Gå til innhold
Arkivverket

[#19707] Klokkerbøker og adopsjon


Gjest Geir Thorud
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Thorud

Det finnes et skriv fra Riksarkivaren datert 29.05.1989 (ref: 89/1474 A.543 KI/AR) som gir informasjon om behandling av opplysninger knyttet til adopsjon og farskap, spesielt i klokkerbøker.I skrivet nevnes 1917 som grense for info om adopsjoner mens andre hevder at det er 1935 (og atter andre nevner 100 års grensen som også nevnes i skrivet).Vet dere om det finnes noe senere rundskriv/instruks etc. som endrer det som står i nevnte rundskriv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Norge fikk en adopsjonslov i 1917. Denne loven åpnet bare for 'svake' adopsjoner. I dette lå det at adopsjonen ikke fjernet de juridiske båndene til biologiske foreldre. Dåpsattester etc. skulle da fortsatt fortelle hvem som var biologiske foreldre.I 1935 ble adopsjonsloven endret, og man fikk ved siden av de 'svake' adopsjonene også 'sterke' adopsjoner. Disse sterke adopsjonene slettet sporene av bånd mellom biologiske foreldre og det bortadopterte barnet, og de biologiske foreldrene måtte (normalt) skrive under på at de ikke skulle forsøke å ta kontakt med barnet igjen.I 1956 ble loven på ny endret, nå slik at kun 'sterke' adopsjoner var mulig.I 1980 bestemte Justisdepartementet at adopsjoner (d.v.s. 'sterke') var sperret for innsyn i 100 år. Ved lovendring i 1985 ble barnet gitt rett til kunnskap om sine biologiske foreldre fra det organet som i sin tid utferdiget adopsjonen (Justisdepartementet eller fylkesmann).Riksarkivaren har justert sine innsynsregler i tråd med dette. Ut fra det faktum at adopsjoner etter lovendringen i 1935 kunne gjelde barn født noen år før dette tidspunktet, er det gitt innsynsbegrensninger i kirke- og klokkerbøker fra 1930 av. Ved mikrofilming blir kirke- og klokkerbøker gjennomgått, med sikte på å skjerme all informasjon som gjelder sterke adopsjoner.Det som i dag skal være gjeldende er: 1) adopsjoner ('sterke') er sperret i 100 år. 2) dette vil gjelde saker etter lovendringen i 1935. 3) barnet har krav på informasjon fra Justisdepartementet eller fra det Fylkesmannsembetet som har gitt adopsjonsbevilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Takk skal du ha. Endelig fikk jeg en 'forståelig' forklaring.Jeg har også undret meg lenge på hvorfor man kan få kjøpt mikrofilm med klokkerbøker som går langt inn i tredveåra, det fikk jeg også svar på. Jeg kan vel spørre Riksarkivet, men vet du kanskje hva de gjør når de 'skjermer' info om 'sterke' adopsjoner - sladder, eller hopper over sider eller ....Kan jeg også trekke den konklusjon at vi ved avskrift heller ikke trenger å bry oss om info om farskap er erkjent eller fastlagt ved dom for uekte fødte (jfr nevnte skriv) - forutsatt at klokkerboka er mikrofilmet og således er allment tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Sidene med sterke adopsjoner skal sladdes.Det er rett at de mikrofilmene som blir distribuert fra Arkivverket er åpne og allment tilgjengelige, men det er ikke ensbetydende med at informasjonen fra disse kan publiseres på nett! Normalt skal man ikke legge ut informasjon om levende personer. (Det er grunnen til at 1912-tellingen for Bergen, som vi har digitalisert for 10 år siden, og som har vært tilgjeneglig for bruk på lesesalen siden 1972, ikke kan publiseres på web på mange år.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Du har rett, men andre media enn internett er også aktuelle ved avskrift. Skulle man fulgt formuleringene i skrivet vedr farskap ville heller ikke offentliggjøring på papir på en lesesal vært tillat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.