Gå til innhold
Arkivverket

[#17607] Kilderegistrering – hvem gjør hva?


Gjest Kari Thingvold
 Del

Recommended Posts

Gjest Kari Thingvold

Det er mange som har arbeid på gang med kilderegistrering. DIS-Norge, Hedmark Slektshistorielag og sikker flere foreninger og lag er aktive. I tillegg er det mange enkeltpersoner som har arbeid på gang og planer om arbeid. Under et annet innlegg i går kom det frem at mens jeg har registrert 1701 manntall for Enebakk er en annen person igang med manntallet for 1664/66. Hadde vi vært litt uheldige kunne vi fort ha sittet på hver vår kant og registrert det samme. Kanskje det kunne være en ide å lage innlegg og melde fra om hva vi holder på med eller hva vi planlegger å gjøre? Innleggene kan lages for hver kommune/sogn eller lignende. Hvis en samler for hvert fylke kan innleggene fort bli store og uoversiktlige Hva synes dere folkens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila N. Christiansen

Hei! Om dere ikke velger å registrere under DIS- vinger, så meld i hvertfall fra til det lokallaget kilden 'tilhører', så holder de oversikten.Så kan folk etterpå ha ett sted å spørre, er det noen som registrerer Enebakk manntall 1701? Ja, kan vi da svare, det gjør Kari T. på Kløfta! Alle fylker i Norge er dekket av DIS-Norge. Det å skulle se etter innlegg her, blir håpløst.For DIS-Oslo/Akershus-KROA (KildeRegistreringOsloAkershus) Laila N. Christiansen koordinatorsend gjerne mail til kroa@oa.disnorge.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila N. Christiansen

Hei! Om dere ikke velger å registrere under DIS- vinger, så meld i hvertfall fra til det lokallaget kilden 'tilhører', så holder de oversikten.Så kan folk etterpå ha ett sted å spørre, er det noen som registrerer Enebakk manntall 1701? Ja, kan vi da svare, det gjør Kari T. på Kløfta! Alle fylker i Norge er dekket av DIS-Norge. Det å skulle se etter innlegg her, blir håpløst.For DIS-Oslo/Akershus-KROA (KildeRegistreringOsloAkershus) Laila N. Christiansen koordinatorsend gjerne mail til kroa@oa.disnorge.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkel R. Bråthen

Hei Kari og LailaSkjønner at du siktet til meg, Kari. Har 'dårlig samvittighet' for at jeg ikke har registrert noe sted at jeg er i gang med avskrift av kildemateriale.Litt av årsaken er at dette prosjeket mitt har gått i langdrag. Jeg startet med det for flere år siden da jeg kontaktet Riksarkivet om de var interessert i at noen gjorde avkrifter av manntallet for Nedre Romerike og Øvre Borgsyssel.Uansett, jeg har kopier av det hjemme nå, men det har tatt litt tid å få det. Dengang jeg satte igang, hadde jeg god tid, men har ikke så mye av det nå...Men jeg er i gang, og tar for meg når jeg har tid. Hvis det er noen som vil hjelpe til, eller noen som kanskje allerede har gjort avskrifter for disse to fogderiene, hadde det vært flott å få beskjed.Sender dette som kopi til Laila også.Torkel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det er vel mange av oss som startet registreringen lenge før DIS-Norge gjorde det, og det er vel slett ikke sikkert at alle er medlemmer av DIS-Norge. Dermed blir det upraktisk å slå opp for å finne ut hvem som registrer hva.Jeg synes ville vært mye mer hensiktsmessige om det lå en oversikt sortert på fylke på arkivverket sine internettsider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Fredrik Bockelie

Er forsåvidt enig med Sissil at det burde være en grei oversikt over hvem som forsker på hva. Enten en slik liste ligger hos DIS Norge eller andre steder betyr ikke så mye. Det viktigste er at en kan få en oversikt over hva som foregår innen de enkelte fylker eller kommuner, slik at en kan slippe å gjøre dobbelt arbeid, eventuelt få kontakt ned de personer som arbeider med ulike kilder. Laila gir en klar beskjed om hva som skjer hos DIS Norge, men hvordan få inn informasjon om det andre gjør? Vi bør være flinkere til å informere hverandre. Det er så utrolig mye å gjøre med primære og sekundære kilder at vi bør unngå dobbelt arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Registreringsseltralen for historiske data (RHD) satte høsten 1991 igang med å registrere hvilke kilder som var digitalisert og hvilke som var under arbeid, samt hvem som hadde gjordt hva, og laget en trykt katalog ut av det. Katalogen utkom senere i flere utgaver, før den til slutt ble lagt ut på internett. Allerede fra starten av ble dette registeret til RHD utarbeidet i samforståelse og i samarbeid med DIS, bl a ved at Gunnar Thorvaldsen, leder av RHD, var styremedlem i DIS-Norge (osv.). Flere registre er vel strengt tatt ikke nødvendig nå. Men kanskje en aktivisering av de eksisterende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes forøvrig ikke det er nødvendig med et felles nasjonalt register over kilder som er under digitalisering, når det er kilder det kun tar f eks 8 à 10 timer å digitalisere. Registreret er viktigere hvis det fanger opp større avskrivingsprosjekter som er mere tidkrevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Blir ikke dette en Ja eller Nei til dobbeltarbeid-diskusjon?Et spørsmål knyttet til DIS-Norge. I Buskerud er det (minst) fire ulike grupperinger som arbeider med kildeavskrift. Jeg har hittil til gode å se at dette er forsøkt samordnet. Kjenner noen til mer om dette?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg er ikke helt enig med deg Tore i at kilder som det tar 8-10 timer å registrere ikke bør legges i registeret. Skjer det en dobbeltregistrering er det tross alt 8-10 timers bortkastet arbeid.En eventuell oversikt bør være slik at den som er 'register-eier' slipper oppdateringsarbeid. Det kan f.eks. skje ved at den som registrerer informasjonen selv legger den inn, ved hjelp av kolonner der ihvertfall fylke, kommune og kildetype er ferdigdefinerte valg.Jeg vet ikke om RDHs database kan benyttes, men det som allerede er registrert og distribuert via Digitalarkivet finner man jo lett fram til i oversikten over kilder. Hovedmålet må ihvertfall være at det ikke skaper en mengde ekstraarbeid å vedlikeholde en slik database.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det kan ha sine fordeler at kilder registreres flere ganger. Blant annet fordi samem kilde kan presenteres på vidt ulike måter, og fordi noen avskrifter kan være feilfulle.RHDs katalog skulle i utgangspunkt inneholde alt digitalisert kildemateriale, ikke bare kilder distribuert via RHD. DIS-Norges base inneholder en fremragende lenkekatalog, men, såvidt jeg vet, kun til kilder som ligger ute på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Torkel, ingen skal ha dårlig samvittighet for at registreringsarbeidet tar lang tid. En får bruke den tiden en har, mener jeg.De fleste registreringsoppgaver tar jo endel tid, men som Tore skrev, noen er små og raske. Å si fra at en har planer om et registreringsarbeid må jo være en frivillig sak. Har selv registrert oldermenn i bokbinderlauget i København 1739-1806. Det var bare en side med navn. Sånt gjør en jo bare i en fei og sender inn.Et register fra 1991 har liten verdi. Det må oppdateres kontinuerlig. Hvis et slikt finnes er det flott hos RDH er det flott. Har tatt en kikk på web-siden deres uten å finne den.Å skrive til DIS-Norge å spørre, for deretter å vente på svar, synes jeg er litt tungvindt. Vil gjerne kunne søke meg frem og følge med litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

På RHDs webside har tjenesten navnet 'Historiske persondata' i Norge, og finnes på RHDs forside. Papirutgavene kom i 1992, 1993, 1994 og 1997, mens webutgaven kom i 1999.Det er ikke så farlig at enkle kilder registreres flere ganger, f eks manntallet for Enebakk 1701. Men nå er folketellingen for Christiania 1815 under arbeid (ikke undertegnede), og den er såvidt vanskelig at det ikke anbefales alle og enhver å gi seg i kast med den. Tore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Manntallet for Enebakk 1701 er registrert bare en gang, såvidt jeg vet. Selv om det er 'enkle' registringer, så bør de frivillige ressursene utnyttes på best mulig måte. 'Mange bekker små ...osv'. Det er mange som har glede det dugnadsarbeidet som pågår. De fleste har jo jobb, familie og andre interesser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Vedr DIS sine planer, se om 'DISreg' i lederspalten i siste Slekt og Data. Dette ser ut til å bli en base som kun skal holde orden på registrering i DIS-regi.Forøvrig er det lagt inn noe info om kilder under registrering i Genealogiske Ressurser - Slektshistoriske Kilder 1500-1900. Se f.eks. kirkebøker for Østre Toten (i Oppland). Kanskje denne funksjonen kan utnyttes bedre for ting som skjer utenfor DIS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg mener fortsatt at det ikke er noen ulykke eller ulempe - for noen - at en del kilder registreres flere ganger: det gir jo avskriverne trening, og både dem selv og oss andre muligheten til å sammenligne avskriftene og derved danne oss et bilde av hvor mange forskjellige måter kilder kan presenteres på. Erfaring av dette slaget mener jeg folk trenger mere av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg er helt enig at det kvaliteten på avskriften kan bli bedre dersom samme kilde registreres flere ganger. Jeg er imidlertid tilbøyelig til å tro at kvaliteten blir enda bedre dersom man kan ta utgangspunkt i større antall kilder. Selv har jeg oppdaget mang en gang at informasjon som virker helt opplagt - og har vært oppfattet som almenngyldige 'sannheter' i mange år - har falt frahverandre når man tar utgangspunkt i flere kilder.Det finnes i dag en mengde kilder som er vanskelig tilgjengelig for de fleste. Jeg mener det er sløsing med ressurser dersom man skal dobbelregistrere avskrifter. Man kan og bør tross alt slå opp i originalen dersom man er i tvil. Når alle disse kildene er digitalisert og kan utnyttes på en hensiktsmessig måte, kan man eventuelt begynne med å øke kvaliteten.Personlig foretrekker jeg ihvertfall å bruke min fritid på helt andre ting enn å samle mine egne og/eller gi andre erfaringer i forskjellige måter å presentere kilder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Som svar på det siste spørsmålet: Nei. Det har f eks vært velkjent i slektsforskermiljøer i over 20 år at FT 1801 er fryktelig feilfull. (Denne kunnskapen er muligens i ferd med å forsvinne.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Beklager, jeg mente ikke originalene til FT 1801, men dataversjonen (som for 20 år siden ble tilgjengelig på mikrokort, nå på internett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Det er vel fortsatt velkjent at det er feil i folketellingene. Det har vært mange innlegg her i Digitalarkivet om det.Korrekturlesning er absolutt nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Min erfaring er også at man kan lese korrektur uttalige ganger, men allikevel slipper det feil gjennom. Dersom man benytter tiden til å registrere andre kilder fra samme periode, vil man kunne avsløre registreringsfeil både i den originale kilden og i avskriften. Min vurdering er at informasjonen blir mer pålitelig (og kvaliteten på informasjonen bedre) dersom man finner samme informasjon i 2 eller 3 forskjellige kilder, framfor å lete gjennom eventuelle variasjoner i samme kilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.