[#25015] Laurits Gabrielson Lind. Hjartdalsprest. stamfar til 'ægedeongan'. Kom fra ??

[Gjest Trond Kaasin]

Lars ( Laurits) Lind var prest i Hjartdal i Telemark 1682 -1706. Om han og hans barn finnes masse segner og fortellinger. Hans barn ble kalt 'Ægedeungenge' og ble gift inn i mange bondefamilier som igjen har blitt en stor slektskare. Men hva med hans opprinnelse. De fleste kilder nevner Agder.....?? Hans fars navn skulle være Gabriel.Uten å kunne belegge noe har jeg en teori om at denne Gabriel var sønn av Laurits Kristenson Lind: som jeg finner skal ha vært prest på Jæren samt vært gift med Karen Hansdotter Baad. Laurits ( død etter 1616?) og Karen hadde en sønn som het Gabriel Lauritsen Lind (prest,rektor Stavanger??). Kan denne Gabriel ha noe med Lars ( Laurits) i Hjartdal....Er det noen der ute som kan legge denne teori død eller bidra med opplysninger.Trond

[Gjest Trond Kaasin]

Under Genealogi.no--Norsk Prestehistorie -- Norsk Slektshistorisk Forening finnes link til prester i Stavanger Domkirke. Her gjennfinnes en rekke LIND navn på prestene. Se forrige innlegg. Spesielt er da Gabriel interessant....Lenke

[Gjest Christian Arentz]

Se NST Bd. 3 (1932) s. 216-19

[Gjest Trond Kaasin]

Ja, man skulle jo hatt et stort bibliotek. Men et spor å undersøke er topp. Skal prøve å få det innlånt. Forøvrig: Sies det noe om den angjeldene Gabriel og evt. barn.Trond

[Gjest Christian Arentz]

Ja, uten å ha NST hjemme eller tilgang til dette tidsskriftet på biblioteket er det ikke så enkelt. Opplysningene om Lind-slekten står ikke i noen vanlig artikkel, men i form av Finne-Grøns svar på et spørsmål fra leserne: Spørsmål nr. 86.Jeg har tidligere notert følgende:Provst, sogneprest Stavanger Domkirke 1628-33 (død da), rektor? Gabriel Lauritsen Lind var ganske riktig sønn av sogneprest til Haa (Klepp) på Jæren d. ca. 1671 og g.m. Anne Lauritsdatter Skaboe. De hadde blant 9 barn også sønnen sogneprest Hjartdal, Telemark 1682-1706 Laurits Gabrielsen Lind f. ca. 1630, d 22 Des. 1706 g.m. Cecilie Arntsdtr. Luth begr. 13 apr 1717, en bakerdatter fra Kristiansand. Sistnevnte hadde barna Povl, Ditlev, Christian, Lars, Søren og Ambra (disse levde ved Laurits' skifte) og dessuten sønnen Hans som var død før sin far. Noe mer om dem står det ikke i denne artikkelen.Spørsmål 86 lyder forøvrig: 'Kan der paavises nogen familieforbindelse mellem løitnant i Nordfjord 1705 Gabriel Christensen Linde og de to prester Lauritz Gabrielsen Lind i Hjartdal 1675 og Peder Christensen Lind i Hjelmeland 1628? (Axel V. Ullman)' Angjeldende svar fra F.-G. strekker seg over s. 216-19 og er ikke anført i NST's innholdsfortegnelser verken i bladet eller på Internett. Det samme gjelder forøvrig de fleste spørsmål/svar i NST.mvh Christian

[Gjest Randi Rostrup]

Se også tema 19335, innlegg 43 m.fl.

[Gjest Christian Arentz]

Rettelse:Provst, sogneprest Stavanger Domkirke 1622-33, rektor? Gabriel Lauritsen Lind var IKKE sønn av sogneprest til Haa (Klepp) på Jæren d. ca. 1671, men av prost på Jæren, sogneprest Klepp ca. 1576-1611 Laurits Christensen Lind (1548-1611/17, begge g. på Klepp) g.m. Karen Hansdatter (Baad) f. ca. 1555 Tønsberg. Kilde: NST III s. 216-17 Gabriels sønn Hans som døde før faren etterlot en enke som var gift påny med Nils Hansen Frøland, samt en sønn Søren.

[Gjest Trond Kaasin]

Takk for all hjelp. Ting begynner å flaske seg for en amatør. Gabriels hustru Anna Lauritsdatter var derved datter av Laurits Skabo ( Scavenius) biskop i Stavanger starten av 1600 tallet.Ja engang prest, ofte prest ser ut til å være gjennomgangstema i denne familien.

[Gjest Randi Rostrup]

Til Trond: I innlegg 1 skriver du at Laurits Linds barn «ble gift inn i mange bondefamilier som igjen har blitt en stor slektskare». Dette skulle jeg gjerne vite noe mer om. Finnes disse barna omtalt i noe litteratur? Hvis ikke, kan du da kanskje skrive litt om det her? Selv har jeg lurt en hel del på hvor presten Lauritz Gabrielsen Lind (d.y.) oppholdt seg før han ble kapellan i Hjartdal (med suksesjon på kallet) den 10. februar 1679 (NKB) og sogneprest i 1681. Jeg skal først supplere med enkelte korreksjoner og tillegg til det som alt er nevnt ovenfor (og i tema 19335).Sogneprest i Klepp Laurits Christensen, er i kildene aldri skrevet med navnet Lind. Det er derimot flere av hans seks barn (i tillegg til de fem som Finne-Grønn nevner, var det også datteren Kirsten, jfr. Per Seland i Agder Hist.lags Årsskr. 1966, Ætt og Heim 1967 og NST 20, s. 310). Navnet Lind kan dermed i teorien like gjerne stamme fra moren, som fra faren. Hr. Laurits Christensen er siste gang nevnt som prest i mars 1610 (kongehyllingen), konen Karen Hansdatter er nevnt som enke i mars 1615. Den neste sognepresten i Klepp var Matias Henriksen, som i tiden 1605-1613 var rektor ved katedralskolen i Stavanger. Hans etterfølger som rektor var hr. Laurits’ sønn Gabriel Christensen Lind, som er nevnt første gang i denne stillingen i oktober 1613. Hr. Matias selv er første gang nevnt som sogneprest i Klepp i 1618, men det synes rimelig at han tok over embedet da han sluttet som rektor høsten 1613. Følgelig synes det rimelig å slutte at hr. Laurits Christensen på Klepp døde tidlig på høsten 1613.Det var Petrus Valand som i en artikkel i Ætt og Heim 1968 satte fram teorien om at hr. Laurits Christensens kone Karen Hansdatter kunne være en datter av en Hans Baad i Tønsberg. Denne teorien er høyst tvilsom, og etter en grundig etterprøving har jeg kommet til at det ikke finnes noe som helst hold i den. Siden Karen som enke kjøpte noe jordegods som siden ble regnet som hennes barns odel, kunne en rimeligere hypotese være at hennes opprinnelse var lokal, dvs. at hun kan ha vært fra Jæren.Sønnen Gabriel Lauritsen Lind var rektor ved katedralskolen fra 1613-1621, deretter sogneprest samme sted fra 1621 og fram til sin død i 1633. Hans kone, bispedatteren Anne Lauritsdatter Skaboe (Scavenia), levde som enke helt til 1674, gravlagt i Stavanger 22. april dette året. Hun bodde på gården Harestad i Randaberg, like utenfor Stavanger.Gabriels sønn Laurits (d.y.), som ble sogneprest i Hjartdal, ble i følge Thrap («Christiansands stifts prester i det syttende århundret») gravlagt den 29.des. 1706 og da oppgitt å være 76 år, 4 mnd. og 15 dager gammel. Han skulle da være født i begynnelsen av august 1630. Da må han ha vært 24 år gammel da han under navnet «Laurentius Gabrielis Lindanus» ble immatrikulert ved universitetet i København den 7. juli 1655, og da fra Stavanger skole. Nå er dette en litt høyere alder enn normalt, men det var ikke så helt uvanlig. I dette tilfellet kunne det kanskje forklares med økonomi, ettersom moren som enke ikke giftet seg om igjen og dermed selv måtte bekoste sønnenes utdannelse. Kanskje var det ikke nok penger før på dette tidspunkt. Det tok 1-2 år å bli ferdig ved universitetet, så det kan han ha vært ca. 1656-1657.Han ble som nevnt kapellan i Hjartdal i februar 1679, og det gjør at vi ikke vet noe som helst om hva han livnærte seg av og hvor i tiden ca. 1657-1679, en periode på hele 22 år. At hans barn kalles «egdeunger» kan kanskje henspille på at de hadde Agderdialekt (en egde = en fra Agder), noe som kan være en indikasjon på at faren kan ha holdt til i Agder i denne perioden. I følge Finne-Grønn (NST 1932) skal hans kone Cecilie Arntsdatter Luth ha vært en bakerdatter fra Kristiansand. Dette har jeg ikke kontrollert selv, men konstaterer at bakeren visstnok hadde en bror ved navn Hans (Johannes), gift med Margrethe Walter, hvis sønn var Ditlef Luth, sogneprest i Fyresdal 1769-1774, etter å ha vært kapellan i Hjartdal 1755-1766. Han var dermed søskenbarn til Laurits Linds barn. Hvis det er riktig at Laurits’ kone var fra Kristiansand, underbygger dette at Gabriel holdt til i Agder før han kom til Hjartdal. Hans eldre bror (og navnebror) Laurits Lind (d.e.) ble sogneprest i Åmli alt i 1651 (han døde i 1676). Det kunne jo tenkes at han hjalp broren til en jobb, f.eks. hadde ham som kapellan selv. Nå er det svært lite undersøkt og skrevet om prestene i Åmli, men det skal jeg nok se nærmere på etter hvert (kanskje neste år). Jeg har heller ikke undersøkt om hans søknad om Hjartdal-kallet eksisterer (i Norske innlegg, Danske kanselli, RA). Her er det godt mulig at det kan stå noe om hva han hadde gjort og hvor han oppholdt seg tidligere.I John Lauritz Qvislings bøker «Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie II» (1890, s. 322) og «Øvre Telemarkens historie i det 17de aarhundrede» (1906, s. 147) står det litt om to av hans barn: Ambra og Ditlev. Sagnene om «egdeungene» skal visstnok være gjengitt i en serie som gikk i «Christiansands Ugeblad», (muligens i det som kaltes «Scyttes optegnelser», akkurat dette visstnok i nr. 2 1800). Dette ble utgitt i hvertfall i tiden 1794-1800. Dette i følge Thrap, som også benytter navnet «Christiansands Adresse» og året 1801. Jeg har til nå ikke funnet noen av disse i noen biblioteksdatabase, men det kan skyldes at Thrap ikke oppga nøyaktig tittel.

[Gjest Trond Kaasin]

Hei RandiJa det finnes en mengde lesestoff om Lars Lind. Hans kone Cecilie ( i mye litteratur benevnes hun som Sissel) var en kløpper i bakekunste. Ikke rart med hennes bakgrunn som bakerdatter i Kristiansand. Hun var kjent for sine besøk rundt på gardene i Seljord gjerne medbringende ulike bakverk. Om det var grunnen til at hun lykkes så godt med gifte til sine unger er usagt men et bidrag var det nok. Hun skulle også være flink på langleiken.Jeg vil anbefale at du anskaffer Magnus Brostrup Landstad sin bok 'Slekter og Sagn'. Skal være nyutkommet på Norgesforlaget 2002 under tittelen Mytiske Sagn fra Telemark. Trykket i Digi Trykk. Skien. I denne står en rekke historier ( segn )om Lars Lind hans hustru og sønner.I tilegg bør du kontakte Hjartdal Historielag og finne ut hvilken av sleksbøkene som omhandler Lind slekta.Lykke til og takk for en omfattende utgreiing om Lars Linds forhistorie. !!!

[Gjest Trond Kaasin]

Rettelse: Gardene i Seljord skal være gardene i Hjartdal. Når det er sagt ble Ambra Lind, deres datter, gift med sønn av Zacharias Skanke, prest i nettopp nabobygda Seljord.

[Gjest Randi Rostrup]

Mange takk for litteraturhenvisningene, Trond. Jeg skal nok finne det meste på bibliotekene her i Oslo.

[Gjest Mary Farrell]

Trond, is that right? Ambra Lind married to a daughter of Pastor Schanche? I have her married to Mathias Kristianson Roch.Mary Farrell

[Gjest Mary Farrell]

Of course I mean to a son of Pastor Schanche. Sorry, should have read it more carefully before I hit the enter buttonMF

[Gjest Trond Kaasin]

Hei MaryJa du sier det selv, å slå på entertasten uten å tenke en gang til er dumt. Beklager !Selvfølgelig har du rett. Ambra Lind, giftet seg 1718 med Mattias Roch, sønn av skrivar Roch i Seljord.Skrivar Roch hadde 10 barn født i ekteskap samt ytterliggere 3 barn utenom ekteskap.Fra boka Rokkerova av Kjetil A. Flatin : 'Når gamle skrivaren kom til kyrkja, so gjekk han altid fyre sjølv, stød og vyrdelig, og so kona og bonni etter`n i ei rekkje. Daa sa folk, at Roch kom med rova si. Sea vart alltid ætta hans kalt Rokkerova'.