Gå til innhold
Arkivverket

[#17400] Hva betyr ordet stoder/staaderknægt? Vilket yrke er det?


Gjest Rune Thorstensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rune Thorstensen

Jeg har i det sist kommet over ordet to ganger.Først da Daniel Svendsen døde 30.08.1756 på gården Øren i Innvik,Sogn og Fjordane.Da sto det oppført som hans yrke.Neste gang var da Abel Olsen giftet seg 22.12.1765 samme sted med enken etter Daniel.Da sto det som han gårdsnavn , men det tror jeg må være feil.Kan noen forklare meg hva ordet betyr? Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ove Langlo

Kan det være det samme som det som helst ble kalt 'stoterkonge', en (i eldre tid) oppsynsmann som hadde tilsyn med tiggere og løsgjengere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Jeg ser ikke bort fra at du kan være inne på det rette her.Denne Daniel var også hesteskjærer og reiste mye.Han fikk barn både i Hafslo på Askvoll og i Innvik.Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Hallo Astrid.Det ser unektelig ut som at det kan være en sammenheng her , men hva gjorde en staader/stoder.Her har vi ordene løper og knekt , skulle nesten tro det dreide seg om sjakk. Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Nedrud

HeiJeg leser akkurat nå en bok som heter: 'På loffen' av Thor Gotaas. Her blir uttrykket forklart som at det er en som har oppsyn med fattige og omreisende (loffere). Nesten alle kommuner hadde en slik 'stodderkonge' ut på 1800-tallet, men allerede fra 1600-tallet begynte dette yrket å bli utbredd. De skulle tilse at ikke de fattige og lofferne tok seg til rette utover det som var akseptert. Blant annet het det i loven at de ikke hadde lov å oppholde seg mer enn to døgn på hvert sted.Forøvrig var stodderkonge-jobben ett 'urent' yrke på linje med f.eks. hesteskjærere og søppel/do-tømmere. Jobben var upopulær og ofte rekruttertes stodderkongene fra visse slekter, hvor dette yrket gikk i arv fra far til sønn. Status endret seg utpå 1800-tallet hvor unge menn som aspirerte til politi-yrket ofte tok på seg slik jobb som en del av 'opplæringen' til politiyrket.med vennlig hilsen Rune Nedrud

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Hallo Rune.Takk for et svært interessant innlegg.Da er det jo naturlig at Daniel Svendsen som var omreisende hesteskjærer fikk den oppgaven i Innvik.Det forklarer vel også hvorfor Abel som giftet seg med enken også fikk oppgaven.Han var vel kanskje også fra en 'omreisende ' familie. Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ove Langlo

Angående betydning(ene) av ordet stoder/staater. Ordet har flere betydninger. Den ene har med ganglag å gjøre. I Nynorskordboka nevnes 1 'gammal, støl og skrøpeleg mann; gammal, rangvis mann 2 fillet, fattig stakkar 3 mann som les ringt' En stoter(konge) er da rimeligvis en som ironisk nok er 'konge' for stakkarene, mens selve ordet 'stoter' går på det stakkarslige. I dansk har vi ordet 'stodder' som vel helst betyr 'simpel fyr' el.l. M.v.h. Ove Langlo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

I Danmark, hvor loffer-tradisjonen lever i beste velgående, med egen interesseorganisasjon er stodderkongen det valgte overhode for lofferne, med makt til å ekskludere eller suspendere loffere som har forbrutt seg mot skrevne og uskrevne regler, fra fellesskapet. Han kan også 'gjøglergifte' lofferpar. Det vil si at de regnes som gift i miljøet, mens det vel er tvilsomt om ekteskapet er juridisk gyldig. Om dette er helt den samme funksjonen som 'stoterkongen' som nevnes ovenfor, vet jeg imidlertid ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Dersom dere tar en titt i bokmålsordboka, vil dere se at 'stodder' også eksisterer på norsk. Fra dialekt 'stotar' - = fattig stakkar, stymper.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Jeg takker alle for interessante innlegg.Selv om tittelen kanskje kunne høres spennende ut, må det vel i beste fall antas at det var folk av heller skral herkomst som fikk tittelen.Nærmest en slags selvpålagt justis blant omreisende og fattige. Mvh. Rune T.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Morten Malerbakken

Den konklusjonen tror jeg er feil og antagelig basert på det Per Helge skrev om tradisjoner og videreføringer av disse i Danmark (innlegg 10).Det riktige for forholdene i Norge er slik det står i innlegg 6 fra Rune Nedrud. Staterkongen (som det ble kalt i Elverumstraktene i alle fall) hadde assistenter og var offentlig lønnet.Jeg har en 'staterkonge' som tippoldefar (Gunder Pedersen Barmo fra Elverum), og det ligger en side ute på nettet om ham. Den er nede i øyeblikket, men den kommer opp igjen og da vil adressen bli lagt ut her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Barmo Lindal

Dette utdraget er klippet fra Årbok for Glåmdalen som gir en god forklaring på hva en 'Ståterkonge - Staaterkonge - Stodderkonger - Stodderfogd - Bygdevægter' var og hva det betød for bygdene å ha en slik : I 1926 døde min tippoldefar, han var den siste ståterkongen i Elverum. Kanskje var han den siste 'kongen' av det slaget i landet. Og med han ble noe av den gamle bygdehistorien borte. Folk i dag vet knapt hva en ståterkonge er. Men den gang var ståterkongen en sentral skikkelse i bygda. Helt fra 1500-tallet finner vi de omtalt i rettsprotokollene. 'Stodderfogden' skulle ha tilsyn med tiggere og fattige, og holde gårdene rene for betlere, står det. Til å jage passløse tiggere ut av bygda skulle det i alle sogn 'beskikkes bygdevægtere som altid skal lade seg finde paa de alfare veie, ved kirkene og giestgivergaardene, og holde sognene frie for betlere'. Når en tyv ble dømt til pisking eller et sedløst menneske til gapestokken, da var det og ståterkongen som skulle eksekvere dommen. Dette påbudet om 'stodderkonge' ble opphevet både i Danmark og Norge i 1803, men slik at det var mulighet til å opprettholde ordningen der tatere og loffere var til plage for bygdefolket. I første halvpart av 1800-tallet var det ståterkonge i nesten hver bygd på Opplandet, og denne jobben var ikke ufarlig.Lønna var i 1807 satt til 16 riksdaler, pluss 4 riksdaler til klær og 22 riksdaler til kostpenger, tilsammen 42 riksdaler i året, som det offentlige (bygda) betalte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Arild Kompelien

Sida om ståterkongen er grei nok innholdsmessig, men dette er kritikkverdig av 3 grunner.1. Det nevnes ikke at dette er et utdrag fra en artikkel, og 2 - forfatteren blir ikke kreditert, og 3 - kilden der artikkelen er å finne oppgis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Lindal

Ang innlegg nr. 13 tom 16:Jeg beklager at disse informasjonene uteble i iveren av å klarlegge hva denne diskusjonen startet med, nemlig 'stoder/staaterknekt' men her kommer det som mangler:1: Det er nevnt at artikkelen er klippet fra Årbok for Glåmdalen (Utgitt 1970 og ekspedisjon ved Markvard Bækken).2:Forfatter og redaktør : Håvard Skirbekk, Hamar.3: Kilden er oppgitt til å være Årbok for Glåmdalen (beklageligvis ikke årstallet).Håper at dette er dekkende for opplysningene du mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

En av Norges eldste bevarte bytingsprotokoller, nemlig den for Kongelv fra 1613 ff, inneholder er rekke informative opplysninger om ansettelsesforhold, lønnsforhold og arbeidsoppgaver for byens stodderkonge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

I boka 'Ordliste for Ættegranskere' av Cato Krag -Rønne er en Stodderkonge beskrevet som en valgt fantefut, bygdevekter fra 1600 tallet.Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Isåfall er Krag-Rønne ufullstendig, for også byene hadde stodderkonger på 1600-tallet. Jeg har også sett det i Christiania, der stodderkongen bl a hadde til oppgave å vise bort (vekk) fra byen uønskede personer (f eks betlere og omstreifere), som ikke hørte til byens befolkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Det er nok mulig Krag-Rønne har feil med dette. Jeg har også funnet andre feil i boka, men den er jo et alternativ å lete i når det dukker opp ord i genealogien som en lurer på.Boka ble utgitt 1946 og mye viten har kommet til siden det.Hilsen Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Krag-Rønnes lærebok er fortsatt et standardverk i norsk genealogi, boka inneholder f eks mye viktig (som nomenklatur) som ikke finnes i yngre lærebøker. Emnet stodderfogd burde ha vært behandlet i forbindelse med politihistorie og allmen kriminalitetshistorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.