og Melhus 1492-1536 kfr. STray.Det er en rekke Amunder i Lyngdal/Lista på denne tiden som kan ha relasjoner til Amund Gjusnes.Jeg minner om Torgrim Halvardsson i VeireSom jeg tidligere har nevnt i forbindelse med Øvre STrømme: Der forekommer navnene Halvard, Asbjørn, Tordis Halvardsdotter som får bekreftet sitt salg av Jon Torgrimsson (Fra Veire eller Torgrim Salvesson Haanes n. 1377 ?)Dette er fra 1404 til 1485.På midten av 1500-tallet har vi Asbjørn på Frigstad, Gerulen Halvardsdotter på Strømme.Det er en del håndfaste opplysninger som må settes sammen.Og det vil ta tid.

[Gjest Knut Fjogstad]

Kanskje Kristian kan påvise helt eksakt hvor Botnesundet var og er.Det er igjen viktig å merke seg kun følgende - Torleif:Aamund var født ca. 1490 - på Agdesiden?1. Hvem var hans foreldre?2. Hvem var konens foreldre?Ektefellen var ikke i livet ved skifte i 1562.Skifte var bla. følgende:Gjusnes,Oddernes,V-A. 4 h. Veraas,Vennesla,V-A. 1 h.(odel tilb. til ca. 1400 tallet) Justvik,Tveit,V-A. 2 h.1 gsk. Vågsholt,Eide,A-A. 6½ h. Eide,Eide,A-A. 4 h. Omre,Eide,A-A. 2 h. Grevstad,Fjære,A.-A. 4 h.Ved å gå direkte rettet mot 1. og 2. finner man svaret på gåten etterhvert.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Tromøya-Nordøst for Bjelland, Bottsfjorden, Botneskogen etc. Norgesglasset.Sammen med arvegodset ellers i Aust-Agder tyder det på riktig retning. En nærmere sjekk må til om det var noe fiskeri i området

[Gjest Knut Fjogstad]

Til Torleif's innlegg nr. 138:Mye tyder på at det godset som var odelsgods kun stammet fra Amund's ektefelle. Det halve Makrell-stenget (vel ikke så mye av verdi) samt noen av gårdene ved skiftet - fra Amund's egne kjøp.Derfor er (også) muligheten til hans adelige opphav tilstede.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Knut: Her må du nok stille opp noe mere. Jeg tolker skiftet etter Amund 1562 slik at en av ektefellene kom fra Vest og den andre fra Aust-Agder.Det sies ikke noe om hva som var odelsgods etc.

[Gjest Knut Fjogstad]

Siden Amund ikke har min prioriterte fokus - det er endel personer på siden av den anegrenen som muligens er hans, som er mer i fokus, så bør jeg ikke 'riste ut av ermet' såpass som kan avspore p.d..Når Torleif's og Kristian's omfattende oppklaringsveiarbeid kanskje kommer til en mulig mer omfattende og mer riktig løsning, kan jeg på den vei heller muligens komme med tilføyende bidrag til etterhvert.Det letteste er i første omgang å anta at Amund var en bondegutt, ref. pkt. 1 og 2 innlegg nr.140.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For å gå tilbake til Torleifs opprinnelige spørsmål vil jeg anbefale:Frans-Arne Stylegar: Spangereid En sølandsk saga.

[Gjest Knut Fjogstad]

Med samme referanse til innlegg nr. 1, vil det være tjenlig å være kjent med to saker vedrørende Mandalselven ('laxegaarder') Kongens Foegd, Hans Borre i de følgende DN'er:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17969&s=888&str=Hans%20Borre>Lenke

[Gjest Knut Fjogstad]

Kanskje vil aktuelle gårder rundt Botne, se vedlagte kart som viser det sannsynlige Botnesundet mellom land og denne lille øy, gi fremgangLenkeMvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Takk til Knut og Kristian.Går en tilbake til Kristian sitt innlegg (66) i debatten, antyder han muligheten av et eventuellt ekteskap imellom Anders Moi og Birgitte Haanes på slutten av 1400 tallet. Dersom dette er korrekt,vil en faktisk kunne trekke flere paralelle linjer imellom de enkelte slekter. Jeg tenker i første rekke på Moi- Frigstad-Grefstad-Strømme-Haanes og muligens flere. Jeg har ment at Jon Amundson sønn Omund adkomst til Midgarden på Mosby, er noe mystisk.Vi har jo en teori, dersom der har vært en ekteskapelig kobling imellom Anders og Birgitta, vell kan en kansje slippe fantasien løs,men en kan vell kansje heller ikke avskrive visse muligheter for at Amund KAN være et avkom heller. Jeg vet jeg våger meg langt ut på tynn is, men jeg lar det stå til. Mvh.Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Siden Amund var født ca. 1490 er det meget sannsynlig, faktisk noe mindre enn et postulat.Kjenner vi noe etterslekt med gjentak av navnet Salve i denne antatte krets?Mvh Knut

[Gjest Torleif Odland]

Navnet Omund har vært i bruk helt opp til vår tid, navnet Salve har vært mer sprett brukt, uten at JEG tror det skal ha noen forbindelse til en Salve fra Hånes. Navnene Ommund, Ola, Jon, Jørgen og Anders har vært brukt endel i flere slektsgrener. av kvinnenavn kan jeg ikke sette fingen på noen spesielle navn, kansje Åse. Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Kjennes noen bumerker eller andre utgaver/former for slikt 'henvisningsmateriale'?Mvh Knut