Gå til innhold
Arkivverket

[#20842] Vintergiftemål - Hvorfor?


Gjest Ken V. Nordberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Undersøkte fordeling av fødte på 'egen bestand' (kun fødselmåned etter kirkebøker - ingen sekundærkilder), ca. 31.000 født hvorav anslagsvis ca. 20% svensker, resten vesentlig norsk. Årets 9 første måneder var tilnærmet like, oktober, november og desember viste imidlertid bare halvparten så mange fødte.Hadde Norge ligget på den sørlige halvklode, skulle vel tilsvarende 'svikt' funnet sted i april, mai og juni. (Men her er jeg langt på siden av mine fagområder).Jeg har ikke fordelingen av de fødte månedsvis innenfor hvert hundreår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Nå har denne debatten kommet opp i 26 innlegg og det forundrer meg litt at ingen har kommet med den mest sannsynlige forklaringen på at forholdsvis mange giftet seg i oktober og november i forhold til resten av året: nemlig den såkalte faredag eller flyttedag. Faredag var for tjenestefolk var satt til sommerdag og vinterdag, 14. april og 14. oktober. Mine besteforeldre giftet seg i november, og min mor ble født i februar. Jeg spurte min mor en gang om hvorfor hennes foreldre ikke hadde giftet seg tidligere. Svaret var at de rett og slett ikke hadde fått fri fra sine arbeidsgivere før tjenstetiden var ute ved faredagen i oktober. Velferdspermisjon med lønn var ukjente begreper den gang, man fikk værsågod å vente til tjenestetiden var ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Jeg vil ikke avvise at faredagen kan forklare noen av giftemålene i oktober/november. Men at dette skulle være hovedforklaringa er jeg uenig i.Derimot er du inne på noe viktig når du sier at tjenerne ikke fikk fri til å gifte seg mens de var i tjeneste. Men hvorfor fikk de ikke fri? Fordi bøndene var strenge arbeidsgivere? Strenge var de nok mange, men det var nok allminnelig akseptert at det var lite passende å gifte seg i de mest travle onnene på garden eller mens sætringa pågikk.Med andre ord - arbeidet på garden til de forskjellige årstider var mest avgjørende. Det hadde vært merkelig om det ikke var utslagsgivende.Faredagen selv kan tenkes å ha bakgrunn i det samme. Det var naturlig å legge den til ei tid på året da livet på garden hadde ei rolig periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg er litt i tvil om faredagen er svaret ( det kunne forresten være lokale avvik fra 14. april og 14. oktober ) for i større sammenheng finner jeg følgende:Bestanden nevnt i innlegg (26) 'vasket' for utlendinger og nyere tid, gir en ganske jevn fordeling av ekteskap på hver måned, med topp i juni, mens februar, august og november kom sist og var tilnærmet like. 'Best/dårligst' lå pluss/minus 18% på gjennomsnittet, men resultatene kom månedsvis vilkårlig sammenlignet med normalen.Ialt 6.000 ekteskap, utvalget representativt mht. stand, men geografisk avgrenset til Sør-Norge.Eksempler som nevnt under (11) og (14) tror jeg nok slår ut lokalt og årsakssammenhengen må vel søkes basert på lokalhistorisk kompetanse når det er avgrensninger i geografi og tid det er snakk om.(I den grad man kan snakke om en 'trend', vil 2. kvartal komme best ut.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Firing Hanssen

'Faredagsteorien' er helt klart et bomskudd når det gjelder utgangspunktet for debatten - opphopning av vielser i vinterperioden i Nøtterøy prestegjeld på 1700-tallet. Mesteparten av den mannlige befolkningen var sjøfolk, og fødselsstatistikken viser tydelig at mannfolka var til sjøs om sommeren. Gårdsdriften ble gjerne styrt av kvinnfolka og gårdshjelp innhentet fra innlandsbygdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Fredrik Bockelie

Ketils dokumentasjon av giftemålene og fødselene er et godt grunnlag for diskusjonen, og et eksempel til etterfølgelse. Både for Tjøme, Nøtterø og andre typiske sjøfartsbygder var det sikkert tidspunktet for når brudgommen var hjemme som var utslagsgivende. Utseglingen for sjøfolkene skjedde vanligvis i slutten av mars eller tidlig i april. Før dette skulle skutene gjøres klare, og mannskap hyres. Denne jobben ble igangsatt i slutten av februar. Det er derfor naturlig at giftemål foregikk i perioden frem til midten av februar. Jeg har i min egen slekt dokumentasjoner fra slutten av 1800-tallet på at bryllup ble holdt før midten av februar, fordi brudgommen som var kaptein på en skute skulle begynne klargjøringen av skuta og hyring av mannskap. Skutene kom tilbake senhøstes, slik at det var naturlig å ha giftemål fra slutten av oktober og utover. Ketil's dokumentasjon for 1700-tallet ser også ut til å gjelde for 1800-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest John Strøm

Jeg har vært en opptatt med andre deler av slekten en stund (derfor opphold i Bergen) og ble ikke klar over tråden før i dag. Jeg sitter på statisk materiale for 1839 -1909 for Nøtterøy og tendensen der er den samme. Jeg vil kunne gi dere nøyaktige tall i mitt neste innlegg. Men er overbevist om at det skyldes at båtene på Nøtterøy lå innefrosset i vintermånedene og at det derfor mange giftermål i de første par månedene.Dette kommer også til syne ved fødsler med da en forsinkelse selvfølgelig. Det er en markant økning av dåp i sommermånedene. Dette flater ut etterhvert som dampskip og stålskrog får innpass på Nøtterøy på slutten 1800-tallet. Jeg sendte engang statistikk over fødte til Digitalarkivet i tilfelle de var intressert, men fikk aldri noen tilbakemelding på det.MvhJohn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Strøm

Tilbake etter påsken kan jeg nå gi dere litt tallmateriale for viede 1839-1909. Bare for å si det med engang. De valgte seg hvertfall ikke mai !Tallmateriale er tatt fra 3048 ekteskap i denne perioden. Noen få er utelatt av forskjellige årsaker. Totalt står perioden Desember - Februar for 47% av alle vigsler mot perioden Mai - Juli som kun har 13% i dette tidsrommet. Januar alene har 3 vigsler mer enn Mai - August.Det var som jeg nevnte at denne tendensen blir midre markant jo nærmere vi kommer 1909. Helt fram til slutten av 1800-tallet har mai kun 3% av brylluppene. Men i løpet av noen få år øker denne måneden 100%.En annen ting er at antall bryllup også blir færre. Dette skyldes også det at fra 1860 årene blir Tjøme eget sogn.Når det gjelder antall vielser så var 1858 Nøttetrøs år med 71 vielser.Hvis noen ønsker tallmaterialet tilsendt så kan jeg kontaktes på 12168johstr@student.nad.noMvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.