Gå til innhold
Arkivverket

[#17645] Qvindemenneske?


Gjest Heidi Tofterå Slettemoen
 Del

Recommended Posts

Gjest Heidi Tofterå Slettemoen

Kanskje et banalt spørsmål, men jeg sitter her og registrerer vigde, og undrer meg på hva som er forskjell på et ugift qvindemenneske på 32 år, og en pige på 32 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Quindemennesket hadde en 'plettet' moral, og ville normalt ha fått et barn utenfor ekteskap, mens 'pigen' skulle ha et mer plettfritt rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbara Lose

Koppskatten for Nordfjord frå 1645 - Horningdals Sogen - gard Setter: Nr. 3625 Kari, Stilling: 'Thienisttøs'. Det var vel en tjenestepige som hadde en 'plettet' moral og et barn født utenfor ekteskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er ikke tøs 'oversatt' i enkelte dialekter til taus/tausa? Det var vel i bruk litt lenger - i hvert fall inntil det ble slutt på tjenestefolk.En oldemor av meg var tjenestepike (stuepike) rundt om i 'finere' familier i sin ungdom før 1915.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det er omvendt - dialektordet taus er blitt skriftleggjort til tøs. Her i Nordfjord har ordet blitt brukt heilt opp til nyare tid, nærmast som eit synonym til jente, og blir delvis brukt enno - i den grad ein finn støylsdrift, er det gjerne ei støylstaus som utfører arbeidet. Kva tid og korleis ordet tøs snudde seg til å bli nedsetjande, hadde vore interessant å vite - eg har ein mistanke om at bergensarane kan vere innblanda, kan nokon gjere greie for det? Og så vidt som eg veit, følgde ikkje taus med på det lasset; eg har i alle fall aldri høyrt eller sett det brukt i negativ meining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kunne vært interessant å vite om ordet 'tøs' også har en selvstendig bruk i dansk, dvs. om 'tøs' ble brukt i Danmark og i dansk/norsk skriftspråk og 'taus' på norsk (norske dialekter). Altså om ordet har et fellesnordisk opphav.Muligens kan den negative bruken av 'tøs' ha gått via ordet 'gatetøs', som man finner i noe eldre litteratur, og som senere kan ha blitt kortet ned til 'tøs'. Og det er så visst ikke bare i området rundt Bergen ordet fikk en negativ klang - jeg husker ennå at jeg som barn spurte hva ordet 'tøs' betydde, og fikk til svar at det var et forferdelig stygt ord som jeg aldri måtte bruke om noen (men utover den formaningen var det visst smått med forklaring på selve ordet!)Apropos stølsdrift og stølstaus: Her på Østlandet ville vi vel bruke ordet 'budeie', og jeg vet at i noen urbane miljøer har dette en tilnærmet betydning som 'tøs', selv om jeg for min del ikke bruker ordet på den måten.Det kan nesten virke som om den negative bruken av 'tøs' (og budeie, for ikke å snakke om kjerring!) opprinnelig er et byfenomen - kan det være en del av den gamle motsetningen mellom by/land eller 'finkultur'/folkelig kultur? Bare en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Gudrandsdølen Johannes Skar farta mykje i Setesdalen kring førre århundreskifte og samla saman 'soger, rødor og ordtøke' som han gav ut i åtte band i tida 1903-16 under namnet 'Gamalt or Setesdal'. I alle høve i trebandsutgåva frå 1963, er der ei ordliste som truleg er sett saman av Skar. Her finn vi:taus - f ugift kvinne som har fått barn.tause - gjere til taus, gjere med barn utan å gifte seg med kvinna.Dei har med andre ord ikkje berre eit omgrep om sjølve personen, men òg eit verb om sjølve handlinga som gjer at ho vert kalla so.Dette syner at det ikkje berre var i Bergen og andre byar dei nytta omgrepet taus/tøs i negativ tyding, men òg i avsidesliggjande og svært isolerte Setesdal.Elles har nok byvarianten hatt sitt utgangspunkt i gate-tøs, og sidan fått andre førestavingar som tysker-tøs. Men eg trur ikkje kravet i Bergen var at dei hadde fått barn utanfor ekteskap, for å bli omtala som tøs. Der var det truleg nok at folk trudde dei var lausliva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

I FT-1900 så finnes det 12 træktøs'er som alle bor i Allehelgensgade..., det låter ikke helt bra... :-) Er det prostituerte?Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

I tillegg til dei 12 nemnde 'træktøsene' i Allehengensgade i Bergen i FT for 1900 så fantes det òg ei 'prostitueret kvinde' på Stølen (Bergen) i den same folketeljinga.Merkeleg nok ser ho ut til å vera den einaste i sitt slag i heile landet nett då. Men andre damer i same 'profesjon' blei truleg kalla noko anna i Oslo og/eller andre stader ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Det er ikke lenge siden vi så et artig innslag på NRK1, sannsynligvis 'Norge Rundt' (men det kan jo også ha vært 'Rundt neste sving') med en dame som i år var setertøs for 50. år på rad. Og var stolt av det. Så betegnelsen kan ikke ha hatt negativ klang over alt.Dessverre kan jeg ikke huske hvor det var. Men kanskje flere enn jeg så programmet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Og ein annan artikkel finn du her på DA:LenkeNår det gjeld ordet 'tøs', har ordboka til Store Norske to tydingar på det:1. løsaktig kvinne; gatepike2. (dial.) jente (sm. ord som 'taus I' s.d.)Og under 'taus I':1. (region.) tjenestejente2. (dial.) jente i sin alm.; jf. 'tøs' (muligens beslektet med dial. 'tysje' være i bevegelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Her var mykje interessant. Setesdalsvarianten i (11) var heilt ny for meg - det viser berre kva variasjon det kan vere i innhaldet av eit ord rundt om i landet. Hos oss er du taus til du blir kone - blir du ikkje gift er du taus heile livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Kanskje litt på kanten av temaet igjen, men ved oppslag på 'tøs' i Politikens Dansk Ordbog, gis forklaringene:1. en pige el. ung kvinde, især med en kærlig undertone. - (neds.): en pige el. ung kvinde som man foragter.Det mest aktuelle for emnet her på forumet, er vel siste del av forklaringen.M. Grasto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Hei! Taus i betydningen jente er da så visst i bruk enda - men kanskje mest blant eldre?Da jeg som niåring flyttet fra Bærum til en vestlandsbygd ble jeg mildt sagt såret da en gammel strilakone sa så blidt 'nei er det den tausa som er ute og går?' Jeg hadde bare hørt at tøs var stygt. Men på strilamål er det ikke stygt. Også på nordmøre fikk jeg høre om datteren min at hun var 'ei fin lita taus'. Nå synes jeg det er et kjempefint ord. Mvh. Gry Vibeke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.