Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Atle Røthe

[#24600] Bøhmerslekten på Østlandet

Recommended Posts

Gjest Atle Røthe

Omkring 1690 kom en ung hattemakersvenn ved navn Nicolai med en seilskute fra Emden til Bragernes (Drammen). Han ble først kalt Nicolai Emder, men det ville han ikke vite noe av. Han var bøhmer, det vil si tsjekker, og slett ikke tysker. Derfor sørget han etter hvert for å bli betegnet som Nicolai Bømer eller Bemer i skriftlige kilder. Han slo seg ned på Strømsø (Drammen) og fikk jobb i et hattemakerverksted der. Det tok ikke lang tid før navnet hans dukket opp i bøkene fra bygdetinget. Han stevnet mesteren sin fordi denne hadde dratt til ham under øret uten grunn. Andre kilder viser at han fikk mesterbrev som 'hattestafferer' i 1692. Året etter, nærmere bestemt 6/1-1693, giftet Nicolai seg i Bragernes kirke med borgerdatter Mette Bendixdatter. Paret bosatte seg i Baggaden i Strømsø.Jeg har ikke funnet så mye mer i skriftlige kilder om immigranten med bøhmerblod i årene. I manntallet for 1710 omtales han som 'Strandsidder i Baggaden' i Strømsø. Manntallet over håndverkere i Strømsø for 1722 viser at Nicolai Bømer hadde 'intet Laug'. Manntallet av 3. april 1725 for Strømsø gir inntrykk at familiens økonomi var heller skral: 'Nicolai Bømer nu Arbeidsmand af ringe Formue'. Han døde to år etter og ble begravet 21/5-1727.Så langt har jeg funnet bare tre barn etter ham: Nicolai Nicolaisen Bemer (ca. 1693-1759), gift omkring 1720 med Margrethe Hansdatter, trolig datter av skredder Hans Bendsen og Berthe Jacobsdatter. Lars Berent Bøhmer (skifte 24/11-1747 i Bragernes), gift med Ahled Andersdatter Bagge. Berthe Cathrine Bøhmer (ca. 1703-1778), gift 1727 med Rejer Jensen Sandager (1704-ca. 1750).Berthe Cathrine og Rejer Jensen fikk mange barn og etterkommere i Lier, men ingen av dem tok navnet Bøhmer. Broren hennes, Nicolai Nicolaisen, fikk i alt 11 barn og en stor etterslekt på Østlandet. Etterkommerne etter hans eldste sønn, Hans Nicolaisen Bøhmer, har sørget for at slektsnavnet brukes den dag i dag.Jeg søker informasjon om: 1. Nicolai Bømer og Mette Bendixdatters barn i Strømsø/Bragernes. Er det noen som kjenner til flere barn?2. Dato og sted for fødsel og giftemål for ekteparet Nicolai Nicolaisen Bemer (han kalles så i Kråkstad/Ski) og Margrethe Hansdatter.3. Fødselsdato og -sted for de to eldste barna deres, Hans Nicolaisen Bøhmer og Bergitte Catharina Nicolaisdatter Bemer. Begge er trolig født ca. 1720 i Bragernes eller på Kongsberg/Sandsvær.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har lest manntallene 1720 og 1722 annerledes enn deg. I 1720 leser jeg 'Nicolai Bremer, har' og 'Nicolaj Nicolajsen Bremer [berner?], har' [2 ulike personer, sikkert far og sønn; 'har' betyr har bevart det originale borgerbrevet], jf. [url="http://www.vigerust.net/by/stroemsoe1720.html>http://www.vigerust.net/by/stroemsoe1720.html - og i 1722 'Nicolai Bæmer, er en Hattemager hvor af hand sig ernærer' jf. http://www.vigerust.net/by/stroemsoe1722.htmlI fornavnsregisteret for Strømsø har jeg i parentes bemerket at lesemåten min, Bremer, kan være feillest og at originalen eventuelt kunne ha Berner. Men Bømer (som i kildene skulle være skrevet Bömer eller Böhmer) holder jeg for utelukket. Jf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er forøvrig ingen motsetning mellom å være tysker og bømer, da bømerne opprinnelig var germanere, ikke slavere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Tore, du ber meg oppgi mine referanser for manntallene for Strømsø i årene 1710, 1720,1722 og 1725. Siden jeg ikke har innhentet tillatelse fra 'kilden' på forhånd, har jeg liten lyst til å navngi ham her. Jeg har imidlertid allerede sendt deg en mail privat med navn og e-postadresse. Hva manntallet for 1720 angår, må jeg skuffe deg, men det har jeg da heller ikke nevnt ovenfor.Stavemåten 'Nicolai Emder' har jeg fra avdøde lektor Trygve Vik og hans bok 'Bakenfor gamle dager. Skisser fra Follo', Ås-Trykk 1974. På side 66-71 står historien om 'Tsjekkeren som kom til Follo'. Vik tar der utgangspunkt i Trettiårskrigen 1618-1648 og krigshandlingene, som ble innledet med de protestantiske tsjekkernes opprør i Bøhmen mot den erkekatolske habsburgerkeiseren. Det endte jo som kjent ganske tragisk for tsjekkerne. Vik skriver: 'Blomsten av den tsjekkiske adelen mistet hodene på skafottene. Tsjekkiske byborgere rømte i titusentall fra fedrelandet. Bøndene hadde ikke råd til å rømme og ble tilbake og hyklet katolikker for å spare livet. De tsjekkerne som kom seg unna, tok veien nordover og vestover for å slippe å trelle under østerrikernes åk. Mange slo seg ned i protestantiske tyske stater langs Nordsjøen, andre i Nederlandene, noen i Norden.'Slik jeg oppfatter Trygve Vik lanserer han en teori om at Nicolai Bemer var sønnesønn av en slik tsjekkisk flyktning. Det oppgis imidlertid ingen kilde i boka. Derimot skriver Vik at 'da han i 1692 trådte inn i ekteskapet med borgerdatteren Mette Bendiksdatter, skrev presten ham for Nicolai Emder i kirkeboka'. Vik skriver videre at Nicolai oppfattet seg som 'bøhmer, tsjekker - og ikke tysker. Både han og hans etterkommere bar derfor familienavnet Bøhmer eller Behmer, fordi landskapet ofte ble kalt Behmen i de tider'.For øvrig har jeg personlig ikke sett en primærkilde hvor familienavnet staves Bømer med 'ø' før på 1750-tallet. I skiftet etter Rejer Iensen Sandager, datert 23/2-1751 i Bragernes benevnes enken Bergite Catharine Bømer. I skiftet etter Laers Berent Bømer, datert 3/12-1753 (samfrendeskifte etter ham datert 24/11-1747) er familienavnet identisk. Begge skiftene fins i Digitalarkivet under 'Register over skifter for Drammen by 1682-1818.Du nevner også at du har registrert borgerbrevet for 'Bømer, Mette Marie Nicolaisdatter', Høker (nr. 161, 18.10 1781). Så vidt jeg kan forstå må hun være tredjegenerasjons Bømer i Norge. Hun er trolig datter av Nicolai Nicolaisen Bemer (ca. 1693-1759). I så fall ble hun født omkrig 1730, gift med Ole Tolfsen og flyttet fra Kråkstad til gården Breivoll i Nordby i Follo tidlig på 1750-tallet. Siden flyttet hun til Kristiania. At hun kan ha flyttet videre til drammenskanten, hvor hun også hadde slektninger, er vel ikke usannsynlig. I så fall døde hun i 1801, i følge Trygve Viks etterlatte notater.Jeg har dessverre ikke kopi av kirkeboka som bekrefter trolovelsen og giftemålet til Nicolai Bremer/Bemer/Emder og Mette Bendixdatter under datoene 10/11-1692 og 6/1-1693. Siden jeg ikke har anledning til å sjekke disse kirkeboksidene med det første, hadde det vært fint om noen kunne finne ut med hvilke(t) familienavn Nicolai er registrert med der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Takk for svaret. Jeg kan jo godt ha lest kildene feil. Inntil videre vil venter jeg til jeg får sjekket disse omtalte kildenes staveformer. Det er jo viktig å få avklart hva som var det korrekte slektsnavnet.Emden er jo like i nærheten av Bremen. Det var derfor jeg tenkte at en person kalt Emder i Norge gjerne kunne kalles Bremer.Sitatene fra Trygve Vik viser ikke at bømere ble regnet som tsjekkere. Snarere tvert om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Det hevdes ovenfor at det ikke er en motsetning mellom å være tysker og bøhmer fordi bøhmerne opprinnelig var germanere og ikke slavere. Det er en sannhet med visse modifikasjoner.Bøhmen har sitt navn etter sine opprinnelige innbyggere, boierne, et keltisk folk som holdt til der ca. 460-400 f.Kr. De ble fordrevet av de germanske markomannerne, som igjen måtte vike for andre germanske stammer under folkevandringene. I det 5. og 6. århundre slo slaviske stammer seg ned i Bøhmen, først og fremst tsjekkene. Selv om tsjekkene etter hvert tapte overherredømmet over landet sitt, er det vel ingenting som tyder på at germanerne har vært i flertall i Bøhmen siden. I alle fall ikke før Trettiårskrigen og de protestantiske bøhmernes katastrofale nederlag. I følge leksikonet 'Kringla Heimsins' hadde Bømen 7,0 millioner innbyggere i 1929, men selv før siste verdenskrig var 66,6 % av befokningen tsjekker og bare 33 % tyskere. Antallet tyskere sank naturlig nok dramatisk etter siste verdenskrig. Men selv om 85 % av befolkningen i Tsjekkia (inkl. Bøhmen og Moravia) var tsjekkere for ti år siden, var bare 20 % av befolkningen protestanter. Trettiårskrigen fikk tydeligvis følger.For øvrig er etterslekten til Nicolai Bremer/Bemer/Bømer protestanter, og flere av de mannlige etterkommerne var klokkere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Atle, du har satt likhetstegn mellom tsjekker og bøhmer, hvilket er riv ruskende galt. Det er da heller ingen som har hevdet at tyskerne var i flertall i Böhmen? Ihvertfall ikke jeg. Kongeriket Böhmen hadde dessuten er rekke andre etniske grupper innen sine grenser, enn tysktalende og tsjekkere.Jeg har laget en foreløpig liste over innvandrere til Norge fra kongeriket Böhmen, og av disse antar jeg at samtlige var tysktalende, se Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Utifra Atles merkelige logikk at bøhmene ikke kunne være tyskere ( f eks på 1600-tallet) fordi de opprinnelig var keltere, ville innebære at preusserne heller ikke var tyskere, og aldri har vært det, fordi de opprinnelig var et baltisk folk.I kongedømmet Böhmen bodde det minst 10 ulike folkeslag, om ikke enda flere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Jeg hadde håpet at mitt første innlegg skulle gi meg flere opplysninger om Bøhmer-slekten. Dessverre har det dreid mer i retning av en debatt om bøhmernes opphav. For å legge den debatten død: Jeg stiller meg helt åpen til om Nicolai Bremer/Bemer/Bømer var tsjekker eller tysker. Jeg vet heller ikke hvilke(t )språk han talte. Det er jo slett ikke umulig at han var tospråklig ved ankomsten til Norge. Og om han bare var tysktalende, utelukker heller ikke at familien opprinnelig var tsjekkere hvis den hadde oppholdt seg i Tyskland i to generasjoner.Avdøde Trygve Vik konkluderte med at Nicolai var tsjekkisk bøhmer, og at hans forfedre var protestanter som hadde flyktet fra hjemlandet og de katolske makthavernes harde fremferd der. Historien om Nicolais sønn i boka 'Bakenfor gamle dager. Skisser fra Follo' har Vik kalt 'Tsjekkeren fra Follo'. Viks teori virker logisk, men inneholder ingen klare bevis for at familien opprinnelig var tsjekkisk.Min konklusjon er at vi vet ikke sikkert om Bøhmerslekten opprinnelig var tsjekkere eller tyskere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Ikke er jeg noen ekspert, men det synes klart for meg at her foretar begge parter en forenkling. De landskaper som på tysk blir kalt Böhmen og Mähren er stort sett det som i dag er den tsjekkiske republikk. Frem til like etter annen verdenskrig, da det meste av den tysktalende befolkningen ble fordrevet ('etnisk rensing'), var befolkningen blandet tysk og tsjekkisk, men bortsett fra i grenseområdene mot Tyskland (Sudetenland) var de tsjekkisktalende i klart flertall. Frem til tsjekkisk nasjonalisme ble viktig var allikevel de 'lærdes' og overklassens språk tysk, unasett om morsmålet opprinnelig var tysk eller tsjekkisk. En stor del av bybefolkningen var sikkert tospråklige.Jeg regner med at enten en person var opprinnelig tsjekkisktalende eller tysktalende, ville han for å gjøre seg forstått benytte seg av tysk språk i utlandet og si at han kom fra Böhmen, så jeg kan ikke helt se hvordan man skal si sikkert at en person som kom fra f.eks. Praha og slo seg ned i Norge på 1600-tallet opprinnelig var tsjekkisktalende eller tysktalende, bortsett fra ut fra navnet.Jeg har selv i slekten en omvandrende smed Antoni Schultz fra Böhmen som i siste halvdel av 1700-tallet slo seg ned i Ramnes i Vestfold.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

OK. Jeg skal ihvertfall sjekke Strømsøkildene nøyere for å avklare hva som var de riktige slektsnavnene. Håper derfor på respons for å oppklare arkivreferansene til manntallene 1710, 1720, 1722 og 1725.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jge har nå fått opplysninger om en rekke skattemanntall for Strømsø som ligger i Statsarkivet i Oslo, Akershus stiftamt, Innkomne brev, Brev fra byfogden i Strømsø, under de ulike kalenderår. Da er det vel bare å gå igang med å sjekke kildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Jeg har mottatt en hyggelig mail fra Jan Sortland i Telemark med interessant informasjon om Nicolay Bremer//Bemmer/Bømer og hans kone Mette som jeg har fått tillatelse til å bringe videre. Jan skriver at jeg har 'fått tid til et lite besøk på Statsarkivet på Kongsberg siden sist og lett etter dåp for Nicolay og Mette Bøhmer, men jeg tror det er lite håp om å finne dette.  De forlovet seg i Bragernes kirke 10/11 1692, men ble viet i Strømsø Kirke den 6/1 1693 og bosatte seg i Baggaden på Strømsø.  Jeg er nesten helt sikker på at alle barna ble døpt i Strømsø Kirke og dessverre er kirkeboken for tiden 1680-1722 gått tapt.  Det er bare en fortegnelse over viede i tiden 1680-1705.  Kirkeboken for Bragernes eksisterer for denne tiden, men det er lite sannsynlig å finne dem der all den tid de mest sannsynlig er døpt på Strømsø'.Han har også funnet en opplysning om Mette etter at hun ble enke: 'Jeg prøvde å finne begravelsen for Mette Bendixdatter, men har ikke funnet annet enn at hun gitt til alters i Strømsø kirke 19. sønd e. Tref 1729, hun blir da kalt Mette Bemmer'.Enken etter Nicolay ble altså gift på nytt 23. oktober 1929, og i kirkeboka ble da familienavnet hennes stavet 'Bemmer'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Det har sneket seg inn en aldri så liten feiltolkning og skrivefeil i siste setning i forrige innlegg. Det korrekte skal være at enken Mette Bemmer mottok nattverd i Strømsø kirke 23/10-1729.Jan Sortland kunne også fortelle at ved forlovelsen mellom Mette Bendixdatter og Nicolay 10/11-1692 i Bragernes er hans etternavn skrevet BØHMER i kirkeboka. Ved giftemålet to måneder seinere har han fått etternavnet EMDER innført i Strømsø kirkebok, akkurat som Trygve Vik skrev i sin bok.For øvrig har Sortland også sjekket alle dødsfall fra 1729-1739 i Strømsø kirkebok, og der fant han ingen Mette Bemmer e.l. Hun kan selvsagt ha reist til sin eldste sønn, Nicolay Nicolaysen Behmer, som dro til Kongsberg med sin familie omkring 1720. Mer sannsynlig er at hun flyttet til Bragernes til datteren Berthe Cathrine Bømer og hennes mann, Rejer Jensen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Dette er jo nesten utidig å komme med innlegg her nå.Han som kom til Tyskland skulle i hht familielegenden hete Miclas eller noe lignende. Navneformen tyder i så fall på at han var av slavisk herkomst. Det stemmer med familielegenden. Jeg har nettopp bodd 3 år i Tyskland. Der er det gjentatte ganger fortalt meg om den tsjekkiske innvandringen som nettopp skyltes religionsstridighetene slik det er beskrevet av andre på denne siden. Eksempel vis ble Heidelberg ødelagt av franskmennene. Mange av dem som var med å bygge byen opp igjen byen var tsjekkere.Nå er det jo slik at utvekslingen av gener mellom germanere og slavere har foregått til alle tider, men jeg tror ikke man skal legge for stor vekt på tosprålighten. Men når man flyttet til Tyskland, så skjedde naturaliseringen fort. Den var over med en generasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Thor, denne familielegenden var helt ukjent for meg. Hva forteller den oss om Bøhmerslekten og dens opprinnelse? Hvordan fikk du kjennskap til den?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Under et besøk forrige uker i Thüringen på jakt etter data om tre-fire familier i byen Arnstadt (3 mil sør for Erfurt) oppdaget jeg at det i Arnstadt 1680-1730 bodde en eller to familier ved navn Böhme og Böhmer. Håndverkere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Atle, Mette begr. i Bragernes 09.02.1743, Emder (Bøhmer) antar jeg du har.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Det hadde jeg, Geir, men takk skal du ha. Jeg antar at 'Mette Nicolai Hattemagers' var enken etter den Nicholay Bemmer, som ble begravet i Strømsø den 21. mai 1727. Mette kan ha vært datter av skredderen Bendix Bendsen, som bodde i Forgaden på Strømsø omkring 1720. Sistnevnte var muligens sønn av Bendt Bendsen schreder som var blant strandsitterne på Strømssøen i første halvdel av 1660-årene. Navnet Bent er brukt en del av bøhmerslekten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Mette er enken etter den du angir (selv skriver jeg Nicolai Nicolaisen Emder). Jeg vet ikke om far og farfar er korrekt, men jeg har heller ikke forsøkt noe 'dypdykk' - i alle fall ikke ennå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Så langt har jeg i mitt eget dataprogram kalt den første 'østlandske bøhmeren' for Nicolai Bøhmer. I den første skriftlige kilden jeg har funnet (Bragernes kirkebok 10de Novembris 1692), kalles han vitterlig for Bøhmer. I forbindelse med vielsen ble han innført i Strømsø kirkebok den 6 Januari 1693 som Nicolai Emder, og i begravelsen som Bemmer. Farsnavnet hans har jeg aldri sett noe sted i en primærkilde.Sønnen Nicolai Nicolaisen og hans etterslekt ble i Kråkstad kalt Bemer og Behmer. Sistnevnte var i mange år klokker i Kråkstad så da hadde han vel en viss innflytelse på skrivemåten. Eldstesønnen ble også gift med en datter av sognepresten. Etter hvert ble etterkommernes etternavn i de fleste kilder stavet Bømer eller Bøhmer - også i drammensdistriktet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg har ingen sterke følelser Emder vs. Behmer for Nicolai d.e. Jeg fant vielsen først og det var 'praktisk' pga. sønnen. Jeg skulle gjerne kjent dokumentasjonen om hans motstand mot Emder-navnet. Hva skriver forresten mester-brevet?Så fra nå av, gjerne Nicolai Behmer d.e. eller rettere sagt; 'den aller eldste'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Men Atle, hvem er Anna Maria Bemer som er fadder til Nicolai Be(h)mers sønn Johannes døpt 17. januar 1722 i Kongsberg )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Jeg har aldri sett noen dokumentasjon for Trygve Viks påstand om at Nicolai Bøhmer/Behmer ikke likte å bli kalt Emder. I boka 'Bakenfor gamle dager' har han ikke inkludert presise kildehenvisninger. Men han sier at første gang vi hører om Nicolai d.e. er på bytinget, dit han som hattemakersvenn hadde 'stevnet sin mester', som hadde 'dratt til ham under øret ganske uten grunn'. Kanskje Vik har hentet Nicolai d.e. sin forhistorie fra dokumentene i denne saken.Anna Maria Bemer har jeg bare funnet som fadder for Nicolai d.y. sine barn. Hun kan være sistnevntes søster eller datter, for alt jeg vet. Minst to av hans mange barnebarn ble iallfall oppkalt etter henne, blant annet en av døtrene til Johannes Nicolaisen Behmer (1722-1787). Det er dessverre svært sparsomt med kirkebøker fra Strømsø i den perioden Nicolai d.e. trolig fikk barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×