[#22057] Et ekteskap i Bamble i 1703

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge FamilySearch gifter Justa Lucasen og Karen Erichsdtr. seg i Bamble 12. august 1703. Jeg har en sterk mistanke om at brudgommen er identisk med den Justa/Gustav Luccassen som kom til Baaselands Verk (senere Næs Verk) i Holt rundt 1710. Han var ifølge bygdeboka for Holt født ca 1665 i Sverige, og kom til Baaseland sammen med 3 brødre - Erich, Jacob og Jan Luccassønner. De pendlet i begynnelsen mellom flere jernverk. Jan Luccassen er f. eks. registrert både ved Moss Verk (1725) og deretter ved Fossum Verk. Gustav, Erich og Jacob reiser også til Fossum i 1720-årene, men Gustav (og muligens Jacob) vender tilbake til Baaseland etter relativt kort tid. Holtsboka oppgir Gustav Luccassens hustru som 'Justas Kari'. Er det noen i dette forumet som har vært borti disse personene? Er f. eks. Karen Erichsdatter ('Justas Kari') registrert i andre Bamble-kilder?

[Gjest Gunnar Hauger]

I bygdeboka for Dypvåg, bd. 3, er det oppført en del slektsopplysninger fra Holt, Nes Verk inkludert. Der fant jeg følgende:'Gustav (Justa) Jørgensen. Han var hammersmed på Nes Verk og etter Holt-boken f. ca. 1665. Han er sagt å være f. på 'Wiigs Jernwerch'. Av hans mange barn (10) tar vi her med.......'Av barna er bare Berte og Herman tatt med. Om Herman står det at han var f. ca. 1726 og d. 1777, han ble g. 1746 m. Anniken Eriksdtr. og de hadde 8 barn. Herman og Anniken er mine aner gjennom datteren Ellen.Som man ser så er Gustav kalt med patronymet Jørgensen og ikke Lucassen, men han er utvilsomt samme person som du etterlyser. I bygdeboka for Holt står det at Herman Gustavsen ble f. 1726. I denne bygdeboka er det ofte oppgitt eksakte fødselsår som i virkeligheten bare er utregnet etter alderen ved død. Vi kan derfor ikke forutsette at Herman er funnet døpt i Holt. På FamilySearch fant jeg følgende: Hermand, døpt 8/4-1726 i Moss. Foreldre: Gustavis Gustavisen og Karen Erichsdr. Dette kan være den Herman Gustavsen som senere bodde på Nes Verk. Riktignok stemmer ikke patronymet til Gustav, men det kan bare være en skrivefeil. Gustav og Karen kunne være de du fant gift i Bamble i 1703.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for svaret, Gunnar. Det er nok Lucassen som er rett patronym. Dypvåg-boka har sannsynligvis blandet sammen to personer. På Nes Verk (som den gangen het Baaselands Verk) er det vet f.t. 1701 en Jost Jørgensen, og han er ikke identisk med Gustav Lucassen. Ifølge Ingeborg Fløystad, som har skrevet en doktoravhandling om levekårene ved Baaselands Verk på 1700-tallet, kom Gustav dit sammen med brødrene sine rundt 1710. Og de skal altså ha kommet fra Sverige. Underveis har vel da Gustav giftet seg med Karen i Bamble.Opplysningen du kommer med om at familien var i Moss i 1726 da Herman ble født, var ny for meg. Sannsynligvis har jeg unngått å finne den p.g.a. det gale patronymet. Det er i og for seg ikke overraskende, siden Gustav hadde en bror der rundt 1725. Den opplysningen representerer forresten en mulig løsning på et annet problem jeg har forsøkt å finne ut av. En av mine andre jernverks-aner, masmester Hans Jørgen Bartz, giftet seg nemlig i Moss i 1732 med Anichen Gustavisdatter. Kan hun være datter til Gustav(is) Lucassen? Hun er jo åpenbart betydelig eldre enn Herman, men så var jo også han en av de yngste i en større søskenflokk.

[Gjest Gunnar Hauger]

Bolvik jernverk ble etablert i Solum i 1692, deler av virksomheten lå på Herre i Bamble. Der var det bl.a. et hammerverk. Så at hammersmed Gustav Lucassen skulle ha giftet seg i Bamble i 1703 ville ikke vært så underlig. Men hvis det som står om barna til Gustav i bygdeboka for Holt er noenlunde riktig, må han jo ha vært gift (minst) to ganger.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ser ut til at han har vært gift mer enn en gang, ja. I 1720-årene lå virksomheten ved Baaseland nærmest helt nede en periode. Det er nok grunnen til at vi finner Gustav i Moss i 1726. I 1730 er han imidlertid tilbake i Holt. Da er han nemlig nevnt som fadder ved Peter Andersens dåp. Han kalles da Justa Hammersmed. Han kalles som regel det i kirkebokinnførslene, og barna er gjerne oppført med patronymet Justassen/Justasdatter (muligens en ortofon bokstavering av den svenske navneformen Gösta).Den nevnte Jost Jørgensen, som er oppført på Baaseland som marsmester og former i 1701, sies der å være født 'paa Wigs Jernwærch' - altså Bolvig Verk. Alderen er oppgitt til 51 år. Fødestedet kan jo ikke stemme, siden dette verket ikke var etablert da - men han kom sannsynligvis derfra. At han ikke er identisk med Gustav Lucassen - slik det ser ut til at Dypvåg-boka hevder - ser vi av barnas navn: Jørgen, Niels, Jacob og Endwold Jostsønner. Jost (eller Just) er heller ikke en navneform av Gustav.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

KORREKSJON: Jeg var visst litt for kjapp i mitt forrige innlegg. Wigs Jernwærch er ikke det samme som Bolvig. Det er nok heller snakk om Vik hammerverk i Stange - en filial av Eidsvold Verk. Og det var etablert da Jost Jørgensen ble født rundt 1650.

[Gjest Gunnar Hauger]

Ja det er tydelig at forfatterne av bygdeboka for Dypvåg har blandet kortene litt. Bygdebøker er jo ikke alltid så mye å stole på.Vet du når og hvor Gustav (Justa) Lucassen og kona døde, eller har du noen andre opplysninger om dem? Hvordan vet du forresten dette med at disse brødrene en periode var ved Fossum Verk og at Jan var ved Moss Verk i 1725? Har du funnet barn som er døpt mens de bodde der, eller har du brukt andre kilder? Det kunne være interessant å vite.Jeg var klar over at Ingeborg Fløystad hadde skrevet en doktoravhandling om levekårene ved Baaseland/Næs jernverk på 1700-tallet. Boka som bygger på denne doktoravhandlingen bestilte jeg faktisk fra et antikvariat for bare noen dager siden. Det skal bli interessant lesing!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vet ikke når Gustav eller Karen døde, og når det gjelder opplysningene om brødrenes bevegelser, har jeg dem fra Fløystads avhandling 'Arbeidsmannens lodd: det nødtørftige brød'. Siden du nedstammer fra Herman Gustavsens datter Ellen, er vi fjernt i slekt. Både hun og søstera Karen er mine stammødre. De var gift med hver sin bror (men det vet du sikkert). Ellen med Johannes Sørensen (f. 1750) og Karen med Gjert Sørensen (1747-1812). Disse brødrene kom - fremdeles jf. Ingeborg Fløystad - til Nes Verk rundt 1771-73 og ble begge hammermestre. De var sønner til masovnsmester Søren Gjertsen (1702-1763) ved Egelands Verk og Lisbeth Giliusdatter Gasmand (1718-1801). Her har jeg opplysningene først og fremst fra bygdeboka for Søndeled. Også Jonas Hanssens gamle bok om Egelands Verk inneholder interessante opplysninger. Dessuten kom jeg for en del år siden over et notat ved statsarkivet i Kristiansand som inneholdt opplysninger om en del slekter ved Egelands Verk. En sannsynlig rekonstruksjon videre bakover fra Søren Gjertsen ser da slik ut: masovnsmester Gjert Jansen g.m. Anne; videre nevnes en Jan Masmester, som må være Sørens farfar - og den første masmesteren ved Egelands Verk (som ble etablert i 1706). Lisbeth Giliusdatters aner har jeg - sammen med slektsgranskerkolleger fra Norge og Sverige (Knut Thorvaldsen i Moss, Nils Gunnar Eriksson og Sylvia Lundewall) - klart å følge tilbake til Bråfalls Jernhytta i Silverg sør for Falun. Kortversjonen av farslinjen ser slik ut: 1. Gilius Hansen Gasmand, døpt 22. august 1681 i Silvberg - d. 1742 på Egelands Verk (hammermester). 2. Hans Giliusson Gasmand/Gadzman/Gatzman (ant. f. ca. 1628 i Silvberg, ved ft. 1701 masovnsmester ved Hakadals Verk, død 1734 på Egelands Verk (Søndeledboka oppgir, uten nærmere kildeanvisning, at han ble 106 år). 3. Gilius Gatzman ('Mäster Gilius'), død 1676. Bygde og eide Bråfalls Jernhytta i Silvberg.

[Gjest Gunnar Hauger]

Tusen takk for opplysningene. Det du skriver om Gasmand-slekten kjente jeg til fra før, fra de samme kildene. Søren Gjertsen sitt sannsynlige opphav var derimot nytt for meg. Ellers ser det ut til at du har blandet sammen ekteskapene til Ellen og Karen, men det er vel bare en skrivefeil. Etter mine notater giftet Ellen seg 1774 i Holt med Gjert Sørensen, og søsteren Karen giftet seg 1777 i Holt med Johannes Sørensen. Jeg kjenner i alt 11 barn etter Ellen og Gjert. En av dem er datteren Anniken, f. 1779, hun er en av mine aner.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det var en skrivefeil! Anniken er også min ane. Videre nedstammer jeg fra Annikens sønn - Gjert Halvorsen (1807-1891) - som var gift med Mette Marie Christensdatter Holm (f. 1806). Hennes far, Christen Pedersen Holm (1765-1813), var fra Løkken i Danmark. Foreldrene var skipper Peder Jensen Holm(søe) i Løkken (sannsynligvis fra Holmsøe i Haverslev)og Johanne Christensdatter fra Aasendrup. Holmsøe-slekten kan med relativt stor sikkerhet føres tilbake til Peders farfar, Peder Jensen i Holmsøe (nevnt 1712).

[Gjest Gunnar Hauger]

Det ser ut til at vi kommer nærmere og nærmere i slekt...... Gjert Halvorsen og Mette Marie Christensdtr. er mine tipptippoldeforeldre. Jeg har også funnet fram til Mette Maries farsslekt fra Danmark. Det gjelder både Christens foreldre og besteforeldre på morssiden, også en mulig farfar. Kan du ikke kontakte meg på epost.gunn-hau krøllalfa online punktum no

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Hei Oddbjørn.Gustavus Gustavusen kom ifølge innvandrerarkivets: Inkvisisjon og eksaminasjon av svensker i Moss 3. august 1734: Han kom til Moss ca 1720, født i Stockholm, matros 1729, innrullert ved sjøetaten 1734. Han oppgir i 1734 å ha vært i byen i 14 år. Han har gjort kongens ed. (fra Tore H. Vigerusts sider)Etter det jeg kan se er det bare sønnen Herman som er født i Moss etter kirkebøkenes start i 1725. Anichen som gifter seg i 1732 med Hans Jørgen Bartz bør da være født i Sverige.P.S. Kommer snart med noe om Bartzene i Moss til deg.mvh Knut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Knut! De opplysningene du kommer med, kan tyde på at Gustavus Gustavusen og Gustav Lucassen likevel ikke er samme person - til tross for at begge fikk en sønn i 1726 ved navn Herman. Førstnevnte ser jo ikke ut til å ha vært knyttet til jernverket i Moss. Anichen er nok uansett hans datter.

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Hei Oddbjørn.Det er ikke godt å vite. Jeg har gått igjennom kirkebøkene 1725 til 1734.Nevnt som fadder:21. mai 1725 Gustavis Lucassen23. september 1725 Gustavis hammersmed2. februar 1726 Gustavis Lucassen30. juni 1726 Gustavis Lucassen25. mars 1727 Gustavis hammersmedDe eneste gangene Gustavis Gustavisen er nevnt er når han får sønnen Hermand i 1726 og i 1734 i svenskeinnvandringen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vel - da har i hvert fall Gustav Lucassen likevel vært i Moss. Og dermed kan også den Herman som blir født i 1726 være hans sønn, og siden det åpenbart også fantes en Gustav Gustavsen, kan det jo ha skjedd en sammenblanding av navnene ved Hermans dåp. Takk skal du ha, igjen. Gustav Lucassen er fra ca. 1730 (han må ha flyttet tilbake til Nes Verk i slutten av 1720-årene) også nevnt som fadder ganske ofte nevnt som fadder i Holt. Og han kalles da vekselvis Gustav/Justa Lucassen og Gustav/Justa hammersmed.

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Gustavus har trolig en datter til da Kirstine Gustavisdtr. gifter seg 21-10-1735 med Giert Jansen som trolig også er på Moss Jernverk, han dør 20-4-1749.De har barna:Petter Nicolai døpt 2-2-1736Maren døpt 28-9-1738Anders døpt 26-2-1741, død 1-4-1742Maren døpt 3-3-1743Jonas døpt 30-6-1745Johanna døpt 21-1-1748Det virker litt rart at han flytter tilbake til Nes Verk i 1730 men er i Moss i 1734 iflg. svenskeinnvandringen og sier at han har vært i byen i 14 år. Han er også innrullert ved Sjøetaten.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det må ha vært to Gustav'er i Moss i denne perioden: Gustav Gustavsen og Gustav Lucassen. Det er den første Vigerust nevner, og som fremdeles befinner seg i Moss i 1734. Det er vel kanskje ikke noe som tyder på at han har vært tiknyttet jernverket? Gustav Lucassen er imidlertid hammersmed (jf. de fadderoppdragene du nevner). Det er jo ikke utenkelig at patronymene kan være sammenblandet da Herman Gustavsen blir døpt i 1726, og at han er sønn til Gustav Lucassen (mors navn, Karen Erichsdr. stemmer i hvert fall). Hammersmed Gustav (eller Justa/Jösta) Lucassen nevnes som fadder i Holt i 1715 (Justa Luchassen hammersmid) og i 1719 (Jösta hammersmed). Og 23/11 1718 er han sammen med sin datter 'til guds bord'. Kona, 'Justas Karj'/'Jöstas Kari'/'Jostas Kari' nevnes som fadder i 1715, 1716, 1719 og 1721. Eller nevnes brødrene Jachop Luchasen og Erich Luchasen som faddere mellom 1716 og 1719, og en gang i 1719 går de sammen 'til guds bord'. Så forsvinner hele Lucassen-familien fra kirkebøkene i Holt - til Justa hammersmed igjen dukker opp som fadder i 1730. Videre nevnes han i samme rolle i 1734, og to ganger i 1736 (Justa Luchassøn/Justa ved Wærchet) er han 'til guds bord'. Eieren av Baaselands (Næs) Verk, Niels Josten, gikk konkurs i begynnelsen av 1720-årene, og verket ble solgt på tvangsauksjon i 1724. I perioden fra beg. av 1720-årene til ca. 1730 er det få personer med tilknytning til verket som nevnes i forbindelse med kirkelige handlinger. Sannsynligvis ble mange tvunget til å flytte til andre jernverk for å få seg arbeid. Det er ikke utenkelig at Gustav har tatt med seg familien til Moss. I 1725 ble nok en bror, Jan Lucassen, 'headhuntet' fra Moss Verk til Baaselands Verk av de nye eierne, Ulrich Schnell &Co (jf. Ingeborg Fløystad). Det hadde altså allerede vært en tilknytning. Karen Erichsdatter/Justas Kari er imidlertid ikke nevnt i Holt etter 1721. Kan hun være død i Moss (i så fall en gang mellom 1726 og 1730)? Ellers er det interessant at du har funnet en Giert Jansen på Moss Jernverk. Jeg har nemlig en Giert Jansen som stamfar på Egelands Verk i Søndeled. Han var masmester der, en funksjon sønnen - Søfren Giertsen (1702-1763) - overtok Han var for øvrig gift med Lisbeth Giliusdatter Gasmann.

[Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen]

I 1762 lever Lucas Jacobsen på Herre i Bamble med kone Maren Christensdatter og 3 barn over 12 år; Jacob, Niels og Mari. 3 av sønnene til Lucas; Jacob, Christen og Bærulf jobber som hammersmeder i 1801 - Jacob og Christen som mestere og Bærulf som svend.Kan disse være hhv barn og barnebarn av den Jacob Lucassen som nevnes i artikelene over, og som er bror til Justa?mvh Terje

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er jeg temmelig overbevist om. Luchas Jakopssøn Hammeren blir døpt i Holt 21. februar 1717, og han er sønn til Jacob Lucassen. Sannsynligvis er han identisk med den Lucas Jakobsen du nevner. Det var mye utveksling av fagfolk mellom jernverkene på 1700-tallet, og det ser ut til å ha vært en særlig god forbindelse mellom Næs jernverk og jernverkene i Grenlandsområdet.mvh Oddbjørn

[Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen]

Hei igjen. Dette blir spennende for da er jeg selv i denne slekta. Driver samtidig og samler inn stoff om slektene på Herre i Bamble. Må forsøke å få bekreftet koblingen mellom Lucas i Holt og Lucasslekta på Herre i Bamble.Må nok se mot disse andre jernverkene også i andre forbindelser, feks mtp etterlysning nr. 23106.mvh Terje

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Koblingen er vil det muligens være vanskelig å få bekreftet 100 % - men brødrene Gustav, Erich, Jan og Jacob Lucassønner forlot Næs/Baaselands verk i Holt ca. 1722 i forbindelse med at verkseieren, Niels Josten, ble fengslet p.g.a. svindel. Gustav reiste til Moss verk, og minst en av de øvrige brødrene dro til Fossum. Det ville ikke være underlig om Jakob med familie havnet ved Herre. Niels Josten-forbindelsen kan sannsynliggjøre det. Niels Jostens kone (Madame Josten) var forresten en av fadderne da sønnen Lukas Jakobsen ble døpt 1717. Ifølge FamilySearch (IGI) gifter Lucas Jacobsen seg i Bamble 14/9 1747 med Mari Christensdatter. Aldersmessig kan det jo stemme godt at dette er den samme Lukas. Et par trekk som sannsynliggjør denne tolkningen ytterligere er at Lukas-navnet er nokså eksotisk, og at det er snakk om hammersmeder - m.a.o. at det skulle finnes en Lukas Jakobsen hammersmed på Herre som IKKE er identisk med sønn til Jakob Lukassen hammersmed i Holt (når også alderen passer) er direkte usannsynlig.mvh Oddbjørn

[Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen]

Kanskje Lucas Jacobsens søstre kan være bevis på at han var (eller ikke var) barnebarn av Lucas Jacobsen på Baaseland. I 1763 er det et skifte etter Christense Jacobsdatter på Herre som bor i et lite hus ved Herre. Som arvinger er oppgitt hennes søsken Lucas Jacobsen og Berthe og Annichen Jacobsdøtre.Annichen er døpt 13. september 1733 i Bamble. Far oppgis å være Jacob Fossum!Ei Annichen Jacobsdatter er også døpt 28. mars 1728 i Bamble. Her er fars navn oppgitt å være Jacob Hammer-smed! Antageligvis ei datter som dør for Jacob Lucassen. Har foreløpig ikke funnet andre barn med ham som far, vet heller ikke navnet på hans kone.Gir disse navnene oss noe mer for å bevise slektskapet mellom Lucasen på Båseland og Lucasen på Herre?Tror nok det er en kobling, som du sier, Oddbjørn. Det er jo tross alt et relativt eksotisk navn og at de alle er hammersmeder er jo også tunge indisier.mvh Terje

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det du skriver om søstrene, er interessant. Jeg har registrert to døtre til Gustav Lucassen: Berthe og Annichen! Så navnevalget er et viktig indisium på at vi er på riktig spor. Nærmere et bevis er det nok vanskelig å komme. Dessuten nevnes en Annichen Svenske i Gustavs husholdning på Baaseland i 1710 - ei mulig mor til de fire 'ur-brødrene' Lucassen. Hammersmed-yrket er også at viktig spor. Dette var jo en funksjon som gjerne gikk i arv fra fedre til sønner - og alle de fire nevnte brødrene var hammersmeder. Jeg har prøvd å finne ut hvor i Sverige de kom fra, men det har ikke vært noen enkel oppgave. Mange av de svenske jernverks-folkene som kom til Norge rundt 1700 rømte fra en eller annen konflikt i hjemlandet, og de hadde muligens derfor et behov for å anonymisere seg. Det kan kanskje være en grunn til at de 'kvittet seg' med etternavn utover patronymet. Nå var Lucas-navnet også relativt eksotisk i Sverige. Det fantes først og fremst innenfor en del smedslekter med røtter i Tyskland (f.eks. Lucas Stockhaus, Lucas Kopparnäsa) - men også blant den finske befolkningen som vandret inn i Sverige i Gustav Vasa-tiden.mvh Oddbjørn

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Den 26-12-1834 gifter smed på Moss jernverk Johannes Sørensen født 1813 på Nes jernverk seg med Christine Olsdtr. Strupe. De får 5 barn der.Kan han være etterkommer etter hammermester Johannes Sørensen og Karen Hermansdtr. på Nes jernverk?Hilsen Knut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, han må være sønn til Lisbeth Johannesdatter og Søren Olsen. Lisbeth var datter til Johannes Sørensens og Karen Hermansdatters sønn, Søren Johannessen.Takk skal du ha for observasjonen!