Gå til innhold
Arkivverket

[#22548] Gratis slektsprogram fra Embla


Gjest Jan Frode Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Tommy Spjøtvoll

Til 25.Siden du spør: Delux-versjonen (Kun download) koster $19.95. Dvs. ca. NOK 130,-Det samme har de siste oppgraderingene også kostet.Vil du ha tilsendt CD og manual koster $29.95.Mvh. Tommy Spjøtvoll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Otto nr. 25Nå var det vesentlige gratisversjonen av Legacy-STandardDersom Millennia fortsetter sin prispolitikk med Legacy vil du kunne oppdatere gratis til nye versjoner av Standard-versjonen.Forøvrig er alle oppdateringer innen versjonen gratis, dvs. at så lenge Versjon 5.0 ruller og går koster det ikke noe å ha DeLux versjonen.Du må først ut med penger når Versjon 6.0 kommer. Forøvrig kan nevnes at en såpass vesentlig oppgradering som generering av Web-sider var 'innen versjon' og var gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

På denne siden finner dere gratis program. For å få fullt utbytte kan man kjøpe juveler. Dette er helt valgfritt og du bestemmer selv hvor mye og hvor ofte du vil innvestere:http://www.embla.no/mvh Jan Frode Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest torleif haugødegård

DIS-Norges grundige programtester viser bl.a. hvordan 'gratis'programmet Embla med alle tilgjengelige tilleggsmoduler innkjøpt ligger an i forhold til mange andre program: [url="http://www.dis-norge.no/slektsprog/testalle.php>http://www.dis-norge.no/slektsprog/testalle.phpProgrammet TMG er også gratis i 30 dager, fullversjonen hentes her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Hei Thorleif. Alt i innlegg nr. 2 har jeg prøvd å henvise leserene av dette tema til DIS-Norges sider, men jeg tror ikke det hjelper ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei alle sammen!Jeg vil gjerne anbefale et av de mest undervurderte 'slektsforskerprogram' til bruk på PC: Word.Dette programmet er kanskje mest det fleksible på markedet. Det gir nemlig full frihet til å gjøre akkurat det du vil og er det mest overlegne programmet når det gjelder å kunne kombinere ulike funksjoner.Men programmet kan i utgangspunktet virke litt tungt å jobbe med, da du selv er nødt til å foreta kobling mellom de ulike personer på en overbevisende måte og samtidig selv ta stilling til sannhetsverdien av de opplysningene du kommer med i en sammenhengende tekst. Du vil med andre ord måtte argumentere for hvorfor du mener de ulike koblingene skal foretas mellom de ulike menneskene du forsøker å sette inn i en sammeheng.Dette kravet tror jeg ikke er stilt i DIS-Norges omfattende test, ei heller synes det å være ivaretatt av noen av de her markedsførte produkter på programvarefronten.Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale Word eller lignende tekstsbehandlingsprogram, nettopp fordi det krever noe av deg, nemlig en bevisst tanke og et språk.Fullversjonen er tilgjengelig nærmest overalt i den vestlige frie og demokratiske verden. Og det er benyttet med hell av svært mange artikkelforfattere, blant annet når det gjelder bidrag til de nasjonalt interessante genealogiske tidsskrift her på bjerget: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og Genealogen.Det beste er kanskje at dette programmet er så anvendelig at man kan bruke det til hva som helst som har med språk å gjøre. Slå den! Du kan gjøre hva du vil, men som sagt, for et godt resultat kreves det mye av brukeren.Are S. GustavsenRedaktør GenealogenPS: Såvidt vites er det ennå ikke dannet noen brukergruppe for dette uovertrufne 'slektsforskerprogrammet', men det er vel kun et spørsmål om tid før en slik dannes.PPS: Dette er dessverre ikke gratis, da Word på linje med andre velutviklede program koster å utvikle og produsere, og dermed må man betale. På den annen side, siden kvalitet koster, hvorfor blir da noe tilbudt gratis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Er redd du 'kaster perler ...' Are. Men forøvrig ; nei, kildekritikk utover klassifiseringen primær-. sekundærkilde o.l. er ikke noe tema. Det ville jo redusere noe så viktig som kvantitet ved siden av antall slektsledd som kunne fremvises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

At det bare er med Word at man bruker hodet vedr. kobling av ulike personer, synes jeg er en underlig påstand. De fleste slektsprogrammer (trolig alle) har et tekstfelt, hvor man kan argumentere så mye man lyster, og enkelte programmer har også egne rubrikker der kilde kan noteres.For å tydeliggjøre en usikker kobling utover tekstdelen, kan man jo også anføre '?' foran navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Først selve slektsprogrammene, det er tre parallelle akser ; tid - person(er)- sted. Disse er fortløpende, for de to sistes vedkommende innenfor et avgrenset område. Vertikalt på disse aksene inntreffer hendelser, på et tidspunkt og som angår person og tidvis sted eller begge. Eksempel, et skifte. Skiftet registreres for seg som en hendelse, den får konsekvenser for både personer og ofte sted (overtagelse av gård, kår o.l. for å ta enkle eksempler). Hendelsen må altså gjenkjennes i alle tre parallelle akser og gir ulike konsekvenser på person/persongrupper og disse forhold til et sted.Sted kan endre seg fra et '-eie', til et plassnavn, til et matrikkelnr., til et gårds- og bruksnr. Stedet må kunne identifiseres gjennom alle disse søksmuligheten, tidsaksen forteller om gyldighetstiden. Eiersiden skal registreres, det kan være bygsel med/uten bruksrett osv. osv.. Såvidt jeg vet snuser TMG og BK 'litt på fragmenter', mens problemstillingene er helt ukjente for testene.Og som innlegg (34) påpeker - uten å vurdere en kilde, blir alt meningsløst. Og kildekritikk er vel likeverdig automatisk datoendring fra 24-10-1866 til 10-24-1866 om jeg husker riktig fra testene. Og det sier alt om disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest torleif haugødegård

Enkelte har visst temmelig liten tillit til slektsdataprogrammene. Her er derfor litt info om mulighetene i moderne slektsprogramvare, som riktignok ikke finnes i de billigste 'gratis'programmene.Hendelsen SKIFTE er én av mange forhåndsdefinerte i programmet TMG. Skifte tilhører hendelsesgruppa Begravelse, en av ti grupper. Skifte har en eller to hovedpersoner og i tillegg et fritt antall vitner. Hver hovedperson kan gis en bestemt rolle i hendelsen. Hver hovedperson og vitnene har sin egen brukerstyrte setningsstruktur for rapporter. Et fritekstlig notat kan legges til hendelsen.En eller flere KILDEreferanser kan registreres. Hver kildereferanse kan gis en kommentar/vurdering/drøfting og en egen kvalitetskode for hhv. hovedperson 1 og 2, for hendelsesdatoen, for stedet og for fritekstnotatet. Kvalitetskoden har 5 aktuelle verdier fra 3 til 0 og minustegn. Kode 3 betyr originalkilde, nær hendelsen i tid. Kode 0 betyr gjetning. Minustegnet betyr at kildereferansen ikke støtter den siterte informasjon, eller at den er et motbevis.Rapportene (32 standardtyper som kan brukertilpasses) kan bl.a. skrives direkte til Words filformat for videre finjusteringer. Word brukes for produksjon av navneregistre, innholdsfortegnelse, bibliografi m.m. basert på ferdige koder i teksten fra TMG. Det vil ikke være særlig problematisk å skrive en rapport som til forveksling ligner oppsettet i NST eller Genealogen. I tillegg får programbrukeren mange andre rapporttyper og muligheter som ikke finnes i Word, f.eks. fine grafiske slektstre for aner og etterkommere. (Eksempler her: http://www.tha.no/rapporter.htm )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Utrolig nok !! Her er jeg faktens enig med Torleif i hans tanker om at enkelte har liten tillit til slektsprogrammer.Slektsprogrammer har ofte mange muligheter til både å legge inn kommentarer, kilder og vitner. Og kildene kan vurderes, ikke bare med rene siffer 0-3, men også med kommentarer til kilden som sådan og i tillegg til akkurat den spesifikke delen av kilden.Desverre har vi vel alle vært for slappe på dette området. Det ser ut som man som oftest har et større mål å få ferdig en slektskjede enn å vurdere kilder m.m.Men det er jo opp til den enkelte å utnytte disse mulighetene. Og skulle disse muligheter ikke være tilstede i det aktuelle program, ja da er det jo naturlig at man tar dette opp med leverandør/produsent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg nevnte at TMG snuste på deler av dette. Men kan du søke på 'sted' og finne skiftet der samt eier og kår? Vil du ved å følge 'stedet' også følge ulike eiere, endret eierform, matrikkelnr., gnr. & bnr, og navn. Og motsatt, vil du ved å søke 'sted' finne at Sollia, Stor-Elvdal, Hedmark er identisk med Sollien, Ringebo, Christians Amt ( om man følger den identifiseringen av sted ), vil du ved å søke på gården Rud, matrikkelnr.N år XXXX også finne hendelser tilknyttet stedet mens det hadde matrikkelnr. YYYY eller Gnr. Z, Bnr. Z' ?Folks bosted - selv om det er fast - endrer seg over tid - nasjonalitet, amt, fylke, herred, kommuner, husmannsplass til selveier, ulike former for bygsel ( tilhørende skyld), endring av matrikkelnummer osv. osv.,Og hva er en originalkilde her ? Dersom du har skalaen fra 0 ( gjetning !!! er det noen som registrerer det som hendelse ????? ) til 3, er det lite spillerom. Jeg var så naiv at jeg ikke trodde noen registrerte hendelser/personer uten belegg i kilder og at denne problemstillingen var uinteressanr for et slektsprogram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Biberg Kristensen

Vi er nå langt utenfor hva som er formålet med dette debattforumet, og jeg vil ikke bli forbauset om redaktøren snart fjerner hele denne tråden. Jeg vil allikevel kaste meg på med mine tanker:Are setter indirekte fingeren på et stort problem med dagens slektsprogrammer som jeg synes det blir fokusert altfor lite på: Problemet med identitet. Det er slett ikke sikkert at den Hans Olsen som vi finner på plassen Haugen i 1801, 30 år gammel og med kone og barn, er den samme Hans Olsen som blir født like i nærheten på plassen Dalen i 1771, med foreldre Ole Hansen og Anne Pedersdatter. Hvis vi velger å anta at disse to hendelsene beskriver samme person er dette et forholdsvis definitivt valg ved at vi tilordner både foreldre, ektefelle og barn til den samme individnøkkelen. Det er selvsagt mulig å 'bryte opp' personen senere dersom det f.eks. skulle vise seg at Hans Olsen Dalen dør to år gammel i 1773. Problemet er at programmet tvinger oss til å foreta en konklusjon om identitet -- og denne konklusjonen er ikke helt liketil å dokumentere.For min del ville jeg helst ha muligheten til å registrere hendelsene i 1771 og 1801 med respektive foreldre, ektefelle og barn på to forskjellige individnøkler, og så kunne koble disse to nøklene sammen til en 'superperson'. I denne koblingen burde man så ha mulighet til å drøfte hva som taler for og imot en antagelse om identitet.Den klassiske måten å slå sammen to personer på er å forkaste den ene individnøkkelen, og tilordne alle hendelser og familiære tilknytninger til den andre individnøkkelen. Dette medfører at den informasjonen som tidligere lå i at disse hadde hver sin individnøkkel, og hva som var registrert på hver av dem, går tapt.mvh Leif.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Andersen

For balansen skyld i forhold til reklame (2) og tester (31) bør det vel sies klart i fra at Otto Jørgensen 'representerer' BK og Torleif Haugødegård TMG. Dette fremkommer riktignok fra de lenkene som er gitt, men er ikke i innleggene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Otto's innlegg kom mens jeg skrev mitt eget. Jeg aner at både du og Torleif begrenser premissene for diskusjonen tilpasset egne ønsker ?Selvsagt er en kildekritikk subjektiv, i tillegg til en forenklet gradering i programmet vil det alltid være behov for å vurdere kilden. Men når jeg tok opp dette, var det i sammenheng med de etter mine behov nærmest uinteressante testene av slektsprogrammer hos f.eks. DIS som for det meste (bare?) vurderer selvfølgeligheter. At andre har andre ønsker med et slektsprogram, respekterer jeg selvsagt.Men det var ikke hovedpoenget når det gjelder selve slektsprogrammet. Her var mitt utgangspunkt programmets struktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anette Skogseth Clausen/Bente Kopperdal

Digitalarkivet har valgt å avslutte denne debatten av flere grunner. Vi har lenge vært i tvil om debatten skulle få stå i det hele tatt og vi har også mottatt henvendelser fra brukere som finner denne type debatt upassende i Brukarforumet. Vi er sterkt imot at folk skal drive med reklame for kommersielle produkter i våre fora. Digitalarkivet er en gratis, statlig internettjeneste fra Arkivverket og det ville være rart om vi oppfordret brukerne våre til å kjøpe kostbare produkter.Dessverre oppdaget vi ikke denne debatten før det var 'for seint', dvs. når det var kommet så mange innlegg med ulike type informasjon av vi vanskelig kunne fjerne debatten uten å ta bort nyttige opplysninger. Vi valgte derfor å holde debatten under oppsikt. Nå føler vi at debatten har tatt en uheldig retning og vi har derfor valgt å stoppe den for at den ikke skal gå helt på siden av hva slags debatter vi tillater i Brukarforumet.Vi oppfordrer på det sterkeste at debattantene fortsetter diskusjonen i andre fora og ikke bruker Digitalarkivet sine fora til denne type diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Mine innlegg her prøve jeg å holde programnøytrale. Det programmmet jeg selv bruker har sine fordeler og ulemper, men jeg synes ikke, som nevnt tidligere, at Brukarforumet er stedet for den slags diskusjoner eller markedsføringer. Til det har vi nyhetsgrupper som er tilpasset diskusjon om slektsprogram.Et sted har jeg lagt inn link til det programmet jeg bruker, da en innlegger rett foran kom med direkte feilaktige opplysninger. Derfor var det nødvendig med en henvisning til stedet hvor opplysninger var tilgjengelig. Ut over det har jeg ikke henvist til noe spesifikk program og kun forholdt meg til det som er felles :=)Men når det er sagt, så er det jo helt klart at vi alle ønsker at programmene vi bruker skal tilfredstiller våre behov. I den forbindelse henviser jeg ønsker vedrørende det programmet jeg bruker, til den postlisten som er knyttet til programmet.Testene som utføres av DIS har sin misjon og har også avdekket alvorlige feil og mangler. Imidlertid er det noen som ser som mål å oppnå høyest mulige score og har også offentlig etterstrebet det. Dette har jo sterk markedsføringsverdi. Det ser ikke jeg som noen poeng. Men det er ikke dermed sagt at testen gir det totale bildet som dekker alles behov for slektsprogram. En en rekke grunnleggende forhold kommer frem i denne testen.Nå vet ikke jeg helt hva du legger i 'programmets struktur', men fortsatt mener jeg ikke at Brukarforum er plassen for den diskusjonen. Henviser til nyhetsgrupper som er bedre for det formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.