[#18882] 1645: Roestad i Hurum, Engelstad i Lardal og Rønneberg i Hof

[Guest Ole Bjørn Darrud]

Tyge Andersen var lensmann på Vipeto i Holla/Telemark.Han rådde ifølge rosstjenestemanntallet 1645 over følgende gods:Roestad i Hurum 1 skpd., Engelstad i Lardal 2 lpd., og Rønneberg (i Hof ?) 2 lpd.Det er så vidt jeg vet ikke kjent hvor Tyge kom fra. Kanskje noen med kjennskap til tidligere eierforhold på disse gårdene kan gi noen spor om hans opphav?Mvh Ole Bjørn

[Guest Liv Ofsdal]

HeiJeg har tatt en titt i bygdebøkene for Hof i Vestfold, men finner desverre ingen Tyge Andersen der under Rønneberg, verken som eier eller bruker.Mvh Liv

[Guest Are S. Gustavsen]

Ole Bjørn:Har du fulgte jordegodset til denne Tyge Andersen i flere år før og etter 1645? Noen gård Roestad i/på Hurum kan jeg ikke se at finnes. Skal det være Hedrum?mvh Are

[Guest Are S. Gustavsen]

Hei!Jeg har visst vært litt for rask med å avskrive Hurum. I den trykte utgaven av Skattematrikkelen 1647 for Buskerud (2 utg. 1993, s. 127) står det om ødegården 'Røestad': 'Tillkommer Gunner Stenswaren i Telle-(mark) 1 pd. salt. Er tunge 16 lb.' I høyre marg er tilføyd 'Med bøxsell'.Her ser vi at 1 pund salt i Hurum kun var verdsatt til 16 lispund tunge (mel eller kornskyld) i 1647. I Tønsberg len var ofte korn og saltskyld regnet likt tidlig på 1600-tallet.Trolig skal 'Stenswaren' identifiseres med gnr. 57 Stenstadshvalen i Holla. Dette er i alle fall den eneste gården i Telemark som ser ut til å tilsvare det oppgitte 'Stenswaren'. Her finner vi i den trykte utgaven av Skattematrikkelen 1647 for Telemark (1973, s. 96) en oppsitter ved navn 'Gunne'. Er denne Gunnar kanskje en sønn eller en svigersønn av Tyge Andersen?mvh Are

[Guest Ole Bjørn Darrud]

Are mange takk for interessant respons! Den info jeg har har jeg fra troverdig sekundær-kilde.I odelsskattmanntallet 1649-50, etter Tyges død, er skyldpartene kommet på andre hender. Tyges sønn Gullik Sannes eide skylda i Engelstad og Rønneberg, mens Ragnhild Vipeto (Tyges enke)dukker opp som eier av Roestadskylda. Fra 1654 er Roestadparten tillagt Rasmus Vipeto (Ragnhilds nye ektemann).Hvem Gunne Stenstadvalen er vet jeg ikke, men det kan være han som i andre kilder er omtalt som Gunne Sannes. Han hadde en sønn som var gift med Tyges datter, uten at sammenhengen her blir klarere av den grunn.I NST 1999 bind 1 er det en fyldig artikkel om 'Ætten fra Liltvet i Hurum..'. Her nevnes (s 84) at sønnen til Guttorm Liltvet, Torbjørn flytta til Vale i Holla. Kanskje eierpartene stammer herfra?Mvh Ole Bjørn

[Guest Are S. Gustavsen]

Hei igjen!Nå vet jeg ikke hvor mye det er sagt om Tyge Andersen i bygdeboka for Holla, men jeg kan jo ta med det vesle jeg har fra de lensregnskapene jeg sitter med:Ved landskatten 14 dager etter Martini 1630 (Bratsberg len, legg 14.6) skattet Tyge Vibeto som leilending (altså hadde han ikke nok jordegods til at dette ble beskattet særskilt). Han betalte dette år 2 riksdaler i skatt.Ved koppskatten 1645 (Bratsberg len, legg 32.5) er følgende oppført: 'Tyge Wibetaae Lenßmand og hans Quinde, Thuende Sønner Peder og Morten, Thuende døttre Maren og Kirsten, haffr huer giffuet xij ß, er penge iij (ort)'.Ved odelskatten jonsok og Martini 1649 (Bratsberg len, legg 35.6) er følgende av interesse: 'Ragnild Wibetaas goedtz J Roestad paa Horumb j sch lb Salt Deraff pennge j dlr'.Av dette bør vi kunne slutte at Tyges kvinne i 1645, tør være den Ragnild som i 1649 skattet av Røstad på Hurum, hvilket jo er gods Tyge selv skattet av ifølge Ole Bjørn Darrud. Til alt overmål er to av Tyges sønner og to av hans døtre navngitt i koppskatten. Dette er virkelig sjelden kost, men ser ut til å være gjort mange steder i Telemark. Tyge kan ha hatt flere barn, som da er født etter 1630. De navngitte må være født i 1630 eller før, da koppskatten kun tok med hjemmeboende barn på 15 år eller eldre. Tyge kan også ha hatt flere barn som allerede hadde flyttet ut og ergo var født endel før 1630.Nå ser jeg i skrivende stund at du (Ole Bjørn) har svart meg i et innlegg kl 00:47, og der kommer med tilleggsinformasjon om en Gullik Sannes, som skal være en sønn. Ved odelskatten jonsok og Martini 1649 (Bratsberg len, legg 35.6) skattet han av Rønneberg 2 lispund og Engelstad 2 lispund korn. Dessverre kan jeg ikke finne igjen disse partene i Skattematrikkelen 1647 eller ved Landkommisjonen 1661. Er det noen som kan undersøke hvem det var som eide i Røstad i Landkommisjonen 1661?mvh Are

[Guest Are S. Gustavsen]

Hei nok engang!Jeg ser at alle etterkommere etter Tyge Andersen er kjent via et skifte etter hans sønn Hans Tygesen på Søve i 1712, dette skiftet har dere jo allerede indeksert: Lenkemvh Are

[Guest Ole Bjørn Darrud]

AreTyges barn og etterkommere er noenlunde greit kartlagt de første 2-3 leddene i hovedsak takket være skiftet etter hans sønn Hans som ikke hadde barn. Tyge hadde såvidt vi vet 12 barn (7 i første og 5 i andre ekteskap. Tyge var første gang gift med Sigrid Gunnulfsdtr fra Forberg i Bø.Det kan se ut som om de eiendomspartene som nevnes her kom via hans kone nr. 2., Ragnhild. Det er derfor jeg er nyskjerrig på hvem som kan ha hatt disse partene i perioden før Ragnild? fikk de.Mvh Ole Bjørn

[Guest Erik Bjune]

Hei!I landkommisjonen 1661 står det for Røstad (med forbehold om ujevne gotisk kunnskaper):'som Rassmus Hessholte i Hellum sogn paa Tællemark er boendis'.I manntallet av 1695 står det:'...skylder til Rasmus Hessholt i Holm? sogn paa Telemarcken - 1 skp salt'. I 1700 ser det ut til å være selveiere på Røstad.I jordeboken av 1617 ser det ut til å være Christoffer Froenn / Frøenn? i Thønnssberig som er eier.mvh erik

[Guest Ole Bjørn Darrud]

ErikMange takk for tilleggsinformasjon om Røstad. Det er nok Rasmus [Nilsen] Heisholt i Holden/Holla som er eier av Røstad helt til 1695.Han var gift med Tyge Vipetos enke og er tidligere i denne 'tråden' omtalt som Rasmus Vipeto.Noen som vet noe om eierskapet på Røstad i årene før 1648?Ole Bjørn