Gå til innhold
Arkivverket

[#19191] Navn på odelsgård


Gjest Gunhild Haug
 Del

Recommended Posts

Gjest Gunhild Haug

Jeg er odelsjente på Engen gård i Ytre Enebakk. Gårdsnummer 88 bruks nr 2-4. I ulike skifte papirer of skjøtter er det brukt ulike navn på gården. Ubberudengen, Nesengen, Engen. I tillegg ligg det to husmannsplaser på gården som har navn Sangen og Tangen. Når jeg nå skal overta gården hadde det vært fint å få ryddet opp i alle disse navnene og funnet ut hvilket som er mest riktig eller det som er opprinnelig. Nåværend eier er Terje Haug. Kan dere hjelpe meg med å finne ut av dette . Hjertlig takk på forhånd Gunhild Haug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Hei.Det nærliggende er vel å brukenavnet som pr. i dag er 'registrert' kjent. Da vet vel de som eventuelt har behov for å kjenne til området , hvilken gård det er. Det kan tyde på at det var opprindelig 3 bruk, som er slått i sammen.Du kan jo skaffe deg en liten hobby ved siden av , å prøve å nøste opp hvem som har hatt gården fra 'tidenes morgen'. En odelsgård behøver ikke være i familien lenger enn 20 år, men jeg antar at det har denne gården vært.Lykke til!mvh Tormod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Se matrikkelutkastet 1950: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr5088/2 heter da Sangen og er eid av Harald Haug. 88/3 og 88/4 nevnes ikke, og var vel allerede da slått sammen med 88/2.Samtidig er Ubberud navnet på gnr. 87, og Nes navnet på gnr. 88.Hvis jeg skal gjette (!), så vil jeg holde en knapp på at gården bør kalles Engen. Men et slikt gårdsnavn er vanlig, og ved ulike anledninger har det blitt spesifisert nærmere ved å kalle den Ubberudengen eller Nesengen. Når det er to varianter her, skyldes det kanskje at Engen har hørt til de to navnegårdene Ubberud og Nes til ulike tider?Jeg antar du har kikket i Enebakk bygdebok? Jeg må presisere at min kjennskap til dette begrenser seg til opplysningene som har framkommet her i forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunleif Seldal

Ifølge matrikkelen av 1886 hadde brukene 'dine' følgende navn: bnr. 2 Sangen (0,85 skyldmark) bnr. 3 Kongellengen (1,96 skyldmark) bnr. 4 Sandvik 0,20 (skyldmark)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sverre Søgaard

Dersom garden er navnsatt på kart fra Statens kartverk, er det det ofisielle, 'riktige' navnet. De skal bruke navn som gjennspeiler den lokale uttalen på eiendommen. Så derfor, det riktige navnet er det navnet folk bruker på eiendommen i dagligtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Det finnes vel en ikke alt for gammel lov (1990 tallet?) som sier hva som skal være prinsippene for fastsettelse av det offisielle navnet som skal brukes på kart, veiskilt etc. Går som nevnt over på lokal uttale. Tror det er Kartverket som tar endelig avgjørelse, så uansett om garden finnes på kart eller ikke, burde vel Kartverket kunne svare, forutsatt at loven er gjennomført i kommunen - det er ikke mer enn et par uker siden jeg leste i avisen om en kommune som nå er i ferd med å endre navnene ihht loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Kongell er uttaleformen av den byen (staden) som nå staves Kungälv, og tidligere het både Konghelle og Kongelv. Som plassnavn i Østfold, Akershus osv. kan det bety at en eier eller beboer kom fra Kongell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Tore har sikkert rett når det gjelder 'Kungälv', men ofte kunne også slike stedsnavn på gårder være rene oppkallingsnavn, jfr gården Jeriko på Furuset og plassen Lombardiet i Østmarka her i Oslo-området, for å nevne et par jeg kommer på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

...trekker mitt 'forslag' - ser nå at Kristian har funnet et bruk som heter Kongell og som Rygh mener er oppkalt etter Konghelle i Bohuslen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

En god kilde til gårdens historie bør vel være panteboka? Jeg vil vel tippe at det i sin tid ble holdt en skylddelingsforretning der gården ble skilt ut som eget bruk fra den opprinnelige matrikkelgården (trolig Nes). I denne forbindelse skulle det vel etter reglene tinglyses et navn på det nye bruket. Dette behøver ikke å gi noen fasit akkurat, men kan jo fortelle litt mer om gårdens og gårdsnavnenes historie. Du kan sikkert få hjelp på sorenskriverkontoret eller Statsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunhild Haug

Navnet Kongell er navnet på en annen utskilt husmannsplass fra Nes. Men denne har aldri vært lagt under eller til Nesengen som gården har hett i mange år. Sandvik og Sangen. Ubberud er nabogården og har ikke hørt til verken Enga eller Nes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Min mening er at gården bør ha navn etter den opprinnelige plassen der gårdsbygningene i dag står oppført.Ut ifra resonnementet om at Harald Haug kjøpte Sangen 88/2 og bosatte seg der, og at Engen 88/3 og Tangen/Sandvik 88/4 før eller senere ble lagt til som tilleggsjord, og under forutsetning av at det ikke er skjedd noen endringer med tanke på hus som er flyttet etc, så er det mest korrekt å bruke Sangen som gårdens navn etter mitt skjønn.Dersom det ikke forholder seg slik, men f.eks. viser seg at husene står på det opprinnelige Engen 88/3, får man her et annet spørsmål; skal gården hete Engen, Nesengen, Kongellengen, Ubberudengen...Gardsnummeret tyder på at gården er fradelt Nes, det skulle det ikke være mye tvil om. Som husmannsplass var det naturlig å kalle bruket for Nesengen på den tiden, for å skille denne plassen Engen fra sikkert mange andre plasser Engen som lå under andre hovedbøl i nærheten. Husk; det var ikke eget bruksnr. på husmannsplassene.Nå er gården et selvstendig bruk, og har ikke noen tilknytning til Nes utenom et felles gnr. Da er det mest korrekt å kalle gården kun Engen slik jeg ser det.Men det er selvfølgelig ingen som kan hindre deg (eller er det det?) i å kalle gården Nesengen dersom du ønsker å beholde den 'historiske' tilknytningen til hovedbølet.Det siste er trolig det mest 'innarbeidede' navnet fra gammelt, og har dermed en praktisk side med hensyn til landbruksmyndighetene, kartverket, folkemunne etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.