[#18884] Matrikkelutkastet 1723 Gimsøy

[Gjest Håkon Brun]

Jeg har holdt på med matrikkelutkastet av 1723 for Gimsøy i Lofoten. Det har gått ganske greitt, men det er ett ord jeg ikke klarer å tolke. Det er under punkt 4, 'Proprietaer og Bøxel Raadig'. Der støter jeg på et ord som jeg tolker som hart: 'Efter hart.Korn Taxten: Kongen 3 skp.' Dette skjønner jeg ikke helt. Kanskje det skal være Efter malt Korn...? Er det noen gode forslag der ute?

[Gjest Jan Oldervoll]

Det er nok hartkorn det står. Hartkorn er eit dansk betegnelse for rug og kveite. Omgrepet vart brukt som skatteeining på 1600-talet. Så vidt eg hugsar var det særleg dei som tidlegare plikt stilla med ryttar til hest som fekk dette omgjort til ein skatt spesifisert i hartkorn.Elles har me omgrepet slå i harkorn, som vel tyder ein blir stilt saman med nokon ein ikkje synest ein passer saman med. Slik kveiten blir stilt saman med rugen i hartkorn.

[Gjest Håkon Brun]

Tusen takk for raskt svar. Du gjør en god jobb Jan Oldervoll. Vi trenger slike!

[Gjest Tore H Vigerust]

I Norge var det nok bygg som i hovedsak utgjorde hartkornet. Hartkorn er harde kornslag (dvs all korndyrking unntatt havre).

[Gjest Tore H Vigerust]

Grunnprinsippet i hartkornregningen var at alle landskyldvarer, som f eks smør, fisk, kjøtt, dyr, pels, ble omregnet etter gjengs verdi til hartkorn, og omregningstabellen tok utgangspunkt i en nedarvet landskyldregning (tradisjonelt verdiforhold mellom vareslagene) bekreftet gjennom en vedtatt omregningstabell. I 1613 ble én tabell anvendt, i 1625 en annen, osv. Det utregnede samlede hartkorntallet ble dels anvendt ved skifte, dels ved skattlegging. Adelens rosstjeneste ble utlignet på jordegods etter hartkornsomregning, på det vis at flere adelspersoner ble regnskapsmessig slått sammen slik at de i fellesskap kunne finansiere en rytter til rosstjenesten.

[Gjest Håkon Brun]

Takk til Vigerust også. Når en jobber med lokalhistorie og støter på problemer, så er det godt å ha et slikt forum som dette. En vil jo helst unngå å gjøre feil. Og når vi nå er i siget, så oppdaget jeg et problem til som kanskje også har med hartkorn å gjøre. I punkt 13 i matrikkelen av 1723 har jeg tolket (det er mange år siden jeg leste originalen) 'Reduction til malt korn nye Matricul: tdr. skp. fdg. alb.' Forkortelsene er greie, men har jeg feiltolket også dette. Skal det i stedet for malt korn stå hartkorn?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det bør nok sjekkes mot originalen (eller en repro) hva som egentlig står der. Malt er jo ikke lenger korn.

[Gjest Håkon Brun]

Med god hjelp fra dere har jeg lest over originalen (kopi), og det skal være 'Reduction til hartkorn nye Matricul...'. Takk for god hjelp.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Blir dette matrikkelutkastet offentliggjort på noen måte - i tilfelle når?Hilsen Torgeir Kvalvaag

[Gjest Tore H Vigerust]

Riksarkivet har mikrofilmet det hele og utarbeidet et felles gårdsnavnsregister (som er tilgjengelig i forskerekspedisjonen). Men å få alt sammen digitalisert (hvis det var det spørsmålet gjaldt) er en omfattende oppgave.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Unnskyld, men jeg glemte denne:'slå i hartkorn betyr eg. å omregne ulike verdier i en og samme mengde hartkorn; nå: behandle el. verdsette ulike ting på samme måte.' (Caplex på nett.)

[Gjest Tore H Vigerust]

OK, men det er ikke snakk om hvilke som helst verdier, men landskyldvarer, som regnes om (etter den gamle betydningen).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Du har selvsagt rett, Tore (12.) Det var mer den overførte betydningen jeg ville dele med dere (2.)Ang. Tores spørsmål (10) lurer jeg ganske riktig på om dette matrikkelutkastet for Gimsøy (1)vil bli gjort tilgjengelig - og søkbart - f.eks. via Digitalpensjonatet. Kort sagt: Hva skal du bruke det til, Håkon (1)?Beste hilsen Torgeir Kvalvaag (med datter som har aner i Olderfjorden på Gimsøya.)

[Gjest Håkon Brun]

I min spede dataungdom, for 7-8 år siden, skrev jeg inn Matrikkelutkastet for Vågan og Gimsøy i Word Perfect. Siden la jeg det over i Word. Det jeg tenkte i første omgang var å offentliggjøre det i Årbok for Vågan 2004, i en litt mer leservennlig utgave. Så må jeg se om jeg kan få det over i Excel, da vil det være mulig å ta det inn i Digitalpensjonatet. Kan for øvrig opplyse at jeg har registrert mye fra Vågan og Gimsøy på data, bl.a. skifteprotokoller, lensregneskapet fra 1610 og utover, så hvis du lurer på noe, er det bare å spørre. Dessverre var jeg litt for tidlig ute med registreringene mine, så det vil kreve litt arbeid hvis andre skal bruke det. Men det må vel bli ei råd etter hvert. Foreløpig tar arbeidet med 'Årbok for Vågan' så mye tid, at det blir liten tid til overs til andre ting. Matrikkelen av 1723 for Gimsøy ligger allerede på nettet. Det er bare de første punktene som er med, men de vil sikkert være til god hjelp. Det er en svenske, Börje Jonsson, som har drevet utstrakt registrering i Lofoten. Du finner registreringene på: http://www.trekilen.com/excel.html

[Gjest Tore Turøy]

Hei.Sidan du skriv at du er villig til å hjelpe, så dristar eg meg til å stille eit spørsmål som er litt på sida av dette tema. Men det gjeld Gimsøy. Vi veit at kyrkjebøkene som kunne gitt svar på gåta, forsvann i ein brann, men har ikkje lyst å gi opp.Det som er spørsmålet er kven som var mor til Anna Marie Josefa Hendriksen, fødd den 08.04.1889 på Gimsøy i Lofoten. (sjå også tema 12547)Anna Marie var mor til min svigerfar, men han har ingen aning om kva mormora heitte eller kven ho var. Det einaste han veit er at mora (Anna Marie) fortalde at ho døydde av blodstyrtning då Anna Marie var 7 år gamal. Altså i 1896/97.Far til Anna Marie heitte Henrik Hansen og var frå Gimsøy, men problemet er at foreldra gifta seg etter teljinga i 1875 og mora døydde før teljinga i 1900. Og kyrkjebøkene er altså tapt.Kan du eller nokon du kjenner gi oss råd om korleis vi kan kome vidare? Er det nokon lokalhistorikar som har jobba med å finne ut av denne perioden?Ville sett stor pris på hjelp.MvhTore Turøy

[Gjest Håkon Brun]

Du må ha misforstått en del om kirkebøkene for Gimsøy. Prestegården i Kabelvåg brant i desember 1873, og da gikk kirkebøkene for Vågan og Gimsøy tapt. For Gimsøy gikk alle kirkebøkene eldre enn 1863 tapt. Dessuten så førte klokkeren også bøker, og for Vågan fins det klokkebøker fra 1844, og fra Gimsøy fra 1852. Så kontakt ditt lokale bibliotek og lån mikrofilm. Jeg har notert navnene og skal se hva jeg kan gjøre, men jeg har ikke kirkebøkene tilgjengelig for tiden. Lykke til! Med vennlig hilsen Håkon.

[Gjest Tore Turøy]

Tusen takk for svar. Då har vi nok misforstått ein del om dei brente kyrkjebøkene. I følgje dine opplysningar så skal det gå an å finne både giftarmålet til foreldra og dåpen til Anne Maria, samt kor tid mora døydde.Om dei har filmane her på Sotra, tvilar eg på, men det går nok kanskje å fjernlåne dei.MvhTore T.