Gå til innhold
Arkivverket
Gjest arne kvitrud

[#23976] Laurents Hansson lagmann i Stavanger 1554-1557

Recommended Posts

Gjest arne kvitrud

Det er skrevet en god del om Laurents Hansson. Hovedgrunnen er at han kan ha samlet og oversatt lover og kongesagaer fra gammelnorsk. Mest detaljert er han beskrevet i Gustav Storm: Laurents Hanssøns sagaoversættelser, Videnskabsselskabets Skrifter II, Historisk-filosofisk klasse, 1898 no 1, Christiania, 1899.Fra 1528 til 1537 var han skriver i kanselliet for kansleren i Krogen (Kronborg) i Danmark (Storm, 1899, side VI). Han omtales da som Lauritz Normann. 30.4.1537 (DN XXII nr 384, NRR 1, side 50 og Danske Magazin IV, side 67-68, jamfør Storm, 1899, side VI) fikk Lauritz Nordmann Støle i Etne i forlening uten avgift på livstid. I juli 1548 deltok han i kongehyllingen i Oslo. Han kan ha bosatt seg trolig på gården Skaug i Sund ved Bergen, før han ble lagmann i Stavanger.Lauritz Hansson var lagmann i Stavanger 5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782), i 1556 (de Fine, 1987, side 86) og 18.1.1557 (NRR 1, side 208). 18.1.1557 (NRR 1, side 208) ble alle lagmennene bedt om å møte i Bergen 29.7.1557, men det spørs om han møtte for 11.8.1557 (DN XXI nr 1062) hadde Stavanger fått ny lagmann.I 1537 fikk altså Laurens Hansson, gården Støle i forlening for sin livstid. I 1559 fikk Erik Ormson denne forleningen. Laurents Hansson var nok da død i 1557-59. Kanskje døde han i 1557, og enka i 1559. Ellers var Laurents blitt syk i 1557, og døde i 1559.Nicolaysen (NM I, side XXVIII) mente at Laurens Hansson kunne være den Laurenttius Johannis Nidrosiensis dioces som studerte i Rostock fra 17.10.1520, men det er usikkert.Mitt spørsmålet er så om alle kildene omtaler samme mann. Var det lagmannen som sto for sagaoversettelsene, eller nøyde han seg med lovbøker?A E Erichsen (Stavanger Byarkiv, PA 110, pakke 12, side 104, 110, 112 og 113) gikk i januar 1870 gjennom en del norske saker i arkivet og biblioteker i København. Han så blant annet på Kallske mskr 4to 590. På side 3 heter det at den er avskrevet av Laurens Hansens lovbok – tidligere lagmann i Stavanger.Så har Erichsen sett på Thott fol 1272. Han tar utgangspunkt i Nicolaysens beskrivelse i Norsk Magasin, bind 1 (fra 1852), side XXVIII og gir flere opplysninger om dokumentet og kommenterer det Nicolaysen skriver. Bokstavene i registeret tolket han annerledes enn Nicolaysen (=TI) – som han senere margen tilføyer kan ha tilhørt soknepresten Thomas Jonson i Mandal. Underskriften hos Nicolaysen skriver han er manglefull. Erichsen skriver at det står: Lauren: Joan: / …/... / .1551. Jeg har satt in skråstrek (/) der Erichsen har linjeskrift og tre punktumer (...) der Erichsen har latinske tekster.Så til det viktigste, men for også samtidig å følge Erichsen: På neste side med Anno 1552 så er denne og det følgende skrevet med en ganske annen hånd enn Laur Joannis foran. Sitatet fra Gulating er på oldnorsk – som Nicolaysen ikke opplyser om. Under dette står med skriverens egen hånd aldeles tydelig: Lau: Jo: Ostmandh. Man har altså her i Norge foretatt avskrift av oldnorske saker fra midten av det 16de århundre. Lau. Jo. Ostmands håndskrift er ganske annerledes enn den tidligere behandlede Laurent Hanssøn, og det har visstnok vært to forskjellige personer.Storm (Storm Gustav (1845-1903): Norges gamle love indtil 1387, fjerde bind, Christiania, 1885, side 442) skriver det samme om håndskriften, men med en annen konklusjon: Bl 201-8 skrevet 1552 med en mindre Haand, der dog ogsaa tilhører Laurents Hanssøn, da den er undertegnet ''Lau. Jo. Ostmand''.Så langt jeg kan se har en i ettertid samstemt oppfattet lagmannen Laurens Hansson og sagaoversetteren Lau. Jo. Ostmann som samme mann, på tross av de har forskjellig håndskrift. Er det noen som har noen synspunkter på det Erichsen skriver, eller kan vise meg til noen som har behandlet forskjellene i håndskriftene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Noen kommentarer og spørsmål til det du skriver Arne. Eg har ingen bakgrunn innen historie, men siden Laurens Hanssøn vart knytt til garden Skoge i Sund på Sotra, så leste eg gjennom det Gustav Storm har skrevet. Gustav Storm skriver at kongen byder Eske Bilde å skaffe Laurens garden Stødle i Etne, men at det sitter en annen bonde på garden og at dette nok er grunnen til at han sitter på garden Skoge i Sund. Slik eg forstår Gustav Storm, så står det i dedikasjonen til Kong Fredrik II, bonde på eders nådes gard Skough. Vart ikkje Kong Fredrik II konge først i 1559 og utifra dedikasjon må Laurens da ha vert i live?Finnes det noen kilder som sier at Laurens har hatt garden Stødle i det hele ?I skattemanntall for 1563 for Sotra skipreide er garden Skoge ikkje nevnt, kan dette være fordi den er fritatt for skatt. Dette er eneste forklaring eg har på at garden ikkje er nevnt, mens alle nabogardene er det. Kan grunnen være at Laurens fremdeles er i live og at garden derfor er fritatt for skatt ?Her kan dere lese litt om bygda Skoge, som Laurens Hanssøn engang bodde. http://www.skogevel.no/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Når Laurents Hansson fikk Støle i forlening betyr det bare at han fikk de inntektene som kongen ellers ville ha fått fra gården som eier. Det var en måte å belønne eller gi lønn til adelsmenn og embetsmenn. Den som fikk forleningen trengte ikke noen gang å ha satt sin fot på gården. Det var en inntektskilde. Erik Ormson som fikk Støle etter Laurents Hansson, bodde på Stord.Når Laurents Hansson skrev et brev til kongen fra Skaug, er det rimelig å tro at han da bodde på Skaug. Vi kan likevel ikke se bort fra at det var et sommersted, eller at han var på besøk hos noen, - og at han ellers bodde i Bergen.Når Skaug ikke er med i skattelista i 1563, er det flere mulige forklaringer på det. Det kan være at det bodde en person der som var fritatt for skatt som prest, fogd eller adelsmann - eller en enke etter en av de samme kategoriene, men det kan også være at gården var fraflyttet. Min forståelse er at gården som sådan neppe ble fritatt fra skatt om det ikke var en adelig setegård, men den som bodde på gården kunne bli fritatt. Her er det snakk om en gård kongen eide, og ikke en setegård.Hadde Laurens vært i live i 1563, så ville ikke Erik Ormson fått Støle i forlening i 1559. Laurents Hansson hadde kongens brev på å ha det i hele sin levetid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Takker for tilbakemelding Arne.Det er ingenting som tilsier at garden Skoge skulle være fraflytta i 1563. Det budde folk på alle nabogarder, så da ville det være bemerkelsesverdig om Skoge da skulle være fraflytta (garden var på den tiden å regne som en fullgard). Vi må anta at Laurents har budd der ei stund, dette utifra dedikasjon, men hvem som deretter overtok vil nok forbli en gåte.På 1560 talet var det allerede bygd kirke på garden Sund og jeg antar at presten budde på denne garden, slik han framleis gjør i dag. Det nærmeste jeg kommer må i så fall være at lensmannen kan ha budd på garden, og at garden var tingstad og derved fritatt skatt, slik garden også på 1700 talet var både tingstad og lensmannsgard. Usikker på når det første bygdeting kom ordentlig på plass på Sotra, men nabobygda vart i 1591 fritatt for skatt fordi det var tingstove der, om dette kom av forordning i 1590 eller om denne ordning har vært fra enda tidligere, er ikke godt å si.Det kan sjølsagt også ha vært ei presteenke eller ei enke av annen rang, som fikk bu på garden uten å betale skatt, men dette blir jo spekulasjon. I 1591 finner vi Rouluff eller Rolf buende på garden, uten at vi kan knytte han til noen etterslekt på garden.Dette er vel det nærmeste vi kommer svaret, hvis det ikke dukker opp noen uoppdaga dokument på ett senere tidspunkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

A E Erichsen (Stavanger Byarkiv, PA 110, pakke 19, side 298-299) skrev i 1899 en og en halv håndskrevet side om Laurent Hansson. Han skriver der blant annet: ''Navnet paa den gaard, hvor L. H. boede, vil jeg helst læse Skong''.Så om Laurens Hansson kan knyttes til Skaug er nok ikke helt sikkert det heller!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.