[#18593] Farsnavn, slektsnavn, bosted

[Gjest Knut Bryn]

Jeg tok en liten kikk på skifteregister for Kragerø 1731-1799 som ble lagt ut på nettet for et par uker siden og ser at denne databasen lider under en mangel som den ikke er alene om. Mangelen, slik jeg ser det, er at det ikke er satt av noe datafelt for slektsnavn. Slektsnavn er derfor ført under datafeltet med den noe flertydige betegnelsen 'Farsnamn'.Andre databaser som er organisert på samme måte, plasserer av og til slektsnavn under bosted, andre ganger under farsnavn og noen ganger dels det ene og dels det andre. Når det gjelder databaser som er lagt ut gjennom Digitalpensjonatet, så får jo dette bare være, men jeg ser at det er Digitalarkivet som har rettene til databasen for Kragerø. Derfor må jeg spørre om dette er i tråd med en eller annen standard, eller er dette bare et unntak?Jeg ser at det kanskje kan være ett argument for å slå sammen patronymer og slektsnavn i ett datafelt, nemlig dette at noen få personer brukte sen-navn som slektsnavn også på 1700-tallet og at det kan være vanskelig å se dette av originalkildene. Men dette gjelder jo svært få personer og det samme argumentet kan dessuten brukes for å slå sammen slektsnavn og bosted.

[Gjest Jan Oldervoll]

Dette er eit vanskeleg punkt. I 1801-teljinga er dei også slått saman, men der under den meir nøytrale tittel etternamn. Her vart det gjort av økonomiske grunnar; det spart oss for kanskje eit halvt årsverk å ha eit felt og ikkje to. Men fram til midten av 1800-talet kunne ein gjerne hatt to, utan at eg er heilt sikker å at det ville hjelpa stort. I kva tilfelle er det viktig å skilja? kontra kor ofte ville folk søka i feil felt. Og seinare vil det vera vanskeleg. Er Andersen i 1900 eit farsnamn eller eit familienamn? Uråd å vita, isolert sett. Men mi meining er at når det i same felt kan vera både farsnamn og familienamn bør feltnamnet vera etternamn.

[Gjest Knut Bryn]

Egne datafelt for slektsnavn er kanskje først og fremst en fordel for oss som holder på med mange slekter samtidig og dertil slekter som er spredd over halve kongeriket. Når det dukker opp en ny database, eller man blir oppmerksom på en database man ikke har brukt før, så er det veldig praktisk å kunne gjøre søk på Slektsnavn/Alle for å se om man finner noe nyttig. Det går selvsagt an å gjøre det samme med datafeltet 'Farsnamn', men databaser med mange tusen personer, kan jo det være en nokså tidkrevende jobb.Hvis dette er et ressursspørsmål, så skal ikke jeg pukke på dette. Kanskje er det feltnavnet Farsnavn/Farsnamn som plager meg? Jeg ville ha følt meg mer komfortabel med 'Etternavn' som Jan nevner.

[Gjest Bente Kopperdal]

I den komande kyrkjebokmalen, og i dei kyrkjebøkene som allereie er lagt ut i det 'nye' systemet i Digitalarkivet, har me eitt etternamnsfelt som inneheld både farsnamn og slektsnamn. Eg er samd med at farsnamn ikkje bør vera tittelen på eit etternamnsfelt som inneheld både patronym og slektsnamn, og eg skal endra namnet på feltet i databasen over skifter i Kragerø til 'etternamn'.

[Gjest Arild Kompelien]

Uansett hva man kaller feltet blir Knut Bryns problem det samme når feltet inneholder både farsnavn og slektsnavn. Han ønsker tydeligvis å skille slektsnavn fra farsnavn.Når jeg skal skrive ut databaser laget i Excel må jeg noen ganger kutte ut slektsnavnfeltet for å få plass på et ark. Jeg legger da slekstnavnet inn i farsnavnfeltet og setter inn et tegn til slutt - f. eks. Dahl

[Gjest Bente Kopperdal]

Det vert problematisk uansett korleis ein gjer det. Korleis kan ein til dømes vita om eit sen-namn namn er brukt som farsnamn eller slektsnamn? Ei løysing kunne sjølvsagt vera å skriva alle sen-namn i eit farsnamnfelt og alle andre slektsnamn i slektsnamnfeltet, men dette ville også vorte feil.Ein av fordelane med å ha farsnamn og slektsnamn i same felt i Digitalarkivet er at det er raskare å søkja. Ein veit at alle etternamn (farsnamn og slektsnamn) vil vera å finna i dette feltet, og ein kan såleis konsentrera søkinga om dette feltet. Me synes difor at denne løysinga er den beste for Digitalarkivet, og har difor vald å gjera det slik.

[Gjest Otto Jørgensen]

hva da med personer som feks heter Pedersen Falch eller Falch Pedersen.Og dette er navn slik det er gitt på to personer i samme familie,Hva er da farsnavn og slektsnavn? Og hvilke rubrikker skal da dette føres inn i.Snur man på disse to navnene for en av personene for at dette skal bli likt for begge, blir det jo feil for den ene.Hold dette samlet :=))

[Gjest Jan Oldervoll]

Hugs også at hs oss kan ein alltid søka på Falch enten du no står først eller sist i eitt etternamn. Dermed forsvinn ikkje Falch om personen er registrert med etternamn Pedersen Falch.

[Gjest Barbara Lose]

Helt einig med Bente og Jan. Jeg pleier å bruke søkefunksjonen 'inneheld', dersom jeg leter etter en Falch eller Dahl. Det gir raske og fullstendige resultater. Men jeg må innrømme at jeg var ikke så lurt som nybruker.

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg skjønner fordelen med ett felt ved søk, også enig i problemene med å skille sen-navn ut som farsnavn eller slektsnavn.Likevel - det er tilbake noen navn som lett identifiseres som slektsnavn, og det er disse Knut Bryn er interessert i å få fram - hvilke slektsnavn er med i en database? Søket er jo greitt når man søker et bestemt navn, men ikke når man vil ha oversikt over hvilke slektsnavn som er med.Det er vel et datahode som kan pønske ut noe med samme funksjon som jeg antydet i innlegg 5. De fleste eldre databaser inneholder få slektsnavn slik at det er en liten jobb å merke ut slektsnavnene.Man kan jo i dag søke på - Inneheld. Legges så inn et tegn på slektsnavnene, er det bare å søke etter dette tegnet og så få fram alle slektsnavn. Verre er det ikke.

[Gjest Otto Jørgensen]

til 8. Ja det er greit med søk, men det var mer i tanken om hva som ble betraktet som slektsnavn, mellomnavn eller etternavn.Jeg vil tro at det er sist navnet i 'navneserien' som betraktes som etternavn, slektsnavn, uavhenging av om dette har sitt utgangspunkt i et farsnavn eller ei