[#25222] Slekten Mentz på Tysnes.

[Gjest Roald Hjelmeland]

Jeg har kommet over en person i Fusaboken 3 side 229, Johan Frantzen Mentz, han bodde på Bolstad nedre på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, men skal ha vært født på Vevatne i Tysnes. Mentz er etter det jeg forstår et familienavn. Jeg har gjort søk i Odd Handegårds, ”Vår felles slektshistorie”, og han nevner så vidt slektsnavnet Mentz der, men har ikke noe utførlig tekst om denne slekten. Mitt spørsmål blir da om noen vet om det finnes noe stoff om denne slekten som det er mulig å spinne videre på?På forhånd takk for svar! Mvh. R. Hjelmeland

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Tror ikke du kommer lengre bakover her, han er og en av mine 9. tipper Mulig at hans far var en Franz Mentz nevnt i Bergen i 1560 aara.Legger inn det jeg har notert i forskjellige kilder : 'Han kom frå Skotland seier nokre kjelder, andre meiner han kom frå Tyskland eller Holland. Han var død før 1669. Barn: 1. Torkjell b.p. Nedre Bolstad. REFN: Lauvs.692 Bolstad Nedre.Johan Frantzen Mentz( på Vevatne Tysnes) hadde to søner som er nevnt her: 1) Ingebrigt Johanson Mentz født o. 1609, levde 1679,g. ikr. 1625 Karen Nilsdtr. og gift dtr. til Jon Haar d.y., g. Anna Galtung. dei b. Bolstad nedre 1625-38, b. Homlevik i Tysnes 1645-1663.Han var lensmann og Tollbetjent for Våge skipsreide, b. Bakka i Opdal skipsreide 1679. To sønner nemnde : Rasmus Mentz og Hans Mentz prest i Finnås. I 1656 heier det at Ingebrigt og Thorkild 'sambaarne Brødre gjorde kjent at dei var samde i vennlig Forening om at Ingebrigt som den eldste bror avsto fra sin odels- og åseterett i hovedbølet Bolstad til Thorkild Johansson Mentz som på sin side avsto sin odel og odelsrett til Ingebrigt som b. i Grønningen, Riise, Bache, ytre Børsheim og Skogseid, og dertil mellomlag 38 rdl for åsete i Bolstad'Ingebrigt selde sæterbeite i Oksedalen på grensen til Strandebarm- Tveita til brorsonen Jan Torkelson.2) Torkel (Thorkjell m.mere) Johansson Mentz Vevatne- Bolstad død 1662, åtte alt 1636-1658. Gift med Magdele Olsdtr. Egeland, d. 1673. Ho var syster til Haldor Tvedte og Wintzens Vindenes.-Han åtte i Uglehus 1/2 l. sm. 1/2 h., i Mæland i Ullensvang 3 spann sm., 3/4 h. i Hammersland 1 p.sm., 1/3 h., i Bru i Strandebarm 2 l.sm., 11/2 h. ( Han kjøpte i 1654 i Bru frå Engel Pedersson Gjerde 1p.sm., 1 g.sk.Torkel kjøpte i 1657 av Sivert Pedersson Steene og Oluf Nilssøn deira odelspart 1 spann sm. og 2 spann i varer for 27 rd. Han fødde 2 hestar, 10 kyr. 10 ungbeist, 16 geiter, 9 sauer i 1657Barn: Jan Bolstad 1646-1721, Haldor Uglehus 1653/54 g. 1681 Siri Engelsdtr. Uglehus, Dordi 1655-1725, g. 1673 Johannes Nilsson Sørtvedt- Revne , Anna 1658-1724. g. Oluff Mortensson Skogseid. Marta 1659-1726 g. Torgils Engelsson Gjøn.Netto bruk etter Torkel var vel 179 dalar. Videre står det mye om konen Magdeles to neste ekteskap, og noen av barna. Ellers nevner boken en Siffuer Christopherssen paa Eye som var av Menztætti og har fått 100 rdl av den nu salige Mand Johan Frantzen Mentz paa Vevatne. Hvilket slektskap det er vites ikke , men begges ætt føre samme seglmerke.'Det skal staa et langt avsnitt om Jan Torkelsson Mendz Bolstad i Strandviksoga.Tysnessoga III E.B.Drange Vevatne gmlt bruk 1.: 'Jan Frantzen Mentz, Bergen d.o.1650 vart g. I m N.N., som kanhenda var frå Hodlekje(D. o. 1644?), g.II med Marta. Jan , som gjerne vart skriven Johan eller Johans i kjeldene , overtok hoveddelen av Vevatne kring 1606. Fra omlag 1640 hadde han og Marta heile garden. Jan måtte i 1606 bøta 21/2 dlr. for 'jomfrukrenkelser'. det var vel den tilkommande kona han såleis 'krenkte'.Jan var ein storkar og truleg bergensar av opphav. Ein Franz Mentz er nemnd borgar i Bergen i 1560-åra. Men Mentz-ætta kan ikke være skotsk, som det har vore hevda. Namnet er heller nederlandsk eller tysk. Jan er sjølv ikke nemnd med slektsnavnet i kjeldene, men sonen Ingebrigt brukte det senere.Jan åtte i 1624 mindre jordegods i Hodlekve, Nera-Lunde og i Bakka, Strandebarm. Siden auka eiga hans jevnt og trutt. Godset i Bolstad hadde han fått pantebrev på i 1627 mot lån på 100rdl 'och en hest'.En tid eide han også Tombra. Skogseide, Hålandsdalen. Han hadde såleis gode inntekter av landskyld. På Vevatne satt han sjølv som leilending ? Jan dreiv ellers stort med skog- og sagbruk heime på Vevatne, og det var nok dei gode tidane innanfor denne næringen som hadde drege han ut av byen.Jan var fast lagrettsmann over fleire tiår, noko som viser posisjonen han hadde i bygdesamfunnet. I 1633 måtte han sjølv for retten og vart funnen skuldig i å ha funne ein slipestein som tilhøyrde ein annan, utan å gjere dette kjent.'Haaper dette var til hjelp.Mvh Kjellaug R.P.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Glemte aa si at jeg har faatt mesteparten av dette fra andre og har ikke selv disse bygdebökene.Emnet var oppe for tre aar siden, og jeg skulle tro at det fremdeles ligger inne.Har enda ikke funnet referansen til Franz Mentz i Bergen, er det noen som har funnet den?mv Kjellaug R.P.

[Gjest Karin Romstad]

Sønn av Steingrim Ingebriktson på Skeie i Kvam, g.m. Ingrid Jonsdatter, Olaf Steingrimson, g. Marita Larsdatter, kjøpte i 1648 1/2 laup smør i Øvsthus, Kvam av Erasmus Mentz fra Hetland,(Shetland) g. Barbara Sinclair.Øvsthus, Kvam var med i skiftet etter Trond Benkestokk. Ref. O.Olafsen; Kvam i fortid og nutid(1921)Øvsthus eies i 1647 av; d. Jan Brenneborgh i Bergen,2lp.sm,1hud Axell Mowatt 1/2 lp.sm Knut Hembnes i Ryfylke 1/2 lp.sm. (Skattematrikkelen 1647, Hordaland Fylke)Av et skifte datert Steine 1661, fragår det forøvrig at Steingrim Ingebriktson og Ingrid Jonsdatter, hadde barna Brigt, Henrik, Olav, Ingeborg, Helga, Ranveig, Ragna og Herborg. (De eide i Skeie, Samnanger, Hovland i Ullensvang, Djønne i Kinsarvik.)Skeie er n. i flere gamle dokumenter, bl.a. i et skifte på Måge, i Ullensvang i 1436, mellom brødrene Ivar, Salamon og Brynjulv Vikingsøner, hvor det framgår at Ivar Vikingson(Måge/Skjelde,Voss) fikk Skeie.I 1647, ser man at nedretunet i Skeie, eies av blant annet Herloff Sveinson fra Skjelnes i Varaldsøy, sønn av Svein Amundson og Ingebjørg Samsonsdatter(datter av Samson Ormson, Tokheim) Etterkommerne av Orm på Tokheim,g. Anna Petersdatter,eier også i Meland, Ullensvang. Jf. tema om Eirik Orm.Ellers finnes det flere interessante opplysninger om bl.a. Skeie, Skogseide og Bolstad iTingbok nr. 7 for Sunnhordaland; Sunhordaland;1659-1661.Her kan nevnes; sak nr. 24 b,dat.01.05.1660,hvor bl.a Thorchild Boelsta er tilstede. Foranledningen er at Wiglich Eye har stevnet Anne Tofft i Stranduig for 1 Spd.S og 1 F.Hud i Boelsta som han aktet å innløse. Han viser til følgende ættlegg. Resyme; Det var 3 søstre født på Skogseide ved navn Ingrid, Jorne og Ragne Bessedøtre. Ingrid avlet Thorstein. Av hans gren er S. Haldor og Olaf Aare. Thorstein hadde en søster Bothilda som avlet Sigrid. Etter henne er Lars Berland. Jorne hadde en sønn som heter Vigleik, han avlet Lars Tveit. Han avlet Vigleik Eide som godset søker. Ragna avlet Askjell. Han avlet Amund Askjellson,(Berge, Kvam) som makeskiftet godset med Erling Tofft,(Erling Larson Tofft, som siden bodde på henanger) som pantsatte det til Olaf Nordtveit os.v.I sak. nr. 41 a, dat 08.05.1661,41 b,og 42a, ser man at ovenfornevnte Samson og Herlof Sveinsøner fra Skjelnes er på Bolstad, og hevder sin rett til 1 sp.sm.og 1 gsk i Bolstad. Det framkommer også at Erling Larsen Tofft/Henanger hadde makeskiftet Amund Askjellson, 1 sp.sm og 2 fsk. i Skeie i Steinsdalen mot 1 sp.sm og 1 F hud i Øvre Bolstad. Interessant med navnene Torstein og Bothilda(Askjellsdøtre?) tatt i betraktning av at deres far er part i rettssakene vedk. arven etter Rike Torstein Askjellson.

[Gjest Karin Romstad]

Ingebricht Johanson Mentz er nok gift med datteren til Nils Christenson Gjersvik og Anna Johannesdatter Galtung. Nils Christenson er notert Humlevik 1610, og sannsynligvis han som kom til Flatåker og var toller og fut i Sunhordaland. I 1663 vitner Ingebrigt at hans svigermor Anna J. Galtung hadde Gjersvik i brukeleg pant for 30 år siden, og at Axel Mouatt hadde løst gården fra henne for 16-18 år siden. Anna J. Galtung hadde gården i pant av Jon Haar den unge, og det er vel da lite rimelig at hun var gift med ham. (Ref. lensmennene i Hordland, Hordalnd lensmannslag 1950). Nils Christenson til Gjersvik har sannsynligvis vært gift 2 ganger, iallefall er det en sak, dat. Christiania des 1628 mellom sønnen Nils Nils Flatåker og Rachel Andreasdatters barn med avdøde Magnus Knutson, hvor en ved navn Peter Peterson repr. avdøde Pål Knutson i Ålborg og hans arvinger. Den nevnte Ingrid Jonsdatter er forøvrig søsteren til Gunnar Jonson Dal.

[Gjest Kent Williamsson]

Om någon känner till vad källan för att en 'Frantz Mentz' skulle ha varit nämnd borgare i Bergen omkring 1560 så är det intressant ( se även band 3 sid 684, Tysnes Gard og Aettesaga,av Ernst Berge Drange). Jag har inte hittat denna källa.Var finns det källor som säger att Johan Weuatten kallades för 'Frantzen Mentz' ? Jag är intresserad av att veta detta så om någon har källan skriv gärna ett svar.Nämnd som betalande skatt av såg 1621-22 'Jens Weuatten' Nämnd 1628-03-24 som lagrettesman 'Johann Weuatten' (Tysnes det gamle Njardarlog, del 1, Fram til om lag 1800, av Johannes Heggland, Bergen 1964)Nämnd sista gången (?) 1649-10-16 'Høsteting paa Hommeluig i Oppedals schibred' som Johan Weuatten (Sunnhordlands tingbok 1649)Hjortaas menar att Johan Weuatten ska ha varit gift med en NN Ingebrigtsdotter Netland (Maxwell-ätten. Hans Ch. Hjortås. Hardanger tidskriften 1939) det förklarar i varje fall varför namnet Ingebrigt finns i släkten.Enligt H. Chr. Hjortaas så var det en son till Jan (Jens, Johan) Weuatten som var gift med Barbara Sinclair. Han ska ha kallats 'Erasmus Mense' på Shetland.Om de var från Skottland eller inte går nog inte att få reda på. Ska man gå efter 'Mense' så är det lite likt namnet 'Menzie' i Skottland. Om namnet senare ändrats till 'Mentz' beroende på uttal går inte heller att veta.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Dette var interessant. Vil det si at Barbara Sinclair var gift to ganger? Jeg trodde hun var git med en Mowatt?Dersom hun var mor til Anders Mowatt f. ca 1535, hvordan kunne hun da vaere i livet i 1646? Er det snakk om to forskjellige personer her?mvh Kjellaug

[Gjest Kent Williamsson]

Här är det väl helt olika kvinnor det rör sig om som heter 'Barbara Sinclair'.Denna Barbara Sinclair är väl född mycket senare. 'Barbara Sinclair' är inget ovanligt namn.Erasmus Mentz från Shetland säljer jordegods i Östhus i Kvam, Hordaland år 1648. Han var gift med Barbara Sinclair som troligen var i släkt med David Sinclair lensherre i Bergen runt år 1500. (sidan 336, Anton Espeland: Det Hordalandske aristokrati: Åren 1500-1600. Bergens Historiske Förening. Bergen 1931)'En vissnok fra Hjaltland invandret aett, Mentz, holdt sej i tiden 1600-1700 i Sunnhordaland som store jorddrotter' (sidan 337,Anton Espeland: Det Hordalandske aristokrati: Åren 1500-1600. Bergens Historiske Förening. Bergen 1931)

[Gjest Kent Williamsson]

Kanske den David Sinclair i Bergen som nämns är densamme som 'Sir David Sinclair of Sumburgh in Shetland'?

[Gjest Karin Romstad]

Jeg vet ikke opphavet til navnet Mentz, men her et utdrag fra Bergen stifts Biskoper og præster ved prost Johan Fredrik Lampe, 1895. Hans Engelbrechtssen Meintz, g. 16.06.1675 med Anna Finde,d.9 juli 1703, datter av sognepresten i Førde Peder Jørgensen Finde og Anna Rasmusdatter Stud. Barn a) Anna Stoud Meintz g.1702 med borger i Bergen, Johannes Jørgenson.(En datter Anna Dorthea g.Johan Samuel Bucher). b) Ingebricgt Meintz,f.1683 c)Johanna Cathrine Meintz f.1683 d) Pernille MeintzForfatterens kommentar: Hans navn skrives i Kapitelsprotokollen snart Meintz snart Mentz. I 1660 under 19.Juni Johannes Engelberti Hummelvig og 5 nov. Johannes Engelberti Bergensis, og konkluderer med at han sannsynligvis er sønn av mag. Engelbrecht, f. 1642, student fra 1660, tok Baccalaureusgraden 23 juni 1663/1664 under navnet Wrangel, under hvilket han også ble innskrevet ved Leydens Univeristet.

[Gjest Kent Williamsson]

En ganska lång utläggning om honom finns i Bömlo Bygdebok nr.4. Nedan är en bit om honom och hans familj.FINNÅS PRESTEGARD6 Hans Engelbrechtsen Mentz frå Homlevik i Tysnes, f. ikr. 1642, døydde i 1697. Han var først trulova med Anna Abrahamsdtr., men ho rømde med syskinbarnet sitt til Amsterdam. I 1671 vart han løyst frå denne trulovelsen på Domkapitlet i Bergen, og vart seinare gift m. Anna Pedersdtr. Finde, d.y. dotter til soknepresten i Førde. Ho var syster til m.a. kona til sorenskrivaren i Sunnhordland, Bendix Diurhuus og mor til ettermannen i kallet, Hans Hansen Rafnsberg. Ho døydde i 1703. Born: a. Anna Stoud, f. ikr. 1676 g.m. snikkar Hans Jørgen Bager i Bergen, b. Ingebrikt f. 1683. c. Johanne Cathrine, f. 1685. d. Pernille, f. 1687.Han är väl son till den Ingebrigt Homlevik som är nämnd ovan under (5).

[Gjest Karin Romstad]

Til 5 Nils Christensen bror til Christoffer Christensen, 'boendes i Skollegaard paa Caupanger', sønner av Christen Jensen. Ref. NHD Bergen 10.07.1599.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Er det noe nytt her? Jeg ser at noen mener at han kanskje kom fra Skottland. Drev han med tømmer, så hadde han garantert kontakt med skottene, som ofte var innom for å handle tømmer. Men det betyr ikke at han kom fra Skottland. Finner man slektsnavnet Mentz/Mendz og ulike varianter av dette i Skottland på slutten av 1500-tallet? Jeg kom til å tenke på Mendez og søkte på Familysearch. Det viser seg at det er registret mange med etternavnet Mendez i Spania så tidlig som 1530. Deriblant en Francisco Mendez De Leon, f. 1530, g. 1555 Maria De La Guardia. Med tanke på at det forliste minst to skip fra den spanske armada i områdene rundt Tysnes, er det det jo ikke umulig at vi snakker om Johan (Juan) Mendez.Det refereres til et seglmerke. Er det noen som vet mer om hvordan dette så ut?