Gå til innhold
Arkivverket

[#24491] Mellomnavnet 'Motekai', Syversen slekten fra Bekkelaget


Gjest Isak Gath
 Del

Recommended Posts

Gjest Isak Gath

Hei Arne, hjertelig takk for forklaringen. Hvem er 'Ole Skriftlædre' og hvilke gamle papirer har du ? Min hustru (og mine barn) er i slekt med Bernt Marius Motekai Syversen (f.1835). Syver Christiansen var hans oldefar. Har du informasjon om den gren av familien ? Mvh Iask

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Hei Isak. Når det gjelder konfirmanten er det ren gjetning, men det finnes jo en tradisjon for at Syver rømte til Sjøs og da passer det godt at han var konfirmert på Bekkelaget? Dette forklarer også hvorfor ingen har funnet hans fødsel. Kirkeboka for Aker ca 1730 er tapt. Men den finnes for 1716, det året han er født hvis han nå virkelig ble 97(!)Dette vil altså gi ham en rimeligere alder. Jeg har ikke papirene her, men det grunn til å tro at han var ca ti år yngre enn de 97 år som oppgis ved hans død i 1813. Her er vi inne på et problem for vi regner kirkeboken som en primærkilde, men vi må ha ganske store feilmarginer. Men hvis Syver 'lyver på alderen' eller ikke husker? da blir det jo mindre troverdighet til hans andre fortellinger? Mine opplysninger stammer altså fra såkalte primærkilder som Kirkebøker Skifter, Panteregistre og Folketellinger. Videre finnes opptrykk av Pavels dagbok for 1813 og gjengivelse av førstesiden i Syvers datter familibibel.Det var som tidl. nevnt denne datteren Magdalena ( min tipp tipp) som ble gift 2g. med tobakkspinner Gyldensverd f. i Ålborg. Han hadde vært gift før og hadde datteren Christine Gylldensverd som prosaisk nok ble gift med en husmannssønn fra Toten.Det er kjent at håndverksklassen i Christiania kjempet for å ikke bli 'deklassert' og jeg har ingen andre teorier om hvorfor dette navnet ble brukt i slekten. Første gang det brukes er altså i 1825 (staves Mosterkeit) og i din slekt er det altså blitt brukt som mellomnavn de neste 40 års tid. I denne diskusjonen er det også interessant nok kommet frem at det ev. er brukt i vår tid i formen Martol.Jeg antar forøvrig at vi snart må stifte et 'Syver Christiansen-selskap'? mvh Dag B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

En liten tilleggskommentar til Dag Brodins opplysning om at håndverkerne ( og ikke minst skomakerne ) stod i fare for å bli 'deklassert'. I 1723 klaget Stiftamtmand Tonsberg til regjeringen over at ingen by kunne ha slettere håndverksfolk enn Christiania, hvorfor også kjøpmennene bestilte fra utlandet 'til deres Fornødenhed Sko, Støvler, Borde og Bænke og lade deres Vogne og Carrosser gjøre annensteds'.På slutten av 1700-tallet foreslo politimester Bull at laugene skulle opphøre da han så disse som den største hindring for håndverkets forbedring. Pram skriver i 'Indberetninger til Kommercekollegiet' etter reisen i Norge 1804-06 om håndverkerne i Christiania 'naar undtages et Par duelige Snedkere og Guldsmede, ingen hæve sig over Middelmaadigheden, men de fleste synes at være dypt under den'.Det synes for meg enighet da om at det ikke er noen påviselig forbindelse mellom Syversen slekten fra Bekkelaget og skomakeren Christian Musti(e)cheit som ble begravet på Byens Kirkegaard 16. januar 1739 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Hei Dag og de andre Syversen 'fans', Ingen av dere har tatt et standpunkt til spoersmaalet om opprinnelsen av navnet 'Musticheit', 'Mostercheit' eller hva det skulle vaere. Det er klart at navnet ikke er norsk. Kan navnet vaere polsk eller litauisk ? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

All slik leting har vært resultatløs og derfor ikke meddelt.Nå finnes det muligheter med internett men det har foreløpig ikke hjulpet. Dessuten- liksom i våre dager eller ennå oftere kunne folk ta seg hvilket som helst etternavn.Gamle skomaker Musticheit kunne jo vært litt som våre dagers asylsøkere og operert med flere identiteter (?) Med deklassering tenkte jeg egentlig ikke på håndverkernes dugelighet, men den daglige kampen for ikke å ende som fattig.Var man først kommet seg litt opp så ble jo fallet større også.Min tipp tipp oldemor kunne i hvert fall smykke seg med tittelen 'Enkemadam Gyldensverd' på sine gamle dager, men jeg vet ikke hvor mye det hjalp henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore A. Andersen

Jeg har heller ikke noen formening om hvor det forunderlige Mustikeit eller de andre navnene har sin opprindelse. Jeg burde vel heller ikke skrive noe mere vdr. denne saken, men Brodins artige utsagn om et Syver Christiansens selskap ansporer meg. Første gang jeg forsøkte å få noen opplysninger om denne skikkelsen fra Bekkelaget, fikk jeg følgende beskjed av en av S.Christiansens tippoldebarn: Det er ikke noe å undersøke i ,personen var ikke noe pent papir. Videre sa hun at hennes mor aldri snakket noe om slekten, men visste at den hadde spesielle røtter. Dette med at S. Christiansen ikke var noe pent papir står jo i sterk kontrast til Pavels utsagn. I denne forbindelse kan det kanskje være interessant å nevne følgende om Skomakeren Mustikait: I Konsistorialretten i Christiania finnes følgende for 19.06.1730: På vegne av kvinnen Else Brock stevnes hennes mann Christian Mustakey for hans ukristelige forhold mot henne, og for å ha drevet henne ut av huset , han nektet henne alt,selv de hun hadde ført inn i ekteskapet.En tanke som har slått meg: Var det skomakeren som ikke var noe pent papir. Jeg sier med den store dikter: ' Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Iversen

Jeg har en del opptegninger fra ”øyene” og Bekkelaget. Det eldste fra Bekkelaget går tilbake til 1698. Det kan være feiltolkinger og misforståelser , og mye jeg ikke forstår, men kanskje du forstår. ………………………………………………………. Den 11.5.1698 ble Hans Bekkelagets barn begravet – ikke flere opplysninger I 1702 var Christian Mustigkeit gift med Maren Pedersdatter 10.2. 1705 Begravet Christian Mustigkeits barn 30.6 1705 Begravet Christian Mustigkeits barn 10.2. 1708 Begravet Chr. Mustigkeits kone Maren Pedersdatter 18.9. 1708 Viet Chr. Mustigkeit Else Kristine Torgersdatter 13.7. 1709 Døpt Jørgen Fredrik, far Chr. M ca: 1716 Født i Bekkelaget, Syver Christiansen , død før 1821, han var gift med Margarethe Nicolaysdatter Løche, hun edr født i Hobøl ca: 1746, død som enke 8.6.1821. Syver var sannsynlig en ” uekte” sønn av Chr. Mustigkeit , som var skomaker i Christiania ( begravet 16.1.1821. Han var gift 3 ganger, også utenfor ekteskapene. Hans far var en polsk adelsmann som kom til landet i 1650. Han bosatte seg på Bekkelaget. 10.10. 1726. Viet. Christian Mustigkeit og Else Pedersdatter Broch v/kirken (hans 3.dje kone) 20.6.1733. Døpt Peter Mustigkeit og Anna Elisabeths barn Christian. 3.10.1733. Begravet Petter Mustigkeit . Skomaker. 1.8.1806. døpt -Johanna Fredrikke . foreldre Ole Gregersen og Karen Dorthes Syverdatter (datter av Syver Christiansen, døpt 1.8. 1779). 11.5.1811. viet i huset ved bevilgning. Ungk. Johan Heljesen og Sophie Syversdatter. Forl.Alunmester Heljesen og Syver Christiansen. Han var 12 år i 1811 og hun 13 år i 1811. 20.3. 1812. Marthe Bekkelaget og Bernt Syversen er faddere til barn på Blegøen. 20.4. 21.6.1823 holdes etter rekv Bernt Bekkelaget( ant.Syversen) offentlig auksjon på ”gårdsparten” Bekkelaget over en stuebygning. 30.3. 1837. Viet . Ungk. Boktrykkersvend Severin Mustigkeit Hansen og Jomfru Hanna Elisabeth Nielsen, Jomfrubråten. 7.4.1850. Konfirmert- Bernt Marius Mustigkeit (meget godt).Foreldre fisker Christian Otto Syversen og Berntine Andrea Amundsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Flere av opplysningene kan jeg umiddelbart bekrefte fra Christianias kirkebøker. Men Syver er stadig spekulasjon. Hans Jacobsen Bechelauget gift med Ellen Pedersen (begr. 25.09.1741, 64 år gammel ) antar jeg er den første du referere til. Skal se hva jeg har om skomakeren, så kan andre eventuelt korrigere/føye til opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Hei ArneHjertelig takk for disse opplysninger. En del kjenner jeg fra kirkebøkene og en del er helt nytt stoff for meg. Hvor har du fått alt dette ? Står det skrevet hos dere på Ulvøya ? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Hei igjen Arne, Jeg er spesielt interessert i det du har skrevet: '7.4.1850. Konfirmert- Bernt Marius Mustigkeit (meget godt). Foreldre fisker Christian Otto Syversen og Berntine Andrea Amundsen' Hvor fant du dette ? Står det 'Bernt Marius Mustigkeit' eller 'Bernt Marius Motekai' ? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Iversen

Navnet 'Motekai' har jeg aldri hørt før det forekom her i forumet. Mine papirer er forwskjellige.Noe er kopier nedskrevet av en 'Ole Skriftlærde'. papirer oppbevart i generasjoner i fiskerslekta Kristoffersen. Sammen med en venn Odd Kletteli ( som er mye flinkere i slektforsking, enn meg) kom vi over et arkiv på Nesodden. En mann derute hadde samlet og kartokekført en masse opplysninger om folket på nesodden og øyene- Bekkelaget-Nordstrand. Når han gikk av med pensjon fortsatt han å ta båten inn om morgenen og dro på div. arkiver. Han hadde med matpakker og var i arkivene hele dagen. Av han som har tatt vare på arkivet fikk jeg lov til å kopiere alt jeg hadde interesse av, satt der en hel dag mede en bærbar kopimaskin. Har nå i ettertid prøvd å systematistsere disse ang, Malmøya, Ulvøya, Bekkelaget. Men er ikke så flink, og kan dette ikke så godt. men gjør så godt bjeg kan og har tid. Du kan maile meg på arne@iver.vg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan 'Motekai' evt. være en forvanskning av det (hebraiske?) navnet Mordechai? Personlig synes jeg dette ligger nærmere enn Musticheit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg ser at Mordechai også kan skrives 'Mortechai', så da er det bare r'en som mangler i forhold til Mortekai.Dessuten har jeg faktisk funnet en 'moderne' Motekai på nettet, nemlig en Motekai Taufahema: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Til Svein Arnolf Bjørndal, Takk for forslaget med Mordekai. Vi Har allerede vært gjennom dette og fant ut at vi kunne se bort fra den muligheten:1. Navnet Motekai er skrevet i kirkebøkene flere ganger, tydelig og med pent skrift. Det er aldrig 'r' efter den 'o' og det er stadig 't' og ikke 'd'.2. Det hebraiske navn Mordechai i eldre dansk-norsk bibelspråk ikke hadde formen Mordekai, men Mardochæus (efter latin). Den norske allmue på 1700- og 1800-tallet hadde dermed liten mulighet til å bli kjent med navnet Mordekai. Først med oversettelsen i 1904 ble Mardochæus endret til Mordekai i den norske bibelen. Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Ja, jeg har sett den og har også sett flere lenker fra USA med det litauiske navn Motekaitis eller Motiekaitis. Jeg vil heller undersøke om det er noen forbindelse mellom Mustecheit og Motekaitis. Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Petter F. Vennemoe

Har forsøkt å sjekke litt om Musticheit (eller tilsvarende skrivemåter) kunne ha noe med eldre militærslekter å gjøre: I Niels Langes proviantregnskaper for 1646 er det nærmeste navnet en Nicolai Abraham Møstichen sersjant ved Niels Langes Regiment 04.10.1644 (og formodetlig dermed stasjonert i Båhuslen). I følge Ovenstads militærbiografier ble denne Nicolai Abraham von Møstichen senere fenrik og kaptein, og fra sjef for et kompani i Trøgstad i Østfold fra 1657, hvor han døde i 1683. Ifølge kirkebøkene for Trøgstad ser det ut som han i 1660 var gift med en Juliane Cathrine Lange. En sønn Christian Georg von Møstichen nevnes i militærruller for Trøgstad 1669 på lægd for gårdene Løvestad og Aas. I Ovenstad er innført det som formodentlig er en annen bror med samme navn, som oppgis å være født 1668 i Trøgstad, som deltok i felttog i Ungarn i 1692, i Polen 1698 osv, og døde som generalmajor i Aarhus i 1720. En Fredrik Willhelm von Møstichen nevnes som sersjant i Trøgstad i Heggen og Frøland Tingbøker 25.06.1690, idet han dømmes for leiermål med Anne Nielsdatter på Ånnerud. En 'velbåren' Kirsten Lone nevnes i tingbøkene for Trøgstad på gården Løvestad i 1686 og 1701, eventuellt er dette en senere ektefelle av Nicolai Abraham. Men Møstichen og Musticheit er formodentlig for ulike i skrivemåtene, til at det her skulle være eventuelle forbindelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Isak Gath

Til Petter F. Vennemoe, Mange takk for opplysningene om militærslekten Møstichen . Men som du sier, Møstichen og Musticheit er temmelig for ulike til at det skulle være eventuelle forbindelser. Har du andre forslag hvordan man kan komme frem med navnet Musticheit ? Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Ferdinand Linthoe Næshagen

Da jeg arbeidet på Det tyske historiske instituttet i Paris, kom jeg til å nevne navnet Mustichkeit. En historiker der sa med en gang: Aha, typisk bøhmisk. Da jeg kom hjem, spurte jeg Milada Blekastad. Hun svarte at det ikke var tsjekkisk men kanskje jødisk. Jeg spurte så Oskar Mendelsohn. Han undersøkte men svarte så at det neppe var jødisk men kanskje polsk. En polsk kollega av min kone benektet derimot dette. En tysk slektshistoriker som ble omtalt i Slektshistorisk tidsskrift, kunne i sin (tilnærmet) fullstendige oversikt over tyske slektsnavn ikke finne noe som lignet. Men i Bekkelagsslakten forekommer mellomnavnet tidlig: En halvbror av min tipp-tipp-oldefar Sivert Sohlberg blir døpt Mustichkeit el. l. i 1814.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Ferdinand Linthoe Næshagen: I Litauen forekommer navnet Motekaitis eller Motiekaitis. Jeg har ingen kontakter i Litauen og kjenner ingen derifra men jeg synnes at det er verdt å sjekke dette også. Mvh Isak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag Brodin

Hvis vi kan få flere opplysninger om denne Sohlberg døpt 1814 (hvilket sogn?), så gjør jeg gjerne et oppslag for å se hvilken form av Mustikeit som brukes.Skomakeren hadde mange barn men vi har ennå ikke hørt om noen som stammer fra ham. I 1801 er det bare en Mustekeit i Norge, enka Johanne Marie Mustekeit, 81 år, krambodhandler i Fredrikstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.