Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Randi Hagen

[#17744] Slekten Glud

Recommended Posts

Gjest Randi Hagen

Etterlyser informasjon om slekten Glud - og da særlig Ida Kristine Glud f. ca. 1700 i Buskerud. Hun var gift med Fredrik von Richelieu.Alle opplysninger mottas med takk!Mvh. Randi Hagen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Bjerkaas

Etterlyser information om slekten Oseberg i Telemark

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Damen, eller i hvert fall slekten, kommer sikkert fra Glud nær Horsens på Østjylland. Var der sommeren for to år siden (leide sommerhus like i nærheten).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Justitsråd Glud bodde et sted på Østlandet (Akershus stiftamt) i 1718. Det er på samme tid flere i Bergen med navnet Glud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Iflg. Familysearch fantes det en Severin Glud 1662-1705, foreldre Søren Glud og Ida Kirstine von Moth. Severin 1.gift ca. 1698 Bergen? Anna Leth og 2.gift ca. 1703 Elisabeth Randulph. Han fikk en del barn i Bergen.Jeg lurer litt på denne Severin siden moren het Ida Kirstine.På Bragernes i Buskerud ble det døpt 3 barn med far Glud: Friderich Lovise Glud dpt. 14/11 1702, Friderik Christian Glud dpt. 10/2 1701 og Ingebore Malene Glud dpt. 23/7 1698.Husk at disse opplysningene er usikre og må sjekkes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I Bergen bor Søren Olsen Glud 1727-30.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til den danske slekten Glud's stamfar regnes Niels Smed, født i Vejle rundt 1510, død 1575. Han hadde 12 sønner som alle ble prester. ('Smed' i betydning kjøpmann). Blant Niels Smeds oldebarn finner vi Anders Sørensen Glud (ca.1619-1659) og biskop i Viborg, Søren Sørensen Glud (1621-1693). ('Dansk præste- og sognehistorie, Köbenhavn 1954 v/ Paul Nedergaard).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sølvi Arntzen

Ida Christiane Glud, død etter 1722, gift 1.g. med Fredrik von?Richelieu, død 1720, gift 2.g. med oberstløytnant Hein, var datter av: Amtmann på Ringerike i 1695 (Buskerud), Paul Glud, født 1662 i Høje Tostrup, død som kommisarius av slag ved Bingens lense, gift 7.8.1691 i Ryumgaard med Ingeborg Marie Bording som ble drept ved et vådeskudd av sin mann 2.1.1706. Paul giftet seg igjen 15.11.1707 med Maren Pedersdatter Moss (1682-1745).Paul var sønn av biskop i Viborg (adlet 20.3.1679), Søren Glud, født 30.5.1621 i Glud, død 25.2.1693 i Viborg, gift 2.g. 30.7.1661 i København med Ida Christina Moth, født 26.8.1644, død 15.7.1689.Kilder: Historisk tidsskrift, B3. Historiske smaastykker, av Ludvig Daae. Eneveldets menn i Norge, 1660-1814, Tor Weidling, 2000. Personalhistorisk tidsskrift 2-2. Middelalder-familier i Flensborg/Nordfrisland, K.Gether.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For å knytte sammen de første generasjoner;Niels Smed gift med Karen Mogensdatter hadde bl.a. sønnen Anders Nielsen død. ca. 1619, Jelling, hans sønn Søren Andersen Jelling (1590-1681), Provst Glud g.m. Maren Sørensdatter Raarup Glud. De hadde 9 barn hvorav også Viborg-biskopen Søren Sørensen Glud.Hans første kone, Kirsten Clausdatter Föerd skal være død 1660. Hans andre kone har jeg fornavnet Ide Christine og ikke Ida Christina på uten at jeg skal prøve kildene opp mot hverandre.Det jeg selv har forsøkt i en del tid, er å knytte slekten Glud mot (forhåpentligvis) navnvarianten Glöd. Den siste formen har jeg funnet mest på Gotland (danske-tiden), men også enkeltvis på Jylland, Fyn og Skåne. Jeg har aldri funnet noen alternativ opprinnelse til Glöd-navnet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Hvis jeg forstår ovenstående innlegg riktig, er det altså klart at navnet Glud kommer fra den lille landsbyen Glud ca. 5km øst for Horsens i Øst-Jylland (20-30 km fra Vejle), og at de som tok i bruk Glud som slektsnavn er barna av prest og prost i Glud Søren Andersen Jelling (1590-1681), og de var født omkring 1620. Dette skulle jo passe svært bra med den normale tiden for når og hvordan danske presteslekter tok i bruk slektsnavn, det var nesten bare adelsslekter som brukte slektsnavn særlig lenge før dette. Hvis ikke noen av Glødene er etterkommere etter disse, er det vel temmelig søkt å lete etter en sammenheng med Glud????

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det tar for langt å utrede hvorfor det KAN være en sammenheng mellom Glud og Glöd, mht. førstnevnte enten slekten eller gården Glud. Men jeg hadde neppe kastet bort dager og uker på en ren 'longshot'. Men som du (tydeligvis) sikkert vet, er de skriftlige kildene på Gotland på 1600-tallet ofte skrevet på dansk/senere svensk med et islett av gutemål. Og når de skriftlige kildene omtaler 'sahlige a' eller 'sahlige b', ser vi ofte fra andre kilder at navnene - og ikke minst visse vokaler - er endret. Dette er tilfelle langt inn på 1700-tallet, nå kun blandet med svensk.Som nevnt er dette bare et lite eksempel og temaet blir noe spesielt i forhold til opprinnelig spørsmål (det skal jeg ta en god del av skylden for), men om du synes 'det er temmelig søkt å lete etter en sammenheng med Glud' virker dette utsagnet temmelig 'søkt' ut fra en så spinkelt kunnskap om bakgrunnen og dessuetn glimrer en grunngiving med sitt fravær sålangt jeg kan se.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Gården Glud i Danmark er bla. nevnt i et brev fra 1405 (og muligens et fra 1403), se D.D.:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Min eneste kjennskap til personene er det som står her i diskusjonen, og min tolkning av innlegg 7, 8 og 9 er at den første kjente bruk av Glud som slektsnavn er hos to eller flere søsken (geistlige) født ca. 1620 i Glud som barn av prosten der, som het Søren Andersen Jelling (født i Jelling som er i samme del av Jylland). Og som kjent var det omtrent på denne tiden det ble mote blant danske geistlige å ta i bruk navnet på fødesognet som arvelig slektsnavn. Det jeg synes er litt søkt er å se en sammenheng med slektsnavn som ligner, hvis det ikke er trolig at bærerene av disse er etterkommere etter søskenene fra Glud. Men det er mulig jeg har tolket en del av innleggene feil, ikke alle er skrevet i helt klart språk...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Tillegg til innlegg 5 og 8:nn Glud giftet seg 15/11 1707 på Bragernes med Maren Pedersdt. Mooss (Moss). (Samme usikre kilde som før)Nå kan det jo se ut som om de nevnte barn var døtre av Paul Glud og hans 1.kone, og derved søstre av Ida.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til (13): Om du tror at eventuell tilknytning Glud-Glöd kun bygger på en vokalendring (det var helt korrekt den jeg eksemplifiserte med), forstår ikke jeg hvor du har dette fra. Jeg velger å lese de 5 første ordene i innlegget og glemmer resten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Det bør være av interesse, vedrørende Glud-Glöd, å se litt nærmere på Mogens Glød, Bistrup, DK, år 1550.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Svært takknemlig for innspill. Jeg skal se etter om jeg har studert Mogens, årstallet 1550, kan jeg spørre hvor det er hentet fra? (Jeg har et 'godt' gammeldags papirarkiv i denne saken, så bare å finne hvilken informasjon jeg sitter på, er tidkrevende).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Bistrup Sogn ligger både i Fredensborg og Hjørring Provsti, helt nord i DK - hvor det bodde en Mogens Glød der i 1560 og utover. Dette må være den eneste med dette etternavn på den tiden i DK nevnt bla. i Institut for navneforskning i DK. For bla. å kontrollere om han virkelig het Glød - og ikke Glud eller Glod, bør du ta kontakt med dette Institutt.Man merker seg også at navnet Glød ikke forefinnes i Den Danske Nasjonale Privatarkivbase.Svensk oversettelse gir gjerne en blanding av Glud og Glod, jmf. engelsk oversettelse.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Takk for tilbakemeldingen. Til det siste, det er ikke svensk tilpassning, men innslaget av gutemål som er aktuelt her, dette er mot slutten av dansketiden på Gotland.Institut for navnforskning i Danmark har jeg ikke vært i kontakt med i denne anledning så det rådet skal jeg følge såsnart jeg har gått igjennom alt materialet jeg har i denne anledning.Til Randi som opprinnelig la ut etterlysningen om Ida Glud, håper du er overbærende med denne avsporingen som jeg må ta på min kappe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Til innlegg 15: I stedet for å være uhøflig kan du kanskje fortelle hvordan jeg har mistolket dine noe merkelige setninger, spesielt i innlegg 9 (spesielt frem til første punktum). Dessuten ville det være oppklarende hvis du skrev mer fullstendige setninger med mer fullstendige opplysninger om 1) hva du vet, 2) hva du ikke vet og 3) hva du ønsker å få hjelp med av andre, i stedet for å være uhøflig mot noen som prøver å gi hjelp.Hvis det er en feiltolkning av det du skriver at de første av Niels Smeds etterkommere som tok i bruk 'Glud' som slektsnavn var hans oldebarn Anders Sørensen Glud og Søren Sørensen Glud, synes jeg du heller kan si det, og opplyse oss om når, og av hvem, Glud først ble tatt i bruk som slektsnavn (dokumentert i samtidskilder).Du kunne jo kanskje også opplyse eksakt når Glöd først opptrer som etternavn på Gotland, og hvorfor du, bortsett fra likheten, ser en sammenheng?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell D. Josefsen

Lauritz/Lage Jensen Glud var direktør ved Kvikne kobberverk 1678-82 (referanse trolig Kvikne bygdebok eller noe lignende, jeg noterte desverre ikke eksakt kilde), og ble ifølge samme kilde senere fogd i Gudbrandsdalen. Han 'etterlot' en sønn i Kvikne, Peder Lagesen Glud, som må ha giftet seg omkring 1680. Derfor antar jeg han var født omkring 1655, og faren ca 25 år tidligere, dvs Lauritz Jensen Glud var neppe født vesentlig senere enn ca 1630. Dette rimer jo også bra med at han ble direktør i 1678, det var vel neppe 'unge jyplinger' som fikk slike stillinger. Men dermed kan han vel ikke tilhøre etterkommerne til Søren Andersen Jelling (1590-1681). Var det flere 'Glud'-familier i Norge rundt 1700, eller var navnet Glud tatt i bruk av nevnte familie en generasjon tidligere enn antatt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til innlegg (20)Mulig jeg har misforstått, men jeg har ikke oppfattet dine innlegg som et forsøk på å hjelpe, jeg har i alle fall ikke observert noe substans. Vedr. uhøflighet er det nok mer et spørsmål om 'høna og egget'. Men du har nok rett i en ting, hadde jeg trodd du kunne bidratt med noe, ville jeg trolig vært mer imøtekommende - det skal jeg gi deg rett i. Så du får bare leve med mine 'temmelig søkte' teorier (for her har du tydeligvis solid faglig bakgrunn) og for ikke å glemme mine 'noe merkelige setninger'.Jeg har ikke søkt etter hjelp i Brukarforum (les (9) en gang til). At Knut allikevel kommer med konstruktive forslag, trolig fordi han aner at det er et forarbeide her, setter jeg likevel pris på.Avslutter dette fra min side. Så får heller kommentarer stå uimotsagt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Takk igjen for alle tips. Akkurat dette er veldig kjent, Lotte Jensen som har etterlysningen(formann i Gotlands Genealogiska Förening), snakker jeg med fra tid til annen. Bakgrunnen for hennes etterlysning er hennes arbeide med gotlandske prester generelt og trolig på bakgrunn av nedenstående.Nevnte Glöd er forøvrig min 6-tipp oldefar, hans sønn (min 5-tipp)var hospitalpredikant, senere stadskapellan i Visby. Dennes almanakker fra 1644 til 1657 (ikke alle er bevart) ble funnet ved universitetet i Uppsala og jeg fikk dem filmet for 3-4 år siden. Disse inneholdt en del nyheter om slekten som man på Gotland lenge hadde trodd stammet fra et tyskt 'dømme'. F.o.m. min 5-tipp ble nemlig navnet Bachér/Bacherus brukt (i ulike varianter). I almanakkene var det første gang navnet Glöd dukket opp, dessuten avslørte språket opphavet. (Disse almanakkene er transkribert og utgitt i et eget hefte på Gotland).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Vi har også noen Glud i Stavanger:Axel Kielland (Borgerboka, 1935, side 58) forteller at Jørgen Thommassen (jf tema 9891 - Lenke) først gift med Kathrine Akselsdatter og så gift 1.10.1704 med Kristina Nilsdatter Glud gravlagt 6.3.1726. Hun ble gift igjen 7.11.1720 med Børge Valentinsen.Videre Kielland (1935, side 162) skriver at månedsløynant og mønsterskriver Henrik Henriksen Rosenkilde ble gift 14.9.1724 med Maren Jørgensdatter Glud, som ble gravlagt 30.11.1739.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×