Gå til innhold
Arkivverket

[#17721] Ny standard for kilderegistrering - når kommer den?


Gjest Kari Thingvold
 Del

Recommended Posts

Gjest Kari Thingvold

På websiden til DIS-Norge står det at en ny standard er under utvikling. Når kan vi forvente at den er ferdig?Hvilke endringer legges det opp til?Vil den fange opp problemstillinger som oppstår ved registrering av de eldste kirkebøkene, som f eks dateringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Kopperdal

Me arbeider kontinuerleg med denne standarden og det er eit arbeid me prioriterer, men det tar likevel tid. Me er ferdig med eit førsteutkast og har fått kommentarar ml.a. frå Riksarkivet på denne. Me er såvidt komen i gang med andreutkastet. Når den endelege malen er ferdig, tør eg ikkje seia.Dersom me samanliknar den nye malen med Standard 4G, er det mange endringar. Mellom anna skal dag og månad førast i same felt. Namnefelta vert også endra slik at det no skal vera førenamnsfelt, etternamnsfelt og eitt felt for gardsnamn. Det skal altså ikkje skiljast mellom farsnamn og slektsnamn. I tillegg til dette er det ein del endringar i registreringspraksis, mellom anna når det gjeld avkortingar av namn, korleis merknadar skal førast og føringar av datoar. Det vert også færre felt å registrera i ved at ein del konstruerte felt som t.d. tvilling, heimedøypt, fars og mors leiermålnr. fell bort.Me prøver å laga ein felles mal som skal fanga opp alle kyrkjebøker, med eitt skjema for kvar handling. Også eldre kyrkjebøker skal høva inn i denne malen, også når det gjeld føring datoar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Vi er to personer som er blitt enige om å samarbeide med registrering av dåp og vielser 1719-1754. Bør vi vente til ny standard er ferdig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Hvorfor i all verden skal felt for hjemmedåp og tvilling bort? Hvorfor skal feltene for fars og mors leiermaalsnr. bort? Dette er jo viktig informasjon fra originalen. Skal dere ikke registrere alt som står i originalen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Desse opplysningane har vel ikkje eigne felt i kyrjebøkene, men er plasserte i eit merknadsfelt eller tilfeldig i ein eller annan rubrikk. Slik eg forstår det skal alt slikt vere med, men i eit felles felt for merknader. Kopperdal skriv at det er 'konstruerte felt' som skal bort, ikkje sjølve opplysningane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Hvis en registrerer i Excel blir det er et problem med dag og måned i et felt. Programmet legger da automatisk til året 03. En kan styre unna ved å definere feltet som tekst og ikke dato, men likevel forekommer det feil. Det er raskt å registrere i Excel. En kan overføre dataene enkelt til Word eller Access. En får fine utskrifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Dersom du definerer datofeltene som egendefinert i Excel med formatet 00-00-0000, går det helt greit å skrive inn datoen (du skriver ikke bindestreken - den kommer av seg selv). Når dataene skal sendes til Digitalpensjonatet, kan du bare merke hele kolonnen, og bruke søk/erstatt funksjonen til å fjerne bindestrek og årstall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Takk for tipset. Jeg har kanskje en eldre utgave av Excel enn det du har, fordi jeg har ikke noe valg 00-00-0000 , men jeg kan bruke dd.mmm. Da kan jeg slett 2003 med søk/erstatt og får dato som ser slik ut 14.12. Det er jo OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Hva med dato av typen 'Dom 16 Trin' når det er eneste form for dato? Nå holder jeg på med en kirkebok hvor det både står Dom. 16 Trin og 16. sept. Skal bare den siste registreres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Kopperdal

Me har tidlegare kome med tilbod til brukarane av Digitalarkivet om å kommentera utkastet til malen. Me har motteke ein del kommentarar frå dei som har fått den tilsendt. Elles har me hatt møte med personane bak histformstandarden for kyrkjebøker, som består av representantar frå både RHD, ein av dei som står bak Standard 4G/Dovre Dataarkiv og Riksarkivet (inkl. Lars Nygård frå DIS). Me har også kontinuerleg kontakt med Riksarkivet ved avdelinga for el. arkiv og Lars Nygård (RA/DIS), og me mottar kommentarar frå dei.Når det gjeld datoar legg me opp til at dei latinske datoane skal registrerast som dei står i datofeltet. Dei som ynskjer å konvertera desse datoane til maskinlesbart/-tolkbart format kan setja dei i firkantklammer ( [] ) i same feltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Hvis noen konverterer de latinske datoene og andre ikke så bør dere vel kunne angi at kun EN kalender som viser riktige datoer brukes. Mange av de kalenderne, også digitale inneholder feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Jeg foretrekker å bruke DAGE, et dansk dataprogram. Dette inneholder noen feil men er du klar over hva de består i er bruken av programmet enkelt. Etter 1770 er Alle Helgens Dag FØRSTE SØNDAG I NOVEMBER ikke 1. nov. som Dage gir. Etter 1770 er Maria Bebudelsesdag det samme som 5. søndag i faste, ikke 25 mars som Dage gir. Altså: Ved bruk av Dage etter 1770 må du søke etter Alle Helgens Søndag istendenfor Alle Helgens Dag og 5. søndag i faste istenfor Maria Bebudelsedag for at det skal bli riktig. Greitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Til innelegg nr. 11:Hvis du med tilbud til brukerne mener det som ble presentert ved siste årsskifte så var vel de utkastene ganske langt fra det man kan forvente av et utkast til en standard, jfr f.eks. HISTFORM for folketellinger. Videre kan vel en invitasjon til tilfeldig besøkende på debattforumet i DA ikke akkurat kalles noen formell invitasjon til å delta i en høring. Jeg tolker det du skriver slik at dere ikke planlegger noen formell høring.Grunnen til at jeg er opptatt av en høring er at det finnes mange miljøer/organisasjoner utover de som nå er innvolvert, som (i et meget godt uformeldt samarbeid med Arkivverket) i mange år har drevet med en meget omfattende registrering av kirkebøker. Disse er etter hva jeg forstår ikke formelt invitert til å bidra i arbeidet. Jeg tror disse miljøer sitter inne med en betydelig praktisk kompetanse på området og vil kunne bidra med både praktiske problemstillinger og løsninger. Samtidig er det viktig for en utbredt anvendelse av standarden at man i etableringen søker å skape konsensus blandt flest mulig potensielle brukerorganisasjoner.Jeg vil derfor oppfordre dere til å sette i gang en bredest mulig formell høring ved å kontakte aktuelle/potensielle organisasjoner, og at man publiserer høringsuttalelsene og behandlingen av disse. Dette også vanlig praksis når offentlige organisasjoner etablerer standarder, og er et absolutt krav innen nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Å gjøre noe annet må vel i beste fall kalles en meget uvanlig form for standardisering.Det er også viktig at en slik invitasjon kommer så tidlig i prosessen at man har muligheter til å ta opp nye problemstillinger. Rent teknisk bør høringen aller helst foregå på internett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anette Skogseth Clausen

I en ideel verden skulle vi selvsagt ha sendt malen for registrering av kirkebøker ut på høring til alle som registerte kilder.Dessverre lever vi ikke i en ideel verden og vi har begrensede ressurser i Digitalarkivet samtidig som vi har et ønske om å få ut standarden så snart som mulig. Vi har derfor valgt å være effektive og sende utkastet til standarden på høring til så få, men samtidig til så sentrale organer som mulig. Riksarkivets avdeling for elektroniske arkiv, Histform-komiteen og DIS-Norge anser vi som svært så sentrale høringsinstanser. Når vi i tillegg tar imot tilbakemeldinger fra frivillige registratorer så føler vi at vi skal klare å utarbeide en god og dekkende standard.Det vil alltid være noen som ikke vil like de valgene vi har foretatt, men det ville det ha vært selv om vi hadde hatt standarden på allmenn høring og ikke bare til noen få utvalgte.Utkastet som ble sendt ut til de som ønsket det var kun et utkast og vil bli endret før det blir en ferdig standard. Både ordlyd, utseende og tekniske spesifikasjoner vil bli bearbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Jeg har i første omgang et lite oppklarende spørsmål: Betyr dette at det er Digitalarkivet som vil stå som utgiver, og at Histformkomiteen ikke er de som egentlig står bak arbeidet (bortsett fra at de har deltatt i et møte)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anette Skogseth Clausen

Til Kari Thingvold: Det vil komme informasjon om arbeidet med standarden og ikke minst om innholdet i standarden etterhvert. Pga avviklinger av diverse permisjoner så har vi ikke hatt anledning til å sette fokus på dette arbeidet de siste månedene, så det har ikke vært så mye å gi rapport om.Til Geir Thorud: Ja, med modifikasjoner: Det vil være Riksarkivaren som gir ut standarden, men den vil være forfattet av Digitalarkivet i samarbeid med Riksarkivets avdeling for elektroniske arkiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Bare så det er sagt: Mitt innlegg nr 18 var ikke ironisk ment. Det hender at debattene blir veldig omfangsrike.Ellers må dere selvølgelig bare ta den tiden dere trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.