Gå til innhold
Arkivverket

[#19618] Felemakaren Karl Matiasson Rui fra Kilen i Telemark. Av dansk ætt ???


Gjest Trond Kaasin
 Del

Recommended Posts

Gjest Trond Kaasin

Fra www.folkedans.com: siteres: 'Telemarks-tradisjonen. Dei første Telemarks-felene vart truleg laga kring 1750. Det første felemakarnamnet ein kjenner er Karl Rue (1742-1829), truleg av dansk ætt. Han laga mange gode feler, og hadde sin eigen ferniss, men felene hans var framleis små og hadde to understrenger.'Jeg har Karl som tidlig ane og har hans foreldre Mattias Nordskog og Ellen Jensdotter Erland. På morsida har jeg intet mer og regner med at det er denne siden det henvises til i overstående sitat. Kjenner til at Erland navnet er knyttet opp til sylvsmedkunnskap i gamle Telemark.Er det noen som har noe utfyllende/supplerende om denne ' danske ætt' ???mvh Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

Navnet tyder på at farens navn var Jens Erland. På denne tiden reiste en gullsmed rundt i Øvre Telemark. Se sitat fra internettsiden Mandts in the upper Telemark : 'However, the introduction of filigree silver work into the folk costume jewelry used in Upper Telemark and from there to Setesdal, is credited to Mikkel and another goldsmith, Jens Erland' .Samtidig finner jeg på Skien Genalogiske side og Mantall 1712, henvisning til Jens Erland ' Jens Erland, Eier Hvercken Huus eller Hiem, men udj armod.(hustrue, 3 Børn). Han oppgis arbeide på en guldsmie i byen.Mye tyder på at dette er samme Jens Erland. Kobling mot Ellen Jensdotter Erland er vansklig å påvise. Men både Erland og Jens navnet kommer jo fra noen. Har noen teorier, antagelser etc.Ellen døde BEF 1749 og var en av Mattias Nordskogs sine tre koner.Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Aanund Olsnes

Jens Erland var i 1741 husmann på plassen Røyrhelle under Kilen i Kviteseid. I ei husmannsliste frå det året er han oppskriven som 'Konsterfaren Mand Jens Erland.Han døydde i 1764 som 'inderst' hjå Mathias Carlsen på Øvre Nordskog under Prestegarden i Kviteseid.Rikard Berge meiner (Norsk Bondesylv 1925) at han var danskfødd, man viser ikkje til noko kjelde.Jens er også litt omtala i Jorunn Fossberg si bok om norske sylvsmedar. Om det var der eg såg dokumentert at han faktisk var dansk, hugsar eg ikkje, men de kan også ha vore i ei melding av denne boka som sto i eit tidsskrift (Kan det ha vore NORVEG eller DUGNAD ? Noko etnologivore var det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Gullsmeden Jens Erland i Skien 1712 er borte fra byen innen 1717 (eller han er død).Det bor en borgerfamilie i Skien fra senest 1734 ved navn Rue (Niels Hanssen Rue), mellom 1743 og 1749 flytter de til Porsgrunn. Denne familien kan gjerne være danske (derimot ikke svenske, siden han mangler i svenskelisten for Skien 1734).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

OppsummeringI Følge Jorunn Fossberg 'Norske sølvstempler' er Jens Joensen Erland født i Kjøbenhavn ca. 1677, og fikk i 1706 bevilling til å bosette seg i Skien Jens Erland måtte flytte til Kviteseid på grunn av usamse med de derværende gullsmeder. De to gullsmedene i Skien, Jochum Fendt og Jens Borring, prøvet å få privilegium på å være de eneste gullsmeder i byen, men forgjeves.1 I følge Regnskapene for Skien i1711 opptrådte Jens Erland som kemner, så han må ha oppnådd en viss betydelse. I 1712 heter det riktignok at han 'Eier hverken Huus eller Hiem, men (er) udj Ar-mod'. Helt bokstavelig skal vi kanskje ikke ta dette med armoden, for folk likte ikke ligningsansettelser noe bedre den gang enn nå. I 1715 var han vurderingsmann i et skifte i byen, og i 1724 omtales hans hustru Sitzel Sørensdatter.Erland oppga ved søknad om opphold at han hadde vært i lære hos gullsmed Torbeck i Køpenhavn før han kom til Norge og omtales av Rikard Berge: I en artikel I avisen Varden skrevet av Harald Oppebøen forekommer følgende historie Et utdrag): Tradisjonen knyter Jens Erlands namn til ei bestemt type filigransknappar, 'Erlandsknappen'. Etter han kom til Kviteseid var han husmann på plassen Røyrhelle under garden Kilen. Den siste tida han levde var han inderst hjå Mathias Carlson på øver Nordskog der han døydde som nemnt i 1764. I København hadde han lært å lese, og kom til Noreg saman med ei kvinne som skulle vera av dansk adel, skriv Rikard Berge. Soga fortel at dei var rømlingar, og då dei skulle syne passa sine, var det berre Jens Erland som kunne lesa dei. Då synte det seg at adelsdama kjente han att, og tok eit gullkjede av halsen sin og kasta det på bordet: - Kjenner du det? Sa ho. - Ja, det kjenner jeg godt, sa Jens. - Det gjorde jeg da jeg stod mesterlære i København. Det er ikkje mykje sylvarbeid att etter Jens Erland i dag, men enkelte ting er teke vare på. Jens Erlands etterkomarar har blive ei stor og vidgreina ætt over store delar av Aust- og Vest-Telemark, og sylvsmedkunsta har fylgt ætta ned gjennom tida. I ei av ættegreinene til Jens Erland kjem og inn den kjente felemakaren Karl Mathiasson Rui frå Kilen i Kviteseid. I denne ætta har det og vore fleire kunstnarar og sylvsmedar. Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Kemnerne ble på den tiden valgt av borgerskapet for ett eller et par år av gangen, og var et ulønnet verv de færreste ønsket å ha.Når dukker han opp i Kviteseid? Ca 1715?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aanund Olsnes

Nei, kva tid han kom til Kvitesied er ikkje kjent. Såvidt eg kan sjå har han korkje døypt eller gravlagt nokon i den bygda, så det fyrste sporet er frå 1741.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aanund Olsnes

Hm,, siste innspelet mitt er 'inoperativt', avdi eg gløymde brannen i Kviteseid prestegard 29. 11.1763, der - mellom mangt anna - også den eldste kyrkjeboka vart til oske. Difor kan me rett og slett ikkje vita noko om fødslar, giftemål eller vigsler i Kviteseid frå tidleg 1700-tal. Den eldste minsterialboka som nå finst tek til i 1754. Når ikkje denne gjekk med i brannen, kan det kanskje ha vore avdi ho låg i kyrkja ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

Jens Erland var 'innerst' på sin svigersønn Mattias gard Øvre Nordskog. Ellen Jensdotter var gift med Mattias ( hans 3 ekteskap) og sammen hadde de sønnen Karl Matiasson Rui. Einaste sønen til Ellen ?? Karl igjen giftet seg med datteren på Røyrhelle, Karen Hansdotter, hvor bestefaren, Jens Erland, var husmann i 1741.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aanund Olsnes

Nå hadde eg hatt bruk for å vita korleis ein lagar lenker her, men det veit eg ikkje. Iallfall var det i 1801 fleire slektningar av Carl Rui i Kviteseid, nemleg på plassen Sundet under Utsund.Gud veit om det fylgjande klipet vert leseleg, men det er vel lov å prøve :-)95 Carl Carlsen Mand 72 Ugift Husmand med jord og skomager (''pl. sundet'') M 96 Endre Drengsen Mand 60 Enkemand efter 1ste egteskab Lodbruger pladsen M 97 Dreng Endresen Hans børn 26 Ugift Skomager M 98 Kari Endresdtr Hans børn 25 K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

Som Karls barn har jeg: Mathias 1768,Jens 1775,Ellen 1776,Hans 1782 og Frans 1784.Hvordan mener du Karl Karlsen stemmer inn her.???Lag lenke ved å kopiere adressefelt for deretter å lime den inn i innleggsfeltet. Den blir automatisk navnet 'lenke' ):

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aanund Olsnes

Vel, eg trudde helst han måtte vera ein broder, men noko prov har eg jo ikkje. Men Karl er nå eit ytterst sjeldant namn i Kviteseid, då ...Aanund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Trond Kaasin

Anund ! Du har nok rett i at Karl Karlson var av slekta. Finner i en gammel artikkel ( av Rikard Berge) i Årbøk for Telemark 1982 ( Mållaget) at ein bror til Mattis ( Mattis Karlsson Nordskog) , Karl Karlsson kom til Sundet i Kviteseid hvor han dreiv skomakerarbeid og døde 1803. Ei annen søster til Mattis og Karl var Birte Karlsdotter som døde som ekkje på Slettemidås i Brunkeberg 1806.Artikkelen er forøvrig en hyllest til Karl sine felebyggjarevner.Jeg ser Rikard Berge benevner Karl M. Rue si ætt for Karlsætta etter hans farfar. Sitat videre ' sume fortel at Karls ætti var svensk, sume at ho var dansk adel, ja tilmed at taterslag, ein tanke folk truleg tok til seg av di dette folket gjerne skilde seg ut med framandsleg, myrkdæmd lit i hår og hud'No kjenner me til Karls moravstamming til Jens Erland og Danmark, mens Karls farside er dunklere. Et annet Berge sitat ' Han tala framandmål ( bymål), Karl, sume meinte han lærde det når han 'låg ute',(med Holsteinkarane), men han hadde det helst fra far sin...'Så farslekta kom eikvart sted fra. Ser i kildene til Rikard Berge at Karls oldebarn Åsmund Åmaas i Drangedal hevdet at ætti var svensk.. Karls far Mattis feste Norskogplassen under prestegarden i Kviteseid. Mattis sin mor Kirsten Ivarsdotter døde i Sundet, sannsynnligvis hos sin sønn Karl.Om Karl Rui, som ætta fikk navn fra selv noengang var i Kvitseid er uklart.Hvis noen skulle ha teorier tanker om dette ville jeg sette stor pris på det.Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Aanund Olsnes

Nei, at Karl Rui var i Kviteseid er alt anna enn uklårt. Faktisk er det heilt sikkert.Han hadde etternamnet sitt frå plassen Rui under Kilen, avdi han budde der sist og lengst, og me finn han der i 1801.Han var flotarbas for Aall-ane, og sat difor fritt på plassen.I 1769 var han på Røyrhelle, også det ein plass under Kilen, saman med Karen, kona si, og ein gut Mathis på eitt år. Han er då kalla sersjant.Elles viser eg til Kviteseid bygdebok, bd.III, s 487 ffAanund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

Hei igjenHelt enig i det du skriver om Karl Mattiason Rui. Kanskje mitt innlegg var noe uklart. Den første Karl som nevnes i Kviteseid ættesoge for denne familien er Karl; Mattias Karlson Nordskog sin far. Altså Karl Mattiason Rui sin farfar. Dette er den den første Karl...derav Karlsætti. Denne Karl kan vel ikke belegges til noe sted i Kviteseid og er den som skal ha kommet ' utenfra '. Han kan derfor sees i sammenheng med spekulasjonene i Rikard Berges sitt manus.Den første Karl skal ikke tillegges navnet Rui som jeg har gjort i innlegg 14.Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Gjest Jon Anders Holtan

Jens Erland var far til tre i 1712, og kanskje fikk han og Sissel flere barn senere. Vi vet navnet på to av barna. Det var sønnen Søren som ble sølvsmed som sin far, og datteren Ellen Jensdatter Erland. Ellen var gift i Kviteseid med Mattias Nordskog, for øvrig hans tredje ekteskap. De fikk sønnen Karl Rue i 1742, muligens Ellens eneste barn, og Ellen var død før 1749. Det var som inderst hos svigersønnen Mathias Carlsen på Øvre Nordskog, som var plass under prestegården i Kviteseid, at Jens Erland døde i 1764.Ut fra dette kan det se ut som Karl Rue kan ha tilbragt deler av sin oppvekst med den danskfødte morfaren Jens Erland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.