Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Nilsen

[#21805] Vårt Samiske opphav

Recommended Posts

Gjest Lars Nilsen

Hvorfor er det ingen her som forsker på Samiske slekter?? Ellers så graver man jo langt ned i middelalderen for å finne sine 'fornemme' røtter.. Det må jo leve en anseelig mengde samiskættede menesker over hele Norge. Alikevel har jeg nesten aldri hørt om noen som forsker på disse. Hvilket jo er en (etter min mening) stor synd, da det jo er mye intressant å gripe fatt i her med tanke på Emytologi(i form av unike Slektsnavn), levesett, legender, opprinnelse, osv..MVH fra en Same

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Dette er ei side med samiske slekter som blir brukt ofte :http://home.no/jan-4/index2.htmDessuten (kan bare lage ei lenke pr. innlegg) finner du spørsmål om samiske slekter på Tamis sider : Tromsslekt og Karen Redds sider om Finnmark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Dessuten finnes denne svenske siden hvor en finner spørsmål om nordsamiske slekter :Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mariann Stokken

Hei Lars. Eg skulle gjerne hatt samiske aner å forska i, eg har budd eit år i Finnmark, og de har ein STOOOOR plass i hjarta mitt!! Både folket og landsdelen!!!Venleg helsing Mariann.PS: 'halvdelen' av meg er nordlending, noko eg er svært stolt av, så kanskje eg har sør/kystsame i meg frå gammalt av....kven veit :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Dette kan bli et givende tema hvor vi kanskje kan utvide kunnskapen slik som initiert i innlegg nr.1.Vet noen hvordan og når tid samer slo seg ned i Norge - og hvor de ulike grener stammer fra?Er de nevnt i skriftlige kilder f.eks. i middelalderen?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg er av samisk ætt på min farmors side og har leitet mye etter den slekten i Rana-området. Bl.a leter jeg etter Anders Andersens opphav, f. ca 1787 og hans hustru, Kiersten Larsdatter. Hun var Lappenke: Flyttet til Rana i 1832.Til nå har jeg ikke funnet henne og har fått opplyst at de neppe var å finne i kirkebøkene.Gode forslag mottas med takk!Mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Takk Knut for resspons, men dessverre så er det nok ikke henne. Eldste barnet til Anders og Kiersten var født i 1806 og da var jo mora allerede enke før hun ble gift med Anders.Mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Det er ikke riktig at det ikke er noen her som forsker på samiske slekter. Både jeg og Britt Hjeltnes har hjulpet folk på Brukarforumet med samiske aner i Lyngen-området, men det er langt mellom etterlysningene.Ofte kommer det ikke frem av kildene hvem som er samer, slik at mange er uvitende om sine samiske aner, og dessuten er det langt færre som holder på med slektsforskning i Troms og Finnmark, der konsentrasjonen av samer var/er størst, i forhold til andre landsdeler.Ofte er det vanskeligere å forske på samiske forfedre, da de ofte beveget seg over større områder, og ofte over grensene. Dette har vel ført til at mange nærmest har gitt opp å finne opphavet til samiske forfedre.Heldigvis blir det bare enklere og enklere å forske på samiske slekter med internett og etterlysningsforum som de Britt nevner. Derfor finnes det lenger ingen unnskyldning for å gi opp samiske aner.Jeg er helt enig med deg Lars, at det er utrolig interessant å forske på samer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Birger:Har du lett på andre siden av grensen i Sverige? Kjenner ikke så godt til de samiske områdene på den andre siden av grensen for Rana, men ut i fra kartet ser det ut som Tärna er nærmeste kirkested...?Hilsen Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

En takk til Andreas Snildal for ressponsen!Ja, jeg har faktisk funnet noen av slekten på den svenske siden. De flyttet til Beiarn og noen til Rødøy derfra.Men Anders Andersen har jeg ikke funnet der. Hans kone skulle iflg. de opplysninger jeg har fått ha bodd i Nord Norge da hun ble enke og flyttet til Rana.Jeg vet selvfølgelig ikke hvor hun opprinnelig kom fra og heller ikke Anders. Er derfor takknemlig for mulige tips!Mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnhild Lien

Det er ikke enkelt å lete etter samisk slekt. En bra ledetråd er å spørre gamle slektninger om de kjenner sine gamle samiske slektsnavn. Klarer man først å plassere seg innenfor ei slekt, er det mye lettere å komme videre. I mange slekter (der fornorskningspolitikken var effektiv), sluttet man på et tidspunkt å overlevere slektsnavnene fra generasjon til generasjon. Men det kan være noen som vet noe likevel….Særlig utover 1800-tallet var det stor emigrasjon av samer fra Sverige til Norge. Svenskene var nøye med sine lister og førte opp samiske navn. Vi finner folk igjen i norske folketellinger, men de samiske slektsnavnene er konsekvent utelatt. Vi ser også at i mange tilfeller er fornavn også endret. Min oldefar var oppført korrekt som Pava i Sverige, men fikk navnet Paul da han krysset riksgrensen til Norge som emigrant fra Lule Lappmark på slutten av 1800-tallet. Slikt gjør det jo ikke enkelt å lete i samisk slekt.Når det gjelder Rana, så var det fra gammel tid en stor sjøsamisk befolkning over hele Helgeland. Men det kom også samer fra svensk side. Kanskje starte leting i Arjeplog kirkesogn? Leif A. Boström har ei veldig bra hjemmeside: [url="http://home.swipnet.se/leifbostrom/>http://home.swipnet.se/leifbostrom/ som kan være bra utgangspunkt for leting ”i blinde”. Hans arbeid strekker seg over store områder: Nederkalix, Luleå, Norrbottens kyst, Västerbotten, søndre Lappland, Ångermanland og Jämtland. Dette er ikke ei sameslekt, men man kan være heldig likevel…For deg som leter etter lappenke Kiersten Larsdatter som flyttet til Rana i 1832. Om hun kom fra Sverige, var det trolig fra Pite Lappmark. Prestene var nøye med å sørge for at samene kom til ”Herrens Bord”, så hun står nok i ei eller annen kirkebok. Elsa Laula er samekvinnen som startet den samiske organiseringen, første og største samepolitiker i historien. Født på svensk side, bosatte seg og døde i Vefsn, der hun var gift Renberg. Hennes slekt kan være et sted å starte. Fant der ei Kerstin Larsdotter 1796, foreldre Kristina Persdotter (1745 - ) og Lars Olovsson (1758 – 1810). Hun står ikke oppført med ektefelle,- det har jeg sett mange ganger når folk har emigrert, men det er vel for godt til å være sant om det skulle være din Kiersten, men se i alle fall på

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John O. Svenning

Til Birger, kan dette være din Anders, legg merke til at han er tjenestefolk hos en 'finn'. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ragnhild Lien

For deg som lurer på når samer slo seg ned i Norge og hvor de ulike grener stammer fra:Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. I Norge har vi nordsamer, lulesamer (kjerneområde i Nord-Salten) og sørsamer (fra Helgeland og sørover). Største ”samekommune” er faktisk Oslo.De første menneskene kom til nord-skandinavia for ca. 11 000 år siden. Om de var samer, vet vi ikke. Men det vi regner med, er at samisk kultur oppstod og utvikla seg fra disse første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og kultur. Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette området, har Norge ratifisert ILOs konvensjon nr. 169, og anerkjenner samene som Norges urfolk.Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e. Kr. Da skriver den romerske historikeren Tacitus om et folk han kaller fenni. I år 550 e. Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord, Thule. Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner. Disse to fortalte bare hva de hadde hørt av andre. Men når høvdingen Ottar fra Hålogaland ca. 890 e. Kr. forteller om finnene (samene) til kong Alfred den store i England, gjør han det ut fra egne erfaringer. En stor del av inntektene hans kom fra skatten han tok inn fra samene som dyreskinn, fjær, hvalbein og skipsreip laget av hval- og selhuder. Ellers skriver de norrøne sagaene også en del om samene. I dem fortelles det bl. a. om handel og skattlegging, og om hvor gode båtbyggere samene var.Samene levde også i middelalderen av all slags jakt og fangst, både på land og hav. De var organisert i siidaer, dvs. flere familier eller hushold som forvaltet et område i fellesskap. Men etter som ressursgrunnlaget ble redusert og koloniseringen av Sápmi økte, gikk man over til andre, mer spesialiserte måter å livberge seg på. Nå utvikla tamreindrifta og fiskerbondehusholdet seg. I stedet for siida-organiseringen måtte samene godta nasjonalstatenes samfunnssystem, både rettslig og religiøst.De første kirkene i Sápmi ble bygd så tidlig som på 1100-tallet. Men misjonsarbeidet blant samene ble ikke intensivert før flere hundre år seinere. På norsk side skjedde det etter at presten Thomas von Westen i 1714 ble leder for Misjonskollegiet i København. Han foretok selv tre reiser i hele Nord-Norge. Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på sitt eget språk. Derfor måtte prester og misjonærer lære seg samisk, hevdet han. Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske grammatikker og ordbøker, og dessuten oversette religiøse skrifter til samisk. Men religiøs vekkelse blant samene, fikk man vel egentlig ikke før presten Lars Levi Læstadius entret arenaen midt på 1800-tallet. Han forkynte på en måte som samene forstod, med bilder og symbolbruk fra naturen og samenes liv. Som botaniker var han vel kvalifisert til å finne 'bilder' i naturen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Takker for de oversiktlige svar til innlegg nr. 6, som enkelt har gitt den bla. den tidsmessige beskrivelse, man ikke hadde. Slik er det dessverre på enkelte felt, når man kun har lest bøker som bla.:Hans Lidman's bøker fra natur og fiske, bla. 'Lapplands stjärna - Berättelser från Nordkalotten'.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Edle  Nyborg-Christensen

Til Britt. Vet du om navnet Gunnar og Gunnare er to forskjellige måter å skrive navnet Gunnar på. Er Gunnar ett Samisk navn.? Hilsen Edle

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr. 13 kan det tilføyes at de angjelde år for viede bør gjennomgåesLenkeda man har oppfattet at Kirsten Larsdtr. ble lappenke grunnet at hun 1.gang var gift med en lapp (same).Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt D. Hjeltnes

Fra boka Karesuando sameslekter av Johannes Marainen s.32 :GunnareSläktnamnet har uppstått via en förfinskad form, Kunnari , för nordiska förnamnet Gunnar. Anfadern till denna släkt tilhörde Suondavaara. Olof O:son Gunnar vistades en tid i Saarivuoma , där släktnamnet Gunnare också förekommer i andra släkter.I dag finns bara några personer kvar av denna släkt med namnet Gunnare, de tilhör alla Tuorpon. -------------En av mine forfedre het Nils Eriksson Kunnari , han var ikke same , men hans etterkommere giftet seg inn i sameslekter og han er stamfar til slekten Gunnari , Gunnar , Kunnari i Enontekis/Karesuando.Dette har jeg notert om Nils Eriksson :Nils Eriksson Kunnari (1680-d.efter 1740). Anlade nybygget Kunnari vid Kunnarinkoski (Kunnarinpola). Innehade fiskerätten i Idijärvi efter sin svärfar Olof Tomasson Mämmi i Muonionniska (Dombok Enontekis tingslag 1713). Mvh. Britt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg takker dere alle for interessen for å hjelpe meg med å finne nærmere opplysninger om Kiersten Larsdatter og opphavet hennes!Dette er noe jeg faktisk har leitet etter i mange år, men uten resultat. Min opplysning om at hun flyttet til Rana i 1832 som lappenke har jeg fra en nå avdød person i Rødøy som hadde leitet etter henne og var en utrolig kapasitet til å huske slektene. Han skriver: 'Lappenke flyttet til Rana i 1832. Umulig å finne i kirkebøkene!'Jeg har tatt med denne opplysningen hans, men har stusset litt på årstallet da hun kom til Rana. Eldste barnet født i 1806: Hvor gammel var hun da?Jeg kommer tilbake med mer.Mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knu Fjogstad

Hun var vel 28 år.Det er svært viktig å begynne med blanke ark, ikke la tidligere undersøkelser begrense nye oppdagelser - som er de riktige. F.eks. hun kan ha hatt mellomnavn eller at Kiersten er mellomnavn osv.osv.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Siden det pågår flere diskusjoner her nå, foreslår jeg at man fortsetter diskusjonene under egne rubrikker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lillian Johansen

Interessant tema du reiser, Lars N. Selv har jeg funnet fram til samiske aner via besteforeldre i Nordreisa/Skjervøy. Disse har sin opprinnelse i Kautokeino. Jeg skulle gjerne vite om det finnes litteratur som beskriver/opplyser om bl.a.samenes ferdsel/flyttinger (fra vinter- til sommerbeite, antar jeg) mellom Nordreisa/Skjervøy til Kautokeino og også Sverige på 1700-1800 tallet. Og er det mulig å finne ut hvilke samiske familier/slekter som oppholdt seg i Nordreisa/Skjervøy på den tiden? En del av dem bosatte seg vel også fast i distriktet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knu Fjogstad

Det vil sikkert være bedre Birger hvis du starter et nytt tema, hvor du kanskje også tar med over en kopi av det som er fremkommet hittil.Forøvrig er man noe usikker på hva Andreas Snildal kan foreslå til stikkordsrubrikken - slik at andre best mulig kan få noe opplæring og hjelp.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×