[#18660] Ekteskap utan konfirmasjon?

[Gjest Aase R Sæther]

Kunne ei jente i 1881 gifte seg utan å vere konfirmert? (Ho var 28 år).

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men håper at noen andre kan. I all fall kunne en ikke gifte seg før en var konfirmert på 1700 tallet. Å ha leiermål med en ukonfirmaert betydde streng tukthusstraff, både for menn og kvinner. Når det ble lempet på kravet om konfirmasjon er et interessant spørsmål.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det var åpnet adgang til borgerlig vielse fra 1860-tallet av. Dersom en person meldte seg ut av statskirken ville vedkommende kunne gifte seg borgerlig, og uten at noen kunne kreve konfirmasjonsattest.

[Gjest Aase R Sæther]

'Mi dame' vart gift i kyrkja. Der står ingen merknad utanom dei vanlege opplysningane. Bør eg då kunne gå ut frå at ho er konfirmert?

[Gjest Kari Thingvold]

Har du sett etter blant konfirmantene?

[Gjest Berit Knudsen]

Om du ikke er konfirmert i dag så er du alikevel medlem av statskirken. Du må levere skriftlig utmeldelse selv.Kanskje det var slik den gang også.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har endevendt konfirmantlistene utan å finne henne. Ho kan sjølvsagt vere utegløymt. Men samtidig prøvar eg å finne ei forklaring på kvifor paret ikkje gifta seg før etter at 2. barnet var kome, i ei bygd der det ikkje var vanleg, og den manglande konfirmasjonen kunne kanskje vere ein faktor.

[Gjest Kari Thingvold]

Kan hun ha vært i tjeneste i f eks nabosognet da hun var i konfirmasjonsalderen og blitt konfirmert der. Det var ikke så uvanlig.

[Gjest Aase R Sæther]

Takkar for tipset, Kari! Jenta viste seg å vere konfirmert på andre sida av fjorden, ei lita dagsreis unna. Ingen andre av konfirmantane det året har fått nokon spesiell merknad, men om henne står det 'af ringe evner', og det kan kanskje forklare kvifor ekteskapet kom så seint i stand - foreldra hans var gjerne ikkje fornøgde med jenta odelsguten hadde valt.Eg må også ta med at denne konfirmasjonsinnføringa løyser eit anna problem óg, nemleg at vedkomande jente ikkje er innført i dåpslistene i heimsoknet heller. Ved konfirmasjonen er nemleg fødsels- og dåpsdato oppgjevne, og går eg tilbake til den konkrete datoen i dåpslista, står foreldra hennar der, men barnet dei har med, ser ut til å vere eit gutebarn med same førenamna som faren - eit gutebarn som aldri seinare dukkar opp verken som vaksinert (som 'systera' er), død eller folketald, rett og slett fordi han er resultat av ein distré eller stressa prest som har ført namnet på faren i rubrikken for barnets namn. Det er den einaste forklaringa, og kanskje eit nyttig tips å ta med seg for andre!

[Gjest Kari Thingvold]

Det var hyggelig at du fant henne. Det var kanskje ikke så langt unna hvis en rodde over. Ellers er det ikke sikket at hennes evner var så 'ringe'. Dysleksi eksisterte vel den gangen også. Kanskje hun ble ei duganes gardkjerring, selv om hun hadde problemer hos presten. Dessuten er det ikke sikkert at prestene var så saklige i sine bedømmelser alltid.Jeg har mange eksempler på at presten skrev feil i kirkebøkene. Ofte kan det være problematisk å finne ut av det, men hvis de brukte samme kirke hele livet blir det litt letter å finne hva som er riktig.

[Gjest Aase R Sæther]

Takk for påminninga om dysleksien, klart du har eit poeng der. 'Mi' dame fekk forresten ein kort karriere på garden, død på barnseng to år etter, og har ikkje noko ettermæle verken skriftleg eller muntleg; ho blei erstatta av ein ny kone som leid same skjebne ikkje mange åra etter, og som blei erstatta av ein ny som var for gammal til å få barn.Det kunne vere freistande å ta med seg ein av dei mest fødeavdelingsnedleggingskåte politikarane inn i filmrullane ein dag. Det er ingen sjukdom å føde, seier dei, men bør ikkje gløyme at svangerskap, fødsel og barseltid i alle tider har vore ei av dei vanlegaste dødsårsakene for kvinner i fruktbar alder.Men no er eg vel langt på veg inn i politikken og kan risikere å bli klubba av redaktøren, så gløym det siste eg skreiv.