Gå til innhold
Arkivverket

[#21996] Slekten Bartz


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har dessverre ikke tilgang på kirkebøker for Stavern, men har tenkt å bestille mikrokort. Når det gjelder etternavnet Faevik i FS, er nok ikke det til å stole på. Det kan like godt likne mer på det andre alternativet man altså kan finne samme sted: Faerck. Når det gjelder det sistnevnte, finnes det i ft. 1801 en Christen Ferck i Arendal. Han er gift, står det, men familien oppholder seg tydeligvis et annet sted - Lenke . Han kan jo være en aktuell kandidat som far til Maren Christensdatter, men så langt blir dette selvsagt ikke mer enn en luftig spekulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Dessverre har jeg heller ikke tilgang på kirkebøker for Stavern nå.Det var interessant med den mulige fader til Maren Christensdatter.Søkte et ekteskap for denne Folkmann Frech , bødkeren med det spesielle navnet.Fant at han skulle ha giftet seg i 1777 med en Ane Bolette Lange i Porsgrunn , Telemark.I folketellingen for 1782 fra Porsgrunn finner jeg en Hr. Folkman med 2 barn og hustru , pluss 3 tjenestepiger og svigermor, barnebarn.Dessverre er det ikke opplysning om navn på barn eller ektefelle. LenkeDet var et så uvanlig navn, at derfor sender jeg denne opplysningen.Porsgrunn har dessuten gode kilder på nettet, så det er kan hende mulig å finne flere opplysninger herfra.Mvh. Gunn.H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg tillater meg å legge inn en ny lekte fra F. S. Denne gangen håper jeg opplysningene kan være et spor.LenkeHvis dette er foreldre til Maren Christensdatter senere gift i Fredriksværn, er vel mulig å følge spor herfra.At hun er født i Skien og ikke i Porsgrunn, kan godt stemme. Riktignok fant jeg også en med samme navn f. Porsgrunn, men her var ingen data med.Det har vært skifter i grenser mellom disse byene, og kort avstand er det mellom dem.Mvh. Gunn.H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er muligens jeg som ikke helt ser forbindelsen, men hvor kommer navnet Folkmann inn? Bødkeren Ferck i Arendal heter vel Christen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Ja det er mulig jeg har vært for rask også denne gangen.Det var etternavnet Freck som var så spesielt at det ledet meg til denne familien.Mulig de kan tilhøre samme slekt og at Christen kan være en bror av denne Folkman.Skal se om jeg finner igjen giftemålet for der mener jeg det stod Christen Folkman Freck.Det kan også være rot i min hukommelse.Mvh. Gunn. H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg ser at denne Folkmann heter Freck (ikke Ferck), og i 1801 skrives navnet rett og slett Frek [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10805&gardpostnr=222&personpostnr=1070&merk=1070#ovre>Lenke. Jeg tror heller det er en slektsforbindelse mellom Christen Ferck i Arendal og bokholder Ferch ved Froland Verk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Hauger

I FamilySearch har jeg funnet følgende barn etter Torsten Hansen Bartz og Maren Christensdatter, alle er døpt i Stavern:1. Hans Hendrik, døpt 14/12-1808. 2. Thorkil, døpt 30/6-1811. 3. Birte Margrethe, døpt 31/10-1813. 4. Thorkel, døpt 16/2-1816. 5. Johan, f. 16/8 og døpt 28/9-1817. 6. Johan, f. 12/8 og døpt 10/10-1819. 7. Margrethe, f. 7/6 og døpt 16/6-1822.De fire første er funnet i IGI, de tre siste i VRI. Navnene til eldste sønn og datter (første navn) er de samme som navnene til foreldrene til den Torsten Hansen Bartz som ble f. i Søndeled i 1777.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Det ble sannelig mye navnforvikling med Ferck/Ferch/ Ferk og min innblanding med Frech.Det er ikke mange her til lands med disse navnene.Fant den Johan Ludvig Ferch som er på Froland, g. i følge F.S. Med en Hendrica Olsdatter. ( Finner ingen av foreldrene )Ellers fant jeg en Nils Ferch som gifter seg på Stave,Ferkingstad , Rogaland i 1742.Finner et sted som heter Ferchingstad på Skudesnes,Rogaland. 1801 telling. Nils og hans hustru Berte Kristine Hansdatter finner jeg ikke der ved denne folketellingen.Det spørs om du må utenlands for å finne fødsel til denne Bødkeren , Christen Ferch(k) eller Frek i Arendal.1801.Det finnes mange i Danmark med dette navnet, men også masse andre muligheter. Det var også en skikkelig nøtt.Finner ikke ut hvor denne Johan Ludvig Ferch kommer fra heller?Spennende å se om noen har gode forslag her. Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den eldste sønnen til Torsten Hansen Bartz og Maren Christensdatter ser ut til å ha blitt i Stavern. I hvert fall ser det ut til at han gifter seg der - jf FS (VRI): Hans Hendrik Torstensen vies 10. november 1837 i Stavern til Georgine Olsen. Han er 29 år, hun er 19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hvem var den Mons. Bartz som ble begravet i Moss 30. juni 1773? Det kan altså ikke ha vært Hans Jørgen Bartz jr., siden han jo ble begravet i Søndeled 15. desember 1771. Skiftet 26. juni 1773 er nok likevel etter sistnevnte. Hans tredje hustru overlevde ham, og ser ut til å ha flyttet 'hjem' til Moss som enke. Hans Henrich Bartz i Søndeled var jo ikke hennes sønn.Noen umulige og mulige alternative svar på innledningsspørsmålet:Først de umulige:a) JAN/JOHAN LORENTZ BARTZ (sannsynligvis H. J. Bartz jr.'s eldste bror). Nevnt som masmester i Moss 1743. Død/begravet (jf. innlegg 37) 21. juni 1749.b) JOHAN LORENTZ BARTZ JR. (muligens sønn av foregående). F. ca. 1728. Nevnt som former i 1750. Død/begravet (jf. innlegg 54) 17. august 1753.c) JOHAN ERNST BARTZ (muligens bror til foregående). F. ca. 1722. Begravet (jf. innlegg 59) 4. juli 1742.d) GERT CHRISTOPHER BARTZ (H. J. Bartz jr.'s sønn). F. 1741. Levde ved det omtalte skiftet i 1773. Levde også i 1776.Så de mulige:a) HANS CHRISTOPHER BARTZ (H. J. Bartz jr.'s halvbror). F. 1714. Uvisst om han levde helt til 1773.b) OTTO MAGNUS BARTZ (H. J. Bartz jr.'s halvbror). F. 1716. Uvisst om han levde helt til 1773.c) HANS ERNST BARTZ (H. J. Bartz. jr.'s sønn). F. 1740. Levde ved det omtalte skiftet i 1773. Arbeidet da ved Moss verk. Det ville være litt underlig om det skulle være sistnevnte. Skiftet skal altså ha funnet sted (jf. Mikael Sundt) 26. juni 1773. Mons. Bartz blir begravet 30. juni.Den mest sannsynlige 'Mons. Bartz'-kandidaten ser derfor ut til å være en av H. J. Bartz jr.'s yngre halvbrødre (forutsatt selvsagt at de ikke kan avskrives som døde før det aktuelle året).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Knut Thorvaldsen

Hei Oddbjørn.Har prøvd å samle noen flere opplysninger om Bartzene på Moss jernverk.1750: Hans Jørgen Bartz formermester, Johan Lorentz Bartz former og Peter Lorentz dagarbeider1755: Han Jørgen Bartz formermester, Jan Lorentz tjenestedreng.1762: Hans Jørgen Bartz masmester, Gjert Christopher (Hansen) Bartz formerdreng, Jan Lorentz formerdreng.1775: Hans Christopher Bartz spikersmed.Jer har ikke funnet noen av dem døde frem til 1773.Jeg vet ikke om Peter og Jan Lorentz er i Bartzslekta men kansje er de sønner av den tidligere masmestren Lorentz Bartz og bare bruker Lorentz til etternavn.Det samme var det i Gasmannslekta i Moss da Hans Giliussen Gasmann kalte seg Hans Giliussen fordi det alt var flere grener av slekta der med navnet Hans.Jeg skal prøve å finne flere opplysninger nærmere 1773 for å se om det er Hans Jørgen Bartz som er den mons. Bartz som dør i 1773.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Mange takk, Knut! Her var det flere interessante opplysninger. Først og fremst dokumenterer du jo her at Hans Jørgen Bartz jr. faktisk ble masmester. Dessuten blir bildet av de andre tydeligere når man kjenner yrkestittelen. Din tolkning av Lorentz-navnet i tilknytning til Peter og Jan høres ikke urimelig ut, men jeg kan likevel ikke her og nå få 'plassert' dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En foreløpig oppsummering av milepæler i Hans Jørgen Bartz juniors liv:28/2 1694: Hans Jørgen Bartz jr. blir døpt i Eidsvold, der faren var former ved jernverket.1718: Familien flytter til Moss, der faren blir masmester ved jernverket (etter å ha bodd noen år på Haug i Ullensaker).3/10 1731: Hans Jørgen Bartz jr. gifter seg i Moss med Annichen Gustavsdatter.10/8 1732: Sønnen Hans Hendrich døpt i Moss.ca. 1733: Hans Jørgen Bartz jr. får stilling som hytteknekt ved Baaselands verk i Holt og flytter med familien dit. Svigerfaren er hammermester der.10/10 1734: Datteren Juditha Cathrine døpt i Holt.1736: Hans Jørgen Bartz jr. flytter tilbake til Moss. Annichen Gustavsdatter er sannsynligvis død i Holt mellom 1734 og 1736.10/5 1740: Hans Jørgen Bartz jr. gift i Onsøy med Pauline Arneberg.30/7 1740: Sønnen Hans Ernst døpt i Onsøy.4/12 1741: Sønnen Gjert Christopher døpt i Moss.25/4 1742: Pauline Arneberg begravet i Moss.18/7 1744: Hans Jørgen Bartz jr. gift i Moss med Cathrine Marie Hedal.1745: Hans Jørgen Bartz hytteknekt ved Fritzøe verk i Larvik.21/7 1746 Datteren Johanne Judithe døpt i Moss.1749-1756 Hans Jørgen Bartz nevnt som formermester i Moss.1762: Hans Jørgen Bartz masmester i Moss.15/12 1771: Hans Jørgen Bartz begravet i Søndeled, der sønnen Hans Henrich var hammersmed ved Egelands Verk (Rødshammeren).26/6 1773: Skifte i Moss etter Hans Jørgen Bartz (jf. Sundt). Den tredje kona, Cathrine Marie Hedal levde fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Ola Teige

Jeg kom tilfeldigvis over en Bartz i Østfold da jeg gikk igjennom en pakke på Riksarkivet her om dagen. I innlegg 86 nevnes Hans Christopher Bartz.I Riksarkivet, Kommanderende General I, C Innkomne skrivelser, pk. 317 Sønnenfjellske gevorbne infanteriregiment 1741-49, ligger det et brev undertegnet av Johanne sl. Bartz til Kommanderende General datert Fredrikstad 17/6 1749.I brevet forteller Johanne at hennes mann Hans Christopher Bartz er død. Han hadde vært underoffiser i 12 år ved Sønnenfjellske (eller Rømelings) gevorbne inf.reg. Og kommandersersjant og adjutant i tre år. Han var så bygningsskriver ved Fredrikstads festnings nyarbeide i fire år. Arbeidet tok slutt for 1 ½ år siden, siden hadde han hatt ingenting. Han hadde håpet å bli sekondløytnant. Hun ba om pensjon.Ola Teige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var en interessant opplysning, Ola. Første spørsmål blir da: Hvem var han? Det kan selvsagt ha vært den Hans Christopher Bartz jeg nevner i innlegg 86. Men det avføder så neste spørsmål: Hvem var da den Hans Christopher Bartz som er nevnt som spikersmed i 1775 (jf. innlegg 87)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

I NST, nr. VI (1934), s. 90 er det omtalt et ekteskap, som i konteksten også bekrefter at Hans Jørgen Bartz jr. ble masmester. Dessuten gis det ytterligere opplysninger om datteren Johanne Judithe:'Gunhild Thorsen, f. 4/11 1784 ved Sagene og død 10/12 1835 i Aker, hvor gift 13/3 1807 med fuldmægtig ved øvre Papirmølle ved Sagene Hans Jørgen Voigt, f. 1/1 1777 paa Moss og død 7/7 1833, søn av davær. sergeant Johan David Voigt, f. 4/5 1744 og død 24/8 1815 og (gift 13/10 1770 paa Moss) Johanne Judithe Bartz, døpt 21/7 1746 paa Moss og død 19/9 1796 i Aker, datter av marsmester Hans Jørgen Bartz og Cathrine Maria Hedal, som ble viet 18/7 1744 paa Moss. J. D. Voigt var igjen søn av David Liebgott Voigt, som var døpt 20/12 1711 i Stavanger og døde 26/10 1757 som tolder paa Moss'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Til innlegg 90: Jeg har også funnet den Hans Christopher Bartz som nevnes der i Ovenstads militærbiografier, men bortsett fra noen flere karriereopplysninger, er informasjonen omtrent den samme.Han kan altså ikke være identisk med navnebroren som er spikersmed ved Moss verk i 1775, siden han da allerede hadde vært død i mange år. Spikersmeden var nok Hans Jørgen Bartz jr.s halvbror (f. 1714). Hvem var han så?En hypotese kan være at han var sønn til en eldre helbror av Hans Jørgen Bartz jr., nemlig Johan Fredrik Bartz. Han hadde giftet seg inn i den militære Hirsch-familien og hadde også selv blitt offiser - den eneste av brødrene som hadde valgt den yrkesbanen (de andre hadde forblitt jernverksarbeidere). Denne Johan Fredrik er ellers nevnt i følgende innlegg i denne debatten: 2, 23 og 25. Ellers er han diskutert her: Lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg sjekket Ovenstad på nytt i dag, med tanke på at jeg kunne ha oversett relevant informasjon om Hans Christopher Bartz, men det ser ut til at kilden hovedsakelig har vært det brevet fra enka Johanne som er nevnt i innlegg 90. Verken fødested, fødselsår eller foreldre er nevnt. Likevel går det an å ha en antakelse om omtrentlig alder. Yrkeskarrieren hans ser ut til å ha vart i rundt 16 år (12 + 4). Deretter 1 1/2 år med lediggang fram til han døde i 1749. Det er dessuten opplyst at han ved sin død hadde to små barn. Vi kan vel gå ut fra at han da har vært 35-40 år gammel - og altså født rundt 1710.Jeg kastet i mitt forrige innlegg fram den hypotesen at han kunne ha vært sønn til Hans Jørgen Bartz jr.s bror, Johan Fredrik Bartz, som også var yrkesmilitær, og som har fått sin omtale i Ovenstads militærbiografier. Det kildene ellers (f.eks. Mikael Sundt) forteller om ham, er at han hadde to barn: en datter og en sønn. Sønnen hette Gert Christopher Bartz. Dermed bortfaller vel han som farskandidat.Det er imidlertid også en annen Johan Fredrik Bartz som er nevnt hos Ovenstad: 'F. i Sachsen. - Seklnt. ved Fyenske gev. inf. regt. 10/12 1717. - Fortsatt til det norske Rømelings gev. inf. regt. 11/2 1726 - prlnt. s. å. - Avskjed ved dom 5/8 1740 og dimittert 23/9 s.å.'Kan dette være nevnte Hans Christopher Bartz' far? Begge har altså vært ved Rømelings gevorbene infanteriregiment. Aldersmessig representerer de to generasjoner. Kan det i så fall tenkes at Johan Fredriks avskjed ved dom kan ha påvirket Hans Christophers karrieremuligheter? Det er også bemerkelsesverdig at sistnevnte etter mange år i tjenesten verken fikk vartpenger eller pensjon. Overgangen til bygningsskriverstillingen ved Fredrikstad festning likner en kamuflert avskjed. Selv må han i det minste ha oppfattet om en degradering, siden han hadde håpet å bli sekondløytnant. Og hvis vi prøver å kalkulere oss fram til når han trådte ut av offiserstjenesten, må det ha vært rundt 1743 - altså kort tid etter at Johan Fredrik fikk avskjed ved dom.Hvis ovenstående hypotese er rett, kan det likevel være at det er snakk om den samme Bartz-familien. Mange tyske bergverkskyndige kom fra Sachsen. Det kan dermed også ha vært Hans Jørgen Bartz seniors opprinnelsessted. Det er i hvert fall et påfallende navnesammenfall her (Johan Fredrik og Hans Christopher).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

I Hof bygdebok av Sigurd H. Unneberg (1964) nevnes på s. 320 en Melchior Batz som 'den som (muligens) sto for byggingen av masovnen' ved Eidsfoss Verk (slutten av 1690-årene). Han blir beskrevet som 'den i sin tid kjente fagmann på dette område'. Hvem var han? Hette han Batz? Eller kan navnet ha vært Bartz (eller for den del Barth)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen!Jeg kan ikke hjelpe deg med Batz-navnet, dessverre, men på s. 281 i Hof bygdeboka står står Melchior Batz nevnt en gang til. Sitat: ' Verket settes igang. Det er meget sparsomme opplysninger å finne om virksomheten i de første 50 år. Forfatteren Yngvar Hauge forteller at Hausmann sendte et snes løse geseller og knekter til Eidsfoss. De tok til med å reise masovn og hammersmie ved elva ned mot Eikern.Hauge nevner også fagmannen MELCHIOR BATZ, som kanskje hadde tilsynet med bygningen av masovnen, ' den som senere ble så kritisert.'Den ildfaste kjernen i masovnen ble sammenfuget av engelsk sandstein. Utenpå ble det lagt et tykt isolerende lag av finhogd kleberstein og så et svært panser av råhogde gråsteinsblokker i finpisket kalk.Ovnen hadde en høyde av mellom ni og ti alen. Høsten 1697 kunne Hausmann sette driften igang.'Jeg har ellers ikke greid å finne noen opplysninger om hvem denne ' fagmannen ' var.Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når Unneberg karakteriserer Melchior Batz som 'den i sin tid kjente fagmann', må det bety at han også er omtalt i andre kilder. Er det noen som har støtt på ham ved andre jernverk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Grunnleggeren av Eidsfos verket Caspar Herman Hausmann . f. 1655 i Segeberg Holstein. g. m. Karen Toller f. 1662, d. 1742, Kristiania.Hausmann eier betydelige eiendommer . Han bodde for det meste i Oslo Bispegård. hvor han førte stort hus. Han forpaktet også Oslo ladegård fra 1711 og knyttet gårdsbruk til Bispegården. Han drev også en stor trelasthansl og et større skipsrederi. I 1704-o5 var Hausmann Kristianias største Skipsreder og 4. i rekken av byens trelastekspoetører.I 1703 fikk han kongelig privileguim på opprettelse av et jernverk i Moss. Det ble realisert to år senere av oversekretær Ernst Ulric Dose.I 1702 fikk Hausmann også monopol for 12 år på anlegg av stålverker i Norge.Dette er sitat fra Hoff Bygdebok. Det naturlige for Hausmann ville vel være å søke folk i de største Jernverkene i området. Mulig denne Melchior Batz er hentet fra Tyskland? Bærum Verk, eller verk i Ø. Eiker er vel kan hende naturlig å lete etter han?Håper du finner han på noen ansettelses-lister.Lykke til med leting.Mvh. Gunn H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dersom Melchior Batz var kjent som masovnsbygger, er det vel naturlig å tenke på jernverk som var noenlunde jevngamle med Eidsfoss. Dikemark og Bolvig vil da være aktuelle - og Kongsberg jernverk. Kanskje også Hassel, som ble fornyet i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.