Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Ørvig

[#21799] Job Jacobsøn Dissingtons foreldre og hustru

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

Innl. 14: P. Vennemoe: Hva ligger i flg. setning: '.. John Dishington, a younger son of the Laird of Ardross. Aknowledged as a relative of the Earl of Orkney, his lordships father being an illegitimate son of James V, John Dishington was by him appointed sheriff and commissary for Orkney and Zetland.'Hvem var slektning av jarlen av Orkney, og hvem var 'his lordships father' ? Kan noen identifisere de som ikke er navngitt her ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Robert Stewart, jarlen av Orkney, 'his lordship' kalles her 'uekte' sønn av James V. Jarlens mor var ifølge f.eks. Anderson's 'Robert Stewart' Euphemia Elphinstone. John Dishington kalles i samme sitat for en slektning av Orkney jarlen, uten at dette underbygges videre.Jeg har ikke funnet noe som kan bekrefte en slektsforbindelse mellom Orkney jarlen og sheriff John D. Men Anderson bemerker i sin bok om jarl Robert en merkverdighet i forbindelse med jarlens svært omfattende testamente fra 1593; Der omtales og tilgodeses ifølge Anderson et svært stort antall av jarlens både nære og fjerne slektninger og venner, inkludert også jarlens gamle grå hest ved navn 'Rumlar', men av ukjennte årsaker nevnes ikke jarlens ektefelle Jean Kennedy, og heller ikke hans nære tjener John Dishington.Jarl Robert ser ut til å hatt 8 barn som levde opp sammen med Jean Kennedy, og 9 andre som han vedkjennte seg sammen med elskerinnen Marjorie Sandilands. Flere av disse bosatte seg på Orkney og Shetland. Men et eventuellt slektskap er kanskje mer sannsynlig gjennom slekten Halcro på South Ronaldsay, som både var i slekt med, og hadde mye forbindelser med jarl Robert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

For de det måtte intressere, her er litt mer kjøtt på beina, omkring noen av personene i denne tråd. Først takk til Lars Maersk Hansen som tipset om REO (Records of the Earldom of Orkney, 1914) som en verdifull kilde; ventelisten på biblioteket ga omsider resultater, og der var det mye intressant materie. Når det gjelder Orkney 'Sassines', hvor det tilsynelatende ligger mye informasjon omkring slektsforhold i forbindelse med arv, ser disse ikke ut til å ligge inne i Lars sine nevnte 'Orkney & Shetland Records' og 'Miscellany' serien, men det vises der til at mange av disse frem til 1623 er utgitt av Viking Society, uten at det fremgår hvor.Først angående nevnte John Dischington som var jarl Robert Stewart sin kommisar og 'sheriff depute'. I REO beskrives hans segl: 'An ornamental shield, with initials IMD at top and sides, bearing arms:-On a bend three escalops.' De tre kamskjellene høres ut til å stemme svært bra med tidligere nevnte våpen til Dischington slekten i Ardross, og burde trolig et stykke på vei bekrefte tidligere nevnte påstand om at han kom fra denne slekt. IMD skal formodentlig være IWD, noen 'Laird' av Ardross med fornavn som begynner på M ser ikke ut til å ha eksistert, derimot passer tidligere nevnte Willian Dischington svært godt kronologisk. 'Lairdene' Dischington av Ardross ser ut til å være bakover i tid fra tidligere nevnte Thomas som ble anklaget i forbindelse med Riccio affæren: William, George, John, John, Thomas, William og til slutt William, alle tilsynelatende far og sønn. Den eldste William av disse skal være hovedpersonen i historien fortalt i innlegg 7 av Anne Lene Hagen. De fem yngste av disse lar seg bekrefte forholdsvis entydig i primærkilder gjengitt i 'Privy Seal' og 'Great Seal'.Så litt videre angående John D. på Orkney/ Shetland. I forordet til REO siteres senere geistlige som gir ham, sammen med Orkney jarlene og andre av disses støttespillere flengende kritikk for utplyndring av øyfolket gjennom stadig nye forordninger, beslag av eiendommer gjennom falske anklager for tyveri osv. Personene rundt Orkney jarlene kalles her for 'parasitter', og tillegges delvis skyld for et par hundreår med påfølgende fattigdom på øyene. Når dette er sagt, tar Peter D. Anderson i sine bøker om Orkney jarlene skrevet på 1980 og -90 tallet et kraftig oppgjør med omfattende feil og politisk/ religiøs 'farging' av mye av det som tidligere har vært skrevet omkring Orkney jarlene. Som et eksempel på dette nevnes påstanden fremsatt av makthaverne kort tid etter jarl Patricks henrettelse i 1615 om at dødstraffen måtte utsettes i flere dager, slik at jarlen først kunne lære seg 'Fadervår'. Denne påstand bør vel falle for sin egen urimelighet, for en person som var oppdratt innenfor kongehusets vegger, og i daglig omgang med geistlige. Forøvrig dokumenteres at en god del dommer fra denne tidsperiode har som utgangspunkt hendelser som det vil være uriktig å tillegge jarlene all skyld for, dvs selvmord, hekseri og reise til andre land uten tillatelse. Uansett, perioden under Stewart Orkney jarlene er blitt stående som et mørkt kapittel for området, og historikerne vil trolig strides videre omkring hva som er fakta og hva som er historieomskriving vedrørende disse personer.Fra 'Diplomatarium Orcadense et Hialtlandese/ Old Lore Series' bind 7 fremgår at allerede 04.11.1567 var 'Mr.John Dischington' lagrettsmann i Kirkwall sammen med Robert Sinclair i en sak for jarl Robert Stewart (i en sak mellom William Irving av Sabay og John Atkin), formodentlig var dette Robert Sinclair av Ness, sønn av Edward Sinclair fra Warsetter og senere Strome, og Margaret Dischington. Dermed har John D. trolig vært i jarl Roberts tjeneste umiddelbart etter jarl Bothwells fall, og kanskje vært tilstede da jarl Bothwell passerte gjennom Orkney og Shetland noen måneder tidligere. Fra 'Shetland Documents 1195-1579' av Ballantyne og Smith er tatt følgende informasjon fra primærkildedokumenter: I dokument undertegnet 15.07.1567 på Shetland 'We, James, Duke of Orkney and Hitlandt, Count Bothwell and lord of Cientun, Helis, Liddishall, and great admiral of Scotland, also wedded intimate husband of Queen M(ary), notify to everyone that we arrived in a harbour called 'upt' Ness in Swineborchovet , situated in Hidtlandt. Because of some affairs that have to be done by ship and shipment, we have ordered and asked Gerdt Hemelingk, merchant to the city of Bremen, to sell us his ship called the Pellicaen, or to let it belong to us for a reasonable and cetain coin, or for a sum of money.' 15 September 1567 avgir Ola Sinclair av Bru, 'chamberlain' for Shetland, vitnemål på at Gerdt Hemelingk har vært en hederlig mann, mens grev Bothwell tiltvang seg Gerdts skip med makt og uten betaling, lastet ut en del fisk som var der, og satte til havs. Videre gjengis utdrag fra Bothwells forhør i Bergen 23.09.1567. Ifølge denne ble Bothwell overrasket av sine forfølgere mens han forhandlet med Girard Hemelin, slik at han måtte flykte med sine 3 skip til havnen i Unst, mens det fjerde skipet som inneholdt hans sølv og smykker og møbler tatt med fra slottet i Edinburgh ble dirigert til havnen i Scalloway. Det fremgår at de ble videre forfulgt og satte kursen til havs, i retning Danmark, men masten på hans hovedskip ble knust av en kanonkule idet det blåste opp til en kraftig storm, og neste dag drev han iland i Norge. Det fremgår også at mens han senere satt fanget i Malmø, tilbød han i brev datert 13.01.1568 til kong Fredrik II i Kjøbenhavn å bytte eiendomsretten til Orkney og Shetland til Danmark og Norge, mot frigivelse og fritt leide for dronning Maria Stewart. I de korte månedene Bothwell Bothwell var dronninggemal i Edinburgh, overtok han Robert Stewart sin tillel som jarl over Orkney og Shetland, men Robert fikk tilbake denne tittel umiddelbart etter Bothwells fall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Maersk Hansen

Petter,Ang Viking society. Deres publikationsnummerering er lidt rodet, mildt sagt: Det hele kom ud i hefter kaldet Old Lore series fra omkr 1900 til omkr 1945, sammenlagt 76 hefter.Hefterne blev senere sammenbundet i tre afdelinger: A Caithness & Sutherland recordsB Orkney and Shetland records Vol 1 som du har fundet samt Vol 2 og vol 3 (De senere er Orkney & Shetland Sasines (sködereristre). Vol 2 og 3 har jeg kun set nogle enkelte af de ca 10 indgående hefter, og ikke hele volymerne.C Old Lore Misc vol 1-10 som du jo også har fundetJeg anbefaler Townsends Index eller register til old lore series fra 1960erne som forklarer det indviklede forhold.Lars

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Til Petter (innlegg 14): Den Job Dischington du skriver om het så vidt jeg vet Job Dischington Bødtker etter foreldrene Fredrik Adrian Bødtker og Elisabeth Dishington.Denne Job eller Jacob var etter mine opplysninger født i Tromsø 28.8.1759 og han døde i Inderøy, N-T, 13.4.1829. Han ble gift i Kristiania 28.3.1787 med Anna Christine Thulesius, den yngste av de tre døtrene til den berømte 'tredjepresten' Ole Andreas Thulesius.Dette er jo litt på siden av det temaet egentlig dreier seg om, men det er vel ikke tvil om at Job-navnet er gått i arv på morsiden. Uten at jeg i farten kan si hvem Elisabeth Dischington var datter av. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Dødsdatoen skal visst være 11.4.1829. Unnskyld. Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Iflg. FamilySearch hadde Job Dischington Bødtker og Anne Christine Thulesius sønnen Napoleon Bonaparte Bødtker (1801-1864.) Kommentarer overflødige? Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Elisabeth Dishington (1732 Bergen - 1776 Skien), g.m. sogneprest i Volda, Fredrik Adrian Bødtker (1729-1801), var såvidt jeg vet d. av sjømann og vertshusholder i Bergen (borger fra 18 Jun 1730) Job Jansen Dishington (ca.1690-1733) og Maren Gustavsdatter Møller (1701-1751), viet i Bergen Korskirke 8 Jan 1726.Hvordan er ev. slekts-forbindlese mellom Anna C. Thulesius' far, 'den berømte 'tredjepresten' Ole Andreas Thulesius' og Ole Auden Nilsen Thulesius (1725-1764), res. kap. i Sparbu 1754-64 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til innlegg 14. Jeg har ingen barn av Job Dissington døpt i vor Frelser i Christiania på angitte dato. Hvilken kilde har oppgitt dette ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg hadde ikke lest alle innleggene før mitt siste. Torgeir Kvalvaag skriver riktig at navnet var Job D. Bødtker og han og Anne C. Thulesius hadde en rekke barn, jeg ser nå at det var en skrivefeil for datteren Caroline Martine (dåpsdato 01.02.1798).Thulesius var tredjeprest i Christiania fra 1751 til 1798, han var trønder, født 1708 om jeg husker rett. Slektsforbindelse til Sparbu-kapellanen må jeg kikke nærmere på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Elisabeth Dishington (1732 Bergen - 1776 Skien), g.m. sogneprest i Volda, Fredrik Adrian Bødtker (1729-1801), var såvidt jeg vet d. av sjømann og vertshusholder i Bergen (borger fra 18 Jun 1730) Job Jansen Dishington (ca.1690-1733) og Maren Gustavsdatter Møller (1701-1751), viet i Bergen Korskirke 8 Jan 1726.Hvordan er ev. slekts-forbindlese mellom Anna C. Thulesius' far, 'den berømte 'tredjepresten' Ole Andreas Thulesius' og Ole Auden Nilsen Thulesius (1725-1764), res. kap. i Sparbu 1754-64 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Beklager dubletten (36 og 33).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Lars: Orkney and Shetland records ser ut til å forefinnes kun i Volume 1 på biblioteket på Oslo universitet, det kan se ut som man eventuellt må søke i utlandet for å fa tak i Volume 2 og 3 med 'sassines'.Torgeir og Per: Det stemmer bra det dere sier angående Job Dischington Bødker, med en plansje 'Dishington' av D.Krohn Holm, 'Tegnet efter skoleinspektør Johan Alfred Volls bok'.Når det gjelder far til gjestgiver i Bergen Job Jansen Dishington, skipper Jan Jacobsen Dishington, har jeg lurt på om han kan ha vært identisk med følgende: En skipper John Dishington og ektefelle Cornelia Barkeloo døpte i 1683 i Dutch Church New York tvillingene Cornelia og Jan, og i 1691 Margriet Dishington. Dette må være samme John Dishington som nevnes 18.06.1692 som kaptein på 'St Peter of New York' i testament til James Wale, som er å finne på http://scottishdocuments.com . Om dette skulle være samme person som Jan Jacobsen Dishington i Bergen, må formodentlig i så fall barna Job og Anders være fra et senere ekteskap med Catharina Reutzer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Jan (Jon) Jacobsen Dishington er visstnok nevnt som borger i Bergen 1 Feb 1690, og skal ha drevet som skipper i trelastfart på Frankrike. Dette stemmer jo ikke så bra med at han ev. skal ha døpt et barn i New York i 1691. Når er sønnen Anders født/død, og hva drev han med ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Ole Andreas og Ole Auden var fettere, sønner av hhv. Knut og Nils som igjen var sønner av Tromsøpresten Ole Audensen (som igjen var sønnesønn av Erik Audensen på Kvalvåg).Det var forøvrig Nils som først tok i bruk Thulesius-navnet. Da Knut døde, flyttet Ole Andreas til onkelen Nils som var prest i Fosnes på Namdalskysten. Der lærte Ole Andreas å snakke trøndersk, noe som seinere i livet ga ham tilnavnet 'trønderen.' Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Der lærte jeg noe nytt om Thulesius som jeg bare har kjent fra Christiania og som jeg trodde faktisk var trønder.Job D. Bødtker var forøvrig tredjeprest til vor Frelsers Kirke om ikke det er nevnt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Per; jeg ser at 'Jan Dischingtuen' fikk innvilget borgerskap i Bergen 07.01.1695, men det utelukker kanskje ikke at han nevnes som borger der før dette tidspunkt(?). Plansjen jeg nevnte som er oppsatt etter Volls bok fremstiller denne Jan som far til tollbetjent Anders Jansen Dishington, gift med Catharina Thode (i tillegg til broren Job), men angir ingen etterkommere etter disse. Samme skipper ser ut til å være innført med fornavn Jan i Tore Vigerusts avskrift av Skjærbåtskatten for Bergen 1711, som ligger ute på hans hjemmesider.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Maersk Hansen

Petter Det er nok ikke samme Jan. Den du nävner som fik borgerskab 1695 er sikkert Jan Andersen D, sön af Anders Jacobsen D (storebror till Job og Jan Jacobsen D). Jan A D var gift med Emmiche Veinwich (Janniche), datter af Zander Nielsen Weinvich og Emmiche (Janniche)Danielsdatter Crometie, som döde ved datterens födsel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Lars, jeg var ikke klar over denne Jan D. du nevner her (han er ikke oppført på tidligere nevnte 'Dishington' plansje, som inneholder kanskje 150 navn). En Johan D. er oppført som begravet 1717, ville dette kunne være den Jan du nevner? JON Jacobsen D. ser ut til å være begravet 12.04.1715 i Nykirken, så i det minste ved dette tilfelle er det Jon, og ikke Jan som er innført. Når det gjelder 'sassines' er en bekjennt av en nettbekjennt i disse dager på bilioteket i Kirkwall, og skulle forsøke å finne ut av hvor disse lar seg fremskaffe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert A. Bjerke

Since I am the one who submitted the information from the Minnehaha County history to NST, I will just suggest that the phrase 'Orkney Islands in Holland' is a misreading of the handwriting of the original, and that it should be 'Orkney Islands in Scotland'. This is the passage I'm referring to: '1635. January 2, I was born in the name of God, here in Bergen, of honest and married parents. My father’s name was Jacob Anderson Dischingthun, who was born on the Orkney Islands in Holland. My mother’s name was Lutzia Jansdotter, born here in Bergen. The witnesses present at my baptism were Abraham Kinckedt, Hendrich Korke, Claus Jacobsen, Trine Williams and Anne JobsDotter, and I was named Anders.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Robert, what do you think are the chances that this old family bible still is available somewhere for a fresh transcription? Because there are several locations in the Orkneys named Holland, it would be nice to verify what is actually written. Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Bjerke

I would like to think the chances are pretty good. But where do you look? Ole Nesheim owned the book in 1893, and there are still people named Nesheim living in the area. Or perhaps the Minnehaha County Historical Society would have information.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Ørvig

Noen små detaljer i familiebibelen forvirrer meg.Første notat fra 1635 avsluttes med:...., and I was named Anders. Andre notat fra 1635 har avslutningsvis initialene A J D Det samme har notatet fra 1664.I noen av de senere notatene ser jeg jo at det er Jobs sønn Jørgen som skriver, men disse tre første får meg til å lure på om Job hadde tilleggsnavnet Anders (jeg er kjent med at han hadde en bror som het Anders).Håper noen kan oppklare forvirringen min....Hilsen Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Ørvig

Har nå vært innom Nordic Genealogy Site v/Per Nermo og ser at J.D. nevnes som Job Anders, så da regner jeg dette som oppklart.Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Maersk Hansen

Petter. Det skal nok stemme. Tänk på at Jon, Jan og Johan ofte kan betegne samme person hvilket kan forvirre en del. Derfor er patronymet så vigtigt. Jeg er temmelig sikker på at det var Jan Andersen D der fik borgerskab i 1695. Jon Jacobsen D tilhörer en äldre generation og har fået borgerskab meget tidligere. I hvert fald står han opfört som husejer efter branden 1686. (Bergen byarkiv). Jons bror Job fik borgerskab 1665.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.