Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anders Sevaldson

[#22492] Lom: Oppsittere og eiendom på Kjæstad

Recommended Posts

Gjest Anders Sevaldson

Kan noen hjelpe meg med å oppklare om oppsitterne på Kjæstad rundt 16/1700-tallet? I Bygdabok for Lom står Eirik Hansson fra Bustad i Skjåk oppført som oppsitter i perioden fra ca. 1680 til 1696 da han døde. Deretter står Ola Pålsson frem til ca. 1721. Min farfar gransket en mengde originalkilder og har oppført Eiluf Kiestad fra 1678 og frem til 1680, og fra 1685 til ca. 1719 står Erich Kiestad. Hvem har rett?Niels Eriksson Graffer kjøpte visstnok Kjæstad i 1677, og hadde sønnene Ellef og Erik i tillegg til Guttorm som arvet Graffer. Det virker jo sannsynlig at han har latt sønnene bruke gården han hadde kjøpt.I følge farfar ble Ellef også kalt Ellef Isum, og Erik omtales også som Erik Grøttem eller Grjotheim.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

I ei liste frå 1690 over dei som fekk utlevert gevær i Lom er nemd Erich Nielsen Kiestad. Lista er trykt i Gudbrandsdal Slektshistorielag's tidskrift: Gudbrand nr. 4 - 2003, side 144.Mvh Torbjørn P. Hagen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Det er jo et indisium som støtter antagelsen om at han var Nils Eriksson Graffers sønn. Erik var født etter 1652 i følge farfars opptegnelser, og innstevnet for leiermål i 1677. Han var vel da fremdeles i kampdyktig alder i 1690. Han nevnes på Grjotheim i 1698 og var muligens gift med en Barbro Jonsdatter, i følge Bygdabok for Lom.Det som virkelig forvirrer er følgende sitat fra et fogedregnskap fra 1713: 'Kiestad, Erich 5 huder' (dette må være bruksrett) 'Guttorm Graffør 2 huder, Kierchen 6 skind, Eiluf Isum 1 hud, besidderen 7 skind, Rasmus Stensgaard 5 skind og Erich Grøttem 6 skind'. Hvis Erich Grøttem er Erik Nilsson og Eiluf Isum er Ellef Nilsson, hvem er da Erich Kiestad og hvem er 'besidderen'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Bare en liten korrigering: Det står ikke i bygdeboka at Eirik Hansson var bruker fra ca 1680 til 1696. Det står slik: '? - ca 1696'. Det betyr at vi ikke veit når han kom dit. For forrige bruker står det 'Sist i 1640-åra - 1680-åra?', og for neste bruker står det 'Før 1711 - ca 1721'. Det er altså plass til flere brukere i rekka her. Opplysningene bygger på primærkilder innsamla av Jon Kolden før han døde i 1996, men slikt som futerekneskaper etter 1700 er ikke med i disse.Arnfinn Kjelland, red. Bygdabok for Lom

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Ok, jeg regnet kanskje litt grovt med årstall og perioder. Det må ha vært en urolig periode på Kjæstad med mye utskifting av brukere.Men det ser ut til at når vi ser Erik Nilsson nevnt som oppsitter på Kjæstad, og vi vet eieren het Nils, er det sannsynlig at det dreier seg om sønnen. Jeg antar at det samme kan gjelde for broren Ellef.Farfar refererer i denne forbindelsen til fogedregnskaper, skattemandater og gårdsarkivet for Graffer i Hamar slektsarkiv. Vet du hvilke kilder Kolden bygget på? Kjenner du til noe mer om disse brødrene (jeg sitter med bygdeboka foran meg)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Ellef Nilsen Graffer vart ifølge Engebret Hougen gift med Mari Lauritsdtr. Fyksen i Gausdal og fløtte dit. (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift b XIII - hefte 4)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Ja, gårdsarkivet fra Graffer kan opplyse at han var på Fyksen i 1708 da han solgte 2 huder og 1 skinn i Kjæstad til broren Guttorm Graffer.Eiendomsforholdene kan kanskje gi noen svar, men de er langt mer kompliserte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Alle relevante opplysninger vi hadde etter Kolden, pluss noen vi grov fram sjøl, er med i bygdeboka. I prinsippet bestod kildene for denne perioden av skifte- og tingbokutdrag som Kolden hadde skrevet av på lapper i ei mappe pr gard. I tillegg var det noen løsrevne skattelister, inkl. skoskatten 1711, men ikke systematiske futerekneskap så langt jeg husker (jeg har ikke grunnlagsmaterialet her nå).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Kanskje bygdebøker eller primærkilder for Nord-Fron, hvor jeg tror Isum ligger, og Gausdal hvor Fyksen ligger, kunne kaste lys over brødrene Ellef og Erik Nilsson? Er det noen som har noe slikt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Unnskyld, Isum ligger visst i Sør-Fron.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Eg har GARDAR OG SLEKTER I FRON, men Ellef Nilsen er ikkje nemd der. Isum var var frå 1633 og framover mot 1720 fautgard i lange perioder. Fauten Christoffer Brun budde på Isum i 1711. Yngste dtr. til Ellef, Barbro, var fødd i 1702. Ellef flytta truleg til Fyksen ca 1700.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Jeg siterer fra Hans Kraabøls opptegnelser under Fyksen side 75:1583 var en Mads og Borylla (Borghild ?) Føxen, og 1645 boede en Engebret; ellers var dem paa Føxen i min Bedstefader Hans Olsen Kraabøls Ungdom eller Opvækst (han var fød 1696) nær ferdig at gjøre Bankeraat og bad om Sædekorn, og en Datter fra Føxen blev gift til Melgaarden. Men derpaa kom der en fra Lom ved Navn Ellev - jeg tror han var fød paa Graffer - og giftede Datteren der, og siden har dem været i god Forfatning paa Føxen. Ellev Føxen avlede med sin Kone 2 Døttre, Tore og Barbro. Tore blev gift med Simen Amundsen Søndre Fougner. Barbro blev gift med Gutorm Berge. Deres Børn Niels Gefsen, Ellen Forestad, Johans Folleboe-Holen, Mari Landaasen i Land og Sesel Tollersrud i Faaberg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Vi må vel kanskje ta opplysningene i fogderegnskapet med noen klyper salt. Eiluf Isum nevnes kun i regnskapet for 1713 hvor han eier 1 hud. Jeg har laget en oversikt over oppsitterne:1615 Rolf Kiedstad1618 Simen Kiedstad1628 Olluf Kiedstad, Simen Kiedstad1642 Olluf Kiestad1652 Rasmus Olssøn, Lauritz Olssøn1661 Rasmus Kiestad, Lauritz Kiestad1675 Rasmus Kiestad, Lauritz Kiestad1678 Eiluf Kiestad1685 Erich Kiestad (Hanssøn, ugift, fra Bustad, Skjåk?)1694 Erich Kiestad (ditto?)1695 Erich Kiestad (ditto?)1704 Ellef Nielssøn1719 Erich Kiestad1711 Ola Pålssøn (fetter av Guttorm Graffer)1723 Ola Larsson (gift med Torø Guttomsdatter)1727 Johannes GuttormssønJeg må visst få oversikt over eiendomsforholdene for å skjønne noe av hvem som er hvem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest kai m kveum

Et lite utdrag fra 'Slekter og gårder i Lom 1600 - 1800' av olav Bræk: Kjæstad var gammelt Bratt-gods, og da Torø og Sissel Øysteinsdotter Bratt 10/10 1575 delte jordegodset mellom seg, fikk Sissel bl.a. 3 huder i Kjæstad. Hun var g.m. Nils Anderson Busvoll i Romedal. Dennes sønn, Anders Busvoll, eier i 1612 bl.a. 2 h.i Kjæstad. I 1615 er jorden i Kjæstad økt til 3 h. I 1624 er jorden i Kjæstad kommet bort, mens jord i Gaustad(Romedal) og Skårset (Fåberg) er kommet til. Samme år skatter Lauritz Munk på Skjåk av 2 h i Kjæstad, mens han i 1620 skatter av 4 h i gården. I 1643 eide 'Anders og Halvard' (Busvoll) bl.a. 4 h. i Kjæstad. I 1647 står Anders Busvoll som eier av gården som da hadde en skyld på 3 h. (Skattematrikkelen) Så kjøpte Nils Eiriksson Andvord Kjæstad av Halvard Busvolls arvinger 21/3 1677 for 200 rd. (Disse opplysningene er hentet fra en artikkel av Per Berg: 'Kvar vart det av Brattgodset' i NST XI). Skattematrikkelen fra 1647 nevner en 'Olluff Kiedstad' som bruker av gården, men eieren var som nevnt, Anders Busvoll. I folketellingslistene fra omkring 1664 nevnes Rasmus Olsson, 48 år gammel, som bruker av 4 1/2 hud i Kjæstad, og Lars Olsson, 53 år gammel, som bruker av 1/2 hud. Som sønn på gården nevnes Halvard Larsson, 12 år gammel.Nils Eiriksson Andvord som kjøpte Kjæstad i 1677, kom til Graffer. Hans sønnesønn, Johannes Guttormsson, kom senere til Kjæstad. Årsaken til at det ble sønnesønnen som kom dit, var antaglig at ingen av barna til Nils Eriksson kunne overta Kjæstad. I utkast til ny matrikkel i 1723 nevnes Ola Larssson som eier av 4 1/2 hud i Kjæstad. Nå var søster til Johannes Guttormsen, Torø Guttormsdotter, gift med Ola Larsson Nigard Skjåk, og det er tenkelig at det var ham som stod som eier i 1723. Sitat slutt. Håper du kan ha litt nytte av dette. Mvh Kai

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Det har kommet mange interessante innspill her. Jeg har ikke lest Per Bergs artikkel men jeg blir en smule forbauset over å se Sissel Bratt koblet så uforbeholdent til Nils Busvold, men dette er kanskje skrevet før dette ble problematisert. En annen ting er at Skattematrikkelen viser en skyld på 3 huder. Dette er litt rart, siden gården har en skyld på 5 huder både før og siden.Jeg har først og fremst prøvd å få klarhet i oppsitterne mellom 1677, da Nils Eriksson kjøpte gården, og frem til 1726-7, da sønnensønnen Johannes Guttormsson kom til gården. Det ser ut til at farfar er alene om å hevde, riktignok med støtte fra fogderegnskap og gårdsarkivet fra Graffer, at Nils Erikssons sønner brukte Kjæstad. Det virker jo som en rimelig hypotese. I 1677 begynte sønnene til Nils å bli voksne, så når faren kjøper en gård er det ikke urimelig å anta at det var for å sørge for sønnene.En annen ting som slår meg, som burde ha slått meg for lenge siden, er navnene til Nils's sønner. Den eldste heter Guttorm, et navn som finnes hos morens morfar, så kommer Ellef, som er navnet til morfaren, og til slutt kommer Erik, navnet til farfaren. Dette er svært påfallende i en slekt som i alle ledd før og etter holdt seg strengt til konvensjonen når det gjaldt navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Det er kanskje litt dumt å besvare sine egne innlegg, men når man skriver så settes tankene igang...Når det gjelder sønnenes navn er forklaringen sannsynligvis enkel: Nils og Thore får en sønn som kalles Erik etter farfaren, deretter en som kalles Ellef etter morfaren. Den tredje sønnen kalles Guttorm fordi navnet brukes i morens slekt. Så dør Ellef og neste fødte sønn arver navnet, og deretter dør Erik og neste sønn arver navnet hans. Slik er det altså Guttorm, Ellef og Erik som vokser opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til 15: Også Jan Eilert Jaatun mente i VSLT nr. 1/1989 at Sissel 2. gang var gift med Nils Busvold, uten at han egentlig begrunnet det. Jeg vet ikke hva som er forskningsstatus pr. i dag, men man kunne jo evt. tenke seg at Ola S. Skiåker, dersom han var sønn av Sissel Eysteinsdtr. i hennes (første) ekteskap, arvet godset i Skjåk etter henne, og Anders Nilsen Busvold har som sønn av (annet) ekteskap arvet godset i Kjæstad.I tillegg hadde Sissel Eysteinsdatter i 1575 arvet 1/2 hud i Storurd, 2 huder i Viste og 4 huder i Hjelle. Jeg vet ikke hvor dette ble av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Stakkars Sissel Østensdatter, en mer omskiftelig ektestand må man lete lenge etter. Den grundigste, og etter min mening mest overbevisende, diskusjon av forholdet mellom Sissel Østensdatter og Nils Busvold står i Ættesoge for Gudbrandsdalen av Engebret Hougen, bind II side 112 - 116. Han konkluderer med at Nils var svigersønn til Sissel.Hvem Sissel var gift med er vel fremdeles ikke sikkert. For min del har jeg mest tro på Sevald Dyresson. Hougen avviser ham som kandidat, men uten argumentasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.