[#20832] Anene til Ørjan Gregoriussen

[Gjest Knut Haugen]

Etter freden i Brømsebro i 1645 som bestemte at Jämtland skulle tilhøre Sverige, utvandret Ørjan sammen med sin bror Gregorius fra Jämtland til Norge. Han bosatte seg på en gård i Rana som senere ble kalt Jamtlien etter ham. I følge manntallet for 1663-66 var Ørjan en av tre oppsittere på bruket Aaengen i Rana. Han var da 41 år gammel. I følge Rana Bygdebok var han oppsitter på Austergården/ Øvre-Lia til 1695. I følge overleveringer i generasjoner i slekten nedstammer Ørjan fra Gregorius og Cecilia, datter til kong Haakon Magnussen som flyttet fra Nordfjord i Norge til Jämtland ca. 1310-20. Dette ble bekreftet av den norske historikeren professor P.A.Munch. Andre etterkommere av Ørjan har funnet mulige forfedre på Näkstad i Jämtland, bl.a. Per Grerson (Gregoriussen) på Näkstad i 1565. Et diplom i DN (brev fra Kong Hans) stadfester at Erkebiskop Gaute i Nidaros har meglet forlik mellom Gregorius Josefsson og Peder Andersson om halve gården Näkstad i Jämtland i 1499. Mitt spørsmål er om noen kjenner til forfedrene til Ørjan Gregoriussen født i Jämtland i 1624?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

På en hjemmeside på internett en gang fant jeg at Ørjan var født i Hammerdal i Jamtland og at hans far het Gregorius Jonsen. Han hadde sønnene Ørjan født ca 1625, Gregus og Oluf. Far til Gregorius Jonsen var Jon den Gamle. Det står også det samme i heftet 'Våre Forfedre' nr. 4 for 2001 og nr. 3 for 2002. Her står det om Gregorius Jonsen at han levde i 1613. Han hadde lagt ned trohetsed for svenskene. På gården Køsta i Hammerdal i Jamtland kunne han så 3 tønner. Han hadde også en voksen søster i Norge som het Kerstin Persdatter(må vel ha vært halvsøster????). På et annet sted i heftet Våre Forfedre nr 3 står det at han hadde 2 søstre i Norge. Deter her lansert ulike teorier videreVåre Forfedre er et tidsskrift for Rana Slektshistorielag. Her er det blant annet beskrevet hvordan P.A.Munch fortalte om hvordan teorien om de kongelige anene du nevner oppsto. En Ole Pedersen fortalte i 1774 at dette hadde vært sagt fra far til sønn gjennom muntlig overlevering. Dette er stadfestet av Dagny Orvin Loftfield, som var gift med Gabriel Olsen. Denne Dagny hadde blant annet spurt om hvem Greis og Cecil kunne være, og det kunne ikke være andre enn Gregorius til Stavrheim og Cecilia.Det står også litt om Ørjan Gregussen i 'Helgelands Blad' 28.07.1927 og 02.08.1927, og i en artikkel om forfatteren Helge Ingstad på hans 100 årsdag i Rana Blad 30.12.1999.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Glemte å skrive at Jon den Gamle skal være født ca 1550, og sønnen Gregorius i ca 1600.

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg har Ørjan Gregussen født ca 1624 og død 1695. Ellers vil jeg tilføye at denne teorien om kongeslekten er jeg nokså tvilende til. Vi må ikke glemme at der var ca 300 år gått fra den tiden Cecile levde og til disse Jemtlendigene som kom til Rana.Her er et redigert utdrag fra boken 'Stamtavle over Loftsfieldslegten' av Satrid Loftsfield og Marguerite L. Hildreth., gjengitt i 'Våre Forfere nr. 2, april 2002: 'Loftfieldboken antyder at familien kom fra Brunflo Prestegjeld i Jemtland. En nyere undersøkelse av Kjell Jacobsen indikerer at familien kom fra Hammerdal i JemtlandØrjan skal ha flyttet til Norge i 1654, etter at Jemtlad i 1645 ble overgitt til Sverige. Han flyttet da til Hattfjelldalen. Mws Ørjan og hans kone flyttet også hans bror Gregorius og hans kone. Men på grunn av at lappene ikke tålte inntrengere i sitt domene ble de tvunget til å flytte derfra. Lappene brente ned hjemeet deres og truet dem konstant på livet, så disse to familiene seg seg derfor tvunget til å komme seg bort derfra. De slo seg da ned på Lien i Nord-Rana.Det sies at Ørjan hadde mye familiestolthet og var klok og intelligent. Han skal ha fortalt sine barn at han var etterkommer av folk av høy byrd. At stamfaren var en 'Greis' som var gift med en 'Cecil', de hadde bodd ved kysten og var enten 'småkonger' eller av kongelig byrd. Det var Ørjans sønnesønns sønnesønn, Ole Pedersen Bjeldaanes som bar denne muntlige tradisjonen videre til sine barn. Denne Ole Pedersen var født 1774, på en tid da det ikke fantes lokale historiebøker, så han kunne ikke ha kjent tl denne tradisjonen annet enn ved muntlig overlevering fra far til sønn; han fortalte videre det som ble fortalt ham. Dette betraktes som BEVIS FRA EKTE TRADISJON som stadfestet av Dagny Orvin Loftfield, som var gift med Gabriel Olsen Loftfield, med P. A. Munch som autoritet.En av Ole Pedersen Bjeldaanes sine sønner, Ole Tobias Olsen, Dagny Orvins Loftfields far, kontaktet Norges største historiker, professor P. A. Munch, og fortalte ham denne gamle tradisjonen. Han spurte professoren om han kunne gi noen informasjon om hvem denne 'Greis' og 'Cecil' kunne være. P. A. Munchs interesse ble straks vekket.'Greis' sa han, er Gregorius, og 'Cecil' er Cecilia' Disse to kan ikke være andre enn Gregoris til Stavrhem, lendemann under kong Håkon IV Håkonssson og ble gift med dennes datter Cecillia. Hennes mor var 'Kanga hin unge fra Oslo'. De bodde på Staarheim i Nordfjord og begge var av kongelig byrd, ettersom Gregorius Andresson ættet både fra Harald Hårfagre og Ragnvald Ingeson, svensk konge og far til dronnng Ingrid, oldemor til Gregorius. Dette skal være historiske fakta.P. A. Munch ble så interessert i saken at hha lovte å utarbeide en slektstavle for Ole Tobias, som førte direkte bakover til Gregoris. Like etter reiste Munch til Roma for å forske i Vatikanets arkiver, men døde dessveerre umiddelbart. 'Ole Tobias Olsen ('Nordlandsbanens far') var nærmeste slekten til min oldefar. og jeg har opptegnelsene fra Per Hellervik. om dette. Det hadde vært OK hvis du gav meg din mail-adresse, slik at jeg kunne sende deg noe av det jeg har skrevet ned!Med vennlig hilsen Birger

[Gjest Tore H Vigerust]

Knut Haugen bruker historikeren P. A. Munch som et sannhetsvitne. Hvor finner jeg skrift fra P. A. Munch der han går god for denne teorien, og der han navngir Ørjan Gregoriusson ?Eller finner det ikke noe slikt skriftlig fra P A Munchs hånd ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg mener å huske at denne saken har vært oppe til debatt tidligere, enten her eller i en nyhetsgruppe(news....).Svindel og bedrag, er min oppfatning.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg ser at jeg har tatt utskrift fra et svar gitt av Knut Riksen på no.fritid.slektsforskning.etterlysning 17.12.2002. Emnet var Ørjan Gregusson, Jamtland-Rana. Utenom dette har jeg selv tatt opp emnet på den svenske nyhetsgruppen for slektsforskning og på en internettside(Anbytarforum???) uten å få svar. Det må være minst 2-3 år siden.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tipper at den nevnte tradisjonen ikke kan føres lenger bakover enn ca 40-50 år. (Ren gjetning, selvsagt.)

[Gjest Birger Forsmo]

Det er helt greit å ha sine tvil om riktighetene av hypoteser som er gitt fra 'gamle' dager. Men hvorfor må du som regel alltid bruke så sterke ord, Vigerust mot de du er uenig med? Har du problemer med saklig argumentasjon?mvh. Birger

[Gjest Tore H Vigerust]

Neida, jeg bedriver forbruksveiledning. Eller mener du kanskje at det ikke jukses i slektsforskningen (med eller uten å vite det selv)?

[Gjest Trond Engen]

Denne muntlige tradisjonen fins det vel ikke mye belegg for. Den er lagt i Ole Pedersen Bjellånes' munn av sønnen Ole Tobias Olsen. Den er 'uavhengig' bekreftet av Ole Tobias Olsens datter, som vel aldri traff sin farfar.Og om ikke Ole Pedersen var belest - det vet vi for så vidt heller ikke - så var i hvert fall sønnen det. Han var en utdannet mann, prest i Hattfjelldal og bl. a. samler av folkeeventyr.Ole Tobias Olsen kan som stortingsmann sikkert ha møtt konst. riksarkivar Munch og forelagt ham historien. Munch kan ha svart som Olsen siterer ham, enten fordi det passet inn i det nasjonale politiske prosjektet eller fordi han var høflig overbærende med en representant for de bevilgende myndigheter, men dette er selvsagt umulig å vite og uansett uten verdi som sannhetsattest.At det skal ha eksistert en tradisjon om innvandring fra Jämtland på tidlig 1800-tall er i seg selv ikke umulig, det var bare 5-6 generasjoner siden. Min farfar gjengav et familiesagn om rydningsmannen Erik Jonsen Jamt på Rundsvoll (på grensen mellom Rana og Vefsn). Men det er en annen historie.Historien til Ole Tobias Olsen er imidlertid utstyrt med en vri (ved siden av kongetilknytningen) som burde få oss til å stille spørsmål ved fortellerens rolle. Det fortelles at de utvandrete jemtene først slo seg ned som rydningsmenn i Hattfjelldal, hvor Ørjevatnet fikk navn etter dem, men senere ble de jaget bort av samene. (Og hvem skulle da ha overlevert navnet Ørjevatnet?)Historien kunne dermed gi Ole Tobias Olsen både avstamming fra den norrøne kongeætten, på en tid da en gryende nasjonal bevegelse var på jakt etter spor av Norges mytiske gullalder, og en posisjon som arving etter selve landnåmsmannen i Hattfjelldal, der han tjente som prest.(Jeg skrev dette før jeg leste det som har skjedd i ettermiddag og kveld. Jeg tror ikke Vigerust mener at noen av deltakerne her farer med oppspinn. Men han mener nok at Ole Tobias Olsen gjorde det.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, jeg har ikke polemisert mot noen av de som har deltatt her i denne diskusjonen i Brukerforumet. (Men mot den som ev. er opphavsperson til historien.) Etterlot Ole Tobias Olsen seg noe skriftlig materiale der dette nevnes, eller en det eldste skriftlige fra tiden etter hans død, isåfall fra når? (Jeg spør etter alderen på den eldste nedtegnelsen.)

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg leser ikke Knut Haugens innlegg som en 'dokumentasjon' på noe som helst, men snarere en oppramsing av de historier som har oppstått rundt Ørjan. Hvorfor skulle han ellers spørre etter anene til Ørjan?Det er liten tvil om at det var stor innvandring til Norge fra Jämtland på midten av 1600-tallet. I Nord-Trøndelag er en rekke mennesker nevnt med tilnavnet 'Jamt' opp mot 1700-tallet. En gjennomgang av flere mantall ville kanskje gi en dokumentasjon på at han virkelig stammer fra Jämtland? Eller står det oppført i mantallet for 1663-66?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er velkjent at det var en stor flytting av jemter vestover, like fra senmiddelalderen av. (og sørvestover, og gjerne nordvest over.)Allikevel ville det være opplysende å få vite når overleveringen av slektskunnskap første gang ble nedskrevet (en nedskriving som nå er i behold og kan studeres).

[Gjest Otto Jørgensen]

Tema har også vært omtalt i 'Våre Forfedre' medlemsblad for Rana slektshistorielag uten at man har kommet nærmere noen verifisering av historien med kongelige røtter.Tiden vil vel vise hva som er den virkelig slektsforbindelsen.Kan det heller være en ide å verifisere hva man har dekning for og med hvilke kilder som man her har brukt, slik at de som virkelig vil grave videre i dette, har så godt som mulig underlag.La det heller bli en fellesdugnad enn å kaste rundt seg med 'myter'?

[Gjest Birger Forsmo]

Per Hellervik ( 1862-1953) sine nedtegnelser for Ørjan Gregussen finnes jo på Rana Bibliotek. Han er vel den eneste som jeg vet om som har studert denne slekta og har skrevet ned hva han har funnet ut av kirkebøkene. Er ikke han troverdig?Mvh. Birger

[Gjest Knut Fjogstad]

Fra en gang tidlig på 1970 tallet husker jeg en historie om disse kongeanene, fortalt av de gamle, ved leirbålet etter en storørretfangst vi hadde i Lille Uman sjøen, liggende halvt i Sverige og Norge, i retning like øst for Mo i Rana.Da dette var en ferietur foretok jeg ikke noen nedtegnelser, og i dag er fortellerne for lengst falt bort.Mvh Knut

[Gjest Otto Jørgensen]

Ingen benekter vel at det Per Hellevik i sin beskrivelse av Ørjanslekten har lagt igjen i form av A3-ark på Rana bibliotek ikke er greit stoff, men vil sikkert også inneholde feil.Dokumentasjonen (del 1 av 3 deler) til Hellevik innledes også med en prolog om hvor han beskriver sin kontakt med Ole Tobias Olsen og P. A. Munch.Men det er vel ikke unaturlig at man er usikker på en historie fra 1242 og frem til 1550 som vel ikke helt enda kan dokumenteres år for år; ledd for ledd. Det er tross alt mange år og det ligger ikke annet til grunn i den dokumentasjonen til Hellevik enn '...... P. A. Munch var bekjent for sin fenomiale hukommelse. Han trekker da frem Gregorius - Gregorius Andersen gift med Cicilie, datter til Haakon .....'

[Gjest Birger Forsmo]

Nei, jeg har aldri trodd at ikke Per Hellervik, som mange andre, kan ha gjort feil. Han tok selv høyde for det! Men selv om jeg har tvilt på alt dette med kongeslekten som fremkommer i Prologen og som jeg har påpekt tiligere er noe som ligger 300 år tilbake i tid, så behøver man vel ikke forkaste all hans forskning om slekten?Jeg vet at han var veldig forsiktig med å fastslå noe som han ikke fant dekning for i kirkebøkene som 100 % sikkert. Og selv da uttalte han seg klart om at ting kunne være feil også der. Fra det og til å bruke så sterke ord som 'Svindel og bedrag' synes jeg er å gå langt over streken så lenge en ikke selv har forsket på materialet!Mvh. Birger

[Gjest Tore H Vigerust]

Hva er dateringen av Per Hellerviks nedtegnelser? Og inneholder disse 'forskning'?Selvsagt hadde P A Munch god hukommelse, og selvsagt har han skrevet om Gregorius Andresson. Men siden han ikke bedrev genealogi utenom høymiddelalderslektene (og noen slekter til 1400-tallet), må en være på vakt når noen misbruker hans navn.

[Gjest Otto Jørgensen]

Det jeg sitter med av denne nedtegnelsen har ikke noen datasetting.I tillegg mangler jeg noen ark i det store materialet og det inneholder mange datoer på mange mange etterkommere etter Ørjan Gregoriusen, født ca 1625 død før 1701

[Gjest Tore H Vigerust]

Er det håndskrevet og ev. signert ?

[Gjest Arnfinn Småli]

Som redaktør av Våre Forfedre kan jeg opplyse om at det i aprilnummeret av nevnte blad kommer nok en artikkel om dette temaet. Her tror jeg finnes nyttige ting å merke seg for dere som interesserer dere for dette. Bladet kommer uka etter påske.

[Gjest Otto Jørgensen]

Det skal bli spennende. Det er mang en person med røtter fra Rana som har sitt opphav i denne familien.

[Gjest Knut Fjogstad]

Etter hva som demrer var det også noe snakk om flere familievåpen.Noe om et våpen i en kirke, et løvevåpen uten krone og et annet med en fot og spore. Dette var visst et slags bevis på tilhørigheten til kongeslekten.Mer kan jeg dessverre ikke bidra med.Mvh Knut