[#21799] Job Jacobsøn Dissingtons foreldre og hustru

[Gjest Christian Arentz]

Petter, jeg har tidligere (for 2 år siden) prøvd å få tak i en fotokopi av familiebibelen, som en av medlemmene i historieforeningen fremdeles har i sin besittelse. Dette førte dessverre ikke frem til noe konkret, uvisst av hvilken grunn. Muligvis så Nesheims etterkommere mulighetene til en viss økonomisk fordel av å la oss få tilgang til den. Dersom dette er av generell interesse kan kanskje SAB ta kontakt og kjøpe den hjem?

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Det viser seg her kanskje å være en del videre tilknytninger til intressante historiske hendelser: Orkneypresten Andrew Dishington eide slik antydet i innlegg nr. 11 eiendom nord på øya Hoy, med navn 'Newbigging'og '6d land benorth the Burne beneath the Hill', ved siden av kirken på Hoy. Han vises til som eier av disse i skattelistene for 1614, 1627 og 1642. Andre deler av de samme eiendommer var eid samtidig av henholdsvis en David King, nær slektning av Jarl Patrick sin juridiske rådgiver James King, og videre av en Hugh Halcro av Halcro, sønn av Henry Halcro av Halcro og 'Lady' (ifølge skattelistene for 1695) Barbara Stewart. Søster av Lady Barbara ser ut til å ha vært en Mary Stewart, gift med nevnte David King. Søstrenes foreldre ser ut til å være Adam Stewart (sønn av James V) og Janet Ruthven. Adam Stewart tjente ifølge Anderson's 'Robert Stewart' som en munk i Charterhouse klosteret i Perth før sitt ekteskap, og var dermed trolig tilstede da dette klosteret ble rasert av rasende Protestanter i 1559, det året reformasjonen ofisiellt ble innført i Skottland. Hans ektefelle Janet Ruthven var datter av William Patrick 3. Lord Ruthven, som ble anklaget og dømt for å ha ledet de protestantiske lordene som drepte tidligere nevnte Rizzio ved dronningens bord. Denne Patrick skal videre ha vært en en av dronninggemal Darnley sine støttespillere, og rømt til England umiddelbart etter Rizzio episoden, hvor han døde etter noen måneder. Bror av Janet var William, 4. Lord Ruthven, som ledet den brutale arrestasjonen av Dranning Mary i 1567, or ledet i august 1582 'Ruthven Raid/ Gowrie conspiracy' hvor den unge kong James VI ble kidnappet og holdt til fange av en gruppe adelsmenn og kirkeledere i reformasjonens navn, inntil han klarte å rømme i juni 1583. Denne William Ruthven ble fanget og henrettet umiddelbart etterpå. Den samme James VI giftet seg med Anna av Danmark 28.08.1589 i Danmark (uten at brudgommen var tilstede) og på nytt i november i 1589 i Oslo, nå med begge ektefolkene tilstede, i den gamle bispegården, eiet av borgermester Christen Hansen Mule.Det ser ut som Dishingtonene fra Ardross som mistet sine eiendommer etter Rizzio episoden tilhørte de Protestantiske/ pro-engelske grupperingene, som da lå i strid med de de Katolske/ pro-franske gruppene.Det ser også ut som John Dishington nevnes som kommisar på Shetland frem til slutten av 1603 (i Shetland Court Records), han har tydeligvis dermed gått klar av anklagene som ble fremsatt mot ham i 1602 som nevnt i innlegg 14.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

PetterTak for alle dine interessante indläg. Fölgende bibliografi over trykte skotske kilder samt historiske tidskrifter vil sikkert interessere dig:Stephenson, D&W: 'Scottish Texts and Calenders'. Scottish History Society, Edinburgh & Royal Hist Soc, London. 1987.Bibliografien samt de fleste af de refererede serier kan lånes på Större biblioteker såsom Nationalbiblioteket i Oslo og Universitetsbibliotekerne.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Litt videre opplysninger omkring noen av personene i denne tråd:Fra to nettbekjennte som holder på med transkribering av Kirkwall's første kirkebok (1652-1727), som ber om at deres navn ikke oppgis, men at det påpekes at deres avfotograferinger er skaffet til veie via Mormonerne, er motatt følgende avskrift: 1672. 'May 27 Andrew Dischingtoune lawfull sonne to Thomas Dischingtoun praecenter and Margaret Elphinstone was baptized be Mr. James Douglas Witneffes Andrew (Honeyman) lord Bishop of Orknay Andrew Dischingtoun merchant in Bergen in Norway James Balkie of Burnes Harie Erbrie merchant Margret (Bruntfield?) fpous to Mr. John Dischingtoune and Baffe Elphinstone fpous to Thomas Loutit merchant and Margret (Fea?) fpous to James (Swan?) mariner.' Den handelsmann i Bergen Andrew Dishington som er innført her må nødvendigvis være identisk med Anders Jacobsen Dishington som fikk borgerskap i Bergen 28.08.1673, som var bror av Job Jacobsen Dishington i denne tråds overskrift. Dermed bekrefter en førstehåndskilde i Orkney at det var forbindelser til denne slekt i Bergen.Angående sheriff John Dishington, ble det nevnt et sitat i innlegg 14 som viser til at John var deltaker i den mislykkede invasjon av øya Lewis i Skottland. Denne invasjon viser seg å være del av et større politisk spill igangsatt av Jakob VI av Skotland (som snere ble til Jakob 1 av England) i et forsøk på å temme de uregjerlige øyboerne i nord, samt Highlander klanene. Ekspedisjonen til Lewis ble gjentatt i 1603 og 1609, og i alt ca. 10 tusen skotter ble i denne forbindelse forflyttet til Ulster i Irland, det er mulig at sheriff John Dishington har vært med på noe av dette, etter han ser ut til å forsvinne fra kildene på Shetland i 1603.En Peter Dishington, som trolig har vært bror av sheriff John, nevnes flere ganger i 'Privy Seal' og 'Great Seal'. I brev fra dronning Mary datert 10.04.1566, Edinburgh (Privy Seal, brev nr.2753) kalles Peter Dishington for 'Factor and Chamberlain' for dronningens 3 årige fetter Francis Stewart. Denne Francis fikk i 1586 tittelen 'Commendator of Kelso', og i 1589 tittelen 'Earl of Botwell'. Sent i 1589 anklages Francis Stewart for å ha sammensverget med spaniolene i forbindelse med den Spanske Armada, og forsøkt å skaffe nødhavn for restene av armadaen på Orkneyøyene. Han forsøker videre å ta Jakob VI til fange i Edinburgh først i 1591, og igjen i 1593. Han dømmes for dette i 1594, samt for trolldom (han ble tillagt bl.a. skyld for uværet som rammet Jakob VI da han skulle gifte seg med Anna av Danmark) og landsforederi. Han flyktet til utlandet via Orkneyøyene i 1594, og er oppgitt å ha dødd i Napoli i 1612. Peter Dishington ser ut til å nevnes siste gang i Balclava 10.06.1594 (i 'Great Seal').

[Gjest Ole G Taraldset]

Innlegg i Debatt (utdødd?) 21799.Jeg vet ikke om det nedenfor er blitt debattert eller avklart allerede, men tar likevel sjansen.I innlegg 43 skriver Lars i siste setning noe som er uklart, men samtidig “forståelig” ettersom forholdet omkring navnene Janniche/Emmike er ganske forvirrende.Plasseringen av kommaer skulle tilsi at det var Emmiche Z. Weinvich gm JDD som døde ved datterens fødsel og ikke Emmiche D.C. gm Zander N. Weinvich . Dette er vel feil ?. Det har vel sneket seg inn et komma for mye mellom “Crometie” og “som“. Likevel får jeg det ikke til å stemme. Døde Emmiche “ved datterens fødsel” (kilde?) må det ha vært ved en (ukjent) datter født etter Hille ??!!??Jeg har prøvd finne en ledetråd ut av “uføret”.Janniche (des 1669 - før 1683) må være foreldrene (som giftet seg i des 1668) sin 1. fødte. Tror ikke dette er den som “skal hete” Emmiche. Janniche var vel oppkalt etter mormor og sikkert også etter morens søster Janniche Danielsdatter Crommetie som døde noen dager før Janniche ble døpt i des 1669.KS 1683 nevner ikke Janniche som da må være død (eller ute i tjeneste 13 år gammel?) , men nevner en Emmiche som må være født mellom Janniche og søster Hille, dvs ca 1670-76. Dette kunne være den som ble gm Jan Andersen Dishington ca 1700 og ble som mor kalt Emmiche ved 5 barnefødsler.KS 1683 nevner heller ikke Zander Nielsens kone Emmiche. Hun er vel kanskje død da? Disse barna er nevnt: Niels, Zander, Emmiche og Helle.( i den rekkefølgen)Sollieds avskrift av skifter (s 793) nevner skiftet etter Zanders kone i 1688 (skifteår = dødsår ?) og bare 2 barn: Niels og Helle. Ingen Emmiche. Hvorfor ? Uteglemt? Er Emmiche født ca 1670-74 også død?KS 1689 nevnes Zander Nielsen og en datter Emmiche. Da hun ikke er nevnt i skiftet i 1688(1683-84) kan hun muligens være født i et ekteskap nr 2 og kanskje være den som ble gm J A Dishington ? Var hun født 1688 eller senere blir hun for ung til å inngå ekteskap ca 1700 . Eneste løsningen(?) jeg kan se må være at skiftet i 1688 skal være skifte etter et dødsfall før 1683 og at Zander giftet seg igjen etter det.KS 1675 nevner Zander Nielsen som “sielff 6te” (2 voksne 4 barn* ?)I søskenflokken har jeg således : Janniche* (1669-før 1683), Emmiche* (ca 1670-etter 1683), “Daniel”* (?) med n.e. farfar ?? (ca 1671-før 1683), Berent* (ca 1673- okt 1675), Hille ( ca 1674-juni 1675), Hille (1676- etter 1683/88), Niels (ca 1677- etter 1683/88), Zander (ca 1678-før 1683/88) og KANSKJE en EMMICHE II (ca 1684-1726) som vil være ca 16 år hvis det var hun som giftet seg ca 1700.Zander Nielsen står og nevnt i mars 1698. Hans yngste datter ble gravlagt da. Kanskje en datter født etter Emmiche II ?Er det andre som kan stryke eller tilføye noe her ?Mvh Ole G

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Ole (55) Du er på en Vildmand!Kirkebog for Nykirken (inskannede bilder. ikke databasen!):Zander Nielsen og Immeckie (Emiche)Danielsdatter Crometj vies 15 dec 166810 dec 1669 döbes deres datter Immeckie15 Dec 1669 begraves Zanders kone Immeckie Crometj i sl. Niels Sandersens gravsted. Död i Barselseng I databasen er Jannickie en fejlindtastning for Immickie, så glem alt om Jannicke Crometj og Jannicke Zandersdatter og Emiche II!Derefter gifter Zander sig mindst en gang til og får övrige börn med den nye kone®Datteren Immeckie arver selvfölgelig ikke sin stedmor i 1688Det er hun der gifter sig med Jan Dischingtoun (ved visse dåb skrives synonymet Johan) Daniel Thomasen Crometj havde 4 sönner: Thomas Berent, Ludvig og Jan samt 3 dötre: Immickie (g.m. Zander Nielsen Weinwich), Wibrecht (död 1668) og Trinche (giert Cramers skifte 1700)övr kilder til Cromerty slekten: Sollieds samlinger i SAB, Edvardsens Bergensbeskrivelse, Nat. Archives Scotland, Orkney Archives, Grundboken, Sollieds skifteafskrifter, samt originalskifter samt et par afhandlinger ved Bergens UniversitetSens moral: kontroller altid originalkilder. Fejlafskrifter og tolkninger er legio i sekundärkilderövr kilder til Cromerty slekten: Sollieds samlinger i SAB, Edvardsens Bergensbeskrivelse, Nat. Archives of Scotland, Orkney Archives, Grundboken for Bergen, Sollieds skifteafskrifter, samt originalskifter samt et par arbejder ved Bergens Universitet om ejendomme (forf: Ersland resp Fidjestöl)

[Gjest Per Nermo]

Lars: Hvor eller hva er man eller gjør man når man ''er på en Vildmand'' ?

[Gjest Ole G Taraldset]

Takker for svar Lars.Dette var jo grundig avklarende. Jeg har nok vært på vildspor (Vildmand?),men du er nok en del mer proff på dette område enn undertegnede.mvh Ole G

[Gjest Petter Vennemoe]

En Thomas Thomassen (Cromartie), som formodentlig er morfar til den av Lars i (56) nevnte Immeckie Zandersdatter ble ifølge Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med en Job Jacobsen utnevnt samtidig. Disse to rådmenn nevnes igjen sammen i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622. Denne Job Jacobsen har jeg ikke funnet ytterligere informasjon om, men som tidligere nevnt i denne tråd dukker Job navnet opp på 1600 tallet både i Orkney og Bergens grenene av Dishington familiene (navnet er svært sjeldent brukt også i Skottland). Det kan derfor spekuleres i om denne rådmann Job Jacobsen også hadde bakgrunn fra Orknøyene. Den Anna Jobsdatter nevnt som dåpsfadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635 i familiebibelen er nærliggende å tro at var datter av samme rådmann Job Jacobsen.

[Gjest Lars Maersk hansen]

til 591 Findes Job Jacobsen i det to skattelister fra 1645?2 Thomas var Emmiches Oldefar. Her er hendes Cromerty linie bagud i tiden:Emmiche Zandersdatter,Emmiche Danielsdatter C (g m Zander Nielsen Weinvich, d 1669),Daniel Thomasen C d 1666,Thomas Thomasen C den yngre (borgerskab 1699, rådmand 1617, g m Emmiche Jansdatter. begge d 1647),Thomas Thomasen C den eldre (borgerskab ca 1675, d för 1599).

[Gjest Petter Vennemoe]

Lars, jeg har ikke funnet mer om denne Job Jacobsen hverken i skattelister eller andre steder. Interessant nok, men desverre uten kildehenvisning, ligger det inne på Familysearch IGI Individual Records en Margrethe Jacobsdatter Dishington oppgitt som født i Bergen ca. 1585, innført som gift med en Henrik Koren, innført som født i Delmhurst i Oldenburg ca.1580, og begravet i Bergen 06.03.1664. Samme kilde oppgis hennes far å være en Jacob Jacobsen Dishington. I St. Andrews, Fifeshire var 25.11.1615 en James Dishington innført som eldste sønn og arving i testament som ble åpnet etter en James Dishington og ektefelle Margaret Watson, så dette kunne forsåvidt stemme kronologisk med innførselen i Familysearch. Jeg vil forsøke å bestille kopi av dette skifte, for å se om det nevner noe om Bergen, og en eventuell Job Jacobsen.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

PetterHar du set i Bergens rådstueprotokol. Her opträder borgerne Jacop Willumsen, Jacop Jörgensen og Jacop Jansen. De passer jo i tid med giftermålet med Koren. Forresten, er der ikke noget om slekten Koren i en af BHFS?

[Gjest Lars Maersk Hansen]

PetterForresten, kender du til de publikationer med Orkney testaments (dvs skifter) udg. af bl a Barclay, i forskellige serier? Hvis ikke kan jeg lägge referenserne her.Lars

[Gjest Petter Vennemoe]

Takk for tipsene Lars. Hvor er Bergens rådstueprotokoll å finne? Og jeg tror heller ikke jeg kjenner til Orkney testaments serien, jeg har primært benyttet utskrifter (mot betaling) fra http://www.scottishdocuments.com/ .Forøvrig, under her er underskriften til Jakob Andersen Dishington i Bergen 1642, fra et brev han sendte til Andrew Smyth, 'Sheriff Depute' på Shetland. Det fremgår av brevet at fire år tidligere hadde JAD forsøkt å få igang forretninger sammen med Patrick Smyth av Braco, bror av Shetlands sheriffen, i hva som trolig var en eller annen form for Nordlandshandel. Patrick Smyth nevnes mye i diverse Orkney kilder, var gift med biskopdatteren Catherine Graham samt Jean Stuart (enke etter i denne tråd tidligere nevnte Hugh Halcro) og druknet i Stronsay Firth 28.04.1655 (siste dato iflg. 'Kirkwall in the Orkneys' av B.H.Hossack). Brevet er signert Ja: A: Dischingtoune.

[Gjest Christian Arentz]

Rådstueprotollene 1592-94 er en avskrift som ligger her:http://digitalarkivet.uib.no/da/rd12011592.htmAvskriften finnes ved å gå inn i Digitalpensjonatet og søke i søkefeltet for databaser, selvom det vel ikke er det.Jeg mener også å huske at SAB allerede for ca. 6-7 år siden bebudet avskrifter av flere Rådstueprotoller enn disse, etterhvert, men det var vel basert på at noen kyndige tilbød seg å gjøre jobben.

[Gjest Petter Vennemoe]

Takk for linken Christian. Der ser det ut til å være mange navn med forbindelser til Skottland; Ruthven, Moray, Flemming, Guthrie, Simpson, og sikkert fler.

[Gjest Lars Maersk hansen]

svar til 65:Barclay, Robert S (Ed): Orkney testaments and inventories 1573-1615. Scottish Record Society, New Series 6. (der var kun en sådan, de andre er court books)Barclay. Court Book of Orkney and Shetland 1612-13. Kirkwall Press, 1962.Barclay. Orkney and Shetland Court Books 1614-15. Scottish History Soc 1967.New Orkney BookShetland Bookkender du denne: Ballantyne & Smith. Shetland Documents, i to Bind 1580-1611 (1994) og 1195-1579 (1999). et tredie (1612-60) er på vej

[Gjest Petter Vennemoe]

Lars, 'Orkney testaments' vil jeg forsøke å få lånt. 'Shetland Documents' inneholder mye intressant, deriblandt et brev datert Edinburgh, 30 June 1597 hvor sheriff John Dishington omtales som nr.2 på øyene etter Jarl Patrick Stuart og kalles 'Johne, maister of Orknay', så han har tydeligvis vært høyt oppe i makthierarkiet.

[Gjest Kjetil Østebø]

Hei, lurte bare på om det er kommet noe ny informasjon om opphavet til Dishington familien siden forrige innlegg?:) Mvh Kjetil

[Gjest Petter Vennemoe]

Job Jacobsen Dishington var gift med Karen Andersdatter Dass, litt om henne nevnes i tråd 82999.Sal. Job Jacobsens enke 08.06.1702 innført i Bergen Magistrat Attestbøker I-III 1702-1741 fol 6 som å eie 4/32 parter i 'Jomfru Ide' på 132 1/2 lester, som skal seile til Portugal. Og ifølge samme kilde 18.12.1702 3/32 parter i 'Enigheden' på 91 1/2 lester, da underveis til Skotland, og videre til Østersjøen. Ditto kilde 22.10.1703 eide hun 9/64 parter i 'Engel Gabriel' på 60 lester, som kom fra Arkangelsk og skulle videre til Hamburg. Ditto 16.08.1706 parter i 'Engel Gabriel' med skipper Daniel Jansen Cromety som seilte fra Bergen mot Amsterdam, for å hente mursten og taksten.

[Gjest Kjetil Østebø]

Fant informasjon på Dennis Fords family tree (Lenke) om John Dishington og Cornelia Barkeloo som nevnes i innlegg nr. 38. 'John Dishington or Disselton: He was an Englishman employed around the harbor in New Amsterdam. At onetime he is mentioned as an appraiser of the ship Mariner's Adventure, andin Nov. 1679, he was a gunner on the LISBURNE MERCHANT. He died prior toJune 8, 1693, 'upon the Maine Sea, in a voyage from England to this place(New York), in the ship ELIZABETH and BARWICK'.Cornelia Willemse Van Borckeloo: Cornelia's name was given as CORNELIA WILLEMSE, her patronymic at thebaptism of her four children by John Dishington. Cornelia's name wasgiven as CORNELIA JOHNSON (CEM:184) at her marriage to John Dishington.(In THE VAN BARKELO FAMILY IN AMERICA, p. 72). In the English settlement of Gravesend, the name JOHNSON was appliedto the Van Borckeloo family, Cornelia had four children by John Dishington; they were all baptizedin the New York Dutch Church and in each instance the mother's name isgiven as Cornelia Willems, her patronymic. However, at the baptism thereof her child by Andrew Law her name is given as Cornelia Barkelo.'

[Gjest Per Nermo]

(Petter/70:) Hvem var foreldre til denne Job Jacobsen Dishington som var gift med Karen Andersdatter Dass ?

[Gjest Per Nermo]

(Kjetil/71:) Ingen informasjon om foreldrene til omtalte John Dishington i Amsterdam ('gunner' i 1679) ?

[Gjest Kjetil Østebø]

Nei, har ikke funnet noe info om foreldrene til John Dischington i New Amsterdam/New York. Dersom infoen på Dennis Fords side stemmer, var han fra England og døde i 1693. Da er det iallefall utelukket at han er den samme som Jon/Jan Andersen Dischington fra Bergen ettersom denne Jon/Jan var i live etter 1693 og det kan heller ikke være den samme som Jon/Jan Jacobsen Dischington (Bergen) ettersom også han var i live etter dette, bla ble hans sønn Job født i 1697.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

svar t (72): läs inlegg (7)