Gå til innhold
Arkivverket

[#18648] Hjemmedåp foretatt av kvinner


Gjest Andreas Snildal
 Del

Recommended Posts

Gjest Andreas Snildal

Jeg har kommet over en hjemmedåp fra 1756 som ble foretatt av en kvinne. Jeg må si jeg ble ganske overrasket da jeg oppdaget dette, og lurer på om dette var vanlig, eller om jeg her har kommet over et lite kuriosium.Hilsen Andreas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hallvard Bragstad

Har selv kommer over dette flere ganger. Ofte var det jordmora selv som sto for hjemmedåpen, i de tilfellene man ikke trodde at barnet ville overleve. Og jordmora var jo kvinner den gangen.Har sett dette flere steder i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Artig at dette blir tatt opp - og dette er sikkert noe de fleste av oss har observert - og kanskje undret oss over.Slik jeg har forstått det skjedde hjemmedåp av ikke-geistlige kun i de tilfelle en var reddd barnet skulle dø; riktignok ventet den lille nye verdensborgeren ofte et par genersjoner før så skjedde!Er det noen som kjenner til kirkelige skrifter som omhandler dette temmaet? I utgangspunktet var (er) vel dåp en 'hellig handling' som ikke hvem som helst kunne (kan) utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det var vel ikke alltid bare når det var fare for at barnet kunne dø at dette skjedde. Det kunne vel også ha noe å gjøre med vær og føreforhold å gjøre. Og, hjemmedåpen ble jo konfirmert av presten i kirken senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Det trur eg Berit har rett i. Så vidt eg veit plikta ein på 1700-talet ådøyåa born innan åtte dagar. Om så ikkje kunne skje t.d. grunnet dårleg ver, måtte ein ty til heimedåp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Britt D. Hjeltnes

I enkelte læstadianske miljøer blir hjemmedåp praktisert fremdeles. Dåpen blir stadfestet av presten i kirken. Har vært borti et tilfelle i år hvor dåpsbarnet var tre år gammel.Nøddåp kan forrettes av enhver voksen som selv er døpt , og må foregå i den treenige Guds navn for å være gyldig.(Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Artig å lese at hjemmedåp foretatt av kvinner forekom. Som sagt var mitt tilfelle fra midten av 1700-tallet, og kvinnen var fra et miljø som en skulle tro at det var mange potensielle mannlige hjemmedøpere (altså med tanke på sosial status). Svaret er vel kanskje at denne kvinnen virket som jordmor, og at det ikke var noen menn tilstede som kunne døpe barnet.Hilsen Andreas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Arvid Rasmussen

Danmarks og Norges Kirkeritual av 25. juli 1685 hadde regler om dåp i kap. II art. 1 hvor det bl.a. ble bestemt: 'Ingen, uden ordinerede Personer, maa forrette Daaben; men dersom Barnet befindes saa svagt, efterat det fuldkommen er født til Verden, at det ikke uden Livsfare kan komme til Kirken, da, saafremt ingen Præst er saa nær ved Haanden eller anden skikkelig Mandsperson, som er kommen til Skjels Alder, maa Jordemoderen eller en anden gudfrygtig ærlig Qvinde, døbe det med bart Vand og intet andet, ..'. Også barnets mor ble gitt en subsidiær rett til å døpe barnet. I art. 2 'Om hjemmedøbte Barn' ble det videre foreskrevet at barn som kom til krefter, skulle føres til kirken for å få stadfestet dåpen. Noen ny dåp var dette dog ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Barnefødsler var en 'kvinnefolkgreie' hvor menn ikke haddde adgang. De måtte vente 'på gangen', eller kanskje helst ute på tunet. Var det spørsmål om liv eller død for barnet var nok ikke jordmora eller den eller de av kvinnene som hjalp til med fødselen sen med å døpe barnet. Det sto jo om den lilles frelse eller ikke. Et meget viktig tema i tidligere tider hvor gudstro og ikke minst gudsfrykt var dypt forankret. Når en ser hvor mange nyfødte som døde, vil jeg tro at fødselshjelperen var forberedt på en rask dåp og visst hva en skulle gjøre. Her kunne en ikke vente på en mann. Gikk det bra, ble jo også barnets dåp stadfestet i kirken som tidligere nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Flott Arne Arvid!Men kan du svare på hvor lenge denne 'delegeringen' vedvarte; kom det andre direktiver senere?Jeg har i hvert fall sett fra kirkebøker i siste halvdel av 1800-tallet hjemmedåp utført av jordmor.Forøvrig: Det var nok av foreldre som heller utsatte spedbarn for en iskald lang reise til kirken - og en like kald kirke, med sykdom og død som følge. Om det har med vurderingen av hvorvidt det medførte 'Lifsfare' eller ikke; eller om det var prester som mislikte hjemmedåp 'for sikkerhets skyld' er kanskje vanskelig å besvare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Blant mine aner fra Sandsvær har jeg funnet følgende: Jente f. 26/6 1858. Hjemmedøpt av farmoren 15/8 1858. Døpt i kirken 19/9 1858.Gutt f. 7/8 1861. Hjmmedøpt av farmoren 20/8 1861. Døpt i kirken 9/6 1862.Gutt f. 14/4 1864. Hjemmedøpt av kvinne (nabo evt. også jordmor) 17/4 1864. Døpt i kirken 25/5 1865.Det fjerde barnet i familien, min oldemor, ble ikke hjemmedøpt, men de hadde et annet bosted da hun ble født.Så det kan da ikke være så uvanlig dette? Hilsen Gry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eldbjørg Lyngstad

Jeg holder på å skrive av ei kirkebok fra åra 1878 - 1890. Der er det ikke uvanlige at kvinner foretar hjemmedåp. I et par tilfeller er det også menn 'tilgjengelige', oppført som vitner til hjemmedåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Arvid Rasmussen

Til Tors spørsmål:Kirkeritualet av 1685 var gjeldende rett i Norge helt frem til reformen i kirkelig lovgivning på 1990-tallet. De forskjellige deler av det ble opphevet til noe forskjellig tid. Såvidt jeg kan se, trådte opphevingsreglene om dåp ikraft ved kgl. res. av 25. oktober 1991.Nå gjelder interne forskrifter for kirken. Hva disse går ut på, vet jeg ikke. Det bør være noen prester som følger debatten, som må kunne orientere om dette, og også om hvorledes de gamle reglene ble praktisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Bjerke

Jeg kan gjerne bidra med 1900-tallseksempler på hjemmedåp. Min egen farfar ble hjemmedøpt rett etter fødselen vinteren 1911 fordi han var så liten og svak, og deretter plassert i en skoeske. Og - som Tor R sier i et tidlig innlegg i debatten - de kunne likevel vokse opp. Min farfar ble 84.Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gudstjenestebok for Den norske kirke, trykt 1992, har regler om nøddåp: 'Dersom det ikke er mulig å få kontakt med presten, eller dersom presten ikke rekker fram i tide, kan dåshandlingen utføres av enhver som respekterer kristen dåp' og 'Nøddåp er fullt ut gyldig dåp, og den somer døpt med nøddåp, skal ikke døpes igjen. For at det skal være en gyldig dåp, må i det minste ordene 'Jeg dåper deg til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn' lyde.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.