Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Berit Knudsen

[#25144] Skiku, hva slags bygning er det?

Recommended Posts

Gjest Berit Knudsen

Skiku. Er det noen som vet hva slags bygning det var/er? Funnet i Lier i Buskerud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Er det denne Lenke ?'....Resten av bebyggelsen bestod av nattstue, bryggerhus med skorstein og bakerovn, bu, låve med 2 lader, stall med hosstående lade, en gammel stall, skiku, fjøs, saue- og svinestall, matbu, kjone og smie.....'Det høres unektelig ut som noe som er knyttet til dyrehold,I beskrivelsen av en annen gård står det: '... ei skiku ved låvens østre vegg, ei skiku ved låvens vestre vegg...'Et krypinn for dyra???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

'...Fjøset atskillig 'brøstfeldig'. Det tales om en østre og vestre løe under samme tak. Det trengtes ny låvebru og tre skikuer måtte ha nye vegger. Korn- og tiendebua samt matbua måtte alles kles...'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Østfold mållag definere en SKJIKU slik: skjiku = eit lite tilbygg til låven

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Ordet brukes fortsatt, - i alle fall på Vestlandet. Ei 'skykkje' eller 'skytje' er en enkel bygning. Ordet kan kanskje oversettes med 'skur'. Såvidt jeg kan forstå, menes i noen dialekter et enkelt tilbygg til større hus, mens i andre dialekter kan skykkja være frittstående.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkel R. Bråthen

HeiPå Romerike brukes også ordet fortsatt. Ei skiku/skyku var, som nevnt av andre, et tilbygg som gjorde det mulig å bygge på låvebygningen i bredden. Den var derfor som regel oppført av bindingsverk.Den kan fremdeles sees på enkelte låver eller gamle bilder som et lavere tilbygg med skråtak som strekker seg langs hele eller deler av låvebygningen.Torkel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ofte fungerte vel ei skytje som det man på austlandet kaller skåle - et sted å oppbevare veden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Takk skal dere ha alle sammen for forklaringer. Det er noen merkelige ord både skiku, skåle og de andre variantene.Så nå er jeg nysgjerrig på selve navnet. Hva kommer de av eller hvordan har de oppstått? Håper det er noen som forstår hva jeg mener.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Mener at jeg leste et eller annet sted at det var dialekt av ordt 'skjul'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

På min dialekt sier vi:'sjytu', kanskje det skal skrives skjytu, har aldri sett ordet på trykk. Men i alle fall i Gausdal menes det et heller dårlig byggverk. Ordet 'sjytu 'blir brukt om noe som er nærmest falleferdig, frittstående eller tilbygg, 'det var ei fæl sjytu'. Dagens navn 'skur eller bod' er nok dekkende. Mitt bidrag i dialekt spørsmålet fra Ruth øst i sjumilskogen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mette Gjertsen

Vi bruker også ordet Skiku her (Vestfold), men da er det ett tilbbygg til låven. (som innlegg 6). Så her er skikua bygd på låven etterpå, og brukes til div. redskap osv. Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Med skriveformen 'Skytju' er det nærliggande å dra parallellen til ordet 'skott' som brukast nordafjells om tilbygg eller uthus (vedskot=vedbu, båtskot=verkstad der ein byggjer båtar). Begge orda kan ha pphav i ordparet skyte - skott , anten fordi huset er eit tilskott til dei øvrige husa, eller fordi påbygget skyt ut fra det andre huset på ein eller annan måte.Sjå nynorskordboka på internett - den beste oppslagsboka for det norske språket, anten ein brukar nynorsk eller bokmål: Skytje [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=skytje&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j>Lenke skot(t)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Takk for all hjelp igjen. Da er vel disse navnene veldig gamle og det er derfor de høres de så ukjente ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.