[#18163] Setton i Søndre Land

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Deler av Setton (gnr. 8) i Fluberg sogn i Søndre Land i Oppland var på begynnelsen av 1600-tallet eid av en slektskrets fra Nordre Sørby i Våle i Vestfold.Enken 'Beritte' på Nordre Sørby skattet 1617 og 1618 av 1 skippund i Setton. Hennes sønn Rasmus på Snekkestad skattet i 1633 av 1 skippund malt. Samme år er hennes svigersønn Elling på Helgeland oppført med 10 lpd malt (Kilde: Sigurd H. Unneberg, Våle Bygdebok, 1. bind, (første del), s. 98, 135, 458-459).Ved skattematrikkelen 1647 het brukeren 'Thosten Sæthoen' og skylden til Setton er oppgitt å være '1 pd. t. 1 1/2 hud.'. Av dette hadde lagmannen i Christiania 1 1/2 hud med bygsel, mens resten, en part på 1 pd. med bygsel, anonymt omtales som 'Boende goedz'.Er det noen som kjenner til hvem som eide Setton i 1661, og/eller kan utfylle de opplysningene jeg her har gitt for det øvrige 1600-tall og tidligere, er jeg svært takknemlig.mvh Are

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Fra Nøtterø bygdebok (Lorens Berg, 1922):Gård 63. Stangeby.'Ingebret Simonssøn ca. 1620-56. Han var 1612 skipper, seilte da med en kreiert paa 10 lester. Straks han overtok gaarden blev han lensmand, og dette hverv beholdt han levetiden ut. I førstningen maa han ha bygslet gaarden sin, for i 1620-aarene eide Jakob Bergan i Sande 1 1/2 skippund i Stangeby og Karl Olssøns enke i Tønsberg 6 smørpund; restparten var vel kanske Ingebrets. Ved lag 1635 løste han fremlingene ut, blev selveier og hadde bl. a. Glomstein til underbruk. Han arvet farens jordliste, erhvervet som nyt Anildrød og gaarden Setton i Fluberg, Land. I krigsaarene i 1640-aarene med de voldsomme skattebyrder maa dog Ingebret, likesom hele bygdefolket, ha faat en knæk, for hans efterlatte har vondt for at holde sig oppe.'Simon var sønn av forrige bruker på Stangeby, som omtales frem mot 1620.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei Ketil!Takk for opplysningene. Det er riktig at det er en forbindelse til Stangeby på Nøtterøy, som jeg glemte å nevne i farten. Jeg har ikke den nye Nøtterøyboka for hånden, men Unneberg skal nevne en mulig forbindelse til Nordre Sørby tuftet på at Ingebret hadde en sønn Vemund, samt de hadde jordegods i Setton.Forholdet er trolig slik at Ingebret Simensson på Stangeby var gift med en datter av Vemund Tordsson, nemlig den Mari som er nevnt på gården etter Ingebrets død. I forsettelsen av Lorens Bergs omtale av Stangeby, som du har ovenfor heter det:'Ingebret falder væk ca. 1656. Enken Mari levde ti femten aar længer; hun og 'hendes børn' beholdt endnu i 1660-aarene hovedparten av gaardens smørskyld, dermed ogsaa bygselretten,(..)'. Så har Berg sønnene Pål og Håkon som brukere hhv 1660-1675 og 16??-1667. Hos Unneberg er Mari nevnt til 1670.Hverken Lorens Berg eller Sigurd H. Unneberg nevner noen datter av Ingebret, men i Strømsø kirkes regnskap under begravelser har jeg funnet følgende: [1678 15 aug] 'Sl. Maren Vermndsdatter hos sin datter Sidszelle giert Madsens'. Dette er etter alt å dømme enken etter Ingebret Stangeby og en for litteraturen hittil ukjent datter. Gjert Madsen var en av de mest framstående borgere i det ferske bysamfunnet på Strømsø.Jeg er fortsatt spent på om noen har opplysninger fra Landkommisjonen 1661 om eiere av Setton.mvh Are

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

De omtalte personer og deres slekt har jeg ingen kunnskaper om. Men siden jeg tilgang til mikrofilm av matriklene i 1661 og 1665 har jeg slått opp på Setton i Land.I 1661 var Thorsten fortsatt bruker på Setton. Claus Throndsen ved Bragernes eide 1 pund malt med bygsel og lagmannen i Christiania eide 1 1/2 hud med bygsel.I 1665 var Thorsten også bruker. nn Troensen eide 1 pund tunge og Witkind Huus i Christiania eide 1 1/2 hud, 'huer bøgger sit'. Fornavnet på den førstnevnte mangler siden hjørnet av siden er revet bort.Ved manntallet i 1664 var Taarst. Ingebretsen 56 år bruker. I 1666 var Torsten Ingebretsen 57 år bruker med sønnene Ingebret 12 år, Gunder 8 år og Anders 6 år.Vennlig hilsen Ole Arild

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ole Arild:Takk skal du ha for opplysningene fra 1661. Alt tyder nå på at folkene fra Nordre Sørby satt med 'bondeluten' i Setton hele veien fra 1617 til en gang i 1650-årene, da dette øyensynlig kom over på byborgeren Claus Trondssons hender en gang mellom 1649 og 1661. Navnet som mangler i 1665 må fortsatt være Claus, da Claus Trondsson sannsynligvis også eide den samme parten som i 1661.mvh Are