Gå til innhold
Arkivverket

[#20010] Ca. 1620: Var det lov å gifte seg med sin avdøde kones kusine?


Gjest Kristian Hunskaar
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg er ferd med å plassere noen folk inn i et slektstre, men noen antagelser er nødt til å gjøres. En av antagelsene som jeg for øyeblikket ser ut til å måtte er gjøre, er at en person gifter seg med sin avdøde kones kusine. Var det lov? Det kan antas at dette skjer rundt 1620, altså mens Christian 4s norske lov var gjeldende.(Og jeg som hadde siktet mot innlegg nr. 20000 :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Arvid Rasmussen

Christian 4's Norske Lovbog videreførte ikke kirkelige regler. Det ble derimot gitt en ekteskapsforordning i 1582 og en mer generell 'kirkeordinans' i 1607.I ekteskapsforordningen var det påbudt med trolovelse med lysninger i kirken. I disse reglene ble det bestemt bl.a. at 'Først at der skal ingen Troloffuis tilsammen i de forbudne Lid som er Første, Andit oc Tredie Lid, som er Sødsken, Sødskenbarn oc næst Sødskenbarn. .... Hos denne Artickel er at acte, at lige som mand maa icke haffue sin egen Slect i Første, Andit eller tredie Lid, saa maa icke heller Hosbonden haffue sin Hustruis Slect, eller Hustruen hendis Hosbondis Slect, i samme Lid, effter at Hosbonden eller Hustruen døer fra hin anden, Men i Fierde Lid maa det skee, ...'.Det ble gjort unntak for fyrsteslekter.Jeg har ikke studert disse reglene, så jeg vet ikke noe om praksis eller unntak m.v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Svaret på mitt spørsmål må således bli 'nei'.Likevel er det på det rene at en del søknader om ekteskap i forbudne ledd ble innvilget. Med flaks kan kanskje en sådan finnes; hvis ikke må jeg nok revurdere mine antakelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det var vanlig med søknader om å få inngå ekteskap i forbudne ledd, og dersom betalingsevnen var til stede, synes det ikke å ha vært vanskelig å få dispensasjon. Biskopen må antas å ha vært rette vedkommende rundt 1620, men det finnes neppe mye igjen av bispearkivet fra den tiden. Se f.eks. ekteskapsløyve 1717-1804 i Bergen stift, en database som ligger i DA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Da en av mine aner ble enkemann tidlig på 1700-tallet og ville gifte seg med sin første kones tremenning, måtte han søke kongen om tillatelse, og fikk det. Å gifte seg med sin første ektefelles søskenbarn var ikke lov omkring 1620, men det kunne sikkert søkes om dispensasjon. Før eneveldets innføring i 1660 var det domkapitlet, dvs. et kollegium bestående av biskopen og presteskapet ved domkirken som avgjorde slike saker. I den grad domkaptitlenes protokoller er bevart, er disse å finne ved statsarkivene. Oslo domkapitels protokoller 1606-1618 finnes i trykt utgave

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.