Gå til innhold
Arkivverket

[#22046] Adam Bersvendsen og Guren Olsdatter Dille, Røros


Gjest Knut Bryn
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

Adam Bersvendsen var født på Røros ca. 1699 som sønn av malmknekten Bersvend Siversen (ca.1671-ca.1710) og Dorte Hansdatter Kullberger (ca.1668-1761). Vel 20 år gammel dro han til Sogn der han tok arbeid som kullbrenner ved Årdal Kobberverk. Senest 1730 dro han tilbake til Røros, men jeg har ikke funnet noen spor etter ham etter 1735. Han finnes ikke blant begravede på Røros, men kanskje han reiste ut av Røros enda en gang?Mens han var i Årdal giftet Adam seg med en Guri Olsdatter som ikke ser ut til å ha røtter i Årdal., men trolig var fra Røros. I 1748 opptrer hun med sikkerhet som fadder ved en dåp i Røros ('Guren, Adam Bersvendsens Hustru'). Noe annet vet jeg ikke sikkert om henne, men Adam og Guren fikk sønnen Bersvend i 1735. Han er heller ikke å finne i kirkebøkene for Røros senere.Guren Olsdatter Dille opptrer ofte i kirkebøkene på Røros, første gang som fadder for Ole Olsen Dille sønn i 1728. Hun giftet seg på Røros med Peder Olsen Lang i 1748, men han døde noen måneder senere. Guren giftet seg på nytt med Peder Torbersen i 1752.Mye kan tyde på at Guren Olsdatter som var g.m. Adam Bersvendsen var identisk med Guren Olsdatter Dille, men dette kan jeg ikke være sikker på. Er det noen som har flere opplysninger om disse personene som kan underbygge eller avkrefte denne hypotesen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg søkte etter Bersvend Adamsen i 1801 og fant da denne Bersvend 21 på Kjerringvold i Ålen Lenke. Jeg slo opp under denne gården i Ålbyggboka (den gamle av Anders Reitan), og refererer hermed noe av det som står der.Den første som slo seg ned på Kjerringvold var en Adam (født ca 1692, død 1770), og han var gift med en Guren Olsdatter. De hadde sønnen Bersvend (ingen andre barn er nevnt). Denne var i første ekteskap gift med Ingeborg Olsdatter Krokan, og den eldste sønnen i dette ekteskapet het Adam.Bersvend Adamsen druknet i ei tjønn i 1773, 36 år gammel. Han var da underveis hjem fra gruven. Det står en del referet fra skiftet etter ham, bl. a. at hans far hadde hatt bygselen på plassen i Kongens allmenning, og at faren var den som hadde ryddet plassen.Bersvends eldste sønn het Adam Bersvendsen. Han døde i 1789 34 år Han var gift med Kari Johansdatter Eidet, som i 1792 giftet seg på nytt med Torberg Larsen. Sønnen Christian Adamsen overtok gården, og det står ingenting om hvor det ble av Bersvend.Det var de viktigste. Jeg synes dette har så mange likhetspunkter med den informasjon du ga, at det er vel verd å sjekke?Hilsen Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Mange takk skal du ha, Astrid! Dette virker jo overbevisende. Fødselsår/alder for Adam og Bersvend stemmer ikke helt med det jeg har, men er innenfor marginen. Dette forklarer samtidig at de 'forsvinner ut av' kirkeboka for Røros på 1740-tallet.Som vi ser av FT 1801, så ble kona til Adam Bersvendsen (d.y.) gift ca. 1791 med Torber Larsen. Dette er også interessant fordi Guren Olsdatter i 1748 var fadder på Røros for Lars Torbersens sønn Torber. Dette er vel neppe samme Torber, men med dette litt sjeldne navnet er det rimelig å tenke seg at det er en nær forbindelse her også.Jeg har ellers funnet noen opplysninger som forteller at Guren Olsdatter som var g.m. Adam Bersvendsen (d.e.) ikke kan være identisk med Guren Olsdatter Dille. Jeg har et par indisier på at hun kan ha vært søster av Marte Olsdatter Bjørgum, men arbeider videre med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Torberg Larsen som giftet seg med enka etter Adam Bersvendsen kom ifølge Ålbyggboka fra grannegården som var Kjerringvold østre. Han var yngste sønn av Lars Torbergsen og Marte Olsdatter (født 1725) som i 1747 fikk bygsel på plassen. Disse hadde mange barn hvorav de fleste døde som små. (Torberg, Maria, Anne, Maren, Anne g. m. Ole Andersen Grytbakk, Ole, Maria, Olava, Torberg g.m. enka på grannegården). Dermed kunne det være den eldste sønnen Torber som Gjørri Olsdatter var fadder på??Lars Torbergsen (han døde i 1765, 51 år) og samme år døde hans svigerfar Ole Evensen 80 år, sies det videre. Var den sistes datter Marthe Olsd. den samme henne som du nevner.Det sies videre at Lars Torbersen kom fra en av Nyplasshagene (Rørosboka, bind 5 side 349). Lars Torbersen f. ca 1714, gift 1746 med Marthe Olsd, sønn av Torber Lassesen og Anne Pedersdatter. (han nevnt som sønn i skifte etter Lasse Svendsen og Marit Solandsdatter i 1702). Men dette siste vet du sikkert.Kjerringvoll østre var den gården hvor Jon Tørrisen var bruker i 1801 (se lenken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Jeg var nok inne på den tanken at den Torber Larsen som jeg hadde, døde som liten og ble 'erstattet' av en ny. Lars Torbersens opphav hadde jeg litt om som du ganske riktig gjettet :-)Kona til Lars er nok den Marte Olsdatter Bjørgum jeg nevnte. At hun er datter av Ole Evensen bekrefter det. Litt synd at hun var født så sent som 1725 for det gjør det litt mindre sannsynlig at hun var søster av Guren. Hun må nemlig ha vært født rundt 1700 (gift 1721).To spørsmål til Astrid: Står det noe i bygdeboka om når Kjerringvolden ble ryddet? Hvilken gruve kan det være at Bersvend arbeidet i at han gikk hjem derfra i 1773? Var det gruver i Hessdalen på den tiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Hvor Bersvend arbeidet da han druknet på veien hjem? Ålbyggb. forteller at han skulle selge noen geiter til en annen berse (berggesell). Han var redd for hva kona ville si, og skulle hente geitene om natta. Men på veien hjem druknet han i ei lita tjønn som senere ble kalt Bersvendtjønna. Jeg har funnet den på Norgesglasset - noe nordvest for Mugg. Så det kan være der han arbeidet. Gruva kom i drift ca 1771, og de som arbeidet der, kom fra Ålen, Hessdalen, Rugeldalen. Av andre gruver: Christianus Sextus (driften stanset i 1763, senere gjenopptatt), Kongens gruve noe lenger unna.Når Kjerringvollen ble ryddet? Det står bare det årstallet 1747 som jeg alt har navnt. Det kan imidlertid stå mer den nye Ålbyggboka.Det står dessverre bare fødselsåret 1725 for Martha Olsdatter, men det er jo mulig å være søsken eller halvsøsken med 25 års mellomrom?! Hvem var Ole Evensen forresten gift med? Er det ham som er 10 år i 1701, sønn av Even Bjørgum? I så fall var han fem år for gammel da døde i 1765. Men fem år er vel innenfor marginen -).En kuriositet helt til slutt: Jon Andersen Grytbakk (f. 1744) giftet seg først med enka Marta Olsdatter Kjerringvoll, deretter med enka Kari Johansdatter Kjerringvold (hennes andre mann døde i 1804).Nok en kuriositet: I skiftet etter Lars Torbersen i 1765 nevnes navnet på samtlige seks kyr - en av dem het Havfru!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg beklager det sprøytet jeg skrev ved midnatt igår om at Ole Evensen kunne være far til Guren. Etter alderen er jo det umulig!Martha Olsdatter finnes i 1801 under Grytbakk, 76 år. Lars Torbersen søster Margareta Torbersdatter (gift med Anders Ludvigsen) er i samme telling å finne under Gjersvold i Hessdalen, og ifølge bygdeboka var det hennes svigerfar Ludvig Kjøstelsen som i 1741 kjøpte Ustgård Gjersvold. Da er jeg også kommet inn på min egen slekt, for Ludvigs bror Ole er min ane.Torber Lassessens kone Anne Pedersdatter fant jeg ut (via Roger de Robelin) var datter av Peder Kieldsen og Anne Fastesdatter, så det forklarer hvorfor Faste Pedersen opptrer som fadder i familien.Jeg hører gjerne mer om hva du finner ut om Guren Olsdatter. Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk igjen for flere nyttige opplysninger, - og ikke minst for kuriositetene. Jeg regner det som overveiende sannsynlig at Ole Evensen var sønn av Even Bjørgum. Hvem mor til Marte var, vet jeg ikke, men hun døde ikke så lenge etter at Marte var født. Ole giftet seg på nytt i 1735 med Anne Maria Witpott (ca.1684-1743).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Adam og Guren giftet seg som sagt i Årdal i Sogn. Når jeg føler meg rimelig sikker på at Guren var fra Røros, så kommer det av at begge 'cautionistene' var bergverksarbeidere fra Røros. Slik hadde det ikke vært hvis Guren var fra Vestlandet. Vielsen skjedde ikke så lenge etter at Adam kom til Årdal, så jeg har sett for meg at Guren var en kjæreste som Adam hadde fra Røros, for å si det slik.Men jeg ser flere alternativer. Guren kan ha vært datter av en av de andre gruvearbeiderne som kom flyttende til Årdal. Blant Røros-arbeidere som het Ole er det såvidt jeg kan se bare én mulighet, og det er Ole Johansen Sjøvolden (f.1674) som ble gift på Røros ca. 1701 med Karen Nilsdatter. De hadde en datter som jeg ikke vet navnet på. Denne familien flyttet til Årdal ca. 1706, men problemet er at de reiste videre til Kongsberg etter en tid i Årdal. Jeg vet ikke akurat når de reiste, men formodentlig før 1720.I tillegg til dette alternativet, må jeg holde muligheten åpen for at Guren var stedatter, fosterdatter e.l. av en av de andre Røros-arbeiderne i Årdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg glemte av å nevne at Ålbyggb. nevner Hessdalsgruven eller Pålsgruven. Thomas Angell tok i 1750 på Røros Verks vegne muting på Hessdalen skjerp. Driften ble stanset i 1766 på grunn av vanntilsiget. (som kilde nevnes H. Dahle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg ser nå at en viktig opplysning om Gjørri Olsdatter ikke kom med: Hun døde i 1779 og fødselsåret sies å være 1696.En annen ting: En bror av Lars Torbersen og Margareta Torbersdatter, Jochum Torbersen, ble i 1757 gift (i sitt andre ekteskap)med enka (Ingeborg Olsdatter, 19 år eldre) på Hegset - Oppistuggu i Hessdalen. Datteren Anne av hans første ekteskap overtok gården. Sønnen Even var skreddersvenn og dro utenlands ('siste gang de hørte fra ham, var han i Petersburg'!).Lykke til i din videre jakt på Gjørri Olsdatter og god pinse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk for opplysningen om når Gjørri/Guren/Guro/Guri Olsdatter døde. Jeg regnet kanskje med at det sto i bygdeboka. Alderen ved begravelsen er vel da angitt til 83 år, men erfaringen med slike aldersangivelser er jo at de ofte er noe overdrevet.Jeg har finlest noen originalkilder fra Årdal og ser at Adam begynte å arbeide ved Årdal Kobberverk i juni 1721. Samtidig ser jeg at en Guro Olsdatter er fadder for et barn som er født blant 'bergalmuen' i Årdal i april 1721. Dette bør være den samme jenta, og det styrker hypotesen om at hun allerede var i Årdal da Adam kom dit. Jeg får lete mer i familiene til de ansatte ved Årdal Kobberverk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Bjørn Olav Åsvold

At Adam Bersvendsen Kjerringvold ei tid var kullbrenner ved Årdal Kobberverk, var nytt! Knut Bryn, har du noen oversikt over rørosingene som var i Årdal i denne perioden?Til innlegg 2 og 3, der aldersangivelsen til Adam Bersvendsen kommenteres: Da Adam begraves i 1770, oppgis alderen til 74 år, hvilket skulle passe godt nok med Bersvend Siversens sønn Adam, som ble døpt i 1698. At Reitan i sin bok opplyser at Adam ble født i 1692, skyldes nok at aldersangivelsen ved begravelsen er utydelig skrevet; '74' kan lett ha blitt tolket som '78'.Jeg har for øvrig notert meg at Adam Bersvendsen i 1728 var knekt ved Christian 5.'s gruve.Med vennlig hilsen Bjørn Olav Åsvold, som er etterkommer av Adam d.y. gjennom hans datter Guri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Jeg har ganske god oversikt over arbeiderne ved Årdal Kobberverk, og jeg kjenner til mange som kom fra Røros, hvorav 23 sikre arbeidere. I tillegg kommer koner og barn av disse + en del arbeidere som jeg tror kom fra Røros, men der jeg er mer usikker. I stedet for å gjengi dette jeg har her, har jeg laget et eget innlegg der de 23 arbeiderne er ramset opp ( Lenke ).Takk for tilleggsopplysningene om Adam. Har du kjennskap til om Bersvend Adamsen hadde noen søsken og har du funnet noe ut om kona hans, Ingeborg Olsdatter, eller moren, Guri Olsdatter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Olav Åsvold

Oversikten over rørosingene i Årdal var interessant! Jeg har dessverre ikke opplysninger om andre enn Adam Bersvendsen.Det ser ikke ut til at Bersvend Adamsen hadde søsken, for i skiftet etter ham i 1773 opplyses at han var enearving etter faren, og kun Bersvends barn er arvinger i skiftet etter Guri Olsdatter i 1780. Jeg vet intet om Guris herkomst.Bersvends første kone Ingeborg Olsdatter ble født ca. 1735 og var fra gården Krokan i Ålen. Foreldrene var Ole Andersen Krokan og hans kone Marit Larsdatter. Ingeborg døde allerede i 1766, og Bersvend giftet seg året etter med Malena Jonsdatter Ramlo fra Haltdalen, f. ca. 1745. Om Bersvends barn vet jeg følgende (Kanskje har den nye Ålen-boka ytterligere opplysninger):Bersvend og Ingeborgs barn: 1. Adam, f. 1756, d. 1789. G.m. Kari Johannesdatter Eidet, f. 1752, d. 1838. Overtok Kjerringvold, fikk bykselseddel i 1775. 2. Ole, f. 1757, var skredder og bodde på Tieset i Singsås i 1780. 3. Guri, f. 1760, g. 1781 m. Johan Ingebrigtsen Midtaune i Haltdalen, f. ca. 1751, d. 1784. Guri tjente hos sorenskriver Koefoed i Ila ved Trondheim i 1796. 4. Bersvend, f. 1761, tjente på gården Øvre Holan i Stjørdalen i 1780 og hos Peder Hollum i Stjørdalen i 1796. 5. Anders, f. og d. 1763. 6. Anders, f. 1764, d. 1765.Bersvend og Malenas barn: 1. Jon, f. og d. 1768. 2. Ingeborg, f. og d. 1770. 3. Jon, f. 1771, tjente på Melhus prestegård i 1780.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk for opplysningen, Bjørn Olav. Siden Adam er en av dine forfedre kan jeg krydre din slektshistorie med en liten episode fra Adams korte tid i Årdal. Den 19. sep. 1721 var det samlet en del folk på vertshuset i Årdal. Dagen etter skulle det nemlig være tingmøte på Hæreid. Adam var også på vertshuset og spilte kort med noen av bøndene. Kanskje skulle han ikke ha gjort det for det endte med klammeri og Adam ble nærmest slått ned. Dette vet vi fordi han dukket opp på tingmøtet dagen etterpå og beklagde seg over det som hadde skjedd. Han fortalte at «Joen Øren og hand spilte fembkort tilsammen, og kom der en dispute imellem dennem». En av de tilstedeværende hadde så «ofuerfalt hannem med hug og slag, saa at hand bløede næseblod». Fogden kunne naturlig nok ikke behandle en slik sak på sparket, så Adam ble bedt om å melde saken til neste ting med nødvendige vitner osv. Siden hører vi ikke noe mer om saken, så sårene ble vel leget med tiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.