[#20832] Anene til Ørjan Gregoriussen

[Gjest Birger Forsmo]

André Martinsen. Har du mottatt noe fra meg? Jeg har flere som heter Martinsen og er usikker på hvem du er!Birger Forsmo

[Gjest André Martinsen]

Nu forstår jeg hvorfor du har slitt med å laste opp bildet. Det er i TIFF-format, som er en styggedom uten like.

[Gjest Birger Forsmo]

Tusen takk for hjelpen! Men jeg forstår ikke hvordan det ble Tiff-format. Hos meg er det jpg-format.Men jeg takker for at du fikk det til!Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest André Martinsen]

Det var bare hyggelig.Det ser tilsynelatende ut som JPG-format. Kall det gjerne en ulv (TIFF) i fåreklær (JPG).

[Gjest Birger Forsmo]

Siden her finnes så mange kloke hoder, så drister jeg meg til å spørre. I samtalen mellom Ole Tobias Olsen og Professor P.A. Munch stiller Ole Tobias Olsen spørsmålet om han viste hvem 'Greis' og 'Cecil' var, Professoren kunne fortelle at 'Greis' måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons datter, Cecillia som da er 'Cecil'. Cecilias mor var Kanga 'hin unge fra Oslo' De bodde på Stavreim i Nordfjord og at begge var av kongelig blod. Videre sies det: ' Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges første konge, og Ragnvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronnong Ingrid, som var 'Gregorius' oldemor. En ting som nevnes og som skal være fakta er at det er to famikievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve og uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Det sies at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland.Her har eksperten Vigerust noe å bryne seg på!Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest André Martinsen]

Hvorledes visste forresten Ole Tobias Olsen hvem 'Greis' og 'Cecil' var?

[Gjest André Martinsen]

Jeg vil tillate meg å teoritisere litt omkring mundtlige overleveringer i en slekt, med usikkerheten og manglene som spekulasjon medfører. Vi kjenner så lite fra gammel tid, og må derfor støtte oss til nutidens forhold.Ole Tobias Olsen nedstammet i mannslinje fra Ørjan Gregussen, og var Ørjan Gregussens tipptippoldebarn. Linjen er slik:1. Ole Tobias Olsen, 1830-.2. Ole Pedersen, 1764-1849. Far og sønn delte 19 leveår.3. Peder Mikkelsen, 1739-1804.4. Mikkel Olsen, 1701-1779.5. Ole Ørjansen, 1664-1740.6. Ørjan Gregussen, 1625-e. 1695.Seks generasjoner er i slektsmessig henseende, og hva angår formidling av fortellinger, ingen lang tidslengde. Det gjaldt særlig i gamle dager. Det er derfor godt mulig at Ole Tobias Olsen fikk høre fortellingen om Greis og Cecil, om enn i fortynnet eller forandret form.Seks generasjoner begynner likevel å nærme seg grensen for hvor lenge en fortelling kan overleve, eller i alle fall bestå i store deler av en slekt. Muligheten er til stede for at en fortelling videreføres lenger enn det, riktignok bare i et par slektslinjer, men sannsynligheten er forsvinnende liten. Det som taler til fordel for Ole Tobias Olsens tilfelle, er at fortellingen fulgte mannslinjen (altså husstanden og det daglige liv gjennom generasjoner), og ikke en blandet kjønnslinje (det være seg mor - morfar - morfars mor - morfars mormor - morfars mormors far og så videre).Man kan altså tillate seg å anta at (det var mulig at) fortellingen gikk fra far og til sønn i omlag 220 år.Ørjan Gregussen var født rundt 1625 i Jemtland. Det var omlag 380 år etter at denne Gregorius til Stovreim døde.Det er henimot umulig at en fortelling kan videreføres mundtlig i 600 år. Det er vel bare hendelser som Svartedøden, som utslettet minst 1/3 av det norske folk, som er store og alvorlige nok til å bli husket i mannsalder etter mannsalder, århundre etter århundre.

[Gjest André Martinsen]

Jeg kan ikke se at der finnes noe bevis for at Peter Andreas Munch gikk god for en slektsforbindelse Gergorius til Stovreim — Ørjan Gregussen. Det finnes det nok heller ikke kildebelegg for. Munch bekreftet kun at der finnes to historiske personer, Gregorius til Stovreim og Cecilie Håkonsdotter, som må være de samme som Ole Tobias Olsens 'Greis' og 'Cecil'.

[Gjest Birger Forsmo]

Andre Martinsen! Jeg har absolutt ingen interesse av å drive med polemikk om hva disse herrrer sa eller mente, for det vet hverken du eller jeg. Jeg stiller spørsmål ut fra det skriftlige utsagnet som jeg har!Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest Birger Forsmo]

André Martinsen. Når det gjelder hukommelsen til personer i 'gamle dager' så har jeg stor respekt for hva de kunne huske. Min farmor sm var født i 1875 og hadde en utrolig hukommelse. Hun kunne regne opp slekten bakover. Jeg har angret mange ganger på at jeg ikke hadde båndopptaker med meg og tok opp hva hun fortalte. Om hun hadde skrevet det ned i Husbibelen eller hva, det vet jeg ikke. Men hun var etterkommer til Ole Ørjansen Jamtli og fikk meg til å ta henne med i bilen slik at hun kunne vise meg hvor hennes slekt kom fra i 'Lien' som hun kalte det. ( I dag heter det muligen Øver Lien?Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest André Martinsen]

Ad innlegg (84):Jeg tenkte bare høyt, og det var ikke adressert til noen. Jeg skulle ha understreket det.Ad innlegg (85):Ja, også jeg har kjennskap til og aktelse for fortellertradisjonen i gamle dager. Det tok jeg også forbehold for i innlegg (82).Jeg erfarer det samme fra min egen familie, hvor jeg fra besteforeldre, grandtanter og -onkler og videre har hørt fortellinger om deres beste-, olde- og tippoldeforeldre, eller mine tipp-, tipptipp- og tipptipptippoldeforeldre. De sistnevnte ble født på slutten av 1700-tallet/på begynnelsen av 1800-tallet. Fortellingene går dog mest på ting som bosted, kultur og inntekts- og formuesforhold, f.eks. «de bodde på handelsstedet X», «de var velstående» og «de førte en streng barneoppdragelse». Altså grunnleggende og hverdagslige opplysninger. Det er likevel ikke tale om at noen på grunnlag av mundtlige overleveringer kunne redegjøre for anenes tidligere eller tidligste opphav. (Din farmor/en av mine tippoldemødre på morssiden Anne Marie er derfor et unikum.)Det er ikke umulig å videreføre en fortelling gjennom flere århundrer, men det blir usannsynligere og vanskeligere desto lengre tiden går. Hundre år går greit, tohundre år er også mulig, og selv trehundre år kan aldri utelukkes. Sekshundre år er likevel altfor lang tid, selv for en fortelling om fordums makt og storhet. Sannsynligheten for at en fortelling skal videreføres i sekshundre år, er forsvinnende liten.La meg understreke at det kun er teoretisering fra min side. Det vil aldri kunne bevises eller motbevises hvorvidt denne kongefortellingen er blitt videreført uavbrutt og sammenhengende fra midten av 1200-tallet og gjennom 1300-tallet, 1400-tallet, 1500-tallet, 1600-tallet, 1700-tallet og frem til midten av 1800-tallet. (Det er likevel de som påstår det som har bevisbyrden.)Andre brukere må gjerne komme med sine teorier og aspekter, slik at min skepsis ikke overtar hele debatten.

[Gjest Birger Forsmo]

Denne 'din påstand' om at historien ikke kan videreføres bør du kanskje stille ril de som er historikere? Jeg er det ikke, men jeg har da fått med meg at skolen foteller om disse kongene.Med vennlig hilsenBirger Forsmo