Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Nina Møller Nordby

[#24094] Det 3.barnet - hvem er det oppkalt etter?

Recommended Posts

Gjest John O. Svenning

Det var det. Vi kom ned på bakken igjen. Takk! Mvh. John

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hurra. Da er vi i Kristiania for litt over 100 år siden. Etter starten av navnerenessansen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til dei som klagar over at ordskiftet 'tek av': Slik er det berre på elektroniske forum. Ulempa er at alt går i ein tråd, i motsetnad til t.d. Usenet/nettnytt/'news'/'njus'.Men for meg kom det iallfall fram noko nytt (og for fyrste gong svar på det spørsmålet eg stilte i (3)): Ane Landøy si hovudoppgåve med undersøking for Førde. LenkeDet vi ser der er kort fortalt at av 307 eldstesøner har 130 (42 %) fått same namn som farfar og 35 (11 %) same namn som morfar. Av 295 eldstedøtre har 48 (16 %) fått same namn som farmor og 40 (14 %) har fått same namn som mormor. Her er 'eldsteson' ein son som ikkje har bror i live når han er fødd og tilsv. for dotter. Det vil seie at eitt par kan få meir enn ein 'eldsteson' eller '-dotter'.Ho undersøkjer også kor mange foreldrpar som følgjer det 'tradisjonelle' mønsteret heilt eller delvis. Av heile utvalet er på 333 par er det 297 med tilstrekkelege data. Av desse er det 32 (11 %) som ho karakteriserer som 'heilt tradisjonelle' og 64 (22 %) 'tradisjonalistar' ('Besteforeldra først, men ikkje i rekkefølge'). Det vert til saman 1/3 som vi kan seie følgde 'tradisjonen' i Førde på 1800-talet. Det ser også ut til at førdingane vart meir 'tradisjonelle' utover i hundreåret (men materialet vert litt knapt når ho stykkar det opp på tiår).Så spørs det om dette er nok til at det er 'vanleg', ein 'hovudregel', osv. Og så spørs det kor representativ Førde er.Det som har vore skrive tidlegare (sannsynlegvis også i 'Våre Røtter') viser ofte til Per Seland i NST 1975. Den artikkelen har eg lest, og så langt eg hugsar no, finst det der ikkje noko talgrunnlag i det heile.Til Bjørn(9): Ja - eg har faktisk leika med ein tanke om å undersøkje dette spørsmålet for Ørsta og kanskje for Herøy. Herøy er ei fiskeribygd med mykje (indre) flytting, medan Ørsta er langt meir jordbruksprega og ser ut til å ha mindre flytting. ... men det er så mangt ein skulle ha undersøkt....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Selands artikkel inneholder ingen tall, og bygger kun på eksempler / plukk som underbygger konklusjonen, en konklusjon som igrunnen var gitt på forhånd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hege Britt Randsborg har en interessant artikkel i Namn og Nemne, ca 1989-90. Artikkelen bygger på hennes hovedoppgave med undersøkelse av bl a navneskikk i Bø i Telemark.Artikkelen har ikke gjentatt en opplysning i hovedoppgavens forord, der det fortelles (tolket av meg) at slektshistoriene er bygd opp med navneoppkalling som *metode*, for deretter å konkludere med at slektshistoriene viser at det var navneoppkalling. Men artikkelen er verd å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.