Gå til innhold
Arkivverket

[#19310] Lagmannen Nils Jensson i Stavanger 1557-1559


Gjest arne kvitrud
 Del

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

Nils Jensson er kjent som lagmann i Stavanger i noen få dokumenter fra 1557 til 1559. Det er skrevet en del om ham og hans slekt gjennom årene. Han var sønn til Jens Anderson, som igjen var sønn av Gydrid Fartegnsdatter, datter av Fartegn Fillippusson. En del av diskusjonen har gått på hvem er Anders - far til Jens Anderson.3.5.1581 og 10.8.1589 (Ødegård O K: Similjenger, ei ættesoge, Tidsskrift for Valdres Historielag, 6-10. årgang, annet bind, 1921-1930, Gjøvik, 1931, side 62-63) solgte Jens Nilsson til Semeleng to eiendommer i Bergen, som han hadde odel på. Eiendommene lå i Korskjerkesoknet ved Skredderstredet – mellom Halvardkjerka og Bryggesporen. Dette var trolig eid av lagmannen Nils Jensson tidligere. Bryggesporen er et område mellom Bryggen og Korskjerka.11.5.1484 (DN IV nr 998) leide en Anders Janson ut en eiendom i Bergen. Ut fra beskrivelsen mente Bjønnes med flere (Bjønnes Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994, side 178) at eiendommen kunne være den samme som i 1581. Anders Janson (eller Jonson) kunne da være farfaren til lagmannen Nils Jensson.Lorentzen (Lorentzen Bernt: Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Det Hanseatiske Museums Skrifter nr 16, Bergen, 1952, side 182-183 og 253) viser også til de to dokumentene og mener at det er to naboeiendommer med forskjellige navn. Bjønnes med flere (1994) legger stor vekt på at det er en kålhage med begge eiendommene. Lorenzen skriver flere steder, var der svært mange kålhager rundt om i Bergen...Det første som slår en om en leser de to dokumentene, er at størrelsen på tomtene ikke er like. Jeg heller nok da mest til Lorenzens tolkning. En kan nok ikke se bort fra at Anders Janson eide to naboeiendommer, men er det flere argumenter enn det Bjønnes med flere presenterer - for at det skulle være samme eiendom? Eller har jeg misforstått noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest arne kvitrud

Det har vært forslag på at lagmannen Nils Jensson kom fra Valdres (Semeleng) og fra Indre/Midtre Sogn.Det er bare et kjent dokument som vi med rimelighet kan gå ut fra at Nils Jensson har skrevet (DN VI nr 791). Ser vi på ordvalget i dokumentet har han er utstakt bruk av ”ao”-lyder: ”pao”=på, ”sao”= så, 'staor' = står, ”dao”=då, ”aor”=år og ”frao”= fra. Ao-lyden gjenspeiler nok dialekten. Det er ikke et dialekttegn som knytter ham mot Valdres, men snarere mot Sogn. Ao-lydene går vel kanskje også over til Hordaland (?), men det er ikke noen kilder som knytter ham til Hordaland - annet enn Bergen.Er det noen om kan nok om dialektene til å plassere dialekten mer presist i Sogn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Tore H Vigerust

Det er innlysende at hvis det ikke dreier seg om samme eiendom, så bortfaller argumentet om at det er samme eiendom, og følgelig står identifiseringen med Anders Janson (Jensson) svakere. Tilknytningen til Sogn mv står tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 7.Hvilken kilde legger du til grunn vedk. tilknytning til Sogn, jf. innlegg 5. Gyrid Fartegnsdatter kan jo tidsmessig være en søster til Samson Fartegnson, jf. tema 40443 vedk. Samson Fartegnson på Store Linga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Til 8: Mitt innlegg 5 var svar på spørsmål 1. Ditt innlegg 6 var kommentar til 5, hvorpå mitt innlegg 7 var presisering av innlegg 5.Anders Jensson var lagrettemann i Sogn 1480, jf NST xxxiv, 1994, s. 178. Her er argumentet for at han var Jens Anderssons far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 9.Ja, den ref. har jeg for hånd. Asgaut Steinnes har argumentert for at Jens var sønn av Anders Amundson av Holter - ætten fra Romerike. Han bygger dette på at våpenet brukes av både Jens Nilsson og av slektningen Tord Matsson, samt lagmannen i Trondheim Erik Amundson Djakn. Dvs han holder det for sannsynlig at Anders Amundson og Erik Amundson må være brødre. De kan ha en bror Olav Amundson på Holter i Nes.En etterkommer av Olav Amundson og Bothilda Svensdotter , Tora Hansdatter n. 1625 gift Michel Funtin n 1573-1578 har en datter som blir gift Påske, såvidt jeg husker riktig.Ref. NSHT bind XXXIX-hefte 4. Torkjel Rønold Bråthens: Jon Gislesossons ætt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg tolker Lars Løberg (Vestoppland Sleskthistorielags Tidsskrift 4/98 s 262) slik at det er påvist at eiendommene Jens Nilsson solgte i Bergen på 1580-tallet hadde tilhørt Anders Jensson på 1400-tallet. Så nærmest tilbakeviser han Steinnes arbeidshypotese om at Gudrid hadde vært gm Anders Amundsson, og at Anders og Eirik Amundsson var brødre. Videre mener han at Gudrid Fartegnsdatter og Anders Jensson enten hadde bodd i Sogn eller i Bergen, men ikke på Semeleng.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har ikke lest de aktuelle skjøtene på en stund, men Kvitrud (innlegg 1) mener at det det kan være ulike bygårder i Bergen som hhvis Anders Jansson og Jens Nilsson eide. Han mener at størrelsen er ulik. Jeg får ikke sjekket dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fra Geir Atle Erslands hovedoppgave 1989:'Men grunnleigarane kunne også kjøpa grunn, det finn ein eit døme på da Jens Nilsson til Simling i 1581 selde ein kålhagegrunn kalla 'Huchtufft' i Korskyrkjesokn. Grunnen var 50 alen lang og 12 alen brei. Adrian von Buckschott, som tidlegare hadde leigd grunnen, fekk no kjøpa: '... thill euerdlig eigen og odall'. Prisen var 12 gamle dalar som dekka både kjøp og skøytepengar. Jens Nilsson sat også med eigedomsretten til garden Toft. I 1584 selde han grunnen. Denne blei omtala som ein odelsgrunn ved namn indre og ytre Toft, og låg nedanfor St. Halvardskyrkja i Korskyrkjesoknet. På grunnen stod husa til Anna, enkja etter Henrik Piaske. Til grunnen høyrde det også hage. Christoffer Olavsson, som var kjøpar, skulle overta eigedomsretten og retten til å krevja inn grunnleiga på same vilkår som for andre grunnar i byen. Her var det ikkje grunnleigaren som kjøpte grunnen husa hans stod på, derimot ser det ut til at føremålet for kjøparen var å krevja inn leiga. I så måte ser det ut til at kjøpet var ei rein pengeplassering.''I mellomalderkjelder finn ein ulike nemningar for grunneige. I høgmellomalderen ser det ut til at grunn ofte går inn som ein del av nemninga gard. Dette gjer det ofte vanskeleg å avgjera om eit dokument omhandlar både hus og grunn eller berre ein av delane. Den eldste nemninga for grunn ser ut til å vera tuft. I DN har eg funne denne nemninga nytta i alt 32 gonger mellom 1312 og 1465. Tuft vert avløyst av tomt, som eg i DN har funne 13 gonger mellom 1419 og 1520. Nemninga grunn er første gong nytta i eit diplom frå 1484 (DN IV 998), men her saman med tomt. Aleine er nemninga først kjent brukt i 1504, og ser ut til å vera den einerådande nemninga på 1500-talet. Andre nemningar er ikkje nytta for grunneige, med to små unntak. Nemninga kålgard/hage finn ein i 3 diplom. Nemninga jord er nytta ein gong.' Se forøvrig min lenkesamling i LenkeMvh Arnfríðr Meðalland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Artikkel fra Bergens Tidende 21 februar 1953 i serien; 'Godbiter fra samlingene':'Grunnebrev og byhistorieAv Bernt LorentzenHistorikere som vil arbeide med sen-middelalderen erfarer snart at det er en kildefattig tid. Det samme gjelder til en viss grad også begynnelsen av den nyere tid. Et hvert historisk dokument fra dette tidsrom får derfor sin særlige betydning. Det er blant annet tilfelle med de såkalte grunnebrev, som i virkeligheten ofte er det samme som de eiendomspapirer en senere kaller skjøter. Men de gamle grunnebrevene har større kildeverdi, fordi de utgjør en så viktig del av det skriftelige materiale som er bevart til vår tid. Ved sin nøyaktighet i beskrivelsen av eiendommer og eierforhold er grunnebrevene av særlig interesse for byhistorien. De gir ofte topografiske, kulturhistoriske og spesielt personalhistoriske opplysninger som en forgjeves søker i andre kilder. Det eksemplaret på et grunnebrev som er gjengitt her, vil gi et inntrykk av hva de inneholder. Brevet er fra 1581 og fins i Universitetsbiblioteket. Et utdrag fra begynnelsen lyder i oversettelse:«Jeg Jens Nilsen til Simling gjør vitterlig med dette mitt åpne brev at jeg har solgt skjøtet og avhendet og nå med dette mitt åpne brev selger, skjøter og avhender fra meg og mine arvinger til ærlig og velfornuftigmann, mester Adrian von Buckskott, borger her udi Bergen, hans hustru Tholiche Henrichs-datter og deres arvinger til evelig eie og odel, en min odels kålhagegrunnpart liggende nest opp til salig Henrik Piaskes (Paasches) stenhus i Korskirkens sogn samme steds, som uti lengden etter grunnbrevets lydelse er femti alen lang og tolv alen bred. Kalles Huchtuft, og som førnevnte mester Adrian brukte.»Eiendommen er også kjent fra andre kilder og er blant annet kalt Høgenberg. Den har visstnok inneholdt restene av en større grunnmurt kjeller som enkelte har ment var den samme som den gamle Mikaelskirke i Vågsbotnen, en oppfatning som forøvrig neppe kan opprettholdes.Som en ser er det salget av en «kålhage» det gjelder. Kålhage er det samme som en kjøkkenhage. På denne tid fantes det mange slike i Bergen. Det framgår av forskjellige andre grunnebrev og lister over geistlig jordegods. På det eldste bevarte prospektet av Bergen, som er samtidig med det gjengitte grunnebrevet, kan en også se antydet en lang rekke hager. De lå både inne i og i utkanten av bebyggelsen, og var i enkelte tilfelle inngjerdet. Kålhager er også kjent fra andre norske byer i middelalderen. Det viser at byfolk på denne tid i ganske stor utstrekning dyrket grønnsaker.'

bilete1643.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg ser at Anders Jansson i 1484 hadde tilknytning til Sogn (siden han valgte sogninger til å besegle) og derfor antar jeg fortsatt - idag 15 år etter artikkelen i NST - at han er identisk med Anders Jensson i Sogn 1480, og dermed Jens Anderssons far, SELV OM det skulle være to ulike bygårder i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Vet vi omtrent når Anders Jensson døde? - Eller kan det være 'vår' Anders Jensson som er blandt dem som skriver brev til kongen og beklager seg over hollenderne i 1524?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det kan det selvsagt være, men det er ikke annet enn navnekombinasjonen som knytter dem sammen. 40 år er et langt tidsspenn, og hadde det vært samme mann som hadde vært aktiv 'folkevalgt' i Bergen hele perioden er det vel lite trolig at han bare hadde rangert på åttendeplass i dette brevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Nei, det er vel så det Lars. Der er jo to lagrettemenn ved navn Andres Skredder og Andres Skalm, nevnt i 1531, så det er kanskje en av dem. Jeg har imidertid ikke sett noen av dem nevnt som Jensson, så jeg bare lurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Et av flere problemet med diplomene fra Bergen på 1530-tallet er mangel på bevarte segl. Jeg har tidligere lett etter et segl for den i sistnevnte brev nevnte Nils Jude.Og uten segl er det vanskelig å få til en positiv identifikasjon. Og uten identifikasjon vil man stoppe opp.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Are, det finnes vel ikke bevarte segl fra brevet fra 1524 heller, antar jeg? Eneste som vel kan slås fast er at den Andres Jonssøn nevnt i brevet fra 1524 ikke er tysker eller hollender. Det er også nevnt en Peder, Sander og Jon Jonssøn i det samme brevet. Sander er også nevnt i brevet fra 1532.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.