Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kai S Gurrik Larsen

[#18071] Omstreifere i tukthus og fengsler

Recommended Posts

Gjest Kai S Gurrik Larsen

Jeg har nå en hel del av kirkebøkene som tilhørte tukthusene og fengslene i Norge. Det var vell en del av omstreiferene som tilholdt seg på slike steder og fødte barn der, ble konfirmerte og andre ble gift på slike steder? Hvis du har noen opplysninger om noen som står nevnt i kirkebøkene av omstreiferbakgrunn så skriv det gjerne ned! Kanskje jeg også kan se om jeg finner noe mere?Håper på en fin deling av opplysninger her!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er kanskje film og kopier av kirkebøkene du har - og ikke originalene ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Ole Alexandersen f.23.07.1797 på plassen kløfta på Nesodden av foreldre Alexander Hansen og Kirstine Olsdatter. Ole blir arrestert på Nesodden for løsgjengeri i 1820 og må da tilstå at han har 3mndrs opphold på tukthuset bak seg og at han har vært i tjeneste flere år i Råde i Østfold. Familietradisjonen vil ha det til at de var av 'taterblod'. Det store mysteriet er denne Alexander Hansen, han finnes ikke i Norgei 1801 og er heller ikke død på Nesodden. Kan du finne sønnen Ole Alexandersens opphold på tukthuset omkring 1820? Mvh Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Tore!Selvfølgelig er det mikrofilmen jeg har, og ikke orginalboka... Da hadde jeg vell 'sliti'?Espen! Vet du hvilket tukthus han befant seg på? Hvis ikke så skal jeg alikevell gjøre ett forsøk i å se etter enkelte plasser!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Tukthuset i Christiania har forøvrig et omfattende og bevart arkiv, som ligger i Statsarkivet i Oslo. Her finnes det bl a fortegnelser over alle innsatte. Statsarkivet har også en del andre fangeprotokoller, bl a fra Landsfengselet på Akershus (bl a for årene omkring 1800).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Det var en interesant opplysning Tore! Kan man reise inn og se på dette, eller er det noe man må søke for å få se?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Hei Kai, han må antagelig være å finne i Christiania eller Fredrikstad da disse vel var nærmest nesodden og Råde? Mvh Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

De eneste arkivene en må søke om å få se, (bortsett fra grensearkivet), er dem som fortsatt er klausulert, ihenhold til loven, det gjelder selvsagt ikke 200 år gamle fangeprotokoller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Fangeprotokollene kan gi mye informasjon om den insattte og sakens akter kan ha et vell av personopplysninger. Saksnummer står i fangeprotokollen. God fornøyelse!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Det er forresten naturlig at det var mange omstreifere i tukthusene. Rundt 1740 ble Tukthuset i Christiania åpnet. Det var mye fattigdom og mange betlere som tildels opererte i flokk og kunne være truende.Myndighetene ville få bukt med omstreifere og betlere, og det ble utarbeidet en rekke forordninger. Det skulle ikke være tillatt å ta jobb som dagleier, kun årsengasjement. De som ikke hadde arbeid, skulle søke tjeneste innen en viss tid, og hvis det var vanskelig å skaffe seg jobb, skulle en melde fra til presten som da kunne bekjentgjøre på kirkebakken at vedkommende var ledig og søkte tjeneste. Hvis ikke ble det opphold på tukthuset.Det ble holdt flere 'inkvisisjoner' hvor løsgjengere som betlere og arbeidsledige ble samlet opp og sendt på tukthuset. Meningen var at de skulle vennes til arbeid gjennom tukt og opplæring. Det var 16 timers arbeidsdag.I tillegg ble tukthuset brukt som ”vanlig” straffeanstalt. Bl a kunne de som fikk bøter for leiemål sone der istedenfor å betale bøter. Straffen var da 12 uker for menn og 6 uker for kvinner, hvis jeg husker rett.Straffen for 3 leiermål var flere år på tukthuset. Dette førte til at mødre hadde små barn med seg på tukthuset, som etter hvert ble satt i fosterhjem. Når kvinnen ble løslatt kunde hun hente barnet fra fosterhjemmet og overta ansvaret selv.Dette er et veldig interessant tema som handler om fattigdomsproblemet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Berg

Her må vi skille på omstreifere.Romanifolket,'tatrene'var ikke arbeidsløse som drev omkring.De var handtverkere og handelsmenn med et stort område de jobba i.Siden de ble sett på som fremmede, prøvde myndighetene på alle måter og gjøre livet vanskelig for dem. Og de kunne bli fengsla temmelig vilkårlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Takk for mye nyttig informasjon rundt tukthusene. De reisende ble etter det jeg har fanget opp nærmest tvangsinnlagt? for å bli konfirmert o.l.Jeg skal gjøre et forsøk i å legge ut det jeg finner i disse kirkebøkene og registrene ut her som omhandler de reisende!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Konfirmasjon ble pålagt i 1736. Dette var i pietismens tid. Arbeidsomhet og nøysomhet sto på dagsorden. Det var nødvendig med kristendoms opplæring. Erik Poppidan, hoffprest under Christian VI, skrev sin katekismeforklaring: ”Sandhed til Gudfryktighed”, best kjent som ”Poppidan”. Forklaringen besto av 759 spørsmål og svar. Dette skulle læres utenat. Konfirmantene skulle møte 2 ganger i uken i 3 mnd. I begynnelsen gikk prosessen veldig tregt. Folk var uvillige. Trussel om Tukthus hjalp nok noe.De omreisende skulle for det første ha gyldig pass for å krysse sognegrensene. Det var nok ikke alltid like lett å få. Når de attpåtil forsømte konfirmasjonsundervisningen var nok ikke veien lang til tukthuset.Skoleundervisning kom i 1739 som en følge av forordningene om konfirmasjon. Undervisningen besto av lesing, katekisme, ”Poppidan” og salmevers. Var det ønskelig at barna også skulle lære å skrive og regne, ja så kunne nok det la seg gjøre mot betaling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi C. Huitfeldt

Het han ikke Erik Pontoppidan? ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Nok et interesant innlegg! Var det tukthusene som stod for skoleopplæringen? eller fantes det egne skoler?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Jo, selvfølgelig het han Pontoppidan.De økonomiske byrdene ved å bygge skoler og lønne lærere ble pålagt bøndene. I tillegg skulle det tas opp kollekt i kirken til skoleformål. Det var nødsår rundt 1740-43 (korriger meg gjerne) så det var sto ikke så bra til med økonomien hverken for bønder eller andre. De fleste steder ble det vel omgangskoler og knapt nok det. Jeg har lest at i Aker var forholdene såpass dårlig at det var vanskelig å få folk til å arbeide som lærere, så det ble hentet folk som kunne undervise fra Hedmark. Det var vel tidlig i skolens historie. Det er en stund siden jeg leste om Aker, så det er best jeg ikke skriver for mye.Ellers var det undervisning i tukthuset for barn og ukonfirmerte. Dette forstyrret selvfølgelig produksjonen. Dette var jo en arbeidsanstalt, så det kan vel tenkes at det ble mindre undervisning og mer arbeid på de unge. Men det var et klart mål at alle skulle konfirmeres, så undevisning var det.Barn fulgte med forelde til tukthuset. De ble satt i fosterhjem, men det kunne ta tid. De skulle jo også ha skolegang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Det var forresten strenge straffer for leiermål med en ukonfirmet person. Dette kunne vel og ramme omstreiferne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Har du tenkt å registrere noen av disse kirkebøkene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Jeg får se om jeg får tid til det... Jeg går på videregående og av den grunn går mye av min tid til det arbeidet som er nødvendig der! Det er vel mulig å sende inn registreringer til Digitalarkivet på egenhånd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Jeg sender mine registreringer direkte til Digitalarkivet, men jeg prøver å få noen til å lese korrektur først. Et annet godt alternativ er å sende det til DIS-Norge. Der er det jo et større miljø som kan bidra med hjelp av forskjellig slag. Ta en titt på websiden deres.Disse kirkebøkene kan nok gi svar på mange spørsmål om hvor folk ble av.Lykke til med videregående - la registrering vente, i all fall til regnværsdager i sommerferien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Takk for det Kari!Jeg holder på å korrekturelese noe fra Vestfold nå (konfirmerte). Når jeg blir ferdig med det skal jeg sette i gang å registrere noe fra de nye mikrokortene jeg har bestilt... Det kan bli interesant å se om jeg finner igjen noe av min egen slekt der!Har registrert konfirmerte for Hof (1758-1814) gjennom Dis-Vestfold. Jeg er medlem der, men i og med at dette ikke kommer fra Vestfold tar vel ikke de imot det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Kjempeflott! DIS-Akershus kan du prøve hvis ikke DIS-Vestfold vil ta imot det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

LOR (Landsorganisasjonen for Romanisfolket) kan også legge dette ut, men skal forhøre meg en gang til om dette! Er det ikke registrert noe fra fengsler/tukthus tidligere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Et samarbeid med DIS innebærer en viss kvalitetssikring. Ellers er det bare å sende inn filen til Digitalarkivet. Når du registrerer kilder, så er det du som har rettighetene til dataene uansett hvordan det sendes inn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai S Gurrik Larsen

Gjelder dette også når man sender registreringer til Dis! Er det PERSONEN som har registrert som har alle rettigheter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.