Gå til innhold
Arkivverket

[#18565] Mesterskræder Peder Øgaard, hvem var han?


Gjest Inger Eik
 Del

Recommended Posts

Gjest Inger Eik

En av mine tipptippoldefedre het Peder/Peter Øgaard. Det jeg vet om ham, er at han giftet seg i Domkirken i Bergen den 22.7.1806 med Gunilde Skelager, født 1787 i Bergen. Han var mesterskræder da han giftet seg, så han må vel kanskje ha vært noe eldre enn sin kone. I FT 1815 for Bergen er alderen oppgitt til 35 år, og han er borger og huseier med adresse 18-118. Han levde fremdeles da konen døde i 1851. Hun ble begravet fra Domkirken, så de har kanskje bodd på samme sted hele tiden. Jeg finner ham ikke i FT 1801, heller ikke i FT 1865.De fikk etter hvert 12 barn, og konens navn er oppgitt på mange forskjellige måter (Gunni/Guri/Gunnild Schelager/Schiølager/Schiolager/Schwelager m.fl.), og om henne har jeg flere opplysninger, også endel av hennes aner.Kan noen hjelpe meg å oppspore noe mer om denne Peder Øgaard? Hvor kom han fra? Når døde han? På news fikk jeg forslag om at han antakelig er nevnt i Borgerboka for Bergen 1752-1865, kan noen sjekke det for meg?--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Ettersom du har så lite å gå etter; det kan vel være at han er å finne under et annet navn i 1801?? I hvert fall om navnebruken var like vinglete som på Østlandet.Riktignok var det mange Peder'r med passe alder bare i f.eks. Bergen og Hordaland - men ettersom han var 'mesterskredder' i 1806 er det vel rimelig å anta at han var ferdig med læretiden FØR 1801 og derved kanskje kunne smykke seg med tittelen 'skredder' i 1801?Et raskt søk viste 76 stk Peder i Bergen; en av dem 'passer'. LenkeRiktignok med annet etternavn; gift og med en datter, men med det frafallet som var dengangen .......Var han derimot fra f.eks. Hordaland er det mer arbeide å sortere.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Hei! Jeg tror neppe at den Peder du har funnet kan være den jeg søker, iallfall ikke hvis en skal feste lit til det som står om giftermålet hans med Gunild. Stilling var, foruten 'mesterskræder', oppgitt til 'ungkarl'. Det kan jo godt være at han figurerte under et annet navn tidligere, men jeg ville trodd at det i såfall hadde vært et patronym, ikke et annet slektsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

At han vår 'unkarl' var en ny opplysning, og indikerer at du ganske sikkert har rett, jeg antydet bare en mulig vei å gå.Men ettersom du ikke finner han i FT 1801 kan det kanskje være et forsøk å fortsette der jeg stanset?Jeg er klar over at ikke alle ble registrert med yrkestittel, og at den kunne endre seg fra kilde til kilde.Men en som var 'mesterskredder' vil du nok sannsynlig finne som det samme eller som skredder i 1801.Jeg er i utgangspunktet enig i din vurdering av etternavn/patronym - men den eneste kandinaten jeg fant i Bergen var den P. Falk.Men Bergen har jo et stort omland; forsøk der.Dessuten tyder det på at noen med kunnskaper om navnebruk fra Bergens-området burde komme på banen...Eller enda bedre; Borgerboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Ja, jeg håper at noen som sitter på denne Borgerboka snart leser dette.Jeg har forøvrig prøvd å lokalisere gårder ved navn Øgaard, og de finnes iallfall, igjen i henhold til FT 1801, i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, dessuten i Oppland fylker. Men jeg har ikke funnet noe som indikerer at navnet Peder/Peter har vært vanlig der, bortsett fra en kone som het Pedersdatter, heller ikke at skredderyrket er noe 'nedarvet'. Det mangler dessuten digitaliserte kirkebøker for de relevante områdene, så jeg får ikke sjekket om det er født noen Peder der omkring 1780.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Selv om det kan finnes andre forklaringer på navnet 'Øgaard', så er det jo en rimelig mulighet for at denne skredderen vokste opp på eller i en tid bodde på en gård som het Øgård, Ødegård, Øygard eller lignende. Jeg gjorde et søk blant folk på gårder med slike navn i FT 1801 og fant 5 personer som het Peder/Peter/Petter og som var av passende alder. Bare én av disse var fra Vestlandet, nemlig Peder Pedersen som var tjenestekar på Ødegård i Vågøy (nå Fræna). Mer interessant er muligens Petter Hansen, sønn av husmann Hans Knutsen på 'Waale Ødegaarden' (i dag Våleøgarden) på Stange i Hedmark. Han er i FT 1801 nemlig ført som skredder(!). Lenke Umiddelbart virker det riktignok usannsynlig at en husmannssønn fra Stange noen år senere er skreddermester i Bergen, men helt umulig er det vel ikke.Men jeg ville sjekket borgerboka for Bergen før jeg brukte for mye tid til å sjekke ut mulige kandidater i FT 1801. Som Inger har vært inne på, kan Peder finnes i folketellingen med et patronym, og selv om han har etternavnet fra et gårdsnavn, så er det jo langt fra sikkert at han bodde på den gården i 1801.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Ja; Knut's kandinat er interesant. Det er jo moro å lete - denne har du kanskje sett: LenkeTeoretisk kan han være faren: Han er den eneste Øgaard i Bergen i 1801; er handverker, gift, passe alder og har ingen hjemmeværende barn.Men om så skulle være; hvor er skreddersønnen?Skrev han seg i tilfelle som Michaelsen?Forøvrig merker jeg meg (døpte i Bergen) at han ved den første barnefødselen i 1807 er notert som skredder, deretter som skreddermester.Ettersom han var ca 20 år da 1801-tellingen ble tatt opp vil han sannsynlig være notert som skredderlærling eller skredder.(har en lignende karriere i min kones ætt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Jeg har sett denne Michael Berent Øgaard og tenkt at han kanskje er i yngste laget. Men en mulighet.Nå søkte jeg imidlertid på Døde i Bergen igjen og bladde meg igjennom alle med fornavn Peder, da fant jeg en med etternavn Peders. Øgaard. Det kunne jo være den jeg leter etter, men da må enten alderen eller dødsåret være feil. Han oppgis å ha dødd 20.7., begr. den 23.7.1870 i en alder av 78 år. Dessuten angis 'stilling' som Arbeidsmand Enkemand Almisselem. Enkemann stemmer jo, men det øvrige?Kan noen sjekke kirkeboka og lese tallene _meget_ kritisk?Må føye til at Peder Øgaard hadde en sønn ved navn Peder Nicolaj, men han var født i 1821 og flyttet dessuten til Stavanger da han giftet seg. Og uansett ville jo her også alderen ha vært feil, hvis det var han som kom tilbake til Bergen og døde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Den Peder du fant død i 1870 er vel samme mann som du finner her i 1865.Da er etternavnet skrevet Ogaard.Men om han ikke skiftet yrke fra skreddermester til stenarbeider , så er vel neppe dette din mann. LenkeMen legger du inn et spørsmål på arkivforumet vedrørende dødsfallet i 1870 , vil du trolig få hjelp. Mvh. Rune Thorstensen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Jan Ivar Kristiansen

I en artikkel i Genealogen nr. 2/1997 (utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening og kan fortsatt kjøpes derfra) legger jeg fram forskningsresultater som viser at skreddermesteren var født i 1780 på Ødegarden av Leikvang i Strøm, Sør-Odal, som sønn av Gulbrand Knudsen.Leses ikke Genealogen??? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Hei, og takk for svaret. En slektning av meg hadde lest den artikkelen du nevner og sendt meg den samme opplysningen. Jeg fikk også noen av forfedrene (og -mødrene) til Gulbrand.Mor til Peder skulle ifølge min slektning være Kirsti Pålsdtr. Spikset. Om henne vet jeg ikke noe mer enn navnet. Har du noen opplysninger der?mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Takk, disse opplysningen hadde jeg allerede. Nå prøver jeg å komme bakover til tidligere generasjoner.mvh, Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her fant jeg gården der Gulbrand Knudsen og familien som er nevnt i Sør-Odal, bor i 1801.Gårdsnavnet litt annerledes skrevet, men sikkert det samme.LenkeHer bor også en bygdeskredder. Selv har jeg en tippoldefar som også var skreddermester og kom fra Krybbelsrud, Strøm i Sør-Odal. Han utvandret til Kristiania som skredder -dreng og ble mester der.De vandret nok mye håndverkere i de dage.Mvh. Gunn Huglen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her fant jeg første ekteskapet til Gulbrand Knudsen og Kirksti Paalsdatter.LenkeF.S. har to forskjellinge datoer for vielsen i , så dette må nok sjekkes mot kirkebøker.Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her er den Peder Øgaard f. 1780 som nevnes i innlegg 11.Sønn av Gulbrand Øgaarden.LenkeHåper dette er rette foreldre som er omtalt i Tidskriftet, og som du har fått flere opplysninger om.Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Later til at du har funnet riktig person. Takk skal du ha. Men hvor finner to to forskjellige vielsesdatoer?mvh Inger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Kan hende det er her skredderlærlingen har gjemt seg, i Kristiania i 1801. Alder passer ganske bra med den Peder Gulbrandsen som ble født i 1780.Som du ser bor han hos en skreddermester. LenkeFinner ikke så mange med det navnet som passer i 1801-tellingen. ( Har prøvd forskjellige navnvarianter.)Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her har du en av Spikseth gårdene der Kirsti Paulsdatter skulle komme fra. Ved ekteskapet står hun nevnt med Bakken. Fant ikke den gården eller plassen, men den kan være under en annen gård. Lenke Bygdebøker for Sør-Odal vil muligens gi svar, i tillegg til kirkebøker for Strøm?Håper noen kan gjøre oppslag her for deg.Mvh. Gunn. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg søkte også på foreldresøk etter barn av Povel Eriksen og Guri PedersenDa kom det opp en rekke barn:Peder Poulsen f. 1738, Kersti f. 1740, Erik f. 1743 , Gulbjør f. 1764 , d. 1802.Du kan jo prøve om du finner de samme ved å fylle ut bare foreldrenavn i hørye feltet på F.S.Kan hende du finner flere opplysninger her.Lykke til med letingen!Mvh. Gunn.H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.