Gå til innhold
Arkivverket

[#19578] Hans Ericss. Wiingaard


Gjest John Aarønes
 Del

Recommended Posts

Gjest John Aarønes

Eg har sett at ein Hans Eriksen Wingaard skal ha vore gift med Ingeborg Aagesdatter fra Molde, og den siste knytt til familien på Reknes.Kan denne Hans Eriksen Wingaard vere den same som er nemnt i kyrkjebok for Borgund (Sulasoga sine data i Digitalarkivet)?Hans Erichss. Wingaard, gravlagt i Borgen 25.01.1699, 48 år.Samme kilde oppgir også som gravlagt samme dato Hans Erichss. Brathoug, 48, også i Borgen.Er det noen sammenheng mellom desse to personane, eller er det berre ei tilfelle at to personar med så likt namn og alder vert gravlagt same dag?Det skal visstnok også vore skifte etter Hans Erichss. i 7.7.1699.Er det nokon som kan hjelpe med Ingeborg Aagesdatter?I Sulasoga sine data kan ein mellom anna finne Ingebørr Ovesd. g. 23.11.1701 med Thor Anderss. Valderhaug (kanskje den same som Tore Andersen Tønder som eg har nemnt gift med Ingeborg Aagesdatter?)Begravd i Borgen 17.10.1706. Ingeborg Walderhaug 70 1/2 år.Dersom dette er Ingeborg Aagesdatter, må hun vere født ca. 1636. Eg er ikkje i stand til å finne høvelege fedre i Molde ved namnet Aage i denne tida.Ved skiftet etter Hans i 1699 vert Jens Odenssen nemnt som barnas næraste slektning. Aage Lyngvær var vel død i 1618, så ho kan neppe vere ei søster av Audun Aagesen på Reknes dersom det da er riktig at Aage på Lyngværet er far åt Audun.Men eg ser at Aage på Lyngvær kanskje hadde ein son ved namn Aage. Dersom det er riktig, kan jo Ingeborg vere hans datter og kusina til Jens Odenssen på Molde?Men dette vert jo berre spekulasjoner. Kan nokon hjelpe meg med fakta eller gode indisier på kven Hans Ericss. og Ingeborg Aagesdtr. var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Hans Eriksen Wingaard blei gravlagt i Borgund 25. januar 1699, 48 år gammal. 7. juni samme år blei det halde skifte etter ''velfornehme Hans Erichsøn Wingaard som boede og døde paa Valderhaug udi Grytten schibbred''. Enka var ''dydrig qvinde'' Ingeborg Aagesdatter (lagverge: S:r Nils Pedersen Assens), barna Hans Hanssen, snart myndig, og Dorte Hansdt (formyndar: mester Jens Oudensen på Molde). (Sunnmøre sorenskriveri, skifteprot. 1, fol 281.)Hans Eriksen Wingaard var fra Sakskøbing på Lolland og tok borgarskap i Bergen 1678, trulig samme året som han kom i ekteskap med Ingeborg Aagesdatter (sonen Hans trulig fødd 1679). Ingeborg kan ha vore enke etter borgaren Peder Christophersen, som Hans Eriks Wingaard avløyste på eitt av dei fire borgarseta på Laberget, Valderhaug, i Borgund sokn men Gryta skipreide. Han døde som ein velstandsmann med 1300 daler i formue og inga gjeld. Han dreiv også handel på Flåvær i Herøy og var partisipant i to bergenske handelsskip.Ingeborg Aagesdatter ekta 1701 tollbetjent Thor Anderssen Tynder på Valderhaug. Ingen barn. Alderen hennar ved dødsfallet er nok for høg. Far hennar var, etter mitt skjønn, strandsittar Aage Aagesen på Molde (1664), som var gift med ei datter av Joris None. I skiftet heiter det at mester Jens Oudensen var barna si næraste slekt. Mester Jens var trulig mora sitt søskenbarn. Skiftet etter ''fornemme salige Matrone ingeborg Aagisdatter'' blei halde 6. desember 1706. Då var det ikkje igjen ein skilling etter den store arven etter Hans Eriksen Wingaard!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Tak for interessante fakta om Hans og Ingeborg. Ja, dersom Aage Aagesen på Molde er faren, kan ein vel gå ut i frå at alderen som er oppgjeven ved hennar død (70 1/2) ha vore noko høg. I folketellinga frå 1664 vert jo Aage Aagesen sett til 20 år. Han måtte da ha vore født etter datter si?I folkeskatten for 1681 i Molde er nemnt ein Aage Aagesen: Aage Aagesen med sin qvinde og datter, forældrene er gl: folch. Sophia Willumsd: gl: Borgerenche, dog nu icke brugende Ringeste næring, og hendes tvende døtre, bemelte Vilchor er nu meget tynde. Giønete sl: Søren Pedersens gl: Borgerenche, og hennes dather Elen Sørensdtr: hendes vilckor er icke helder synderlige. Jørgen Althand med kone, værfader og værmoder, siger at vilde Reise till Bergen i Sommer.Denne delen av folkeskatten har inga underskrift slik som den første delen av oppsettet i folkeskatten. Derfor er det vanskeleg å skilje ut om dei nemnte personane høyrer saman i same hus/familie og om det er frå Reknes.Eg er framleis i tvil om nevnte Aage Aagesen frå folketellinga i 1664 kan vere gamal nok til å vere far til Ingeborg.Eg er også i sterk tvil om den samme Aage Aagesen kunne ha vore gift med ei datter av Joris Non (død 1638?) Men Joris var jo 2. gang gift med Ingeborg så namnelikskapen er jo der.Ellers var jo fint å få vite at det var frå den danske greina av Wingaard-slekta Hans Eriksen stamma frå. Her fantest jo også ein boktrykkar med namn Hans Wingaard, nemnt i første halvdel av 1500-talet.Når det står mester Jens O. i skiftet, er det vel tydeleg at det siktast til slekta på Reknes, for den Jens Odensen er nemnt som bartskjer, eit yrke som eg har sett kombinert med mester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Aage Aagesen på Molde, 20 år gammal 1664, var tenar hos Oden Aagesen på Reknes, som må ha vore farbroren. Denne Aage Aagesen kan umulig ha vore far til Ingeborg. Hennar far, den eldre Aage Aagesen, meiner eg å ha sett nemnt hos Schreiner. Han er rimeligvis nemnt i koppskattemanntallet 1645. Aage Aagesen i folkeskatten 1681 må vere lik drengen på Reknes 1664.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Takk for svar. Dersom Oden Aagesen er farbror til Ingeborg, kjem vi jo attende til den Aage Aagesen eg nemnte som ein mogleg son av Aage på Lyngvær. Denne Aage vert nemnt som strandsittar på Lyngvær i 1645. Men det er jo uvisst om Aage og Oden var soner av Aage på Lyngvær, men de Seve regner det som ganske sikkert at Oden var ein av sonene fra Lyngvær. Om Aage på Lyngvær nemnt 1645 er ein annan son er kanskje meir usikkert. Det er J. A. Schneider som nemner dette sambandet i si bok om 'Molde og Romsdalen'Nils Pedersen Assens som du nemner hadde vel ei kort tid også tilknytning til Reknes ei kort periode først på 1700 tallet, men han fekk visst eit nokså ublidt møte med eigaren av Moldegård,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Schneider, sjølsagt, ikkje Schreiner. Eg trur altså at relasjonen mellom mester Jens Odensen, som var Wingaardbarna si næraste slekt, og Ingeborg Aagesdatter må ha vore søskenbarn. For Ingeborg kan umulig ha vore søster av Oden Aagesen. Dermed oppstår ein Aage Aagesen. Kor eg har det fra at han var gift med ei datter av Joris None, må gudane vite.Ei grein av denne Audun-slekta virka ellers i Ålesund på slutten av 1700-tallet: Nils Pierson og Peder Aagesen. Og her krydde av Widerøe-ar, som er ei anna grein. (Eg trur nok at namnet Widerøe skriv seg fra Veigen, Veidholmen, og ikkje fra Veøy.) Er ikkje dette i sin tur ei grein av Aspeætta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

At namnet Widerø kom frå Veidholmen, var ei interesant opplysning. Det var eit spor verdt å følgje. Eg får ta ein titt i ei av dei mange bygdebøkene frå Smøla.Dersom Aage (strandsittar på Lyngvær i 1645) er son av Aage på Lyngvær og bror til Audun skulle mora heitte Synnøve og vere av Aspa-ætt i følgje både Scneider, de Seve og Oterhals.Ellers har eg også sett at ei datter av Joris Non skulle vere gift inn i denne slekta (det kan neppe vere maritte Nonsdatter som var gift med henhaldsvis Robert Cotton og Jens Jensen (Friis?)). Kqnskje det var Aage på Lyngvær? Men det vert berre ein spekulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Veidholmen/Widerøe er i grunnen ein spekulasjon fra mi side...Hans Eriksen Wingaard var fødd 1650 (eller januar 1651) i Sakskøbing på Lolland, og han var såleis jamaldring med ein Hans (Wingaard) på Lolland som var far til bolsøy- og moldepresten Hans Hanssen Wiingaard (1686-1758), som var fødd på Lolland ''af en gammel Præsteslægt'' (Lampe: Bergens Stifts Præster og Biskoper efter Reformationen II, s 206). Denne presten var stamfar til moldeslekta Wiingaard. Kjenner noken meir til disse lollandske Wingaard'ane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Ottesen

Endeleg eit høve til å avklare noko omkring min 5-tipp-oldefar Hans Hansen Wingaard. Han var handelsmann på Flåvær. Det ser også ut til at han dreiv handel nokre år på Jangarden på Valderøy. Eg har notert meg at han var gift med ei Kirsten Jacobsdtr. Dette har eg truleg frå Herøysoga.Men: Så les eg i Soga om Borgund og Giske, i samband med Grimmergården i Ålesund, om ein Hans Hansen Wingaard som døydde i 1735 og som var gift med Anne Lucie Assens (1691-1735). Dotter av Nils Pedersen Assens. Og eg vert usikker på om det er den same Hans Hansen Wingaard det er snakk om. Men det er i alle fall truleg at Anne Lucie Assens er i slekta , for dotterdotter av 'min' Hans H. Wingaard (på Flåvær) heitte Anne Lucie Wingaard Sundal (1732-1754).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Du er kanskje ein Ottesen fra Osnes? I så fall er vi nok i slekt (stikkord: Liaskar)?Hans Hanssen Wingaard ekta i Borgund 1700 Anne Lucia Assens (c1686-1753), datter av Nils Pedersen Assens, borgar på Grimmergård i Ålesund, og Marte Jacobsdt Dischingtun (ei slekt du finn mykje om i tema her). Både 1701 og 1704 handla Hans Hanssen Wingaard på Valderhaug (på Laberget, ikkje Jangarden), og 1704 heiter det om han: ''Hans Hansøn Wingaard boende paa Valderhoug og bruger handel, er 35 Aar. Har en Søn, Hans Hansøn Wingaard, er 3 Aar, en Dreng Erik Larsøn Eidsuigen er 24 Aar'' (SAB, Militærstell, 1. Bergenh. Nasj. Inf. Regiment, Prestemanntall over Borgund gjeld marindistrikt).Hans Hanssen Wingaard tok neppe over handelen på Grimmergård før svigerfaren Assens døde 1718; men på Grimmergård blei han ikkje lenge, for Anne Lucia var eit mektig kvinnfolk, så han heldt seg fra 1724 mest i utlandet, særlig Holland, der han også hadde vore 1713-15.Datra Marte Hansdt Wingaard (1702-) blei først gift med Ottar/Otte Jonson fra Sunndal i Volda (ætling av Carsten Jonson Randall til Fyrde), sidan med Anders Torbjørnson fra Bjørkedalen. Ho ser ut til å ha budd på Flåvær. Marte og Ottar hadde m.a sonen Nicolai Ottesen Wingaard ((1728-86), som tok over mormora sine eigedommar i Ålesund. Dette blei det dynasti av; Grimmergårdsgodset gikk ikkje i oppløysing før eit stykke ut på 1900-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Her fekk eg sanneleg ei mengd ny informasjon som var særs klargjerande. Grunnen til at eg kom bort i Hans Ericss. Wingaard var nemleg Bolsøypresten Hans Hansen Wiingaard og hans etterslekt, særleg i Molde, med avgreiningar fleire stader i landet, m.a. i Bergen.Når det gjeld Herøysoga så har eg vanskeleg for å forstå samanhengen mellom dei ulike Hansane der.Om Hans Hansen Wingaard g. m. Anna Lucie skriver Schneider i 'Molde og Romsdalen' at i 1718 klaget Hans over hardhendt framgangsmåte fra skatteinnkrevernes side. Fogd Nicolay Astrups tjener, fullmektig Nils Schelderup hadde pantet ham for consumption (skatt på levnetsmidler og bruksgjenstander) ved bl.a. å ha skåret sølvknappene av hans gangklær og tatt med seg sengetøyet, en gammel jernpanne og et gevær. Wiingaards hustru Anna Lucie hadde i forveien rømt med de mest verdifulle eiendelene. Amtmann Must lot ham slippe comsumptionen for det siste året.Ellers har eg sjekket i Smøla bygdebok etter at tanken om at Widerø-namnet kjem derifrå. Her finn eg at Aage Hansen Widerø var gift med Synnøve/Sunnive. Hennar foreldre var Auden Torsteinson Aspen og hustru Lisbeth (Eriksdatter). Men Aage Hansen var ikkje frå Lyngvær på Nordmøre som eg trudde. Han bodde på Lyngvær, Sandøy i Romsdal og eg må kanskje leite vidare her.Men leitinga på Veidholmen ga likevel eit uventa resultat. Eg fann nemleg ein tidleg forfar 1/2 år gammal i folketeljinga for 1666. Så no veit eg kvar han kom frå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Eit lite spørsmål, veit nokon kven denne personen er? Gravlagte i Borgen: 11.03.1746 Hans Hanss. Sætter 67 1/2 aar Borgen sogn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Ottesen

Til Bjørn Jonson Dale: Jau, eg er frå Osnes. Kanskje kjenner du bror min, Johan?Mi slektslinje går nettopp gjennom HHW si dotter Marte, gift med Ottar Jonson Sundal. Dei fekk dottera Anne Lucie, gift med Rasmus Larsen frå Sperre på Ellingsøy, handelsmann på Flåvær. Anne Lucie døydde berre 22 år gammal, men rakk å få sonen Otto. Dotter av Otto: Laurentse Lucie Ottesdtr. Leine. Som var mor til min oldefar Otto Jetmundsen Osnes, og som eg er oppattkalla etter.Carsten Jonson Randall har eg ikkje høyrt om. Bjørn Jonson Dale, eller andre: Kvar finn eg meir opplysningar om han? Eg er litt interessert i å finne ut meir om desse Otto/Ottarane, sidan eg kan seiast å vere oppattkalla etter dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Til Jon H., innlegg 11: Kjenner du til opphavet til konene til Bolsøypresten Hans Hansen Wiingaard? Eg kjenner til det som Lampe skriv om dei (bd. 2, s. 126), nemleg at første kona Hilleborg var dotter til Jacob Friis i Molde og at den andre kona Severine Munch Friis var dotter til Bastian Friis, bror til første kona. Er dette rett? Erlandsen skriv at Jacob Friis var ein uekte son til ein kapellan i Veøy, Otto Jacobsen Friis. Er dette den same Jacob Friis? Kven var i så fall mor hans? Kvar stamma Otto Jacobsen frå? Er han den same som den «Otto Iacobi» som vart immatrikulert ved universitetet i København frå Trondheim skule 17/7 1697?Bakgrunnen for mi eiga interesse er prestar i Stavanger stift, for kona til Bastian Friis, Else Cathrine Munch var dotter til Sigvard Andreassen Munch, sokneprest i Hå på Jæren 1733-1747 og Anna Eriksdotter Leganger (1711-1774), dotter til Veøypresten Erik Pederson Leganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Eg trur du blandar saman to prestar her, begge ved namn Hans Hansen Wiingaard. Bolsøypresten Hans Hansen Wiingaard (1686-1758)var rett nok gift med ei Hilleborg, men med etternamn Tanche Høyer som var enke etter futen Jacob Mortensen Schultz. Hugsar eg rett, var denne Hilleborg datter av Margrethe Iversdatter Helt og Johan Robbertsen Thue. Eg må leite litt i notatane mine for evtuelt bekrefte dette. Det gjer eg gjerne om du skulle vere interessert. Ho var jo av presteslekt også.Så til Friisane. Den andre Hans Hansen Wiingaard (1728 - 1813?)var sannsynlegvis son av Bolsøypresten. Han var prest i Indre Holmedahl og gift 1. gang med Hilleborg Friis (1736 - 18110). Han ble gift 2. gang med Severina Munk Friis i august 1811 som hadde vore husjomfru hos familien Wingard iflg. folketellinga frå 1801.I første ekteskap var det iallefall ei datter, Inger Maretha Wingaard f. 1765 gift med etadsraad og presedent Johan Rasmus Pettersen. Du finn dei i folketeljinga for christiania i 1801.Severine (1777 - 17.01.1834) var datter tilveier og målrt på Molde Bastian Friis (f.1.7.1733) og Else Marie Munch. Hun hadde 2 søsytr som blei gift med to av distriktets mest velstående menn. Bastians foreldre var Otte Jacobsen Friis og Maren Margrethe Johnston. Ottes far var Jacob Friis senior og moren er meir uviss, men Christine Nielsdatter Tausan har vore nemnt.Severines tante, Hilleborg, var vel då datter av nemnte Otte og Maren. Håper eg greidde å halde tunga beint i munnen her.Eg har meir stoff om desse personane om du er interessert,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Du har heilt rett, eg blanda saman to prestar, for eg ikkje såg etter kven far til Hans Hansson Wiingaard d.y. var. Sonen, som er han eg spurte om, var nemleg kapellan i Bolsøy nokre år og då tenkte eg ikkje så langt at han kunne ha ein far med same namn som var sokneprest same stad og at det var han du omtala ovanfor. Det var altså opphavet til konene til sonen eg lurte litt på, Friisane.Eg held mellom anna på med Hå-prestane på Jæren og vil gjerne vita kvar borna deira tok vegen, noko som ikkje alltid er like enkelt å finna ut. Det gjeld td. borna til Sigvard Andreasson Munch. Det har vore skrive mykje feil om denne presten og kona hans. Ingen har heller kjent til borna. No nettopp fann eg skiftet etter enkja hans, Anna E. Leganger, og då fekk eg stadfesta nokre opplysningar eg har hatt ei stund, men som eg ikkje har visst kvar stamma frå. Skiftet fann stad i Egersund 9/12 1774, der ho budde i eige hus. Dei tre borna var Erik Munch «i søfarten» (meir veit eg ikkje om han), den eldste dottera Anna Munch budde i Bergen som enkje etter tollinspektør Rasmus Abildgaard (dei har eg funne ut av) og den yngste Else Cathrine som var gift med Bastian Friis, kjøpmann, veier og målar i Molde. Eg trur nok at det er Else Cathrine som er rett namn, ikkje Else Marie, som du skriv. Ho var oppkalla etter farmor si Else Cathrine Stockfleth. Sigvard Munch hadde også ei søster med same namn. Ho vart forresten gift med bror til kona hans, Lars Erikson Leganger.Eg har lenge lurt på kven denne Bastian Friis var og kven borna hans var. Du skriv at foreldra var Otte Jacobsen Friis og Maren Margrethe Johnston. Du meiner vel Jacob Ottesen? Veit du kva tid Jacob var født? Om eg elles forstår deg rett, hadde Bastian Friis tre døtrer. Namn og data for dottera gift med Hans Wiingaard finst hjå Lampe, men har du namn og år (datoar) for dei to andre? Finst desse opplysningane prenta nokon stad? Når eg samstundes såg at far til Bastian, Jacob Ottesen Friis skulle vera født utanfor ekteskap av ein far som var prest (Otto Jacobsen, kapellan i Veøy frå 1707, nemnd til 1720), vart eg forveten. Namnet Bastian er uvanleg, men soknepresten som tilsette han, Nicolai Engelhart, hadde også ein son med namnet Bastian. Eg lurte på om dei kanskje kunne vera oppkalla etter same person. Bastian Engelhart vart forresten gift med søster til Sigvard Munch. Veit du eller nokre andre meir om kapellanen Otte Jacobson Friis i Veøy og kven mor til sonen hans var, vil eg gjerne vita meir om det og kvar opplysningane finst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Ja, sjølvsagt meinte eg Jacob Ottesen. Eg prøver ein gogn til,Jacob. Han brukte visstnok ikkje namnet Friis og det er noko uvisst om dette er Hr. Jacob som ifølgje Erlandsen 'Trondhjems geistlighed' var Sogneprest til Fosten famleis i 1675 og bodde på gården Modstad (Molstad). Hustruen skal ha vært en datter av sogneprest til Støren Niels Hansen Tausan, kanskje Christine. Hjort antar i si bok om Friis-slekta at han må vere født kring 1635.Hans sønn Otto Jakobsen Friis f. ca 1675(tok opp att Friisnamnet) vart ordinert til kapellan pro loco til Veø, Indre Romsdal prosti 15.4.1707, ei stilling han framleis hadde i 1720. Han var konstituert sogneprest i Veø 1706-1710 og det finst eit oljemåleri av han avbilda i J.A, Schneiders bok 'Molde og Romsdalen' på s. 53. Sorenskriver Andreas Rasmuseen døde i 1709 og Otto fungerte som sogneprest det året og de Seve skriver i Molde bys historie s. 211 om ham:'Det var ikke bare godt å si om ham (Otto), men han gikk iallfall ikke av veien for en fest; og det er grunn til å tro at det ble holdt et minneverdig gravøl etter sorenskriver Andreas Rasmussen'Otto Jacobsen Friis hadde håpet at han skulle få stillinga som sokneprest da sokneprest Jørgen Meyer døde i 1709, og like etter lot han på åttingstingene i prestegjeldet spørre retten om hvorledes han hadde skikket seg etter sin ankomst til prestegjeldet seks år tidliger. De enstemmige svar lød omtren slik:Angående hans liv og levnetsforhold sa de seg intet annet enn sømmelig og ærlig å vite. så at han uti sin embetsplikt har bestandig som rettsindig Guds tjener anstår til alles fornøyelse handlet. Men han søkte forgjeves embetet, til hans store skuffelse fekk Thomas von Westen kallet.Han fikk ein son utanfor ekteskap, Jaop Friis(07.11.1702-18.11.1774). Kjøpmann på Molde. Eg kan ikkje hugse å ha sett namnet på Jakob si mor. Gift 1. gong 20.11.1725 med Helleborg Olsdatter Helt (ca. 1700 - 13.12.1728). 2 barn med henne, begge døde som små. 2. gang gift 09.11.1729 med Maren Margreth Jonston (22.12.1710 - 25.051795). 12 barn. 1. Johan Friis (07-09.1730 - 22.05.1732) 2. Otto Friis (16.05.1732-05.04.1733) 3. Bastian Friis (01.07.1733) g.m. Else Marie Munch 4. Otto Friis (22.01.1735-08.10.1773) 5. Hellebor Friis (16.03.1736 - 10.08.1810) 6. Margrethe Friis (09.06.1738 - 10.09.1808 (Trondhjem) 7. Karen Friis (13.10.1739) Død i Molde. 8. Maren Margrethe Friis (02.12.1740) Død kort tid etter fødselen. 9. Johan Friis (18.08.1742 - 28.10.1811)Gift med prestedater. 10. Isabella Dorothea Friis (20.05.1744 - 13.03.1788) 11. Mads Andreas friis (31.07.1747 - 16.10.1763) 12. Jacob Friis (26.04.1750) Død ung.Barn nr. 3: Bastian Friis g. Else Marie Munch hadde barna: a. Maren Friis g. m. Lars Dahl. Lenke b. Anna Friis g.m. proprietær Iversen, eigar av Vestnes gård i Romsdalem. Ingen barn. c. Severine Munch Friis (1777 17.01.1834)Det vart visst ein del. Eg kan ikkje gå heilt god for alle datoane, dei er frå Hjort si bok om Friis og eg har sett at nokre datoar ikkje stemmer med dei som er oppgjevne i kyrkjebøker.O. C. Bull skriver: Som 3die Sognepræst til Bolsøe blev Peter Angel beskikket den 27de April 1742, hvilket han var til 9de Decbr. 1746, da han ved Mageskifte med Hans Wiingaard fikk sin Faders kald, Vandelsen paa Søndmøer.'Vidare: 'Som Capellan pro persona til Bolsøe vare Brødrene Hans Wiingaard og Peder Magnus Wiingaard, begge hos Faderen, den første fra 21de Novbr. 1749 til 1755, den anden fra 1755 til 1758, da Faderen døde'Du kan finne meir om Otte Friis i Olafsen: Veøø bind 1, s. 470.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sølvi Arntzen

Jeg har to døtre og en (mulig) sønn til veier og måler i Molde, Bastian Friis. Foruten Severine har jeg: 1. Maren Margrethe Friis, født 1765, død 12.5.1803 i Molde, gift 15.5.1788 i Molde med skipsfører, kjøpmann i Molde, Lars Olsen Dahl, født 27.8.1760 på Merdø, død 27.10.1816.Kilder: Molde bys historie I, før 1838, av Niels de Seve, 1992.Molde og Romsdalen, hist. oversikt, av overlærer J. A. Schneider, 19052. Lensmann Jacob Bastian Friis (har jeg fra internett) født 29.3.1768, gift med Johanna Berg, født 1771, død 26.5.1823 i Lenvik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Ja, eg har også notert ein son Jacob Bastian Christian Friis, yrke Lensmann. F. Molde 1767. d. 1822 på Helgeland. Her er også kjelda Internett. Det er nok same som er nemnt i innlegg 18, for eg har notert ham med ektefelle Johanne Berg. Eg har ikkje funne han i Otto Hjorts bok 'Utdrag af slægterne Friis' som visstnok skal byggje på notater gjort av Jacob Friis (1702 - 1774), Otto Jakobsens son. Deretter fortsatte hans son Johan Friis og denne sons hustru Mariane Friis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Eg ser av notatane mine at eg har ført Otte Jacobsen Friis og Inger Margrethe Greve som foreldre tilt Jacob Ottesen Friis. Eg har ikkje notert kjelde for dette, så det er usikre opplysningar. Men det kan kanskje vere eit spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Eg takkar begge to for nyttige opplysningar og referansar. Heimesidene for Molde var bra. Dei kjende eg ikkje til. No har eg sett litt på ein del av det som gjeld Jacob Olsen på Frosta som mogleg far til Otto Jacobson og korleis det går i hop med With-folket (Ellefsen har ei grei oversikt her: ). I den gamle prestelitteraturen og anna gamalt skrive, er det ei sann smørje av gissingar og misforståingar som har vorte tekne opp at så ofte at dei har vorte til sanning, – og då i ei salig blanding med dokumenterbare fakta. Problemet med denne litteraturen er at det oftast er uråd skilja frå kvarandre kva som er kva.For å ta Peder Jørgenson Schjelderup på Støren først, så er det liten tvil om at han var gift med ei Clara, for fleirtalet av borna hans hadde døtre med dette namnet. Dei er fødte i åra ca. 1665-1680, noko som gjer det plent umogleg at ho først kan ha vore gift med Jacob på Frosta. At Erlandsen hevdar at dei var gifte, har nok sitt opphav i at det har stått ein stad at enkja etter hr. Jacob på Frosta vart gift med Peder Schjelderup, men den som las dette visste berre om Clara, den første kona til hr. Peder, og trudde det var henne. I 1676 er det dessutan ført i skattelistene at kona til Jacob heitte Lisbet. – På den andre sida, HVIS Otto Jacobson var son til hr. Jacob på Frosta, vert aldersskilnaden mellom borna hans så stor at han må ha vore gift to gonger. Det er heller ikkje urimeleg, for på den tida var dette regelen heller enn unntaket. Då kan noko av det som Erlandsen skriv om kona hans allikevel vera delvis rett, med at ho kanskje kan ha hatt namnet Christine. Men av kronologiske grunnar kan ho knappast ha vore dotter til Nils Tausan, slik Clara truleg var.At Lisbet, kona til hr. Jacob i 1676, kunne vera ei Lisbet With, er vel ikkje heilt utenkjeleg. Men det er fleire med dette namnet. Det er Lisbet Bastiansdotter With som skal vera født 1621 og brordotter hennar Lisbet Torsteinsdotter With født i første helvta av 1650-talet (mange fleire også, men eg trur desse to er dei mest aktuelle). Det som er heilt sikkert er at den første av dei kan ikkje vera mor til Otto Jacobson, som må vera født kring 1677, for då var ho 56 år gamal. Likeeins kan den andre Lisbet ikkje vera mor til sonen Jacob som må vera født kr. 1644. Jacob har nok vore gift to gonger og HVIS det no er slik at hr. Jacob på Frosta er far til Otto Jacobson, må det vera den andre kona hans, Lisbet, som er mor hans. Dermed kan det ikkje vera Bastiansdottera, men Torsteinsdottera. Då vert det også meining i at bror til Lisbet, Hans Torstenson With, i 1678-1679 vart kapellan hjå Jacob. Slike jobbar gjekk ofte først til slektningar. Fleire av syskena til Hans og Lisbet hadde tilknytning til Meldal og gruvemiljø i nærleiken, eit miljø fleire av borna til Peder Schjelderup på Støren også var inngifta i (td. var hytteskrivar Bastian Torsteinson With fadder for eit av borna til Meldalspresten Melchior Augustinusson i 1691). Slik sett er det ikkje så heilt urimeleg at ho gifta seg eit godt stykke frå Frosta. Det står att å sjå dokumentasjon på at den andre kona til Peder Schjelderup faktisk heitte Lisbeth With.I midten av 1681 skreiv Jacob Olsen at han hadde vore kapellan i 41 år (ikkje sokneprest, som Dahl skriv). Frå 1641 vart Frosta lagt til Trondheim hospital, med hospitalspresten som sokneprest for Frosta. Frå då av var Frostapresten kapellan eller visepastor. Han må då ha vore minst 25 år i 1640, født kr. 1615 og truleg student kr. 1635. Og ganske rett finn me også ein «Iacobus Olaus.» immatrikulert ved universitetet i København frå Trondheim skule nettopp dette året. Dermed er eit fødeår kr. 1615 rimeleg realistisk. I kopskatten 1645 er han gift. Om Friis-boka til Hiorth er referert rett, er han der oppgjeven å vera født 1635.... No har eg ikkje sett i boka sjølv (enno), men om slike gissingar er representative for boka, må ein vel ta resten av innhaldet med store klyper salt. Før i tida var «bakover-resonnement» av typen «har barnet slektsnavn, må faren ha hatt det same namnet». Då kan ein hamna langt ut på ville vegar. Jacob Olson er ikkje nemnd med namnet Friis, så vidt eg kan forstå. Ikkje veit eg om sonen Otto er det heller, eller om det namnet har vorte tillagt han i ettertid. I universitetsmartikkelen er han i 1697 skrive som «Otto Iacobi». Om han ikkje seinare heller er skriven med namnet Friis, kan no like gjerne sonen Jacob Friis ha fått dette namnet frå den ukjende mora. Skal ein finna ut kven mor til Jacob Ottesen Fiis var, vil ei god byrjing vera å få greie på kvar Otto heldt til i tida 1699-1707. Eg gissar på at han var huslærar ein stad, kanskje i Romsdal eller på Nordmøre.Når det gjeld Bastiannamnet, trur eg nok at det for Nicolai Engelhart sin del stammar frå With-folket. Eg har sett teoriar om at Bastian Torsteinson With var stefar hans. Etter kva eg sjølv kan sjå, verkar ikkje det så heilt urimeleg, men dette høyrer vel heime i eit eige tema. Eg ser ikkje bort i frå at det same kan gjelda for Jacob Ottesen Friis, men utan noko betre grunnlag enn at det kan sjå ut til at faren heldt til i det same miljøet, både geografisk og sosialt. Bastiannamnet finst også i Stabel-ætta, men dei heldt ikkje til der på den tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Ja, du har nok rett i at ein må sjekke opplysningane i Hjort. Han skriv rett nok at han ikkje med visse veit kvar Hr. Jacob skal plasserast når det gjeld slektssamband. Han nemner m.a. ein bror av Hr. Jacob er Johan Jensen. Den Johan han omtalar er meir sannsynleg Johan Nilsen.Eg har sjekka folketellinga for 1701 i det meste av Romsdal men finn ikje Otte der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

John Aarønes (innl. 15): Hvem var de to søstrene til Severina Munk Friis (1777-1834) og hvem var de gift med ?Hvis Hans Hansen Wiingaard (1728-1813?) (s.pr. i Indre Holmedal) var sønn av Bolsøypresten Hans Hansen Wingaard (1686-1758) så må det i så fall ha vært i et ekteskap før Hilleborg Tanche Høyer (ca.1705-1792) som han vel g. seg med ca. 1753, etter at hennes forrige mann fogd og proprietær Jacob Mortensen Schulz (f.1693) døde i 1752. Hvem var Bolsøypresten ev. g.m. før Hilleborg ?Aldersmessig kunne kanske Holmedal-presten HHW passe like godt som s. av den Hans Hansen Wingaard som var 3 år i 1704 og sønn av handelsmann i Flåvær hans Hansen Wingaard (ca.1679-1735) og Anne Lucia Assens (ca.1686-1753) ?Ved å lese denne diskusjonen har jeg fått på plass de fleste Wingaard, unntatt Ulrik Wingaard, død 1787, g.m. Inger Anne Andersdatter Monsaas (ca.1736-1807). Var han bror av Nicolai Ottesen Wingaard og Anne Lucie (g. Rasmus Larsen) ?Det fantes dessuten en Ulrik Wingaard (f. rundt 1780 ?) som i 1820 var i firma med Henning Christophersen Abelseth (f. 1778) i Molde. Hvem var foreldre til denne Ulrik ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Det er rett at det står i Schneiders bok at Ulrik var kompanjong med Henning Abelseth. Kompanjongen til Abelseth må vel vere Erich Leganger Wingaard (f. ca. 1779 - ). Han var sønn av Ulrich Wiingaard (ca. 1744 - ca. 1787) g. m. Inger Anna Olsen (Monsaas). Inger må da vere stedatter av Karen Eriksdatter Lind Leganger.Ulriks far var sognepresten Hans Hansen Wingaard så langt eg kan forstå.Bastian Friis g. Else Marie Munch hadde barna: a. Maren Friis g. m. Lars Dahl. Lenke b. Anna Friis g.m. proprietær Iversen, eigar av Vestnes gård i Romsdalem. Ingen barn. c. Severine Munch Friis (1777 17.01.1834) i flg. Hjort si bok om Friis.Kona til Bolsøypresten var Inger Margretha Røsberg, g.torsdag 29.11.1725 i DK, Bergen. Hans var da pastor til Justedahls menighed. Eg trur alle dei 18 barna til Hans var dødt i dette ekteskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ein gjør vél i å skille mellom moldeslekta Wingaard og sunnmørsslekta Wingaard.Hans Hanssen Wingaard på Laberget på Valderhaug, seinare Grimmergård i Ålesund, ekta 1700 Anne Lucia Assens. Dei fikk 3 barn: 1) Hans 1700, levde 1704, men sidan aldri nemnt. 2) Marte 1702, gift med Otte Jonsen osv, budde på Flåvær i Herøy. 3) Ingeborg Elisabet 1704. Av tingboka 1735 går det fram at Ingeborg var gift med ein Ingebrigt Pedersen, som svigermora, Anne Lucia Assens, hadde kalt både 'svensk forræder' og 'utroe svenske' (dei svigermødrene...). Ukjent om dei hadde barn.Nicolai Ottesen Wingaard, Marte på Flåvær sin son, tok over Grimmergårdsgodset i Ålesund. Han hadde sønene Nicolai Ulrich Wingaard (1753-1813), Mads Bondal Wingaard (1755-83), Otte Andreas Wingaard (1759-, levde 1815) og Hans Smith Wingaard (1761-89), Mads og Hans var sjømenn, begge trulig ugifte og barnlause, Nicolai Ulrich Og Otte Andreas var begge borgarar i Ålesund.Noken 'Ulrik Wingaard' som døde 1787 er det ikkje rom for her, heller ikkje ein 'Ulrik Wingaard' som dreiv firma i lag med Henning Abelset på Molde. (Nicolai Ulrich Wingaard i Ålesund blei aldri kalt bare Ulrich.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.