Gå til innhold
Arkivverket

[#24491] Mellomnavnet 'Motekai', Syversen slekten fra Bekkelaget


Gjest Isak Gath
 Del

Recommended Posts

Gjest Isak Gath

Mellomnavnet 'Motekai' forekommer flere ganger hos Syversen slekten fra Bekkelaget (Akershus), for eksempel, Bernt Marius Motekai Syversen f.1835. Familie tradisjon sier at det var en 'Polakk' som kom til Norge og kjoepte Store Bekkelaget. Kan 'Motekai' vaere et polsk eller litauisk navn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Har sett dette mellomnavn tidligere, og lurt på om det kunne ha tilknytning til Mordechai, men ikke funnet noe som støtter dette. Du kjenner kanskje til at da Magdalena Syversdatter Bekkelaget giftet seg 29.03.1825 med Hugo Christian Gyllensvärd, var hennes fars navn innført som 'Syver Christenssen Mosterkeit' i kirkeboken. Kanskje 'Motekai' kan være en forvanskning av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Her er polakken vil jeg tro http://nermo.org/slekt/d0026/g0000069.html#I28036-----'.....Christian MUSTICHEIT CIR1665 - ____ OCCUPATION: Skomaker i ChristianiaBIRTH: CIR1665, (s. av polsk adelsm., bos. Bekkelaget ?) BAPTISM: (i seglet: en 5-bladet rose) BURIAL: (eide Skippergt. 10, Christiania) NATURALIZATION: 9 Jan 1739, Skifte i Christiania. 7 barn .....'Det var langt fra Motekai til Musticheit!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

Det er vel ikke så langt mellom Motekai til Musticheit...? :-) Det er vel egentlig bare 's' som er forskjellig.Nå må vi huske på at disse personene på den tiden svært sjelden skrev sitt eget navn, det gikk i muntlig tale. Det var kun presten og andre 'øvrigheter' som skrev ned navnet, og da skrev han det gjerne ned etter hvordan de uttalte det. Eller så hadde han sin egen oppfatning av hvordan det skrivdes. Det varierte også veldig om det f.eks var en dansk prest.At det varierer fra ledd til ledd kan vel f.eks skyldes at det en ny prest i kirka..., som har sin egen 'oppfatning' av hvordan navnet skrives.Det ville vært veldig spesielt om et slikt navn som beskrevet i dette innlegget ville vært skrevet likedan i ledd etter ledd, det skjer rett og slett ikke... :-)Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Skomaker Mustikeit finner man blandt annet innført som bosatt 1730 i Christianias Søndre Kvarter, i Oslos historie: Skattemantall 1730 på Tore Vigerust sine hjemmesider. Christiania skifteprotokoller 9.1-1.12 1739 omhandler skifte til Christian Mustikeit skomakermester, gift med Else Torgiersdatter (skifte 22.09.1727), med mange nevnte barn, men ingen Syver nevnes i disse skiftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Hei Isak. denne slekten er diskutert i en annen debatt. Søk på Bekkelaget, så kommer den opp (diskusjon nr. 20193). Det ville være interessant å høre hvilken tilknytning du har til denne slekten og disse personene du nevner. mvh Dag B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Tusen takk til alle som har svart på mitt innlegg. Det er kommet så mange svar at jeg blir helt forvirret. Og til Dag Brodin, Petter Vennemoe og Nina Møller Nordby: Syver Christiansen f. 1728 (konfirmert som 18 åring ved Aks Slottsm) er tip X 5 oldefar av mine barn (tip x 4 oldefar av min hustru). Fra kirkebøkene (Aks Slottsm, Vestre Aker, Østre Aker og Ås) har jeg hele slektsleddet: Gård eier og fisker Syver Christiansen, Bernt Syversen, Christian Otto Berntsen (Syversen), Bernt Marius Motekai Syversen (Christiansen), Pauline Alette gift Treider, o.s.v. Navnet Motekai (skrevet ganske tydelig) fant jeg ved dåpen til Bernt Marius Motekai (f.1835), ved hans vielse (1858), ved dåpen til hans eldste datter (Agnethe Caspara f.1859) ved dåpen til hans yngste sønn, Marius Motekai Syversen (f.1868), og ett av barna til Treider slekten døde som barn i slutten av 1880 årene (Harald Asbjørn Motekai). Det er interessant at flere i denne Syversen slekten ble døpt, konfirmert viet og begravd i Aks Slottsm. Har det noe betydning ? Når det gjelder mellomnavnet Motekai, er det sikkert at det er en forvrengt form for Musticheit? Som sagt, efter familietradisjon var det en polakk (adelsmann?) som kjøpte Bekkelaget (det hørte jeg fra min avdøde svigermor, f.1912, og hennes to gamle tanter). Musticheit synnes ikke å være et slavisk navn. På andre siden kjenner jeg et litauisk familienavn 'Motekaitis'. Håper på flere kommentarer. Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva McKenna

Hei Isak!Før jeg begynner å skrive den av......har du lest det Else Martol Hansen har skrevet i boken Bekkeleiene Fiskerlaget utgitt av Selskapet til Bekkelagets Vel i 1992?Hilsen Eva

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Skomakeren har ingenting med Syver Christensen å gjøre såvidt jeg har registrert. I første ekteskap hadde han 7 barn ( ikke kontrollert dødfødte og hjemmedøpte som døde før stadfestelse i kirken ), i annet ekteskap ingen. Han ble begravet på byens ( vor Frelsers ) kirkegård 16.01.1739, 62 år gammel.Jeg har ikke lest alle innleggene og lenkene veldig grundig, men har sett at i alle fall en av lenkene har feil og er mangelfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Iversen

Skomaker Mustikeit var gift 3 ganger, hans koner døde, han hadde en rekke barn med disse. Og antageligvis med en annen bekkelagskvinne. Hun ble (som vanlig den gang noen kom i 'uløkka' ) sendt hjem for å føde.Det var til Hobøl, her brandt kirkebøkene opp sammen med kirken. Syver vokste opp her og da han giftet seg med Datter til Lache ffremviste han et papir fra presten i Hobøl at han var en ugift mann. Han var da 50 år og bruden 18 år. I mellomtiden kom den historien opp om slagsmålet med drengen ( som altså ikke døde) Syvert dro til sjøs for å undra seg straff, men fikk aldri beskjed om at drengen ikke døde allikevell.Syver slo seg opp som piratkaptein, og når han kom hjem til Bekkelaget hadde han med seg en polsk baronkappe i rød silkebrokade med hvit hermelinskant og den er fortsatt i familiens eide. Jeg har tatt bilde av den. Prost Pavel skriver i sin dagbok at han besøkte sin venn 'Sivert' en gang i året. Han bygselet(leide) plassen Bekkelaget som siden het Solbakken. Hans eldste sønn Bent (Bernt)kjøpte siden opp Bekkelaget. Selv brukte han aldri navnet Mustikeit, men det dukket opp i senere slekta. Martol var et annet av navnene. Else Martol kan jo mer om dette , men er vanskelig å få opplysninger av. Syvers huspostill hvor alle barn og hendelser er oppskrevet,har jeg selv sett hos Elses far. Men Syver er langt fra den eldste vi hvet om, det var en Tosten som bodde på Ulvøya i ca: 1649. Det er stamfaren til min kones slekt, og vi bor i dag på Ulvøya eldste hus, et hus fra ca: 1750, men det har antagelig stått hus her på tomta før den tid. En annen eier av huset var postmester Dybvad som eide øya inntill han døde i slutten av 1890 tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore A. Andersen

Når det gjelder Syver Christiansen, og hans eventuelle tilknytning til Christian Musticheit,så vet jeg at det er ingen Syver nevnt i skiftet etter C. M. .Derimot sier familietradisjonen at Syver rømte til sjøs som helt ung. Han trodde han hadde forvoldt en annens død, derfor denne rømming.I følge fam.trad. skulle denne voldelige handling ha foregått ved Vaterland bro. Kanskje Syver ble betraktet som død ? Forøvrig var vel C. M. gift 3 ganger, og det siste ekteskapet barnløst. Dette ekteskapet med Else Broch ble etter det jeg vet oppløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore A. Andersen

Nå ser jeg at mens jeg skrev, er det lagt inn et annet innlegg, med noen av de samme opplysninger. Forøvrig: Syver Christiansen Bekkelaget er en av mine 3tipp oldefedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva McKenna

Bekkeleiene Fiskerlaget utgitt av Selskapet til Bekkelagets Vel i 1992.Tiden før Villa og Vel, Bekkelaget før 1850, Else Martol Hansen.I kapittelet Bekkelagsslektens stamfar, s.19 skriver Else,”” I 1767 giftet en av Johan Nicolai Laakes døtre, Margrethe, seg med Syver Christiansen, og han blir regnet som Bekkelagsslektens stamfar. Det bor fremdeles ti-tolv familier på eller ved Bekkelaget som som fører sine aner tilbake til Syver.Denne Syver må ha vært et interessant menneske. Et gammelt familiesagn forteller at han var sønn av en polsk adelsmann, Mustigcheit, som i midten av det 17.århundre skulle ha kommet hit fra Polen, og slått seg ned på Bekkelaget, hvor han drev med jordbruk. Tradisjonen vil også vite at Syver var en kraftig og eventyrlysten kar. I attenårsalderen skal han ha rømt hjemmefra fordi han ble beskyldt for å ha slått ihjel en av gårdsguttene. Gutten kom seg riktignok igjen, men det visste ikke Syver. Han dro til sjøs, slo seg opp til kaperkaptein og kom først hjem i femtiårsalderen som en rik mann.Det er uvisst om hvor mye som er sant i denne overleveringen.Vi vet imidlertid at Syver tidligere hadde bodd i Hobøl, for da han skulle gifte seg med Margrethe, viste han fram attest fra presten der på at han var ungkar.Det er mulig at han kan ha vært sønn utenfor ekteskap av skomaker Mustigcheit i Christiania. Navnet Mustigcheit dukker nemlig opp i familien ganske snart etter.Men noen polsk adelsmann Mustigcheit finnes det ingen holdepunkter for. Utsagnet om de veldige rikdommene til Syver er nok også overdrevet. Men han må ha vært en holden mann da han kom til Bekkelaget, for han bygde på våningshuset, byttet ut og kompletterte de gamle fiskeredskapene etter Laake, og fikk drevet opp gården så den ble større enn den hadde vært da Laake overtok.Sikkert er det også at han seilte til sjøs en viss tid. Det ser vi av Claus Pavels dagbøker. Claus Pavel var slottsprest på Akershus og sogneprest i Akershus på Syvers tid, og han forteller at hans hovedforretning den 18.januar 1813 var:...…en Tour til Bækkelauget, som jeg gjør en Gang hver Vinter over Isen for at berette min kjære nu 96-aarige Sivert. Til sitt 50.Aar sværmede han som Sømand i alle Verdens-dele, udholdt Strabaser og har vel heller ikke, med den Styrke og det Temperament, der maa forudsættes hos ham, spared sig i andre Maader. 51 aar gammel giftede han sig med en ung Pige og har avlet 19 børn med henne, sidste Gang Tvillinger, i sit 74.Aar, og lever endnu med taalelig god Helbred. Det bedste er, at han tillige er en hæderlig Mand, hvis Aasyn byder Ærbødighed og hvis Adfærd ikke svækker den....Syver må dessuten ha vært litterært interessert, for han hadde tolv bøker da han døde, og det intellektuelle borgerskap i Christiania hørte til hans nærmeste venner. Vi finner således flere kjente navn blant fadderne til hans barn.Ved folketellingen i 1801 fantes det to familier på Bekkelaget. Den ene var ; Syver Christiansen, som var 85 år gammel, gårdeier. Jordbruker og garnfisker, med hustru Margrethe Johan Fridriksdatter (feilskrift for Nicolaisdatter), 55 år gammel, barna Bernt 13 år, Margrethe 21 år, Sophia Catarina 13 år, samt Margrethes (hustruens) søsterbarn Ole Christiansen 17 år og Kristine Christiansdatter 9 år. Hertil kommer to tjenere.Den andre var; Hans Arnesen Haug, 36 år gammel, snekker, med hustruen Magdalena Syversdatter (datter av Syver Christiansen), 22 år gammel, og barna Anne Maria 5 år og Margrethe 1 år, foruten en tjenestepike.Familien til Syver Christiansen bodde innerst i Bekkelagsbukten på Store Bekkelaget (eller Gamle Bekkelaget, som det også kalles) fram til slutten av 1700-tallet. Da har de antakelig flyttet til Solbakken i Ormsundveien 20. Her er det grunn til å tro at den gamle husmannsplassen lå, og at Syver bygde på denne og anla hage slik at den ble ”standsmessig”. Det gamle huset i Ormsundveien var bygd ut i flere etapper..........Da Syver døde i 1813, overtok sønnen Bernt Syversen bygselen, og i 1840 kjøpte han eiendommen for 800 spesiedaler ved kongelig skjøte av 5.mai samme år.””[EMcK: Bekkelagsbukten er i dag er kjent som Paddehavet. Store Bekkelaget lå hvor Bekkelaget Vels Båtforening nå holder til, i kroken mellom Dalheimveien og Fisker Syversensvei. Store Bekkelaget hadde Bnr 80, og ble i 1895 solgt til J.A.Stampe som drev Bækkelagets Kul og Vedforetning. Aker kommune kjøpte tomten og foretningen i 1917, og fra 1923 fikk Bekkelaget Vel leie tomten til båthavn.Solbakken, eller Mailand, som vi kjente den som barn, ligger i den krappe svingen i Ormsundveien, rett før du kommer til Ormsund Bro, hvor Oslo Havnevesen nå har bygget ut den grufulle Bekkelagskaia!Jeg har også notert at Syver Christiansen og Margrethe Johansdatter Locke (Laake over) giftet seg i Garnisonskirken i 1768.Margrethe var datter av Johan Nicolai Locke og Anne Henriksdatter, og hadde en søster, Cathrine Maria Locke g.m. Christen Christensen Bækkevolden i Nordby.Johan Nicolai Locke f.ca 1700 hadde sannsynligvis kommet fra Tyskland. Han fikk borgerbrev som fellbereder i Christiania i 1736. Johan Nicolai kjøpte Store Bekkelaget i 1757, og døde der i desember 1768.]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Takk skal dere ha, Arne Iversen, Tore Andersen og spesielt Eva. Disse opplysninger er uhyre interessante men naar det gjelder Syver Christiansen er det meget vanskelig aa skylle mellom 'facts og fiction'. Vennlig hilsen og takk Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Iversen

Til Tore i EngelsvikenJeg husker min svigerfar - fisker Harald Kristoffersen - snakket mye om folk i Engelsviken. Men da er du og min kone Elisabeth i familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore A. Andersen

Ja det er vi nok. Bernt Syversens datter Severine f.1821 hun ble gift med Engebret Engebretsen fra Ø. Haug i Ås. De bosatte seg på Bevøya ved Son. 2 av deres barn kom til Onsøy. Bernt Edvardt Engebretsen Grundvik. Og min oldemor Karoline Sofie Engebretsdatter født 1842. Hun ble gift med Lars Andersen Engelsviken. Han opparbeidet etterhvert en ganske betydelig virksomhet i Engelsviken, og deres sønner etablerte flere fiskehermetikk fabrikker.Dagens Engelsviken Canning eies av oldebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Iversen

ang. Hugo Christian Gyllensvärd som var gift med Mustikeits datter. Historien forteller at han flyktet fra Sverige hvor han var ettersøkt for delaktighet i drapet på Kong Gustav 3. rapsmannen var en Ankerstrøm) Hans familie i Sverige holdt kontakt med ham via brev. Bl.a annet sendte de ham en hårlokk og div andre ting som tilhørte Karl Johan som var en populær person. Denne hårlokken eksisterer den dag i dag i familien og for noen år siden tok jeg bilde av den.Avsender av brevet var Christina Gyllensværd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Dag Brodin og Rune Fergestad har diskutert Syversen slekten ganske grundig tidligere. Har dere flere opplysninger om Bernt Christiansen (sønn av Christian Otto Syversen) og hans etterkommere ? Jeg ville gjerne sette meg i forbindelse med D.B og R.F. Har noen deres e-post adresse? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Hei Isak, jeg har - dagbrodin@hotmail.com - Jeg skal ikke begynne å kommentere noe av dette. Mye av det er kommentert i 20193.Men det er svært interessant med Arne Iversen sine opplysninger om familietradisjoner i hans gren. Ellers husk at ikke alt som står på trykk er sant og ikke minst gjelder det slektsforskning, også tilsynelatende seriøs litteratur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Hei Dag Jeg har lest alt som står i 20193 og lurer på hvilke førstehåndskilder har dere brukt? Jeg har kikket i kirkeboken (bok 11, Konfirmerede i Akershus Slottsmenighet den 17de April, 1746) og dessverre så står der bare konfirmantens navn, Syver Christiansen 18 år, og ingenting om foreldrene. Hvorfor er det så mange i denne slekt som blir døpt, konfirmert, gift, og begravd akkurat i Aks Slottsm (helt til slutten av 1890 årene)? Likedan hvorfor har navnet Motekai (kanskje en forvrengt form av Mostecheit) eksistert helt til 1920 årene (en av Treider slekten skulle hette Motekai, men moren hans nektet). Dette navn måtte ha betydd enormt mye. Jeg lurte ågså på hvilken tilknytning har du til Syversen slekten? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne iversen

Isak spør hvorfor Akerhus Slottskirke ble brukt til begravelser, dåp, m.m. av folket på øyene. I alle år har Bekkelaget, det som er det opprinnelige Bekkelaget ( Bakken og fiskerlauget) og Ulv-,Malm-Orm- til hørt Oslo (Christiania) sentrum.Det gjør det fortsatt den dag i dag.Alle har 01 først i det 4 siffrete postnummer. Den gang var det ingen Mossevei, vanskelig å komme til kirker. Men ro kunne de til gangs, både til Nesoddden, Slottskirken og ved begravelser til Gamle Aker kirke, de rodde opp Akerselva. Svigerfar gikk for presten i Østre Aker kirke. Lang vei fra Ulvøya . Så let gjerne i disse kirkebøker og jeg tar gjerne tilbakemeldig. jeg har gamle papirer om familien nedskrevet av en 'Ole Skriftlædre' hilsen arne@iver.vg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.