Gå til innhold
Arkivverket

[#19510] Vaktmester


Gjest Bodil Ed Iversen
 Del

Recommended Posts

Gjest Bodil Ed Iversen

Jeg har sett 'Vaktmester' brukt som titteln på en person på et par steder i bygdebøker, blant annet på min tipp-oldefar. I dag blir ikke en vaktmester uthevet som noe spesielt. Hva var egentlig en vaktmester på midten av 1800-tallet? Hva slags oppgaver hadde han? Min tippoldefar var forøvrig Gårbruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Har du prøvd alle ordlistene ? Han holder vakt, men over hva, kan variere meget etter sted, tid og omstendigheter. Det er altså svært mange muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Jeg har en tt oldefar som var vaktmester (og 'korstambur'??) ved festningen (landsfengslet, Akershus)ca 1840-68Jeg har forstått det som om det i dette tilfelllet var en miltær tittel - er det rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det var _også_ vaktmestere i det militære, som i det sivile. Mulighetene er fortsatt mange. Også f eks byene hadde ansatte vaktmestre. Ledere av skildervakter, portvakter, kanonbatterier, osv. Havnevakter. Industrivakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Det går ikkje fram her kvar tittelen vaktmester kjem frå i dette tilfellet. Men den vart mellom anna nytta for sjefen for vektarane i byane, og - litt avhengig av når på 1800-talet - hadde slik ein posisjon innan politivesenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roar Kvam , VAKTMESTER

Et tittel kan brukes tilså mangt. En vaktmester skal se til at drift og fungsjon av bygninger og anlegg fungerer. Det er militæreanlegg, skoler, menighetshus, forsamlingshus og kirkegårder etc. I dag er er en del av vaktmester titlene byttet ut med titler som, Teknisk sjef, driftsjef etc, men stort sett er det for og heve den lave lønnen som vaktmestrene har. Hilsen vaktmester Roar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bodil Ed Iversen

Takk for svar. Går ut fra at det var den militære tittelen han hadde da han i det sivile var gårdeier/gårdbruker ute på landsbygda, i Nes på Romerike. Bodil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Funksjonen som vaktmester tidligere, kan også idag dekkes i titlene (eller funksjonene) som daghavende, vakthavende (begge anvendt i Hæren), jourhavende (sistnevnte brukes bl a i politiet). Vaktmester brukt om en gårdbruker i Nes, kan avspeile en rekke ulike yrker, ikke bare i det militære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Leif Kåre Solberg

Tja, jeg kjenner ikke til noen sjødyktige trehjulssykler, men jeg skjønner hva Tore mener – uten at jeg er sikker på at han har rett. For øvrig har jeg fulgt hans oppfordring og sett gjennom den tilgjengelig oppslagslitteraturen, samt tatt noen nett-søk. ”Ordbog over det danske sprog” gir den beste oversikten. Salmonsens gir også en del informasjon, men stort sett under andre stikkord. Søk i Dansk biografisk Lexikon gir tilslag på en rekke personer som har vært ulike typer vaktmestre. - Vagtmester:1) I offiserstitler fra general- til løytnantvaktmester. De to høyeste ble omdannet på 1600-tallet; Generalvagtmester ble til laveste generalsgrad, mens Oberst(Ober)vagtmester ble Major. Kaptein- og løytnantvagtmester som ble avviklet midt på 1800-tallet, var festningsoffiserer med overordnet tilsynsansvar for de militære vaktene, for festningens slaveri og også for den sivile ro og orden i festningsbyen, inklusive byens arrest. FT 01: 8 stk2) Høyeste underoffiser: ”Feldwebel (…) har saaledes Opsyn med den indre Orden, fører Kompagniets Rapportbog, Regnskabsvæsen og Lister og sørger for, at Befalingerne kommer til Vedk.'s Kundskab. Ved Rytteriet og Artilleriet benævnes han Vagtmester. F. (…) bærer Offiicerssabel.” (Salmonsens) Vagtmester ved dragonerne – FT 01: 18 stk3) Arrestforvalter, justitsvagtmester. FT 01: 10 stk4) Altmuligmann som har ansvar for løpende drift og vedlikehold i bygård/institusjon. Denne moderne betydning ser ut til å ha kommet med byggingen av større leiegårder og institusjonsbygninger i byene i annen del av 1800-tallet. FT 01: 0 stk? I FT 01 er det i alt 67 vaktmestre. Intet tyder på at de gjenværende 31 vaktmestrene uten nærmere titler eller stillingsbeskrivelser er vaktmestre i moderne betydning. De bor på landet, men mange av dem er ikke bønder. Noen er åpenbart propreitærer med leilending og husmenn som drivere, eller de er ”gårdbeboere” uten å drive jorden. Stort sett har de flere tjenestefolk. De fleste av dem ser ut til å ha en levestandard om lag som ”Vagtmester ved dragonerne”, unntaket er antakelig enkelte offiserer (en del typiske embetsnavn og mange tjenere) og noen få ”Justits vagtmestere” som ikke bor i by. En av dem er også husmand med jord”, uten tjenere. Sannsynligvis faller samtlige inn under en av de tre første kategoriene.Dødsfallet til bondelederen Christian Lofthuus kaster litt lys over de forskjellige vaktmesterkategorienes posisjon. Henrik Wergeland har offentliggjordt kildematerialet: Lenke'Efter nogle Aars Svaghed blev Arrestanten Christian Jensen Lofthuus pludselig anfalden af Blodstyrtning den 13de f. M., hvoraf han i mindre end een Time opgav Aanden. Efter vedfølgende Copi af Regningen fra Byens Vagtmester Michelsen, blev betalt ved Lofthuus's Begravelse 7 Rbd. 3 Mk. 8 Skil. Dette at være saaledes rigtig, bevidner Christiania den l0de Juli 1797. - Leedahl, Const. Capt.-Vagtmester.'Beregning over Arrestanten Chr. Jensen Lofthuus's Begravelses-Omkostninger: Til Præsten for Jords-Paakastelse - Rbd. 2 Mk. 16Skil For at opkaste Graven............ - - 2 - - - Til 2de Mænd for at bære Baaren..- - - - 16 - Til 12 Bærere a 24 Skil.......... 3 - - - - - Til sammes Formand............... - - 1 - - - For min Umage ved Begravelsens Bestyrelse 2 - - - - - Ligkisten....................... 1 - 1 - - - Summa........................... 7 Rbd. 3 Mk. 8 Skil Christiania den 20de Juni 1797. - Michelsen.'Ved FT 01 finner vi vaktmester Christian Michelsen, med familie og en tjenestepike, bosatt i byens rådhus hvor han åpenbart forvalter arresten der det sitter 13 Arrestanter. Leedahl som hadde anvisningsretten, er ikke å finne i folketellingen, mens Lieut. vagtmester og capitain Christian Juell nå bor på festningen med familie og fem tjenere. På det større tukthuset holder det til en annen vaktmester, men han er underlagt en Ober inspecteur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vi hadde mange underoffisersgrader. Titlene har variert fra 1628 til i dag. Så også statusen. Reformne har vært mange, på samme måte som i dag. Ca 1800 var det en reform i underoffisersgradene. Det som tidligere het korporal ble til sersjant og det som før het sersjant ble til furer. Dette kom etter opprettelsen av underoffisersskolene. Det ble ikke siste gang med inflasjon i gradssystemet. Ved Hærordning av ca 1930 ble underoffisersordningen omgjort til enhetsbefal. Etter det har vi hatt folkeopprykk til både kaptein og major for hovedtyngden av befalet. Vi fikk også en 4-stjernes oberst som nå er brigader (enstjerners). Brigaderen er ikke general, men de kalles general i NATO sammenheng for i mange land er brigadergraden en generalsgrad.Årsaken disse masseopprykkene var at det var vanskelig å få lov til å skille grad og lønn.Til 1930 hadde man følgende underoffisersgrader: sersjant, furér og kommandersersjant. Kommandersersjanter ble etter fem års tjeneste som kommandersersjant forfremmet til tittel fanejunker, stykkjunker, standardjunker eller stabsfanejunker ut fra hvilken våpengren de tilhørte. Fra gammelt av hadde man også en tillel Captain des Armes. Dette var også en tillel blant de høyeste og egentlig tillagt 'våpensmeden', men jeg presiserer at dette må ikke blandes sammen med det vi kaller kaptein. Funksjonsdelingen var viktig. Mange av mine forfedre som var bønder hadde tittelen vaktmester. For noen år siden var jeg i Kosovo og på mitt skift hadde jeg en nederlandsk Wachtmeister som systemoperatør. Av ham lærte jeg at vaktmesterne hadde ansvaret for hestene. Derfor passet vel graden til mange bønder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jo, jeg er kjent med den generelle inflasjonen i titler, herunder militære, men i dette tilfelle falt vel vaktmestertittelen ut som følge av en hærreform i første del av det 19. århundre.Det er mulig at de hollandske vaktmesterne hadde ansvaret for hestene, og at graden derfor passet til bønder, men jeg har ikke funnet noe som tydet på at dette var tilfelle i Norge. Så langt min informasjon strekker seg, passet de ikke hester, men kompaniets indre orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vel, vaktmester er knyttet til de beredne og dermed kavaleriet først og fremst, så hester passer kanskje like vel? Vi som har tiltalt en rittmester som kaptein har raskt lært at kavaleristene har en del andre benevnelser enn resten av Hæren. De har ikke kompanier, men eskadroner. Ellers var nok dette med orden og disiplin en typisk underoffisersdisiplin på alle gradsnivå.På Krigsskolen hadde jeg gamle general Arne D. Dahl som da var 78 år i krigshistorie. Han hadde bl a vært assisterende militæratache i Paris og London under 1. verdenskrig. Tatt på hukommelsen - og den har jo bedratt meg før - så fortalte han at dette med grader oppsto i Italia med alle småstatene og stridigheter dem imellom. De organiserte styrker på kompani størrelse. De ble ledet av 'el Capitano' eller noe lignende. Han hadde en stedfortreder lieutenant eller noe som lignet på det. Så hadde de en sersjant som var ansvarlig for disiplinen. Sersjantmajoren som kom til etter hvert hadde ansvaret for å stille avdelingen i slagorden. Det kom det større avdelinger, bataljoner. Sjefen der var øverst på rangstigen og fikk titteln colonell, på tysk oberst. Denne obersten hadde en stedsortreder, oberstløytnant. Så hadde de en sersjantmajor som stilte avdelingen i slagorden. Avdelingene ble større og ble ledet av en general. Stedfortrederen var generalløytnant. Han som stilte avdelingen i slagorden skulle da ha vært generalsersjantmajor. En opprydding i gradsbenevnelsene gjorde at sersjantmajoren ble forbeholdt kompaninvå. Det kjenner jeg godt sersjantmajorer som jeg har hatt på teamet mitt i internasjonal tjeneste. På bataljonsnivå forkortet man graden til major og på generalsnivå til generalmajor. Sikkert ikke helt korrekt, men det gir en 'populær' forståelse av gradsutviklingen.Så litt om utviklingen av Hæren. Til i 1628 hadde vi leidangshæren. Men under feiden med svenskene i 1628 fikk man behov for å modernisere Hæren og tilsatte offiserer. Det hadde vi jo ikke i Norge, derfor var alle utlendinger. I 1629 ble de fleste sparket - med untak av de som var ved skiløperne, altså grensevernet.Så på 1640-tallet skulle man reorganisere Forsvaret. Da fikk man en regel som bl a sa at 1/3 burde være nordmenn, 1/3 dansker og 1/3 kunne være utlendinger. Jeg vil tro at tyskere i stor grad ble regnet som dansker? Vi hadde jo ikke offiserer, men det ble iverksatt rekruttering. Mange bonde og husmannsgutter var i første generasjon soldater. I neste generasjon underoffiserer som i mange tilfeller etter dyktig tjeneste ble offiserer. Ellers kom mange utenlandske familier inn på den måten og kjente familienavn av utenlandsk opprindelse kom altså inn via offiserene. Her i bygda hadde vi på Frøberg i tur og orden f. eks to brødre Michlet. Hugenotter. Begge majorer. Vi har hatt andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.