[#22403] Telemarkske Regiment ved Fredriksværn Ca 1800

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg leter fortsatt etter opplysninger om min ene tippoldefar Ole Voldsen, f. 1780, d. 1832 i Stavern. Vet at det rundt 1801-1810 var en stor mengde fra Telemarkske regiment stasjonert på Festningen ved Fredriksdværn.Finnes det noen som har tilgang til rullene for dette regiment i tidsrommet (1801- 1815) og kan lete litt for meg. I kirkebøkene er han oppført som Baadsmand ved Flottiljen i 1811, Matros og skipstømmermand,1815, senere også koffardimatros. Vet at soldater fra Telemark ble beordret til tjeneste ved marinen, selv om de ikke var sjøfolk av profesjon. De kunne ro fartøyer under forflytninger , og kunne settes inn i strid på kort varsel. Mvh Gunn Huglen

[Gjest Harald Jarl Runde]

Eg har ei muntleg opplysning om at Det Thelmarkiske regiment hadde ansvaret for landforsvaret av Fredriksværn. Sjef var infanterikaptein Ole (von) Ohlsen, seinare major, 1769 - 1814. Ohlsen var m.a. konstruktør av telegrafapperata som kom i bruk langs kysten under krigen, autoriserte til bruk 31. januar 1809 av prins Chr. August. Eg skjønar såleis ikkje at din tipp-tipp som båtsmann, matros etc. var ved Det thelmarkiske regiment. Han burde vel heller finnast i Sjøinnrulleringa?

[Gjest Gunn Huglen]

Takk for opplysningene Harald Jarl Runde. Har prøvd å få hjelp i arkivene for å lete i sjømanruller, men hjelpere har ikke funnet han til nå. Sjømannsrullene skal befinne seg i Riksarkivet i Oslo og de leverer ikke ut kopier av filmer fra disse til utlån. Har ikke selv mulighet til søk i Riksarkivet, men får prøve senere. Jeg har lånt forskjellige kilder om Fredriksværns Historie.Kommandørkaptein Stein Moens hefte om denne periden har jeg kjøpt. For tiden har jeg 'Fredriksverns verft 1750-2000 Fra Galeiverft til flotilje til moderne skolesenter', som jeg leser i . Hittil har det vært vanskelig å finne menige manskapslister. Flere av befalet er nevnt i kildene, men har nå prøvd de fleste muligheter. Historielag i Skien/Porsgrunn har også samlet og lagt ut mye om militære/ sjømilitære styrker, men det er av eldre årgang. All hjelp blir godt mottatt.Har etterlysning med flere opplysninger om Ole Voldsen ( Waaldsen)i debatt-temaer her fra før. Mvh Gunn Huglen

[Gjest Gunn Huglen]

Hei Igjen, Harald Jarl Runde! Under lesing i ' Kari Korsdal og Hans Støvern bok om Fredriksverns verft 1750-2000.' Utgitt 2000. Finner jeg p. s. 68, bilde av den Optiske telegrafen som var basert på kaptein Ohlsens modell. Det står også litt om han også. Hvis du bare har muntlige kilder om dette , kan du jo låne denne boka på Fjernlån fra Sandefjord bibliotek, hvis ditt lokalbibliotek ikke har den. Det var store styrker som var stasjonert både på land og på skip i Fredrikshavn i denne tiden, og jeg håper fortsatt å finne spor etter min ane. Siden han ikke har dukket opp i Sjørullene hittil, tenkte jeg muligens han først har vært i Landstyrkene. Det blir hevdet at også landsoldatene måtte arbeide ombord i galeiskipene, så grensene mellom sjø/land styrker var kan hende ikke så tydelig? Sitat fra Boka. ' To mobiliserte musketerbataljoner fra det Telemarkske regiment ble også bruk ombord på galeiflåten.' Mvh Gunn Huglen

[Gjest Harald Jarl Runde]

Takkar for opplysningar om boka. Den var ukjent for meg, eg skal gå på biblioteket og få lånt ho. Elles undrar eg meg over bruken av ordet 'galeiskipene'. Så langt eg veit var galeiar umoderne og ikkje i bruk her til lands under krigen 1807-14. Roflotiljen besto av kanonskonnertar, kanonsjaluppar, kanonjollar og ein del andre mindre farty. Landsoldatane var nok ikkje ombord i roflotiljen, anna enn under visse operasjonar der det kunne vere bruk for den type krigsfolk under krigen til sjøs. Eg ville forsatt med søk i arkiva etter Frediksværn verft eller vedkomande Overlos/Innrulleringssjef. Eg trur det var eigen Overlos/Innrulleringssjef for Fredriksværn, men er ikkje sikker. Arkivverket kan i tilfelle svare på det.

[Gjest Gunn Huglen]

Det med Galeiflåten var et sitat fra boken. s. 92 'Det kom snart til å bli samlet et enda større antall befal og menige fra Hæren. Forholdet til England ble etter hvert dårligere , og i 1801 var de reell frykt for at engelskmennene ville overfalle Norge. Dette førte til omfattende krigsforberedelser også i Fredriksvern. 45 kanoner ble ladet med skarp ammunisjon, og veftsjefen som på den tiden var kommandørkaptein Johan Fredrik Zimmer, ble bemyndiget til å forsterke garnisonen i henhold til de planer man hadde for mobilisering og krigsoppsetting. Dette betydde at de to nasjonale bataljonene fra Telemarkske Regiment , eller omtrent 1000 mann, skulle inngå i forsvaret av Fredriksvern verft. Dermed startet en sammendragning av styrker, ikke bare av de to bataljonene, men av et helt mobilt korps på 3000 mann. Dette korpset hadde som hovedoppgave å forsvare Fredriksvern verfts landfront. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at de to mobiliserte musketerbataljonene fra Telemarkske regiment også ble brukt om bord på GALEIFLÅTEN.' Senere: ' De kunne settes inn i strid på kort varsel, enten langs vår egen kyst, eller på svenskekysten. Musketerene fra Telemarkske regiment ble dermed antagelig de første norske MARNEINFATERISTER.' Nytt sitat: ' De største galeiene hadde en besetning på 1o4 mann. Kun 21 underoffiserer og menige kom fra Marinen som sjømenn og artillerister, mens hele 96 landsoldater gikk til årene.' Ved ikke om dette er korekt, men boken er skrevet av en yrkesmilitær. Det er flotte illustrasjoner, så du burde låne boka. Takk for rådet ditt! Lykke til med ditt. På min hjemmeside http://home.no.net/ghuglen kan du lese mer marinehistorie fra Annotasjonsbogen til Ole Voldsens sønn, Hans Peder Olsen, marinemusiker. Mvh Gunn. h.

[Gjest May Karin Henriksen]

Hallo Gunn Huglen. Håper at du ikke tar det ille opp at jeg henger meg på. Jeg leter også etter en ane i Staværn som sannsynligvis tilhørte de utskrevene fra Telemarksbataljonen, i Fredriksværn. Vi kan jo håpe at listene blir gjort mer tilgjengelige for oss i 'provinsen', og jeg tror at det er flere enn oss to. mvh. M-K.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser at denne har vært nevnt før, men han må da være en het kandidat (finner jo ikke fornavn som begynner på 'Vol' e.l. i 1801): Lenke

[Gjest Gunn Huglen]

Hei, Arnstein! Skulle tro det, men jeg er ganske sikker på Ole Voldsens fødselsår, 1780.Har fått kopier fra Riksarkivet med at hans alder var 52 år da han døde i Stavern 1832. Dødsfall og begravelse er oppført i bibelopptegnelser av hans sønn. Han sønn skrev etternavnet som VOLDSEN. Finner heller ingen navnlikhet i etterkommere som kan passe til denne kandidaten. Takk i alle fall for bryet! Mvh Gunn H.

[Gjest Arnstein Rønning]

Alder oppgitt i folketellinger, og alder oppgitt ved død, stemmer ofte IKKE. Det er ellers vanlig at man ved død blir ført som eldre enn man egentlig er (av en eller annen psykologisk årsak).At han ble kalt Voldsen og ikke Vroldsen ville jeg ikke ha lagt så stor vekt på. Han kan ha fått en attest av en øvrighetsperson der dette var skrivemåten. Han kan så seinere ha benyttet dette (og det er vel ikke sikkert at han var så veldig til å stave heller - det var man gjerne ikke på den tiden).Mh Arnstein

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Jeg får nok prøve om noen har mulighet til å sjekke kirkebøker for meg om denne mannen. Mulig det finnes bygdebøker fra dette distriktet som kan hjelpe meg i denne saken. Det er som du forstår det merkelige etternavnet som er problemet. Ved dåpen til Oles barn har jeg funnet de fleste av fadderene fra hustrus familie, Gjertrud Kristine Pedersdatters søster, halvsøster og halvbror. Siden ingen av hans familie er nevnt i barndåpene, eller ved giftemålet, kan det tyde på at han kommer fra et sted langt unna. Hvis du ser på debattinnleggene fra før om Ole Voldsen, ser du jeg har prøvd mange mulige kandidater. Håper det finnes en løsning på mysteriet en dag. Håper sjømannsrullerne for dette tidsrommet blir lettere tilgjengelig med tiden. Takk for alderstipset, det utvider mulighetene. Mvh Gunn H.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Eg vil framleis protestere på bruken av ordet 'Galeifloten' under sjøkrigen i Norge 1807 -14.Ved nærmare gjennomgang av kjeldene mine, verkar det som dei gamle galeiane i Fredriksværn vart sett på krigsfot i byrjinga av krigen, men seinare utrangerte og haldne i reserve og dei siste vart selde på auksjon i 1813. Men det stemmer at galeiane vart sette på krigsfot i 1801, då det var nær på at krigen braut ut. Men 'galei' eller 'ikkje galei' har for så vidt ingen ting med søket etter din gamle forfar å gjere. Eg også har prøvt å søke etter menige sjømilitære frå denne tida. Problemet var at dei aller fleste var registerte med -sen/namn og då vart det heilt umogleg å finne dei att etter som gardsnamn ikkje var nemnt.

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg er enig med deg ! Galeiflåten gikk nok 'dukken' rundt 1801,senere ble det brukt andre fartøyer som du sier. Men min tippoldefar kunne faktisk vært ombord i disse galei-skipene hvis det stemmer som kildene sier, at han ble født 1780.21 år i 1801. Spennende å lese historien på denne måten gjennom gamle kilder. Vi får fortsette med søk senere hvis sjømannsrullene blir bedre tilgjengelige. Har tenkt at arbeidet med Voldene rundt festningen kan ha vært opphavet til navnet hans. Mulig han egentlig het Hansen eller Pedersen. Sønnen ble døpt Hans Peder, så mulighetene er mange. Takk for en hyggelig debatt! Ha en god kveld. Hilsen Gunn H.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her ser det ut til å være noe fra Søndeled: http://home.online.no/~cfscheel/BB-SU.HTM

[Gjest Gunn Huglen]

Tusen takk til Arnstein Rønning for denne hjemmesideadressen. Her fant jeg noe jeg trengte om Søndeleds gards og slektshistorie. Skal bestille bøkene gjennom Sandefjord bibliotek med det første. Takk for all nyttig informasjon fra alle som som har svart meg i debatten. Hilsen Gunn Huglen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Du kan jo også først forsøke et nytt innlegg med 'Søndeled' i headingen, slik at de som eventuelt har boka/bøkene kan gjøre et oppslag...(det koster jo ikke noe).Arnstein