[#19036] Christen Olsøn Wirkeland (Wirchesdahl) opphav

[Guest Harald Sørensen.]

Personen sto for tingretten i Gulen skiprede høsten 1768 for 'avlet barn med sin stedatter' Jeg ønsker opplysninger om hans bakgrunn m.m. Han oppgir å være ca 40 år (født ca 1728) Barnefødt på gaarden Giethuus i Aardahls Skipreede og Indre Sogns Fogderie. Her bodde han sammen med sine foreldre indtil sitt 11 år, da han flyttet for å tjene hos en mann på gaarden Brevig under Evenvigs Præstegjeld. Der var han i 4 år. Er det noen som kan si noe om opphaver (foreldre/søsken, gården Giethuus (hvor ligger den /heter den noe annet) osv

[Guest Berit Knudsen]

Jeg titta litt i Sogn kirkebøker her. Det ble døpt en i 1728 Arvål grd. i Sogndal. Samme far fikk ett barn til med samme navn i 1731? med en annen dame.Kun 1 Christen Ols. ble gift med 1 enke: 27/7 1766 i ID 1401? med enke Marie Nielsdt. Han var ungk.

[Guest Halvor Aaby]

I folketellinga 1900 er Geithus en plass under gården Ve i Årdal. Geithus er for øvrig en gård i Arnafjord i Vik.

[Guest Tore Nordvik]

Dette var interessante opplysninger, for det er ikke nevnt i bygdeboken for Gulen at Christen Olsøn var fra Geithus i Årdal. Det er litt merkelig siden forfatteren nevner rettsaken mot Christen Olsøn som han trolig har funnet i tingboken som nå er å finne her på Digitalarkivet.Jeg har undersøkt litt i noen kilder som ligger i Kulturnett Sogn og Fjordane sine databaser, bl.a. skifter fra Indre Sogn, men hittil ikke funnet Christen Olsøn nevnt som arving i noen skifter fra Årdal i perioden 1730-1780.Derimot finner jeg en 'Christian Olss Lægreid' som er døpt 1.2.1733 som kan være en aktuell kandidat. Det dør en Ole Olsen Legreid i 1758, men han fins det ikke skifte etter. En Ole Olsen Legreid som det er skifte etter i 1765 er trolig ikke samme mann, men uansett er ikke Christen Olsøn nevnt her heller.Men det finnes bygdebøker for Årdal, og et oppslag i enten Dagfinn Krossens Bygdebok for Årdal, Årdal 1985 eller Jon Labergs Årdal i Sogn, Bergen 1932 kan gi oss svaret på Christen Olsøns opphav.

[Guest Knut Bryn]

Bygdebøkene til Laberg eller Krossen gir nok ikke svar på dette spørsmålet, men man skulle kanskje tro at kirkeboka for Årdal hadde noe å bidra med? Den Christian som Tore nevner, er nok en mulig kandidat, men jeg kan ikke si noe sikkert om hvem hans foreldre var. Ved dåpen er faren kalt 'Ole Tolsgaarden' (ikke Lægreid). Tolvsgård var i perioder et bruk under Lægreid på Årdalstangen, men ikke i 1733. Problemet her er at brukeren på dette tidspunktet ikke het Ole. Han må altså ha vært husmann eller innerst. Kanskje arbeidet han ved Årdal Kobberverk (som ble nedlagt 1733/34). Området rundt Tolvsgård ble bl.a. brukt til kullbrenning.Noen uker etter at denne Christian ble døpt ble det introdusert en kvinne som het Margrethe Teiste. Det er flere ting som tyder på at dette kan være moren. Hennes mann het Ole Sjursen. De kom fra Hafslo/Luster, men bodde rundt 1730 i Lærdal og kan ha bodd på Årdalstangen i en periode. De flyttet imidlertid til Bergen en gang før 1735, så dette stemmer vel dårlig med de opplysningene som Christen Virkland gir.Jeg har noen flere kandidater som jeg vil komme tilbake til senere.

[Guest Harald Sørensen]

Først vil jeg takke alle for bidrag. Det er morsomt og interessant og få slike innspill, og det ser ut til at 'vi nærmer oss' I Bygdeboken for Gulen er far til Christian angitt som Ola Husmann. Hvilket belegg forfatteren har for dette vet jeg ikke.Siden Christian selv angir at han er fra gaarden Giethuus. Hvordan ligger dette f.eks i forhold til Lægreid og Tolsgaarden

[Guest Knut Bryn]

Noe av problemet med Christian Olsen Tolvsgård er at Tolvsgård ligger på Årdalstangen. Det er ganske langt derfra til Geithus som ligger i Øvre Årdal i den andre enden av Årdalsvannet. Det er heller ikke mye ved fadderne i 1733 som tyder på at foreldrene hadde noen tilknytning til Øvre Årdal. Riktignok var en fadder fra Øvre Årdal, men hun var innflytter i bygda eller muligens datter av en ved kobberverket.Det er naturlig nok fristende å se hva vi vet om de som bodde på Geithus 1725-1740. På 1720-tallet bodde det da også en Ole på Geithus, nemlig Ole Davidsen som var gruvearbeider ved Årdal Kobberverk. Jeg kan riktignok ikke se av kirkeboka at han fikk noen sønn som het Christen, men kirkeboka er ikke uten hull. Jeg ser at kona hans ble introdusert i 1726 uten noe barn som kan knyttes til denne familien, er døpt eller begravet. Det kan altså være en hypotese at Ole Davidsen fikk en sønn som het Christen i 1726 eller senere og at dåpen er uteglemt i kirkeboka. En innvending mot en slik hypotese er kanskje at Ole Davidsen døde i 1731. Dessverre er det ikke bevart noe skifte etter ham, men vi vet at han i alle fall etterlot seg enke, to sønner og en stesønn. Iflg. bygdeboka til Laberg drev den eldste sønnen Geithus i noen år etter at faren døde. Enken og i alle fall én av sønnene dro til Kongsberg ca. 1739. Det er kanskje ikke utenkelig at den yngste sønnen reiste til slektninger(?) i Ytre Sogn for å få tjeneste der allerede som 11-åring, og derfor ikke dukker opp i Kongsberg.

[Guest Harald Sørensen]

Christen oppgir i rettsaken at han er henimot 40 år. Dette må tyde på at han er født i 1728 eller 1729. Han flyttet til Eivindvik i ca 1739/40. Han angir Giethuus som bosted de første 11 år.Jeg regner med at de opplysninger som er angitt i rettsaken vel er riktige. Hvis referenten har skrevet opp riktig. Christen skulle vel ikke ha interesse av å oppgi uriktige opplysninger.Da stemmer en del av opplysningene med det du, Knut, har funnet. Det sies ikke noe om at faren er død tidligere (men det sies heller ikke det motsatte)Så dette kan være et riktig spor !!!!!!

[Guest Knut Bryn]

Nå til en tredje mulighet. Den 13. juli 1732 ble det faktisk døpt en Christen Olsen i Årdal. Han var altså ikke mer enn ca. 36 år i 1768, men han kan vel ikke utelukkes av den grunn. Hans far var 'Ole Baatelsen' og moren Brite Olsdatter. Ole arbeidet ved Årdal Kobberverk i perioden 1728-1733 og familien bodde i 1732 i Øvre Årdal. Jeg vet ikke hva Ole gjorde eller hvor familien bodde etter at kobberverket ble nedlagt i 1733/34, men i 1743 eller muligens 1744 reiste familien til Kongsberg. Da var sønnen Christen (hvis han vokste opp) ca. 11 år gammel. Jeg har imidlertid ikke funnet ham igjen i noen Kongsberg-kilder.Jeg har gjennomgått kirkebøker, skifteprotokoller og tingbøker for Årdal ganske nøye for perioden fram til 1734, men bare mer sporadisk etter dette. Jeg skal ha ører og øyne åpne for flere spor i denne saken. Finnes det en noenlunde nøyaktig avskrift av det Christen Olsøn Wirkland fortalte om sin opprinnelse i denne tingsaken? Det kunne også være nyttig å få vite hva barna hans het. Og til slutt: Christen ble formodentlig konfirmert i Gulen. Kan det tenkes at det er noen nyttige opplysninger i kirkeboka ved konfirmasjonen?

[Guest Tore Nordvik]

Hei igjen KnutDet er svært interessante opplysninger du kommer med i siste innlegg, og grunnen til at dette spørsmålet kommer opp igjen er altså opplysninger som Christen Olsøn selv har gitt da han ble stilt for retten for å gjort sin stedatter gravid. Som sagt var ikke disse opplysningene tatt med i bygdeboken for Gulen, men ble kjent nå nylig når avskriften av tingboken fra 1768 ble gjort tilgjengelig her på Digitalarkivet. Et utdrag fra tingboken følger (Nordhordland 1768, fol 59):'Delinqventen Christen Olsøn *Wircheland for Retten uden baand og fængsel, og efter at dommeren havde alvorlig formaned og advaret at giøre een Sandferdig bekiendelse andgaaende den af ham med sin Sted datter Karie Hansdatter forøvede Syndige Gierning og begangne Blodskam forklarede: at være henimod 40 aar gammel, Barnføed paa gaarden Giethuus i Aardahls Skibreede og Indre Sogns Fogderie hvor hand var hos sine forældre indtil sit alders 11te aar da hand kom til at tiene hos een mand paa gaarden Brevig under Evenvigs Præstegield og Yttre Sogn Fogderie, og var der i 4re aar, Siden i tieniste paa Haveland i Guulens Skibreede hvor hand forblev i 7 aar indtil hand jndlod sig i ægteskab med sin første og afdøde Hustrue Marithe Hansdatter hvorefter Christen Olsøn Wirchesdahl Svarede paa de fra actors Side fremsatte Qvæstioner saaleedes: 1te Er forhen besvaret til 2det Svarede: hand har Boed her i Skibreedet ungefæhr 15 aar 12 aar i ægteskab med hans afdøde Hustrue Marithe Hansdatter og 3 aar med hans endnu levende Hustrue Anne Jonsdatter Til 3die Svarede at have af ægteskabed med første Hustrue 3de endnu levende Børn 1 Søn og 2 døttre af hvilke børn den ældste er 11 aar gammel til 4de Svarede at det forholder sig i alt som Qvæstionen indeholder Til 5te: at det desværre forholder sig som Spørsmaalet indeholder, og at hand med veemodig Suk og taare bekiender at have besvangred sin Steddatter Karie Hansdatter med det Foster som hun nu gaar frugtsommelig med.'Som kjent er aldersangivelsene ofte veldig unøyaktige, og i langt de fleste tilfeller er den oppgitte alder for høy. Derfor er den siste kandidaten du har funnet mer interessant enn de tidligere. Dessuten har Christens eldste datter med sin første kone fått navnet Brite. Jeg kan ikke huske navnet på de andre barna nå i farten.Jeg mener å huske at jeg har lett etter Christen i kirkebøkene for Gulen uten å støte på noen interessante opplysninger. Heller ikke skiftet etter han gav spor som ledet til hans opphav. Heller ikke har jeg klart å finne ut av hvem han reiste til i Breivik, og det trenger ikke være slektninger. Lars E. Øyane har støtet på en rekke personer fra indre Sogn som bosatte seg ved kysten uten at de nødvendigvis hadde slektninger der.

[Guest Harald Sørensen]

Tore her er du før meg med kopi av tingboken.Christen giftet seg med Marthe Hansdatter Nese 4 juli 1754. Jeg kan bekrefte datteren Brite Christendatter født 1756 , død 2 juli 1846. (dette er min 3. tippoldemor)Jeg har også en 2.tippoldemor som er datter av Christen og Marte Olsdatter Fallebø (3dje ekteskap- inngått 12 nov 1790). Hun heter Oline født 1796 død 26 april 1873 Jeg kan komme tilbake til mere data vedørende barnerekken over helgen, da jeg har alle slike registreringer på hytten (Fritidsaktivitet der når det er stygt vær).

[Guest Knut Bryn]

Takk til Tore for sitatet fra tingboka (og takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne tråden). Hvis det faktisk nå var Christen Olsen (f.1732) som havnet i Gulen, og vi kan stole fullt og helt på de opplysningene som er ført i tingboka, har han vel helst kommet til Brevik i 1743. Det var vel gjerne på på faredagen 14. april at tjenestefolk begynte i ny tjeneste og han var da i 'sit alders 11te aar'. Han var der i 4 år og deretter på Haveland i '7 aar indtil hand jndlod sig i ægteskab'. Da skulle vi komme til 1754. Dette virker jo nesten overbevisende ettersom han giftet seg 4. juli 1754!Jeg kan for øvrig nevne at jeg har funnet en innføring til i kirkeboka som kan være verdt å merke seg. Den 16. okt 1735 døpes ei jente i Årdal krk. og faren kalles 'Ole Giethuus'. Ole Davidsen Geithus døde som tidligere sagt i 1731, så dette viser at det faktisk kom en ny Ole til Geithus. Dette bør vel da være Christens far. Da er det 'bare' for meg å lete etter bevis på at dette var Ole Botolvsen.Siden Ole Botolvsen nå ser ut til å være det heteste navnet, vil jeg gjerne legge til at han er en meget interessant person for meg av helt andre grunner. Han hadde nemlig en sønn Botolv (f.1726) som dro med faren og en yngre bror til Kongsberg, og han kjøpte der en liten eiendom på Bryns plass sammen med min TTToldefar. Disse to ble stamfedre for hver sin Bryn-slekt. Det er mange ting som tyder på at de også var i slekt. Det endelige bevis mangler, men jeg har nå en rimelig god hypotese for et slikt slektskap. Og da er vel vi også i slekt, Harald :-)

[Guest Harald Sørensen]

Ja nå har jeg litt mere om barna til Christen:Christen og Marte Hansdatter hadde følgende barn (som jeg har notert, etter bygdeboken.) Åse født 1754, antagelig oppkalt etter sin mormor (Marte som mor het Åse Persdatter Henriksbø). Brite, født 1762 (oppkalt etter sin farmor hvis dine antagelser, Knut, stemmer) Ole, født 1762. For ordens skyld nevnes at barnet som han fikk med sin stedatter ble kalt Marit og med 3.dje kone Marte Olsdatter fikk han datteren Oline (født 1796) Marte Olsdatters mor het Anne. Ja hvis vår ledetråd nå er riktig så er vi i slekt. I så fall kan jeg tenke meg mere opplysninger om Ole Botolvsen. Men vi må vel ha det 'endelige' bevis. Jeg synes det kan være noe merkelig at fødselåret 1928/29 ikke kan stemme, da det er oppgitt i tingretten, og også i forbindelse med folketellingen i 1801.

[Guest Knut Bryn]

Du sier at fødselsåret 1928/29 er oppgitt i tingretten. Bygger du da på at Christen 'forklarede: at være henimod 40 aar gammel'? Jeg ville vel ikke ha tolket den uttalelsen så nøyaktig. Dessuten vet vi jo ikke akkurat hva Christen sa om alderen, - vi har jo bare skriverens formulering.Jeg har siden sist funnet nok et tegn på at vi har funnet fram til riktig familie. Jeg fortalte at 'Ole Giethuus' hadde ei jente til dåpen i Årdal i 1735. Denne jenta ble døpt Anne, og jeg begynte derfor å se om jeg kunne finne en passende Anne Olsdatter i mine databaser. Og det var mer enn vellykket. Ole Botolvsens sønn, Botolv, hadde flere barn til dåp på Kongsberg og to ganger er det en 'Anne Olsdatter Aardal' som er fadder. Det er ganske sikkert hun som gifter seg på Kongsberg i 1764, og da kalles hun til og med 'Anna Olsd. Aardal e. Brynd'. Jeg har derfor for lenge siden notert meg at hun ganske sikkert må ha vært en søster av Ole Botolvsen. Når hennes alder til overmål angis til 45 år ved begravelsen i 1779 (dvs.f.ca.1734), så ligger hypotesen om at det var hun som ble døpt i Årdal 16. okt. 1735 godt an. Altså: Ole Botolvsen bodde sannsynligvis på Geithus i 1735. Jeg må likevel tilføye at det i 1734 var en 'Ole paa Pladsen' som hadde en datter Anne til dåpen i Årdal, så jeg skal fortsette å lete etter flere indisier.

[Guest Harald Sørensen]

Min antagelse om alder bygger opprinnelig på: I Folketellingen 1801 finnes følgende data: 636 Christen Olsen Huusfader 72 Gift 3.gang Skatte bonde M 637 Martha Olsdtr Dennes hustru 50 Gift 1ste gang K Knyttet til dødsfallet finner jeg: 2833 den 19de Oct: Mand Christen Olssøn Virkesdal 77 aar m 1807 (dødsår)Derfor har jeg opprinnelig antatt fødselsåret til 1729. Dette er ikke endret i forbindelse med tingretten. Finner vi her en forklaring. Kan det være at han husker feil, da disse årstall vel bygger på data han har oppgitt selv.

[Guest Tore Nordvik]

Dette er svært interessant Knut, og jeg håper det dukker opp et ugjendrivelig bevis på at vi her har å gjøre med samme familie. Som Harald er også jeg etterkommer av Brithe Christensdtr. Hvordan er din nærmere avstamming Harald? Jeg stammer fra hennes ekteskap med Østen Ellingsen Norddal og deres sønn Mathias som senere flyttet til Fjell prestegjeld.Som sagt tidligere er jeg ikke bekymret for at aldersangivelsen ikke er nøyaktig. På den tiden er den meget sjelden nøyaktig, og det er heller regelen enn unntaket at man må trekke fra noen år for å finne vedkommende innført blant de døpte.

[Guest Tore Nordvik]

Jeg håpet i forrige innlegg om ugjendrivelige bevis, men når jeg ser på alle indisiene vi har er jeg ganske overbevist om at vi har funnet opphavet til Christen Olsøn:Vi har utsagn fra Christen Olsøn selv om at han var fra Geithus i Årdal. En Christen er døpt 13.07.1732 i Årdal med foreldre Ole Botolvsen og Brite Olsdtr. Tre år senere blir en Anne døpt der faren er oppgitt å være 'Ole Giethuus' En Anne Olsdtr Årdal dukker opp som fadder på Botolv Olsens barn på Kongsberg. Han er sønn av Ole Botolvsen.Vi har altså en forbindelse mellom Anne Olsdtr, Ole Botolvsen og Christen Olsen. Med de opplysningene som er gitt her er det ingenting som kan tyde på annet enn at Ole Botolvsen er far til Christen og Anne.Knut, vet du mer om Ole Botolvsen og Brite Olsdtr? Ble hun med mannen til Kongsberg, og hadde de tilknytning til Kongsberg fra før, eller var det kun for å arbeide i gruvene der?

[Guest Knut Bryn]

Ja, jeg vet ganske mye om Ole Botolvsen. Dere skal få hele 'livshistorien' hans etterhvert, men det vil ta litt tid å få samlet alle trådene. Jeg kan likevel straks fortelle at Ole begynte som gruvearbeider ved Årdal Kobberverk i 1727 og arbeidet der fram til driften ble innstilt i 1733/34. De fleste av de ansatte ved kobberverket var innflyttere, men dette ser ikke til å være tilfellet for Ole. Han var født rundt 1700, men trolig akkurat 'for sent' til at vi finner ham i 1701-manntallet for Nordre Bergenhus. Kirkebøkene for Årdal begynner ikke før i 1711. Det er altså ikke lett å si sikkert hvem han var sønn av, men her har jeg en hypotese som jeg vil ta for meg senere.Ole giftet seg i Årdal ca. 1726 (trolovet 23.4.1726) med Brite Olsdatter. Hennes opphav vet jeg lite om, men jeg kan bekrefte at hun var med til Kongsberg ca. 1743. Følget dit besto derfor i alle fall av Ole, Brite og barna Botolv, Anne og Amund. Jeg kan gjerne legge til at de trolig reiste sammen min TTToldefar Thomas Monsen og hans familie. Ingen av disse hadde røtter på Kongsberg. De reiste fordi Årdal Kobberverk var nedlagt (og trolig fordi en offentlig kommisjon i 1742 konkluderte med at det ikke var aktuelt å ta opp igjen driften). Ole og Brite ble begravet i Kongsberg i 1767, - Brite den 7. mai og Ole den 16. mai.

[Guest Knut Bryn]

Bare en liten tilføyelse. I innlegg (14) nevnte jeg at en 'Ole paa Pladsen' hadde datteren Anne til dåpen i Årdal i 1734. Dette kunne evt. være Ole Botolvsens datter som senere dukker på Kongsberg. Dette ville uenktelig skape litt ugreie for hovedhypotesen her, og det er derfor godt å kunne sette strek over denne muligheten. Det framgår nemlig av kirkeboka at kona til 'Ole paa Pladsen' het Lisbeth. Han kan dermed ikke være identisk med Ole Botolvsen. Jeg er for øvrig enig med deg, Tore, om at bevisene (indisiene) begynner å bli ganske sterke nå. Jeg tror likevel det skal være mulig å finne mer :-)

[Guest Harald Sørensen]

Ja vi kan vel regne Ole Botolvsen og Brite Olsdatter som foreldre. Speisielt med alle foreliggende 'indisier'. Også det at Brite (barn nr 2) er oppkalt etter sin farmor, da barn nr 1 er oppkalt etter mormoren som het Åse. Brite og Øystein (Østen)Ellingsson Norddal f. 1764 sin sønn Christen (Kristen) Øysteinsson Norddal (født 1790)er min 'slektsveg'

[Guest Knut Bryn]

Jeg har nå funnet enda flere indisier på at Ole Botolvsen faktisk bodde på Geithus og regner ham nå sikkert som far til Christen. Jeg har også med rimelig sikkerhet funnet ut hvem Ole var sønn av. Nedenfor setter jeg inn en liten 'biografi' om Ole Botolvsen. De som er interessert, kan få en lengre utredning om slektskapsforholdene med en del kildehenvisninger.Ole Botolvsen var født ca. 1701, trolig på Urnes i Hafslo, og døde på Kongsberg i 1767 (begr. 16. mai). Han var ganske sikkert sønn av Botolv Olsen fra Seim. Moren har vi ingen opplysninger om. Vi vet ikke noe helt sikkert om Oles oppvekst, men det ser ut til at familien flyttet til plassen Geithus under Ve en gang før 1707. Den 23. april 1726 forlovet han seg med en Brite Olsdatter. Vielsen er ikke ført i kirkeboka, men de har sikkert giftet seg kort tid senere for den 20. august samme år ble det første barnet født. I løpet av de etterfølgende 14 årene fikk paret ytterligere 4 barn.Året etter at Ole giftet seg begynte han å arbeide ved Årdal Kobberverk. Han var gruvearbeider der til driften ved verket ble innstilt rundt 1733. Det meste av denne tiden bodde Ole og familien i den kolonien av bergverksfolk på Farnes i Øvre Årdal, men i 1732 bodde de på plassen Gjerdet under Holseter nederst i Fardalen. Her var det kortere vei opp til de viktigste gruvene og det var også andre familier med tilknytning til Årdal Kobberverk som i perioder bodde her.Da driften ved kobberverket ble innstilt, fikk Ole overta Geithus der han trolig hadde bodd som gutt. Her bodde familien trolig fram til 1743 eller 1744 da familien brøt opp fra denne plassen og tok seg over fjellet til Kongsberg. Sønnen Christen ble ikke med til Østlandet. Han reiste knapt 11 år gammel til Gulen i Ytre Sogn der han fikk arbeid som tjenestegutt på gården Breivika. Christen hadde for øvrig en noe eldre bror som blir borte for oss i kildene. Han kan være død som liten eller han kan ha gjort omtrent som Christen. Resten av familien finner vi igjen på Kongsberg.På Kongsberg fikk Ole arbeid ved sølvverket. I et manntall fra 1765 får vi vite at han er bosatt 'paa Skavanger Grund'. Andre kilder tyder på at de flyttet til Skavanger rundt 1751. Da vet vi nemlig at Oles eldste sønn, Botolv, kjøpte den såkalte Bryns Plass sammen med en annen årdøl, Thomas Monsen Ramsøy. Denne plassen var en av de såkalte 'smågårdene' ved Skavanger som sølvverket hadde solgt ut til en del av sine ansatte. Her hadde de både hus og hage og nok utmark til å holde litt husdyr. Av ekstraskattmanntallet fra 1762 ser vi at Ole er nabo med Botolv og Thomas. Familiene til Botolv og Thomas tok for øvrig slektsnavnet Bryn etter denne smågården og kan derfor regnes som stamfedre for hver sin Bryn-slekt.Brite Olsdatter var født rundt 1698, men vi vet ikke hvor. Hun døde på Kongsberg i april eller mai 1767, noen få dager før sin mann. Ved begravelsen er det i kirkeboka skrevet inn at 'Ole Bottolvsen Aardals hustru Berthe Olsd. fra Aardahl' ble begravet den 7. mai. Ole døde selv bare noen dager senere. Han ble begravet 16. mai.

[Guest Harald Sørensen]

Takker for nye opplysninger. Vi kan vel enes om at Ole Botolfsen er faren. Slik jeg leser ditt innlegg,Knut kan du sende ytterligere info direkte til interessente. Jeg er svært interessert og opplysninger kan sendes min mailadresse: harasore@senteret.net Ellers kan du få oppgitt min privatadresse via mail.