Gå til innhold
Arkivverket

[#22522] Hess og Krog i Fredrikstad, Halden og Hvaløerne


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Skiftet etter presten Ole Nielsen Krog (Hvaler), 6. mai 1685, finnes her: http://digitalarkivet.uib.no/DA/akerskift.htm under 'Maren Christensdtr'.Det fremgår her at Ole Krog og Maren hadde 4 barn som levde på dette tidspunkt: Christen, Anders, Thomas og Maren.Videre fremgår at Maren Christensdatter Hess hadde to brødre, nemlig Niels Christensøn (Hess) handelsmann og ...? (tidligere rådmann) i Fredrikstad og Jens Christensøn (Hess) borger og handelsmann i Halden.Er det noen som vet hvem som var foreldre til disse tre Hess?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Jeg kan nok dessverre ikke løse ditt problem, men finner det likevel svært interessant at det i et skifte i Halden i 1685 nevnes 3 søsken med patronymet Christensen/Christensdatter og etternavnet Hess. Deres fornavn og patronym er nemlig i stor grad de samme som brukes av en Hess-slekt på Vestlandet henimot 100 år senere: Nils Christensen Hess, f. på Faleide 1772, og hans bror Jens Christensen Hess, f. på Faleide 1774. Disse brødrenes oldefar, Jens Nilsen Hess, f. 1660, d. 1733, hadde dessuten en søster som het Maren Nilsdatter Hess. Dette kan selvsagt bero på rene tilfeldigheter, men kanskje er det likevel en sammenheng her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ja - det kan være noe her.Litt på siden: Edsavleggelsen til Ole Krog begynner slik: 'Ego Olaus Nicolai Krog a Viro Reverende Clarissimo D(omi)no M. Nicolao Trugilli Pastore Primario apud Fredrichstadienses in Comministrum Verbi Divini legitime sum ascitus et vocatus et juramentum Episcopo meo Vigilantissimo...'Er det noen som klarer å oversette dette? 'M. Nicolao Trugilli' betyr kanskje 'Magister Niels Trulssen'. Det fantes en rektor i Oslo skole i 1627 med navn Truls Nielsen Krog. Dette skal ha vært søskenbarn med 'min' Ole Nielsen Krog - eller han er egentlig nevnt (av Gjessing) som søskenbarn av rektor i Aarhus, Niels Nielsen Krog (far til biskop Peder Krog i Trondheim).Dersom dette er riktig, så burde det ha vært TO brødre som begge het Niels Krog. Den ene, prest i Berg og far til rektoren i Århus og presten på Hvaler, den andre far til rektoren ved Oslo skole.Dette ble nok ganske så forvirrende, men jeg håper at noen kan oversette fra latin (kanskje er denne M. Nicolao Trugilli bare nevnt som forgjenger i prestestillingen - jeg begynte å lure på om han kanskje er nevnt som FAR til Ole).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Det under her er nok heller ikke til noe særlig hjelp, men jeg tar det med alikevel.Dette er ren avskrift fra boka 'Kirker og Kirkegods i Berg, Smaalenene,med en Gårdshistorie', av Ivar Sætrang 1915.' Provst Niels Krog, f. i Oslo 1566, død i Berg 1665. Faderen var munk i et kloster paa Hamar, men dro efter Lutherdommens indførelse (i 1537) til Kjøbenhavn og studerede theologi og blev den første lutherske lector (præstelærer) ved latinskolen i Oslo samt præst (kannik) ved domkirken der. Interessant nok førte han sin slægt op til Ketel Krok som i 1067 fulgte Olav Kyrre hjem fra England etter Harald Haardraades ulykkelige slag ved Stanford bro. Ketel Krok var en gjæv og ætstor mand fra sit hjemland (England) og kom i høi gunst hos sin nye herre. Snorre beretter (se Heimskringla p.647)at han for nord til Haalogaland, og ba kong Olav skaffede ham der et godt giftermaal, og fra ham mange stormænd komme.En av dem er altså provst Niels Krog paa Berg. Naar han kom hid vides ikke. Dog før 1629. Han prædikede sidste gang 1657 ( i sit 92de aar) - øiensynlig i anledning af den da udbrudte krig med Sverige, der endte med det sørgelige tab af det gammelnorske landskab Bohuslæn i 1658. Provst Krog, som rimeligvis ønskede af opflamme sit sognefolk til patriotiske ofre, førtes syg ned af prækestolen og reiste seg ikke mere. Han døde i sit 100de aar og gravlagdes ved Berg, rimeligis inne i kirken. Ligstenen fantes nl. ved kirken endu 1774, men saa slidt at hverken bogstaver eller aarstal mere kunde læses '.(Sætrang har i en fotnote ved fødselsåret til Niels: se Giessings 'Jubellærere' II, Kb.havn 1783).Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv S. Hansen

Dumt av meg å ikke sjekke news/Google før jeg skrev det over. Ser nå at dette med Krog i Berg er beskrevet der. Sånn kan det gå når den som stiller spørsmål deltar i flere debattfora med samme slektssøk.Denne newsgruppen blir ikke lest av alle, jeg selv har sluttet å laste den ned etter store problemer med spam og annen dritt som følger med dette 'tilbudet'.Liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Angående Hess: En Christen Hess er oppført i Ovenstad's militærbibliografier som 01.01.1649 å ha fått tillatelse til å reise utenlands med fenrik gasje (som en av 14 offisserer i denne periode).En Hendrich Hess førte i 1623 et kongelig skip til Ostindia som admiral , trolig identisk med den Henrik Hesse som var kompanisjef i Christian IVs felttog i Tyskland i ”Det Danske Regiment” under Enevold Kruse (som falt i kampene), hvor han tjente sammen med Jens Bay , og han skal ha tjent som kaptein i flåten i 1627 etter at hans kompani ble oppløst. Han var videre slottsmajor på Akershus 22.12.1630, og fikk i brev datert 20.10.1636 fra Christian IV til Christopher Urne bevilget 200 Riksdaler tilleggsgasje for lang og tro tjeneste. Oberstløytnant over garnisonen på Akershus festning til sin død, begravet 24.12.1648. Denne Henrik Hess var sønn av rådmann i Helsingør Anders Hansen Hess og Dorothea Henriksdatter Rosenvinge, tante til Sten Willumsen Rosenvinge og hans brødre. Faren Anders Hansen Hess nevnes som Nordlandshandler fra 1580 tallet, og fikk 11.03.1600 (NRR) pass for Vardøhusområdet for sine to skib ”Fortuna” og ”den hvide Falk” . Denne Henrik Hess var gift med Dorothea Leuch, datter av toller i Helsingør David Leuch/ Leucht. Søstre av Dorothea var Karen Leuch, gift våren 1647 med Georg Reichwein og begravet 14.01.1649 Christiania, samt Bente Leuch gift med utenomekteskapelig sønn av Christian IV, Ulrich Gyldenløve, som døde 1640. Barn av Dorothea Leuch og Henrik Hess oppgis å være Anna, Christen, David og Cathrine. (Se. bl.a. Historisk Tidskrift 1899, og Personalhistorisk Tidskrift 1909 s.3).Det kunne være nærliggende å tro at det var sønnen Christen Henriksen Hess som var far til Hess'ene i Halden og Fredrikshald, men ingen av navnene Maren, Niels eller Jens ser ut til å 'passe' spesiellt bra inn mot denne slekt, og kanskje heller ikke disses barn, bortsett fra at Nils Christensen Hess i Fredrikstad kanskje hadde en datter Dorothea og en sønn Marcus (som nevnes i Fredrikstad Bys Historie av Martin Dehli), og en Marcus Hansen Hess var borgermester i Kjøbehavn og trolig farbror til nevnte Henrik Andersen Hess.Mht. den Christen Hess som hadde fenriks grad 01.01.1649, burde denne være nevnt som underoffiser i Niels Langes opplisting av militærpersoner fra 1645-46, men der ser det ikke ut til å finnes hverken noen Christen Hess eller Christen Henriksen.Bror av nevnte Henrik Andersen Hess kan derimot se ut til å være den Bastian Andersen Hess som fikk borgerskap til Bergen i 1624, og er å finne der i Kopskatten for 1675 boende ved siden av Anders Bastiansen Hess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk til Liv og Petter. Når det gjelder oppkalling, så kalte Maren Hess en sønn Anders og en Christen (ganske så naturlig, forresten), og Christen kalte ei datter Anne Dorthea (men det kan ha vært en oppkalling av bispekona i Trondheim - Anna Dorothea Bremer gift Krog).Men dette er interessant, Petter!Mh Arnstein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Litt om Marcus Hess i Kjøbenhavn og broren Anders Hess er å finne på http://www.lysator.liu.se/runeberg/dbl/7/0430.html på Dansk biografisk Lexicon sine sider.For Niels Christensen Hess sitt vedkommende, fremgår av Fredrikstad Lagdømme Tingbøker for 18.09.1714 at han kjøpte de gamle adelsagene Isefoss den 18.09.1680 av Marquard Otto Mangelsen, Christian, Anne og Inger Rytter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marius Hellerud

Hei!Jeg har ikke svar på det du egentlig spør om, men tillater meg å komme trekkende med et gammelt innlegg jeg skrev for noen år tilbake (blant annet før jeg lærte meg å lage linjeskift...):LenkeMed hilsen Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Tore H Vigerust

Jens Christensen Hess var borger i Fredrikstad årene rett forut for Fredrikshalds opprettelse (som var 10.4 1665), i hvertfall i 1664, men muligens også tilbake til omkring 1660. Bostedet var imidlertid på Halden. Faren bør søkes i Fredrikstad eller blandt militære på Fredriksten i årene før ca 1660. Det er bevart skattemanntall for Fredrikstad så godt som årlig fra omkring 1605 til 1683, så det er vel bare å lete i vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Arnstein Rønning

Dette har lite med det opprinnelige innlegget å gjøre, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på følgende:Niels Christensen Krog ca 1565-1664, prest i Berg (bestefar til biskop Krog i Trondheim), skal ha hatt et segl i 1621 som viser en kvist med blader.Det finnes også en Niels Christensen Krog i Høland, død 1733. Hans slekt er behandlet i NST XVIII, og så vidt jeg husker, klarte man aldri å koble disse to mot hverandre. Det er da interessant å merke seg at denne siste slekten førte et våpen fra midten av 1700-tallet, der det i den ene halvpart av skjoldet var et tre (kvist?) med blader og på hjelmen en sølv due med en grønn kvist i nebbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Angående Krog/ Krohg etterkommere etter 'Niels Corporal' som levde noen år i Trøgstad før han flyttet til Krog i Høland, ser ingen av disse ut til å ha benyttet Krog navnet før et stykke ut på 1700 tallet. Denne Niels Christensen Krog sin kommandant i Trøgstad var Claus Eimhausen, som 1677 var sersjant i Nordjyllands Kompani, og fra 1688 bosatt i Trøgstad. Claus Eimhausen var før 1690 gift med Dorothea Sophie Hess, som eventuellt kan være en datter av en av Hess'ene nevnt tidligere i denne tråd. Hun er innført som begravet i Trøgstad kirkebøker 20.12.1729 '65 år' gammel. En del innførsler i Trøgstad kirkebøker som ikke er nevnt i NST artikkelen kan forøvrig tyde på at denne korporalen har levet et forholdsvis 'rølpete' liv på sine yngre dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Petter F. Vennemoe

Forts: Da denne Korporal Niels Christensen (forfader til bl.a. malerdynastiet og offiserslekten Krohg) og Inger Christensdatter døpte sitt første barn i Trøgstad 14.06.1691 med navnet Lene, blir av ukjennte grunner innført faddere i kirkeboken, faddere blir for øvrige barnedåp ikke gjort før noen år senere i disse kirkebøkene. Lene var et uvanlig navn på disse trakter i denne periode, og det kan jo bemerkes at sogneprest til Ibestad, Nordland, Christen Olsen Krog, sønn av Hvalerpresten, døper en datter Lene i 1710 (ref. NST Bind 2 s.214), men kanskje dreier dette seg bare om tilfeldige navnelikheter.Presten i Trøgstad var på dette tidspunkt Niels Pedersen 'Brunov', sønn av lensmann i Fet Peder Christophersen Jølsen, og Maren Nielsdatter. Blandt dåpsfadderne ved denne Lenes dåp i Trøgstad, ser ut til å være en Bertel Nielsen, som trolig er identisk med prestens sønn Bertel Nielsen Brunov født 1670, og død 1720 som sogneprest til Als i Aalborg amt. Tinglyst skjøte datert 05.06.1694 fra Christence Nielsdater Hofer, salige Niels Pedersen (Brunow), på ½ spd i Morstad til Corporal Niels Christensen Morstad tyder alt i alt på et nærmere enn normalt forhold mellom prestefamilien Brunov, og korporalen. Det kan være fristende å spørre om Maren Nielsdatter, prestens mor, kan ha vært en ”Brun”.Korporalfamiliens neste barn ser ut til å være innført som døpt 31.01.1693 Claus Friederich, som senere levde på Pytterud i Rødenes, og benyttet Krog navnet. Hans segl i 1736 (fra 'Rødenes' s.575) innheholdt en krone, to brennende hjerter, hovedbokstaver FNK (han er innført i militærrullene som Friedrich Nielsen Krog) og noen mystiske randbokstaver øverst (kanskje fra et tidligere segl): KWXWCYE.Niels Christensen forloves med Inger Christensdatter samme dag som Simen Iversen og Martha Larsdatter Kiersæg. Disse har trolig vært bekjennte, de to parene lever på samme gård noen år senere, når Simen Iversen tilholdende på Enger anklages 19.10.1693 for leiermål for 6 år siden med Gesse Jacobsdatter fra Kaulen i Trøgstad. Hun ble dømt i samme sak 16.8.1688, etter å født en datter Berthe med angitt barnefar Simen Iversen, dreng på Olberg i Askim sogn. Gesse var datter av Jacob Reiersen og Tyri Pedersdatter på Kaulen, og oppgis i 1698 å ha forlatt sognet, uten å ha klart å betale leiermålsboten. Bror til Gesse, Truls Jacobsen Kaulen, fikk skjøte på Kaulen 19.10.1699 av Kristense Nilsdatter Hofer. Simen Iversen Kolbjørnsud ca.1664-1710, var sønn av Iver Simensen Grøtvedt og en Mari Hansdatter. Søster av Marta Larsdatter Kiersæg anklages og dømmes 1694 for leiermål med Nils Korporal. Trøgstad kirkebøker 18.02.1694: 'Et uægte barn fra Kirsæg: Niels”. Heggen og Frøland Tingbøker; Enger 19.10.1694 (29/ 50A): Ragnil Larsdatter Kirsæg anklages for uekte barn med Niels Enger Korporal. Hun dømmes til å betale ”12 lod sølv” til Hans Kongelige Majestet, og ”at forvidses(?) 15 dage etter denne ……….”(?).Forgjengeren til sogneprest Ole Nielsen Krog på Hvaler ser ut til å ha vært Niels Christensen Brun, som avla ed der i desember 1625. Hans sønn må ha vært den Christen Nielsen som nevnes på Hvaler prestegård 1653 i tingbøkene for Tune, som befaler angående Hvaler Prestegård på vegne av sin far, Hr. Niels. Og formodentlig er dette samme person som er innført i Prestenes Manntall for Hvaler 1666 nr 35 Agerøen: Christen Nielsen Brun 60, enkemann, sønner Hans 12 år og halt, Niels Christensen 8. Sistnevnte ville aldersmessig være omtrent jevngammel med korporal Niels Christensen Krog i Trøgstad/Høland, men skulle dette være samme person, hadde formodentlig navnet Brun vært benyttet av den senere korporal..Angående Hvalerpresten Ole Nielsen Krog sin farsslekt, er det fristende å spørre om hans far Niels Christensen Krog, sogneprest til Berg ved Halden frem til 1657, var bror av Anders Christensen Krog, sogneprest til Aremark 1626-71. Har ikke funnet denne mulighet omtalt i noen av tidskiftene, men har kanskje oversett noe her.Anders Christensen Krog sitt segl i Prestenes manntall 1666 inneholdt et stående anker, og bokstavene A.C. Han skattet 1652 og 1659 av Strengen i IFoss(?) sogn, Fossbye og Kirkeby i Aremark. Ifølge Lehnskatt 1652 eies Kirkeby av Hr Anders Christensen og hans 'medarffing'. Lehnsskatt 1652 Idd: Stiklen i Øymark: 'Anders Christensøns Krogh arffinger Nemblig Hr Botol Jonson Søren Lauritdzonn Hendrich Frandssønn som holdt som feldt Balbierer paa deris Hustruers Wegene.' Eide i 1655 part i Myrvold i Trøgstad sammen med Enevold Skaktavl, iflg Lehnsregnskaper for Heggen og Frøland. En mulig sønnkan ha vært Niels Andersen på Fossby.Har noen synspunkter her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Arnstein Rønning

Kirkeboka for Hvaler er skannet tilbake til 1600-tallet. Her mener jeg å ha funnet litt nytt:Jeg tror det dreier seg om året 1687 eller 1688. Dom: 22. Trin: døbt Anders Olsøn Krogs datter, Anne kaldet. Faddere vaare Halvor Lie, Arne Udgaard, Rasmus Hover, Kirstin Langekile, Maren Olsdatter Krog, Thore Torbiørnsdatter Hover.Ved neste innførte dåp er også Maren Olsdtr Krog fadder (det er vel hun som bor sammen med moren på presteenkesetet).Så en ny innførsel i året 1689, 30. januarii er døpt An.. ...on Krogs søn .... faddere min hustru Elisabeth (prestens?) barnets faster Maren(?) Olufsdatter ... Barnets navn var Oluf efter hans sl. farfader, Her Oluf ...søn Krog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

18. December 1684 ... samme dag blef begraven dend hæderlige og vellærde Mand, nu udi ... H. Oluf Nielsøn Krog, fordum vel=meritered Sognepræst til Hvaløers Menighed. Her i verden hafde hand levit i 6 [åpent rom for å sette inn et tall] aar. Det hellige Præste=Embede betiened i [strøket over] aar, nemlig i Fridrichstad aar, og udi Hvaløers Menighed 30 aar. Udi Æcteskab levet med sin kiære hustrue, dend hæderlige og gudfryctige Matrone, Maren Christensdatter Hess udi [åpen plass] aar. Over d sl. Mand prædikede dend hæderlige og vellærde Mand, H: Laurits Sørensøn Sognepræst til Berg og Religions Proust over Neder=Borg... Proustie [til slutt nevnes salme(vers?)].

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg har transkribert skiftet etter Ole Nielsen Krog, og kan sende til eventuelle interesserte. Min mailadresse: post krøll arnsteins.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Arnstein Rønning

Simon Ellefsen spekulerer på om Ole Nielsøn Krog har vært bror av biskop Krog i stedet for farbror http://www.nose.dk/Norge/krog.html#4 Dette står vel forresten også i ei bygdebok nordpå.Det kan jeg nå avkrefte. Han skriver selv i kirkeboka for Hvaler i 1662: ..den 24 junii, ere troloffed Oluff Amundsøn hid ankommen med rictig pas fra hederlige vellærde? Mand hr. Niels Christensøn Krog min .. Fader, sognepræst til Berg..(Niels Krog døde 3 år etterpå - 1665 - visstnok 100 år gml).Så finner jeg også at han (Ole) den 14 des 1676 begraver en sønn kalt Niels Olufsøn Krog, død den 5. en tid over midnatt, som ble 13 år og ca 10 mnd gammel, dvs født ca 10.2.1663 - rimeligvis den første sønnen, oppkalt etter sin farfar. Han er vel født mens de var i Fredrikstad, da han skal ha vært på Hvaler i 30 år da han døde i 1684.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.