Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Greta Voigt Nesbø

[#23496] Noen som vet hva dette er?

Recommended Posts

Gjest Greta Voigt Nesbø

Jeg så dette 'hjulet' på en bygdeutstilling i sommer. Noen som vet hva det er?Greta.bilete0122.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Kva slags bygd var det? Kyst eller innland?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Voigt Nesbø

Innland. Det var i Åseral i Vest-Agder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila N. Christiansen

Ring dem og hør da vel? de bør vel vite hva de har i samlingen? Eller er det for dem du spør??Lykke til! Laila

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Voigt Nesbø

Vi spurte da vi var der, men ingen kunne gi noe svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Kjettingen er i hvert fall av langt nyere dato; kanskje det ikke var kjetting der fra starten av?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Kan det ha vært en form for plog? Det ser ut som om 'grenen' til høyre kan ha vært dypere enn den runde konstruksjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Må vel være en grunn til at den er rund, ellers hadde man vel ikke tatt seg bryet med å lage den slik. Kan den ha noe med vann (vannhjul, kvern) å gjøre? Den ser nokså slitt/utvasket ut over det hele. Den har jo ikke hull i midten, men de fire små hullene indikerer at den kan ha vært festet til noe (eller noe på den). Den tappen som går ned (innlegg 7) kan ha hatt en sperre- eller festefunksjon. Kan den ha gått inn i et tilsvarende hull i en kvernstein, for å trekke den rundt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Ser mer ut som et torturredskap...Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kva er diameteren? Er det så godt som rundt, eller berre ser det slik ut? På biletet ser samanføyingane ikkje ut til å vere særleg sterke (nok til å halde saman tingen, men ikkje nok til å overføre store krefter). Er det rett observert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Andersen

Veggplaten i bakgrunnen er 80 cm bred. Så med litt persektive er vel diameteren omtrent det samme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Som Ivar og Ketil sier; dette må være en del av noe 'annet'; og ikke (slik den er nå i hvert fall) beregnet på å overføre store krefter. Derfor tror fortsatt; som nevnt i (6) at kjettingen kan være misvisende.Er selv bonde; men kan ikke fatte hva dette kan ha å gjøre med jordbruk - har aldri sett noe lignende.Men tanken om vann er kanskje ikke så dum; 'slitasjen' tyder mer på kontakt med vann enn med jord.Museumsfolk - hvor er dere??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Paul Johnsen

Hei! Jeg har sett slike hjul bli brukt til 'slådd',altså til å slette en nyharvet åker,dratt etter hest.Mvh Paul Johnsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Til innlegg 13: Det forklarer forsåvidt både kjettingen (ser ut til å være noen slitemerker også(?) på andre siden av den eken kjettingen sitter ved) og 'tappen' (holde retningen eller lage en fure), men hvorfor hjulfasongen? Kan slådd-bruk være en form for etterbruk av et utrangert hjul?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Paul Johnsen

Hei! Sansynligvis er dette brukt til noe annet för.Det som ligger nermest å tro etter utseende og form er att det er ett hjul fra en gammel reperbane,der man gjorde tykke rep,'trosser'.I dette tilfelle ett 4 slådd rep,altså et rep 'trosse' med 4 'kordeler'.Bare en tanke. Mvh paul

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila N. Christiansen

Hva med å kontakte norsk folkemuseum? De har jo masse kunnskap om forskjellig!? Laila

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Noen slodd er det i hvert fall ikke opprinnelig. En slodd skal jevne og smuldre - en slik redskap som vist her er svært dårlig egnet.En slodd er en eller flere bjelker etter hverandre. Den normale rekkefølgen i arbeidet er plog - slodd - harv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Voigt Nesbø

Takk til alle som har forsøkt å hjelpe!Til nr 10: Jeg vet ikke diameteren, men vil anslå 60 cm. Det er så godt som rundt.Jeg vil nå følge Lailas råd og kontakte Norsk folkemuseum.Greta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Vest Agder Fylkesmuseum kunne ikke svare på hva det er-de har videresendt forespørselen til muset i Marnadal nabokomunen til Åseral.Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Kverndal

Vi tror det er en reimskive for flatreimer, brukt til forskjellige drivverk.Hilsen Vigdis og Thomas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Rustad

Jeg tillater meg å betvile teorien om remskive for flatrem (ballatarem)Med den teknologien på plass var den også vanlig med dreiebenker til å lage langt rundere skiver; dessuten er det alt for dårlig senterinnfesting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Bløffer Paul Johnsen i innlegg 13? Han sier jo at han har sett tilsvarende innretning bli brukt til å slådde med. Følgelig skulle det være en slådd.Som nevnt i et annet innlegg var en slådd normalt kun en rett bjelke (eller flere) etter hverandre. En veldig enkel og solid konstruksjon.Jeg skal ikke motsi Paul Johnsen, men finner det rart at man i stedet for en enkel, solid konstruksjon har tatt i bruk en såpass komplisert utførelse som vist her. Hva var poenget med den runde forma? Man skulle tro den skapte problemer med å styre slådden dit man ville - et problem som ikke fantes med rette bjelker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det er en forseggjort og 'mystisk' gjenstand ser det ut til, og jeg skal ikke begi meg ut på teori om hva dette kan være, men i tillegg til Norsk Folkemuseum, så kan kanskje Norsk Skogmuseum i Elverum også være en kilde for oppklaring, for det har vært mange kompliserte deler både i møller, kverner og oppgangssager etc. Dette bare som et tips. Skal bli spennende å få fasiten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Voigt Nesbø

Takk for tipset! Har nå også sendt en forespørsel til Norsk Skogmuseum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Eg trur mest på reperbanen (15), eg. Då måtte hjuet ha stade på valsar (altså ikkje på ein aksling). Det er sjøfartsmuseet eller eit kystmuseum (Sunnmøre museum i Ålesund t.d.) du bør kontakte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.