Gå til innhold
Arkivverket

[#23712] Erkebiskop Olav Engelbrektson


Gjest Inger Eik
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Handeland

Jeg bidrar gjerne med en sammensatt teori utifra lesning i Dip-Nor og basert på flere andres arbeide :Det hele starter med en Gunnar i Odalen. (Ullern-Sogn.Odalen.Østlandet)Gunnar fikk 5 sønner.1: Saxe Futedrepar.(-Abt.1500)Trondenes-Vudala2: Engelbrekt til Trondenes.(-Abt.1497) Gift : JorunnSønner : Erke-B.Olav,Byfogd Henrik i Bergen,Setesvein Aslak,Kanike Gunnar i Oslo,Nils i Nidaros(Bror eller en svensk slektning ?)3: Sivert-Vigbert (eller var han en annen bror ?) Kanike i Oslo4: Peder Øyemark5: Aslak Øyemark og Andenes.(-Abt.1506) Gift med Hjertrud (-Abt.1501) og minst en sønn Trond Aslaksson i Køln.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Hjertlig takk for for hyggelig svar fra Profeten Tore. Skulle du undres på hvor materialet finnes så må du orke å lete det fram her(Lenke)Du kan ikke forvente at andre skal gjøre jobben for deg om du virkelig har reell interesse for saken.Mvh Sjefs Genealog Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

neida Knut, jeg forventer ikke at andre skal gjøre min jobb - og jeg vet hvor jeg finner Dipl Norv, men det ser ut til at du forventer at vi andre skal gjøre din jobb: som blir å argumentere for dine påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Nåja ferien er over snart og de huffse vintermånedene kommer nå, så det skal bli mye fornuftig fra meg fremover.En får gjøre så godt en kan enten andre finner det underholdene eller interessant. Skal være enig i en ting at etterkommere av Olav blir vanskelig å finne spor av...Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Fakta og fiksjon oppfattes gjerne som to separate verdener. Knut Handeland ønsker tydeligvis å blande disse to.Kildekritikk er kanskje et fremmedord?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

AreDet er faktisk ingenting annet enn morslekta vår som er noenlunde holdbart i en genealogisk sammenheng. Så det er egentlig ikke holdbart med noen annen forskning enn på mødrene. Hvor langt strekker bevisets stilling seg i en slik sammenheng ? Hjelper det da å fremstille historien om fedrene våre på en pedagogisk måte ? Kanskje du burde bytte tittel til morforsker istedet..Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Knut (sjefsgenealog), du har ovenfor hevdet at den høygeistlige personen, dekanen Saxe Gunnarsson var FUTEDREPER. Du viser generelt til wbsiden for Diplomatarium Norvegicum.Kan du utdype dine kildefunn litt nærmere eller avblåse det hele som spennvillt først som sist ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut Handeland:Etter min oppfatning, formidler du et fordreid syn på genealogi. Dine tilnærminger er da også basert på gjettverk, ikke på underbygde resonnementer. Dermed fremsetter du en hel rekke påstander som ikke er etterrettelige. Du driver følgelig ikke med genealogi.Du tar videre fundamentalt feil i å hevde at det kun er forskning på morslekta som er holdbart i genealogisk sammenheng. Gjennom hele middelalderen og faktisk frem til moderne tid har genealogien fulgt romerretten. Pater est-regelen legges til grunn, og andre påstander faller på sin urimelighet.Jeg skal ikke forlange at du må være enig i mitt syn, men jeg registrerer at du viker unna hver gang vi forsøker å få deg til å gjøre rede for dine påstander. Dette er ikke enkelthendelser, dette er et mønster hos deg.Denne type debatteknikk grenser til det uredelige, og du vil følgelig bli oppfattet som sådan. Dette inntil du faktisk er så ærlig at du viser din fremgangsmåte i full bredde, slik at vi andre kan skjønne grunnlaget for dine slutninger. Hittil har dine slutninger med få unntak vært grunnløse.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

AreDet er ett ordtak som sier at den som ikke fikk frukten sa den var bitter. Det bør vel være en god beskrivelse på din hersketeknikk her.Uansett bør du være voksen nok til å skjønne at dette er, å blir ett hobbyforum for de fleste,og ikke ett debattforum som du kan herse med folk og fe i.Jeg anbefaler deg å styre unna innleggene mine om du mener de ikke holder din selvopphøyde standard.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Det å be deg om å gjøre rede for de påstandene du kommer med, har ingenting med hersketeknikk å gjøre. Det har med krav til redelighet å gjøre.Idet du påstår noe, ligger bevisbyrden hos deg. Dette gjelder like mye om du bedriver genealogi/slektshistorie på amatørnivå eller som profesjonell.Jeg har overfor deg (i en annen debatt) gitt uttrykk for at alle dine teorier og forslag er hjertelig velkommen. Dog må du gjøre en langt bedre jobb i din presentasjon av disse, enn hva du har lagt for dagen hittil.Eller er det kanskje slik at du for alvor mener at du bare kan slenge ut løse navn, og løse påstander og slektssammenhenger, uten å argumentere for hvorfor du mener at sammenhengene skal være slik du forfekter?Hvorfor skal forresten du som den eneste debattdeltaker være unntatt bevisbyrden for egne påstander?Det minner meg forresten på at du ikke har svart meg på de forslagene jeg ga deg i debatten om Gaute Eriksson. Dette ble kanskje ignorert, da arbeidsmengden ble for stor?Avslutningsvis, mener jeg at du bør være mer opptatt av å høyne din egen standard, enn å feilaktig oppfatte andres innvendinger som personnagrep. Da kan vi jo etterhvert begynne å diskutere genealogi. For det er jo det du egentlig vil, er det ikke?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Tore (37), hvorfor ikke forsøke med 'about' (=omkring')? Veldig kjent forkortelse som finns i alle engelskspråklige slektsprogrammer og som man finner i enhver engelsk-norske ordbok av noen verdi (=abt).Hilsen Torgeir (som dermed IKKE har tatt standpunkt til den øvrige, eleverte debatten.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Selvfølgelig, det er jo innlysende at Fastings kommentar går direkte på Kvalvaags treffende bemerkning om det eleverte.Fjellet, det norske, hvor den presumptivt katolske presten møtte Synnøves forløper, ligger jo like høyt som nivået på temperaturen i denne nattelige diskusjonen. :-)Det skal forøvrig være litt temperatur. Det gir varme i serken, noe som kan komme godt med gitt den mistrøstige sommer i det sørlige Norge.Hva var temaet igjen? Den muligvis apokryfe Sakse futedrepar eller vår siste erkebiskop?Knut, er du våken?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Fasit: etter Lysakers teori (som faktisk, såvidt jeg vet, har stått seg fra 1961 og helt til idag uten motkritikk), så var det Engelbrekt Gunnarsson som var futedreper (drapet på Lasse Skjold, Nes på Romerike 1497). Denne Engelbrekt er identifisert som erkebiskopens far.Knut H har altså vekslet brødrene Saxe og Engelbrekt. Det er ikke værre. Men om det er riktig at 'Abt.' kommer av en forkortelse i amerikanske slektsdataprogrammer, innebærer det vel at han også har lagt inn dataene feil i egen database.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Likprekenens påstand om at bispens foreldre var Engelbrekt Erikssøn Rustung (til Helle ?) og bispedatter fra Stavanger, Margrethe Oeden (Biercheland), hvor kan den ha sitt utspring ?Stemmer det at denne Engelbrekt ble adlet av danskekongen (Christiern I (II?)) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Futedreparen Engelbrekt Gunnarson var austlending, og han er ikkje positivt identifisert som far til erkebispen.Olaf Engelbrektson si slekt var knytta til det nordafjellske, Vest- og Nord-Norge. Kva i all verda hadde austlendingar å gjøre på Andenes og der omkring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Feil igjen Bjørn. Du plasker virkelig oppi det !Lest helst Lysaker først - han oppgir kilde rog argumenter i massevis. Les gjerne også Oddvar Grønli i NST XIV s. 346-347.Saxo Gunnarii de Asslogia innskrives i Rostock april 1472.Saxe Gunnarsson, erkebiskop Olev Engelbrektssons farbror, var fra Oslo bispedømme.Saxe var senere kannik i Trondhjem og sogneprest til Trondenes, og spilte, ifølge Lysaker, en avgjørende rolle i omlokaliseringen av broren Engelbrekt på slutten av 1490-årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg har lest alt dette, og eg har granska kildene. Det er uhyggelig lite som knytter denne store og mektige ætta til Austlandet. Sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Og du forstår sjølvsagt at dette er foreldra til Olaf Engelbrektson: Vigibertus Gunerii et eius uxor Yorond in parochia Trondens.Dette tyder: Ingebrigt Gunnarson og kona hans, Jorunn, i Trondenes prestegjeld.Det har aldri vore noken som har heitt Vigibertus i Norge, så lesemåten må vere: Ingibertus, ei latinisering av Ingebrigt eller Engelbrekt, eller noke liknande.Unnskyld skriket, men det er INGEN grunn til å knytte nordlendingen Ingebrigt Gunnarson til Austlandet, ikkje anna enn namnelikskap, og dette er ofte svært lite å bygge på.Eg kan ellers opplyse: Ein stor del, om ikkje stordelen av den norske adelen kring 1500 var knytta til det nordfjellske Norge, ikkje minst Nord Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Dokumentet er etter 1500, Bjørn. Jeg skrev at ingen dokumenter før 1500 knyttet slekten til Nordlandene. Da hjelper det ikke å komme med kilder yngre enn 1500. Lysake rhar redegjordt grundig for kilden du trekker frem, og satt den inn i sin rette sammenheng. Greit at du er uenig med Lysaker, men så kom frem med det på trykk, da.Saxe Gunnarsson var altså, som kildeutdraget mitt ovenfor i innlegg 45 (som er tatt fra Ludvig Daae: Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter (Christiania, 1885), III. Universitetet i Rostock, s. 30-79)fra OSLO BISPEDØMME. Etter Lysaker flyttet Engelbrekt nordover der broren Saxe hadde kannikegjeld, etter 1497. Ikke rart at familien er nordpå omkring 1501 !Bjørn, prøv litt logikk: Når slekten først bor i Oslo bispedømme og deretter i Nordlandene, så er slekten - opprinnelig - fra Oslo bispedømme, ikke sant ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.