Jump to content
Arkivverket

[#20139] Amanda Severin Pedersen fra Bremnes


Guest Gunnar Pedersen

Recommended Posts

Guest Kjellaug Robberstad Petit

B I, s. 670 : 20 Rasmus Rasmusson Hallaråker, f. 1796, d. 1851. G. m. 1. Margrete Olsdtr. Hallaråker. f. 1792, d. i koleraen i 1849. Born: a Massi, f. 1817, g. Hallaråker. b. Ola, f. 1819, g. Hallaråker. c. Mari, f. 1821, g. Søraneset. d. Rasmus, f. og d. 1823. e. Kari, f. 1825, g. Helvikjo. f. Rasmus, f. 1827, d. 1828. g. Marta, f. 1829, g. Hallaråker. h. Margrete, f. 1832, g. Hallaråker. i. Helga, f. 1834, g. m. Peder J. Kloven, b. i Dalen, Fitjar. Rasmus vart oppattg. m. Alis Hansdtr., ekkja etter Rasmus K. Stokkvikjo. Barnlause. Alis vart g. 3dje g. m. Gunnar G. Brekke. Rasmus kjøpte heile bruk A I b som faren hadde brukt i 1832 for 300 spd. Årleg jordavgift 1 t. 2 skjepper, 2 fjerdingkar bygg. Han bygsla helvta, bnr. 7 til broren Lars. Rasmus var brukar til han selde i 1849. I 1849 var det skifte etter Margrete. Netto i buet var 91 spd. utanom jordegodset. 3 kyr, 1 kalv, 9 smaler, av dette 4 verer (Reiken, Blyanten, Gråveren og Kråko), fjerdeparten i ein notabåt, helvta i ei mortanot. litt sylv, 3 bøker: «Christelig Salmebog», «Tanketøyle» og Luthers huspostill er nemnde m. a.Sender deg mer siden.mvh Kjellaug

Link to post
Share on other sites
Guest Mariann Stokken

Hei Gunnar. Er du interessert i meir opplysningar?Eg har Fitjar bøkene,(eg meinar, pappa har dei, men dei er hos meg :-)og særleg på Rasmus Olaus er det ein del å finna.Men visst du synst du har fått nok for ei stund, så kan det jo venta....?Venleg helsing Mariann.

Link to post
Share on other sites
Guest Kjellaug Robberstad Petit

Det artige var at begge foreldra hans er fra Bremnes og at det kom inn i samme familiene jeg allerede har funnet.Derimot hun fra Koløyholmen fant jeg ikke noe på, i 1865 er det er Kristine Jensdtr som enke på Koløyholmen og hennes barn er Olssønner og døtre, muligens riktig familie.mvh Kjellaug

Link to post
Share on other sites
Guest Gunnar Pedersen

Alt fra Fitjar er interressant Mariann. Har du noe, så kan denne mailadressen brukes.gunnarpedersen2003@yahoo.noTakker for all hjelp jeg kan få.

Link to post
Share on other sites
Guest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg har og sendt deg en stor fil med all info fra Bømlo, Gunnar. Håper du har fått det - sendte ny i kveld siden det ble en god del mer info med hensyn til Helga Rasmusdtr.mvh Kjellaug

Link to post
Share on other sites
Guest Mariann Stokken

Eg hadde ikkje sjekka nøye nok då eg skreiv at det var ein del på Rasmus Olaus, det var jo slett ikkje meir enn namnet på foreldra, men Marta Olsdtr. derimot :-)Venleg helsing Mariann.

Link to post
Share on other sites
Guest Christian Arentz

Kjellaug, tillat meg et lite sidetrinn,Et imponerende stykke digitaliseringsarbeid fra Bømlo bygdebok! Hvordan får du det til, har du et godt skanneprogram, eller taster du alt inn for hånd??P.S. Også jeg har funnet mye her, spesielt var eidendomsforholdene ved de ulike strandstedene nyttig. Denne Søren Nagel f eks må ha eid ganske mange handelssteder, var dette Dominicussen (ca. 1677-1707) eller Berntssøn (1683- d. 17xx), mon tro?

Link to post
Share on other sites
Guest Kjellaug Robberstad Petit

Fra B II, s. 447/448 : Til Christian : Søren Dominikusson Nagel. Andre kona hans var Ingeborg Lauritsdtr., ekkja etter Lars Bentson Sandbech i Geitung. I 1711 hadde Søren 2 søner og I dotter, men ein kjenner ikkje namnet deira. Søren kom til Geitung då han gifte seg med Ingeborg i 1708. Kona åtte då den parten som Lars Bentson hadde ått, 2 pd. 1½ mrk. smør. Same året bygsla han resten av Geitung, og dei forrige brukarane, Tørris og Omund, måtte flytta. Søren brukte heile garden til 1711, då han selde og flytte bort. Det ser ut for at Søren har vore noko brå av seg. Same året han kom til Geitung, hadde han 2 saker på tinget. Først stemnde han Elling Grønås og Helge Håvikjo for grunnleige for ei fiskebu dei hadde ståande på Geitung, med krav om at dei skulle flytta bua. Elling og Helge svara at dei var odelsmenn til Geitung, og meinte difor at dei hadde rett til å ha bua ståande, men det hjelpte ikkje. Dei vart dømde til å svara grunnleige for 8 år, og flytta bua. Sc, stemnde han Ingebrikt Løkling og mor hans for skuld. Men Ingebrikt stemnde Søren for slagsmål, og for at han hadde teke frå han 16 merker talg. Ein veit ikkje utfallet av saka. Det gjekk fort nedover med Søren. I 1711, då presten sende lista over dei som skulle svara «kops- og ildstedskatt», skreiv han: «Der infinder Søfren Nagel sig aff Giedanger med skrivelse til mig, nu at være af en meget slet tilstand, som vel er vitterligt, og dog angiver hand som en fattig Strandsidder sig selv, sin Hustru og tvende Ildstæder, kan hand pardoneris var det ønskelig.» Det var so mange småskattar i denne tida. Ein av dei var «parykkskatterr», ein skatt som dei måtte svara som åtte parykk, - einslags luksusskatt. Presten skulle senda oppgåve over dei som hadde. Han skriv: «Gictung. Søfren Nagel angiver sig selv at bære en gl: peruqve, iche for nogen stadz schyld, men bare for at schiule hans fleenschaldede hoved -». Seinare på året, då strandsitiarskatten skulle betalast, vert sagt: «Søren Nagel har alt forlat sit platz formedelst hans store fattigdom og bruger ei andet end en bundegaard.» Det er det siste ein høyrer om han. Det er nok skannet, så hurtig kan jeg allikevel ikke skrive-:) Mvh Kjellaug

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.