Gå til innhold
Arkivverket

[#25260] Oppfordring til Slektshistorielag--Skifter


Gjest Guttorm Flygel
 Del

Recommended Posts

Gjest Guttorm Flygel

Salten Slektshistorielag har med hjelp av frivillige medlemmer registrert Skifter i Salten 1710-1877 og gitt det ut på en CD hvor man kan søke på navn og sted. De holder nå på med å registrere Skifter i Lofoten og Vesterålen, til nå har de for dette området registrert skifter frem til 1799. Oppdateringer vil komme etterhvert og vil gå frem til ca. 1877. Utrolig flott arbeid og veldig lettvint for hobbyslektsforskere å bruke! Hvorfor skifter? Sitat Salten Slektshistorielag: 'På den tiden vi opererer i var det svært vanlig med offentlige dødsboskifter. Det var i perioder lovfestet skifteplikt, spesielt dersom umyndige arvinger forekom. I skifteprotokollene ble arvinger notert sammen med en detaljert vurdering av dødsboet. Her ble debitorer og kreditorer opplistet, og boets verdier ble skiftet på de gjenlevende arvinger. Hadde avdøde ingen livsarvinger ble det søsken eller deres etterkommere som mottok arv. Slik kan det forekomme skifter der en god del personer blir angitt i familieforhold til hverandre. Gifte kvinnelige arvinger ble i stor grad representert (og derved nevnt) ved deres ektemenn'. Min oppfordring blir da: Kan ikke andre slektshistorielag rundt om i landet ved en dugnad og med frivillige gjøre det samme som Salten: å registrere skiftene og gi de ut på CD?Mvh Guttorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guttorm Flygel

Et utrolig flott og stort arbeide de har gjort med å skrive av hele skiftene på Ytre Sunnmøre. Men det jeg ønsker er at slektshistorielagene gjør som i Salten: bare å registrere arvingene med formue/gjeld og henvisning til hvilken skifteprotokoll og side skiftet finnes, så kan de som er interessert i hele skiftet lett finne hvor det er. Det er jo arvingene som er interessante i slektssammenheng!Mvh Guttorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Skifter er noe av det mest spennende som finnes for en slektshistoriker. Guttorm har selvsagt rett i at arvingene er interessante, men det er jo alt det andre materialet i skiftet som gjør kilden unik og uvurderlig. Det er selvsagt både tungt og krevende å gi seg i kast med fullstendige avskrifter, men det er her de store gevinstene ligger. Se f.eks. slektskolens omtale av skifter i Slekt & data.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guttorm Flygel

Inlegg 4 og 5 viser utmerkede eksempler på hvordan det kan gjøres! Synes det er svært viktig å få registert skiftene i kommuner hvor kirkebøkene er gått tapt i brann elller av andre årsaker. Hvor mange slektsgåter kan ikke bli løst da ved hjelp av skiftene?Mvh Guttorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Firing Hanssen

Det ligger jo også en del skiftemateriale her i Digitalarkivet:LenkeStatsarkivet i Kongsberg har bl. a. laget skifteregister for Drammen, Kragerø og Larvik, og kommer snart med tilsvarende for Skien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Erik Aas

Det var synd at vergene og deres eventuelle slektskapsforhold ikke ble notert ned, den gang skiftene ble registert på skiftekort. Tenk så mye mer slektsinformasjon man kunne ha fått med et så lite ekstraarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til siste innlegg: Det viser bare at man aldri bør nøye seg med å se på kortene! Og det er ikke bare verger som ikke nevnes - ofte nevnes heller ikke bosted på barna, selv om det er oppgitt i skiftet.En annen sak er at det hender ikke så rent sjelden at skiftekort mangler. Stol derfor ikke på at samtlige skifter er registrert, selv om det synes slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest per helge seglsten

Kathe: Skiftene for Toten befinner seg nok ved Statsarkivet på Lillehammer. De kan sikkert sende deg kopier av skifter om du ber om det. Men da må du vite hvilket skifte du er på jakt etter. Hvem det er etter, og omtrent når skiftet ble gjort opp, ellers finner de det neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Det finnes ikke noe statsarkiv i Lillehammer, men det er et i Hamar, og der finner du nok skifteprotokollene for Toten.Ellers så er store deler av landets skifteprotokoller mikrofilmet, men jeg er usikker på i hvilken grad disse kan bestilles gjennom bibliotekene, slik man kan med mikrofilm av kirkebøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Både skiftene og skiftekortene er også mikrofilmet, slik at de er lett tilgjenelig for alle som bor i nærheten av et bibliotek med mikrofilmleser. Filmen må bestilles på forhånd på biblioteket. En behøver ikke å reise f eks til Statsarkivet på Hamar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tilbake til innlegg (9) og (10). Det kan også forekomme direkte feil på skiftekortene. Kan nevne at i min egen slekt på midten av 1700-tallet fant jeg et kort hvor arvelateren hadde fått feil etternavn. En annen gang var en av avdødes sønner ikke nevnt på kortet. Dette er vel kverulering eller flisespikkeri, all den tid slikt er sjelden forekommer.Men at kortene er til enorm hjelp er der ingen tvil om.mvh Ellef Ellefsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Edvardsen

Av de ca. 30-40000 skiftene jeg har lest og registrert så skal jeg dele litt av min erfaring. Det viktigste å vite er at alle skiftene ikke finnes i skifteprotokollen. Jeg har oppdaget svært mange tilfeller der skiftene ikke forekommer, det er det ene, det andre er at ikke alle opplysningene forekommer når det gjelder arvinger etc. De viktigste kildene for skifter er Skifteprotokollene, skiftedokumentene, skiftedesignasjonene og tilslutt dødslistene. Alt dette må man faktisk igjennom for å være sikker på at man har fått med seg alt. Skal jeg trekke frem hver enkelt kilde, så er vel skiftedokumentene en veldig viktig kilde for der er opplysningen langt flere enn i protokollene, og særlig hvis skiftet er falit, i tillegg hvis man ønsker adresser til emigrantene så er dokumentene ypperlig, vanligvis står både adresser også private brev. Skiftedesnigasjonene er ypperlig hvis protokollene er tapt ved brann, også dødslistene som kan sammenlingnes med desningasjonene. Når det gjelder feilskrift i skiftene, så forekommer det selvsagt, men det varierer sterkt på hvem som førte dem inn i protokollene, derfor kan det også her være viktig å få med seg begge/alle deler. Jeg for min del når jeg registerer skifter, så tar jeg for meg dokumentene først, kjører ut en liste over de skiftene jeg har, deretter tar jeg for meg protokollene og stryker de skiftene jeg allerede har, og registerer de som mangler. På denne måtene skal man teoretisk få med seg alt så hvis et skifte har uteblitt så er det min feil at det er oversett. Som en kurositet kan nevnes at det største skiftet jeg har vært bort i var et på 250 arvinger, ja det er riktig. Et slikt skifte er en gullgruve for de som eventuelt har sine aner der, men da må registeringsarbeidet være søkbart etterpå. Håper innlegget kan være til litt hjelp. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.