Gå til innhold
Arkivverket

[#24945] Søren Tallaksen Buene, Holt


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten nyansering: Søren Tallaksen blir ved vielsen i 1781 oppgitt å være fra 'Koewigen i Tromø Sogn'. Det står ikke eksplisitt at han er født der. Barbu var på 1700-tallet et område som var dominert av førindustriell virksomhet (sagbruk, mølle, skipsbyggeri) - og hadde ellers et maritimt preg (mange sjøfolk var bosatt der). Søren Tallaksen kan dermed godt være født et annet sted (men nok i nærheten), men ha vært bosatt i Kuviga u/Barbu før han flyttet til konas slektsgård etter vielsen. Det er grunn til å tro, som jeg har vært inne på tidligere, at Søren Tallaksen i deler av sitt yrkesliv har vært knyttet til et sjømannsyrke/skipsfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Benn Johan Rislaa

Dersom jeg skulle foreslå en plass å begynne å søke måtte det være Åmli der både Tjøstolv og Tallak-navnet er mye brukt.Mvh Benn Johan Rislaa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det er ikke noe dumt tips. Også i Gjerstad og Vegårshei er det en del forekomster av disse navnene. Når jeg til nå har konsentrert meg om kysten rundt Arendal, skyldes det Kuviga-referansen og den maritime tilknytningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn,Du kom visst ikke lengre med denne gåten, så jeg foreslår en ny kandidat til deg. Hva med Tallak Stiansen Gåskjend f. 9/8-1713, sønn av Stian Tallaksen Kvastad/Torp. Tallak var sagmester, og skal ha vært gift og fått 2 barn, men jeg kjenner hverken kone eller barna ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei HelgeNei, jeg er dessverre ikke kommet videre med dette - så takk for forslaget! Det er godt mulig jeg har hengt meg for mye opp i at Søren Tallaksen har vært bosatt i Kuvika u/Barbu før giftermålet. Men det kan jo ha vært et midlertidig oppholdssted, siden dette området var dominert av sjøfartsrelaterte aktiviteter - og med mye gjennomtrekk av folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå undersøkt litt rundt Tallak Stiansen Kvastad/Gåskjenn - og ser vel da små muligheter for at han kan ha vært Søren Tallaksen Buenes far. Han giftet seg i Holt i 1742 med Asborg Ellertsdtr. (som antakelig var fra Sagene i Austre Moland). De fikk en rekke barn. De eldste døpt i Holt, de yngste i Austre Moland - men ingen Søren, så langt jeg kan se. Muligens var det bare to som levde opp.Tallak Stiansan kalles også Tallach Saugene (dvs. Sagene) - og sannsynligvis bodde de der. Sagene hadde nær forbindelse med gårdene sørvest i Holt (Langang, Torp, Kvastad, Gåskjenn, Hagestad). Avstanden er jo også svært kort - og et legat som ble opprettet av den utflyttede Ole Olsen Langang fo rundt 100 år siden skulle tilgodese dem som tok initiativ til å få bygd kjørevei mellom Langang og Syrdalen/Sagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Siden Tallak Stiansen først er bragt på bane, kan jeg jo ta med at Kristen Weierholt omtaler ham i bygdeboka for Austre Moland som sagmester ved Fosså sag på Sagene. Han kjøpte halvdelen av en plass der i 1743. Sønnen Eilert Tallaksen overtok den - og Kristen Weierholt (som vokste opp på Sagene) er selv en av etterkommerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Siden denne tråden nå er kommet opp igjen, kan jeg jo benytte anledningen til nok en gang å etterlyse opphavet til Søren Tallaksen 'Koewigen af Tromø Sogn'. Det vi i hvert fall sannsynligvis kan slå fast, er at han ikke kan ha hatt nær slekt i Buenes/Langangs nærområde i Holt. Alle fadderne for Søren Tallaksens og Johanne Halvorsens barn (1784-1797) kommer nemlig fra Johannes slekt/nabokrets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Kanskje det 'enkleste' kunne være å lete etter Søren Tallaksens konfirmasjon? Ut fra oppgitt alder ved død bør han være født rundt 1753 - og følgelig konfirmert i siste del av 1770-årene. Hvor? Mest aktuelle kirkesogn: Tromøy, Austre Moland, Arendal, Holt, Flosta (men vi kan selvsagt ikke utelukke Øyestad i vest og Dypvåg i øst ....). Dette er et puslespill der det fortsatt er en haug med brikker å undersøke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er nok en nøtt dette. Jeg har nå lest gjennom hele originalskiftet etter Søren Tallaksen Buene, uten at det kom fram noe der som kunne kaste lys over hans opphav. Han eide 1 ksk i gården - altså ingen stor part, men Buene var en ødegård på 1 hud, og ingen av de andre eierne (de fleste var slektninger av Sørens kone, Johanne Halvorsdtr.) eide noe særlig mer. De fleste hadde nok sin hovedinntekt som sjømenn.De eneste gjeldspostene var en pengegjeld til Peder Dedekam i Arendal og en tønne med hvete han hadde fått i forbindelse med et kaperoppgjør (et skip fra Rostock som hadde blitt oppbragt i Dypvågkilen i 1801). Dette kornet hadde ikke Søren Tallaksen betalt for til 'Kongens Kasse'.At han hadde gjeld til Peder Dedekam, KAN jo tyde på en Arendals-tilknytning. Det fantes flere beboere i Kuvika u/Barbu som hadde gjeld til Peders far, Søren Dedekam. Og det fantes jo ellers flere långivere i Holt og Dypvåg han kunne ha benyttet seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kan jo føye til at Peder Sørensen Dedekam (1774-1818) var en velholden, ugift mann som hadde sin hovedinntekt som kjøpmann og skipsreder. F. Foss forteller at ved skiftet etter ham ble boet oppgjort med en formue på hele 336545 Spd. Også hans far - kjøpmann, trelasthandler og skipsreder Søren Andersen Dedekam (1745-1789) - var meget velstående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Om Søren Dedekam bør det forresten også sies at han visstnok kunne være en svært brutal pengeinnkrever.Når det gjelder Søren Tallaksens gjeld til Peder Dedekam, var den på 36 rdl. 3 ort, mens den uoppgjorte tønna med hvete fra 'det i Dybvaag Kiilen, i Aaret 1801, indbragte Rostokker Skib' var verdsatt til 18 rdl. 11 skilling.Gjeldsbåndet til Peder Dedekam KAN jo ha hatt som foranledning at Søren Tallaksen har seilt på et av Dedekams skip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg et øyeblikk gå tilbake til 'scratch':Søren Tallaksen 'Koewigen af Tromø Sogn' og Johanne Halvorsdtr. Buene (Tøa) fikk disse barna:1. Halvor Sørensen (1784-etter 1840).2. Kirsten Sørensdtr. (1786-1786).3. Tallak Sørensen (1787-1849).4. Tjøstolv (Kystol) Sørensen (1791-1879).5. Karen Sørensdtr. (1794-1795?, tvilling).6. Kirsten Sørensdtr. (1794-1795?, tvilling).7. Karen Kirstine Sørensdtr. (f. 1796).---------------Johanne Halvorsdtr. Buene (Tøa) var datter til Halvor Halvorsen Buene (Tøa) og Karen Nielsdtr. Bakke. Dersom vi går ut fra at tradisjonelle oppkallingsregler er fulgt (noe som ser ut til å være tilfelle), så bør Søren Tallaksens mor ha hett Kirsten/Kirstine.Vi leter altså dermed sannsynligvis etter ekteparet Tallak NNsønn og Kirsten NNdatter, som ca. 1752/1753 fikk en sønn de kalte Søren - høyst sannsynlig et sted i Aust-Agder. Jeg har imidlertid foreløpig ikke kunnet finne denne dåpen (eller et passende giftermål) i følgende kirkesogn: Tromøy, Austre Moland, Arendal, Holt, Flosta, Dypvåg, Vegårshei, Gjerstad, Åmli. Selvsagt er det mulig at jeg kan ha oversett noe. Derfor har jeg også lett etter Søren Tallaksens konfirmasjon i de samme kirkesognene - med negativt resultat. Øyestad kan også være et aktuelt leteområde, og jeg har begynt å titte litt der - men det er tidkrevende, siden kirkeboka er ført kronologisk (dvs. alle typer kirkelige handlinger er ført fortløpende), og med til dels svært slurvete skrift.I Søren Tallaksens og Johanne Halvorsdatters barneflokk er der også en Tjøstolv. Det navnet er ikke brukt i Johannes nærmeste familie - og kommer dermed antakelig fra Sørens slekt. Her kan vi f.eks. tenke oss at en oldefar kan være oppkalt (Sørens far kan ha vært en Tallak Tjøstolvsen, eller mora kan ha hett Kirsten Tjøstolvsdtr.). Mer sannsynlig er det kanskje at Søren kan ha hatt en bror som har vært oppkalt (?Tjøstolv Tallaksen?), siden ingen av oldeforeldre-navnene på morssiden er 'gjenbrukt'. Dessuten er nok Søren selv oppkalt etter en av bestefedrene (dvs. at faren kan ha vært en Tallak Sørensen eller mora ei Kirsten Sørensdtr.).Jeg kan jo her nevne et funn i Tromøy sogn som jeg har tygd litt på: En Tiøstol Tallagsen bor på gården Gjervoll i 1801 - og er da 56 år (dvs. f. ca 1745). Han blir konfirmert 16 år gammel i 1761 - og bor også da på Gjervoll. Johanne Halvorsdatter Buene (Tøa) hadde en 'historisk' slektstilknytning til Gjervoll, og det slo meg da at denne Tjøstol jo KUNNE ha vært en eldre bror av Søren Tallaksen. Men så var det Sørens dåp og konfirmasjon, da....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn,Du har jo Karen Nilsdatter fra Gjervoll, datter av Nils Eilivsen, som giftet seg med Tore Syversen på Revesand omkring 1680. De skal ha fått 2 sønner og 5 døtre, uten at jeg har navnene på disse notert.. Kanskje en Tallak eller Tjøstolv eller Søren ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Et mulig spor å følge går også til de østligste gårdene i Austre Moland, der kontakten med de vestlige gårdene i Holt var relativt omfattende. Eksempelvis giftet to av barna til Søren Tallaksen seg med et søskenpar fra Klampelien u/Øvre Ottersland. Det var dessuten senere slektsforbindelser til Sagene, Hørdalen og Åbelvik (som ligger i Klampeliens umiddelbare nærhet). Søren-navnet 'gjenbrukes' på Ottersland (og senere i Åbelvik). Dessuten har vi jo tidligere sett at Tallak-navnet ble 'eksportert' fra Kvastad i Holt til Sagene.Ingenting av dette gir konkrete holdepunkter for noe som helst, men Austre Moland er jo i hvert fall enda et hakk nærmere Tromøy sogn og Kuviga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg står fremdeles på bar bakke når det gjelder opphavet til denne 'håpløse' ttt-oldefaren min. Han dukker opp et par steder i pantebøkene, men heller ikke der gis det noen informasjon som kan kaste lys over hans opprinnelse.Jeg øyner et svakt håp om at han kan være døpt i Austre Moland - i så fall i 1753 (før desember), siden det mangler en kort periode der i kirkeboka. Det kan i så fall stemme med oppgitt alder ved begravelsesinnførselen i 1806 (53 år): Lenke (nr. 17, 1806 - høyre side).Men så var det konfirmasjonen, da. Den finner jeg ikke i Austre Moland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dåpshandlingene i Austre Moland 1753 er ført i Holt MINI A2 (1739-1753). En foreløpig rask lesning har dessverre ikke medført at Søren Tallaksen dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.