Gå til innhold
Arkivverket

[#24073] Etniske norsk- hva er det ?


Gjest knut fasting
 Del

Recommended Posts

Gjest Per B. Lilje

Så du vil påstå at Germanistisk institutt ved Universitetet i Oslo (som driver forskningen og undervisningen i tysk og nederlandsk språk og litteratur samt i sammenlignende germansk lingvistikk) er rasistisk????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar Andreas Kristensen

Knut: 'Germaner' brukes (og stammer fra) av Tacticus som en fellesbetegnelse på en rekke ulike stammer/folk (Som gjerne kunne være fiender/rivaler) med en nogenlunde samsvarende forestillingsverden/kultur. Kall det gjerne for Åsa-tro. Dette er grunnen til Tacticus grundige utleggelse av 'Germanernes' forestillingsverden i hans verk Germania. Vi har ikke videreført denne forestillingsverden/kulturen, og begrepet er derfor helt meningsløst i dag.Ivar: Har jeg hevdet at sitat: 'alle (dei eldre) rune-innskriftene er på 'urnordisk' språk, ergo var det mest germanske folk her.'??Svein: Sånn som du snakker om 'Germanere' som 'oppblandet' skulle man tro at du mente at 'Gremanerne' var ETT folk. Dette er imidlertid helt feil. 'Germanerne' var en rekke ulike folk som bodde i Europa. Så selfølgelig var de 'blandet.' 'Germaner' er hos Tacticus en fellesbetegnelse på mange folk i Europa med lignende kultur. Begrepet har siden blitt tatt opp igjen av nasjonal-romatiske strømninger i Europa.Håper dette klargjør litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Greit. Jeg kan være enig i at germanerne var og er flere folk - det er slaverne og latinerne også.Når det gjelder blanding, mente jeg da på tvers av disse (f.eks.) grensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Tore H Vigerust

Tilbake til hovedsporet:'. . . Oslo er befolket av innflyttere. Svært mange av de etnisk norske osloborgerne har sine røtter annet sted i Norge. . . . . 'Hilde Haugsgjerd, redaktør i Aftenposten Aften. Afteposten Aften 3. januar 2005 s. 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg fortsetter, slik at dere kan se at begrepet etnisk norsk anvendes til daglig, og gir mening.om Ghettoskoler [særlig i Oslo] ... 'Veldig mange innvandrerbarn begynner på skolen uten å kunne noe særlig norsk. Endel elever har til og med gått i klasser uten én eneste elev med etnisk norsk bakgrunn'.Wasim Riaz, journalist i Aftenposten Aften. Aftenposten Aften 4.1 2005, s. 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Jeg er enig i at begrepet brukt på en minoritet med visse felles trekk kan gi mening, men brukt på et flertall som vitterlig består av folk med høyst uensartet bakgrunn blir det meningsløst.'Etnisk norsk' brukt for å betegne 'det store vi' til forskjell fra 'dere nykommere' gir meg fremdeles en vond smak i munnen !Janteloven og det som værre er ligger snublende nær....; o} knut f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei Knut -- på kranglesiden ! Hadde du bodd i Stor-Oslo-området tror jeg du ville ha sett annerledes på det. Hér tror jeg forskjellen ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Harald Haug

Hvis jeg var innvandrer, hadde jeg blitt indignert over å bli kalt etnisk norsk. For hva er det vi nordmenn er gode til, annet enn å skryte og väre flinke i idretter som 96 % av verdens befolkning aldri har hört om? I det siste har det til og med vist seg at italienerne på enkelte, viktige, måter har en mer effektiv statsforvaltning enn hva vi nordboere har, stikk i strid med alle fordommer. 'Etnisk norsk' er et helt greit begrep til sitt begrensede bruk, men noen hedersbetegnelse er det ikke. Og derfor kan både vi og de ikke-etnisk-norske ta dette etter hvert så omstridte uttrykket med senkede skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Knut (innlegg 132): Hilde Haugsgjerd, som jeg siterte i innlegg 130, er sjefsredaktør av Oslos tredje største avis, målt i lesertall. Hun var tidligere sjefsredaktør av Dagsavisen.Knut igjen (132): Mener du at Wasim Riaz (jf mitt sitat i innlegg 131) skriver om 'det store vi' ? Han skriver om 'de' etnisk norske, som en liten minoritet, (som han ikke selv tilhører), og om den store majoriteten [i osloskolene på østkanten], nemlig innvandrere, ikke om nykommere. Hvorfor får du dårlig smak i munnen av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

I framandordboka (den blå til Kunnskapsforlaget) står det at 'etnisk' vert nytta om folkeslag eller rase. I motsetnad til Hilde Haugsgjerd er eg redaktør av Noregs minste dagsavis og vekeblad. Men vi skriv om det same som dei hine.Sidan vi ikkje produserar så mange ord per år som hine, har vi ein indeksert base over alt vi har skrive, p.t. for tida 1980-94. Det meste av dette er henta frå andre blad eller nyhendemeldingar i dagsnytt m.m.Ordet 'etnisk' er der nytta nokre gonger kvart einaste år. Men i dei 15 åra basen tek føre seg, er det aldri nytta i kombinasjonen 'etnisk norsk'. Derimot er det nytta om 'etniske russere' som på det tidspunkt utgjorde 51 prosent av innbyggjarane i eit eller anna lausrive land i aust - og om 'etniske grupper' t.d. i Bosnia m.m..Likevel har eg vanskar med å godta omgrepet etnisk 'norsk'. Ikkje avdi eg ser noko gale i å vera 'norsk', men mest av alt avdi eg har problem med å kunne nytta 'etnisk norsk' som eit omgrep om dei av oss med røter langt attende i Noreg (altså ikkje nyss innflytta) som bur i Sverike og Danmark. Var t.d. Ludvig Holberg 'etnisk norsk'? Eller var han 'etnisk nordisk' eller 'etnisk bergensar'?Derimot ville 200 norske med røter langt attende her i landet, som flutte til Pakistan, utgjera ein etnisk minoritet i det landet. Men kva slags?For om det attåt dei 200 norske òg flutta 200 svenskar og 200 danskar saman med dei, ville ikkje dei òg høyra til den same minoriteten? Eller?Etniske skandinavar er vel kan hende betre. Men færøyingar og islendingar høyrer vel til same folkeslaget, så heller ikkje det blir vel rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei!I de førte skriftlige kildene som samene er nevnt i er de i sydvest Finnland. Det er de første sikre spor etter samene. Alle kulturer utvikler seg. At samene skulle ha ankommet Norge før de andre er det vel ingen som kan bevise. Hvem som laget de og de hellerisningene er det vel ingen som vet. Likeledes vet vel ingen med sikkerhet hva denne komsakulruren egentlig er for noe. At samene og norsktalende fra gammelt av blandet seg med hverandre stiller jeg meg uforstående til. Jeg har selv hele min familie fra Nord-Norge og Nord-Sverige uten å finne antydning til at de har vært samer. Forøvrig er Finnland det Skandinaviske landet som senest trer frem i historisk lys. Samene er første gang nevnt skriflig i historien i sydvest Finnland sammen med Finnlenderne. Professor Kusta Vilkuna med fler. Forøvrig finnes ikke benevnelsen Same før på 1800 tallet (slutten). De skriftlige kildene i Norge sier en find. I det så legger kildene alt som er finsktalende.MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg ser ikkje problemet ditt, og kjenner slett ikkje slekta di. Men når du seier at 'nordmenn' ikkje blanda blod med samane, er det direkte galt. Det finst mange døme på at bygutar frå Bergen vart sende nordover som t.d. handelsdrengar - og gifte seg inn i samiske slekter.At samar vart omtala som finnar, skuldast nok fåkunne mellom byråkratane frå sør. Men er det noko gale å ha same-blod i slekta? Eg har det kan hende ikkje, men eg har mykje anna rart blod innblanda - utan at det gjer med noko. Som barnefødd i verdsmetropolen Bergen må ein finne seg i vera ei blanding av kva det måtte vera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Elles vil eg be deg lese Hans Kristian Eriksens bok 'Vandrere i grenseland', Tiden 1973. Den finst i alle høve på biblioteket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Liv Birgit: samer har 'alltid' blandet seg med nordmenn, finner og svensker. Du skriver at du har din familie fra Nord-Norge og Nord-Sverige. Dersom du har aner i Tornedalen, som hovedsakelig var kvensk (finsk), kan jeg garantere deg at du har samiske aner i en eller annen generasjon (uten nødvendigvis å kunne bevise det, men at samiske slekter forsvant opp i den finsktalende befolkningen var ikke uvanlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei!Det er riktig at samer ble inngiftet i norske, svenske og finske ætter. Men inngiftet følger et bestemt mønster. Bygutter fra Bergen (av arbeiderklassen) også landsbefolkningen som kom nordover kunne godt gifte seg inn med samer. Likeledes kunne Valonsllektene i Tornedalen gjøre det. Dølene kunne gjøre det. I min mors familie som kom fra Vestlandet ser jeg flere slektninger som giftet seg med samer uten at jeg selv kommer direkte inn. (På 1900 tallets begynnelse) Derimot ser jeg ikke i Området Trondenes, Astafjord, Dyrøy, Tranøy at folk var inngiftet med Samer. Ei heller i Hadsel. Men på 1900 tallet skjedde det en endring. Den gamle norsktalende befolkningen i Hålogaland også i Hadsel hadde store fordommer mot samene. De holdt seg til sine egne. Folk som kom nordover hadde ikke de samme fordommene som de som hadde bodd på stedene i generasjoner. Jeg fastholder at i slekter som Sparboe, Ursin, Klæboe, Skjelderup, Dass, Tønder, Ross, Sverdrup osv ikke finnes samiske inngifter før i nyere tid, Ei heller blant fiskebondebefolkningen som hadde holdt til der fra gammelt av. Dere kan si hva dere vil om dette. Det var ikke vanlig med inngifte mellom samer og nordmenn. Kom det en vel så var den født utenfor ekteskap. Så langt kunne de gå, men gifte seg med dem nei!!MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Birgit Løkken

Hei!Jeg har ingen fordommer mot samer bare så det er sagt. Ville bare si ifra at befolkningen i Nordnorge fra gammelt av ikke var noen blandet folkegruppe. Hva Hans Christian Eriksen sier om det får stå for hans regning.MVHLiv Birgit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Da forstår jeg mer hva du mener, Liv Birgit, og jeg tror du har rett i at det var svært lite inngifting mellom samer og nordmenn i Nordland og Sør-Troms - i alle fall i den tidsperioden vi har skriftlige kilder fra (altså fra 15-1600-tallet).Men enda lengre tilbake i tid (rundt Kristi fødsel og enda tidligere), kan det hende slik inngifting mellom germanere og det opprinnelige befolkningen var vanligere. Det er blant annet dette Hansen og Olsen argumenterer for i 'Samenes historie', som jeg har referert til tidligere i denne debatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Dahlstrøm

Liv Birgit!Du har kanskje ikke fordommmer men derimot påtrengende store skylapper?Jeg deler beklagvis ikke samme 'tradisjonelle' oppfatningen som deg Liv når det gjelder nordlendingers opphav :).Først vil jeg spørre deg hvilken 'første' skriftlege kilder som oppgir at samene er nevnt sammen med 'finnlenderne' i sydvest Finland?Og hvor har du hentet utsegnen din i fra om at befolkningen i Nord-Norge ikke er noen blandet folkegruppe?Nord-Norge har ikke alltid vært en fredelig utkant Liv.Jeg hopper over den kjente lenvikværingen Ottar og hans kontakt med bjarmene ved Kvitsjøen til håløyghøvdingen Torolf Kveldulfson. Torolf levde i siste delen av 800-tallet. Han hadde det privilegium å kreve inn skatt fra finnene som bodde i Finnmarka. 'Finnmarka femner om mesta heile det øvre landet like langt søretter som Hålogaland det ytre landet'. (Sier den islandske Egil-sogen fra 1300-t). Torolf inngikk allianse med kvenehøvdingen Faravid for å demme opp for ekspasjonen som karelene som smått satte igang.På 1100-tallet var selvstendigheten for det Bottenvikske kvenene kvelt av de mer makthungrige karelene. Karelene fikk god hjelp fra det russiske Novgorod å ekspandere. Fra midten av 1200-tallet begynte karelene å herje i Hålogaland. Først på midten av 1400-tallet opphørte ufreden. I 200 år røvet, voldtok og brente de i Nord-Norge. - 1270: Troms - 1271: Nordre-Hålogaland - 1323: Hålogaland herjet, på Bjarkøy brente de gården til riksforstander Erling Vidkunsson. Også 1324 herjet de. - 1338: De plyndrer og brenner ned Lenvik prestegård og kirke. - 1349: Hålogaland herjet. - 1385: Røver kvinner og barn, dreper og steler penger. - 1420: 'Indbyggere af Helgeland beklage sig de er udsatte for af russer og hedninger'. - 1444: Karelene har sin siste tokt i Hålogaland. På 1200-tallet under mongolense inntog i det russiske riket fikk en gruppe Bjarmer etter søknad fra fyrst Alexander slå seg ned i Malangen.Mvh Kurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Tore H Vigerust

Samme som hovedoppslaget i dagens Aftenposten aften.Statistikken og begrepsbruken stammer fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...
Gjest knut fasting

Jeg sitter her og hører nyheter på P2, bare 1 % av jurymedlemmene i Norge er etnisk ikke-norske.Brukes 'etnisk norsk' som et substitutt for nord-europeisk 'hvit' ?; o}

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest knut fasting

Akk, ja, det er en underlig verden vi lever i.Her har en kristen-fundamentalistisk redaktør trykket bilder av en profet, bare for å provosere andeledes troende og tenkende. Han har fått så ørene flagrer, og godt er det.Men vi har også nylig hatt en kristen-fundamentalist som STATSMINISTER,som attpå til har gått til krig TO ganger mot stater med en overveiende muslimsk befolkning, UTEN at det har fått folket ut på gatene.Det siste er av (etnisk) norske soldater, som del av en okupasjonsmakt, skyter med skarpt mot sivile, men i selvforsvar selvfølgeligDet er godt det ikke er noen sammenheng mellom etnisitet og religion....eller ?; o} knut f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.